Kunskapsløftet? En utopi eller noe vi trenger?

[Christian86]

Hvorfor er det mer kunnskap i å prioritere matte, fysikk, kjemi (realfagene) fremfor historie, samfunnsfag etc.?

5206427[/snapback]

 

Fordi du ikke blir frisk av å kunne alt om andre verdenskrig.

Fordi du ikke får en bil som er sikrere av å være ekspert om nazismen.

Fordi du ikke får bedre inneklima av å vite nøyaktig hva som hente i den franske revolusjonen.

Fordi livskvaliteten vår ikke ville blitt påvirket om vi hadde hatt 1 million historikere, det er alt for mange allerede.

5206479[/snapback]

 

men betyr det at alle skal tvangslæres til dette?

 

For gudsskyld. Vi trenger ikke at alle ungdommer mates mot deres vilje med denne lærdommen. Skal du lære fysikk,kjemi,matte osv må du ønske det, og ha et system som gir deg vilje. Elever som vet de liker historie,jus,forfatterskap,økonomi,sport,pedagogikk osv osv skal da vitterlig ikke tvinges til å lære tunge fag som ødelegger deres 3 år på vgs.

 

og ja! du blir fint demotivert av fag du ikke mestrer, og jeg har lite tro på at å doble timene deres på vgs hjelper når de vil andre ting.

[Decline]

Fordi du ikke blir frisk av å kunne alt om andre verdenskrig.

Fordi du ikke får en bil som er sikrere av å være ekspert om nazismen.

Fordi du ikke får bedre inneklima av å vite nøyaktig hva som hente i den franske revolusjonen.

Fordi livskvaliteten vår ikke ville blitt påvirket om vi hadde hatt 1 million historikere, det er alt for mange allerede.

 

Var det matten som var årsaken til at vi fikk demokratiet, skoler, universiteter osv som lot oss gjøre alt dette?

 

Det er viktig å vite hvordan det politiske liv fungerer, og det lærer man i samfunnskunnskap. Det er viktigere å kunne bruke sin mulighet til innflytelse enn å kunne lage en RAM-brikke.

 

Det hjelper lite med all verdens teknologi om nazismen returnerer!

[Dotten]

Spørsmålet er jo hvor mye grunnskolen skal "gape" over. Skal man få et bredt spekter med begrenset kunnskaper, eller skal norske elever få et mer snevert spekter med høye kunnskaper innenfor et begrenset utvalg fag.

 

Personlig foretrekker jeg at man i barne og ungdomsskolen satser på et bredt spekter, etter dette så kan man, med økende grad av innflytelse fra den enkelte elev, fokusere utdannelsen mer over i spesifiserte områder. Slik at en som ønsker å jobbe som ingeniør til slutt sitter med den riktige kompetansen og i tilleg har basiskunnskaper om litt av hvert annet også, spesielt hvordan samfunnet fungerer og hva historien har lært oss.

 

Kinesere nevnes her og at man på deres barneskolenivå har langt mer kunnskap innenfor f.eks. matte enn en norsk elev på ungdomsskolen. Nå er dette for meg fullstendig irrelevant, det som er relevant er hvordan mattekunnskapen er når den norske eleven er ferdig utdannet kontra en kinesisk elev og om mattekunnskapen er kommet til riktig elev(dvs en som har bruk for det i sitt yrke).

[GolfBag]

men betyr det at alle skal tvangslæres til dette?

5207007[/snapback]

 

Tvangslæring? Hva med de andre obligatoriske fagene? Hva gjør dem til så mye mindre tvangsfag? Hva gjør grunnskolen frivillig? Hvorfor kan ikke alle bare være hjemme og spille playstation?.... ser du hvor jeg vil?

 

"Det er i motbakke det går oppover", "diamonds form under pressure" osv...

 

 

Decline:

Matten sørget ikke for at vi fikk hverken demokratiet eller nazismen. Og det skal det selvfølgelig læres om fortsatt... det er ikke planen at historie og samfunnskunskap skal forsvinne helt. Men likevel må den generelle realfagskunnskapen blant befolkningen økes.

 

Problemet før kunnskapsløftet er ikke at folk med realfagsutdanning ikke vet hvor betydningsfulle politikerne er, men at politikerne ikke vet hvor betydningsfulle folk med realfagsutdanning er. Dette vises igjen i mangel på realfagsutdanning og forskning.

 

Dotten:

Grunnskolen skal ikke bare gape over mer, den skal også sette hardere krav til faktiske kunnskaper. Langt flere vil få bruk for matematikk enn du tror, ikke bare matematikere og ingeniører. Faren min er økonom, og som et ledd i en større kunnskapssatsning i et av de store oljeselskapene fikk han og kollegene tilbud om å få repetert litt matematikk og statistikk. I følge han har dette hjulpet han i arbeidet. Andelen av personer som ikke har bruk for realfagskunnskaper blir mindre og mindre etter som at automatiseringen blir mer og mer omfattende.

[Polarbastard]

Spørsmålet er jo hvor mye grunnskolen skal "gape" over. Skal man få et bredt spekter med begrenset kunnskaper, eller skal norske elever få et mer snevert spekter med høye kunnskaper innenfor et begrenset utvalg fag.

 

Personlig foretrekker jeg at man i barne og ungdomsskolen satser på et bredt spekter, etter dette så kan man, med økende grad av innflytelse fra den enkelte elev, fokusere utdannelsen mer over i spesifiserte områder. Slik at en som ønsker å jobbe som ingeniør til slutt sitter med den riktige kompetansen og i tilleg har basiskunnskaper om litt av hvert annet også, spesielt hvordan samfunnet fungerer og hva historien har lært oss.

 

Kinesere nevnes her og at man på deres barneskolenivå har langt mer kunnskap innenfor f.eks. matte enn en norsk elev på ungdomsskolen. Nå er dette for meg fullstendig irrelevant, det som er relevant er hvordan mattekunnskapen er når den norske eleven er ferdig utdannet kontra en kinesisk elev og om mattekunnskapen er kommet til riktig elev(dvs en som har bruk for det i sitt yrke).

5207130[/snapback]

 

 

Jeg har også sansen for at utdanningen på grunnskolenivå skal være mest mulig bredspektret. Personlig føler jeg at en utdanning med dette i tankene gir et mer reelt

speilbilde om hva som trengs av kunnskap i det norske samfunnet. Vi kan ikke hele tiden sammenligne oss med andre land, og direkte adaptere alle de positive erfaringene og samtidig tro at dette vil være gull for Norge. Vi må utvikle oss etter hva vårt samfunn trenger.

 

 

Når det gjelder grunnskoleutdanning i Kina, så har de bla minimum 12 timer matematikk på det som tilsvarer barneskolen i Norge, og på det som tilsvarer ungdomsskolen og videregående her, så er timeantallet rundt 20 timer matematikk i uka. Matematikk er også obligatorisk som tilleggsfag for ganske mange universitetsutdannelser også. Så det er ingen tvil hvor fokuset på utdanningen der ligger.

Som min kone sa da hun tittet i mine gamle matematikkbøker fra videregående: "Noe av dette pensumet gikk vi gjennom allerede på slutten av barneskolen...".

Nå skal det også sies at de grunnleggende matematiske kravene på grunnskolen i Kinai utgangspunktet ikke er umenneskelig høyt. Nivået på "standardbøkene" (de obligatoriske bøkene) er litt over nivået her. Men elevene får tilbud om å gå utover standardpensumet for å bli bedre. Grunnen til dette er en innfløkt strukturering, som går ut på at elever blir inndelt på skoler etter hvor flinke de er. Gode elever går på pene skoler med de beste lærere. Og motsatt for de dårlige. Etter barneskole må alle elever gjennom flere nasjonale eksamener, og de blir da ranket opp mot hverandre, regionsinndelt. Og er du blant de beste elevene, så får du gå på byens beste skole.

Et slikt system strider jo mot den sosialdemokratiske skolemodellen vi har i Norge, men det er utvilsomt til hjelp for å skape vinnere i de landene som har innført dette og lignende systemer. Taperne derimot...

 

Om et slikt matematisk nivå hadde vært saliggjørende for Norge..? Vel, tvilsomt, etter min menig. Men det er ingen tvil om at tendensene på nivået innenfor matematikk er synkende. Og lærer man ikke det grunnleggende allerede på ungdomsskolen, så blir det desto hardere å ta igjen det tapte på videregående. Noe må gjøres, men spørsmålet er hva? Uansett hvordan finger man skjærer seg i, så blør man. Før man prøver å gjøre noe må man spørre seg selv, hva er det vi ønsker å oppnå..

[howzer]

Fordi du ikke blir frisk av å kunne alt om andre verdenskrig.

Fordi du ikke får en bil som er sikrere av å være ekspert om nazismen.

Fordi du ikke får bedre inneklima av å vite nøyaktig hva som hente i den franske revolusjonen.

Fordi livskvaliteten vår ikke ville blitt påvirket om vi hadde hatt 1 million historikere, det er alt for mange allerede.

5206479[/snapback]

Nei, men derimot finner vi ut mye av bakgrunnen til hvordan ting ser ut i dag, og dette gir oss verdifull kunnskap i møte med fremtiden.

 

F.eks., hvordan ble den første vaksinen til? Skal vi måtte forske oss frem til dette hver gang en vaksine skal skapes?

Endret 28. november 2005 av howzer

[GolfBag]

Gratulerer... du har nå kommet med et eksempel som begrunner MITT poeng og ikke ditt

 

Det er viktigere å lære om hvordan denne vaksinen ble til enn nøyaktig når. Dette er kunnskap som bør høre til naturfagstimene og ikke historietimene TA-DA!

[Lemkin]

Spørsmålet er jo hvor mye grunnskolen skal "gape" over. Skal man få et bredt spekter med begrenset kunnskaper, eller skal norske elever få et mer snevert spekter med høye kunnskaper innenfor et begrenset utvalg fag.

 

Personlig foretrekker jeg at man i barne og ungdomsskolen satser på et bredt spekter, etter dette så kan man, med økende grad av innflytelse fra den enkelte elev, fokusere utdannelsen mer over i spesifiserte områder. Slik at en som ønsker å jobbe som ingeniør til slutt sitter med den riktige kompetansen og i tilleg har basiskunnskaper om litt av hvert annet også, spesielt hvordan samfunnet fungerer og hva historien har lært oss.

 

Er det noe som plager meg ved alt som heter utdanningsplan her i Norge, så er det forventningene om at en ungdomsskoleelev som starter i 10ende som tvert får dunke med informasjon om vidre utdanning skal klare å legge opp en plan for hva han/hun har lyst til å gjøre vidre i livet sitt.

 

Da jeg selv var i den posisjonen hadde jeg ingen anelse om hva jeg skulle gjøre om 15-20år, mange av vennene mine så på saken med samme syn. Husker jeg hadde følelsen av å bare "prøvd" så lite av det jeg kunne, og er derfor enig i at har et bredt spekter av fag en må ta.

Mine erfaringer fra barne og ungdomsskolen var at vi ble behandlet for snilt og dullet bort. Hadde vi mer enn 5 sider å lese til neste dag var det klager fra alle kanter i klasserommet (satt på spissen). Personlig hadde jeg ingen problemer med å henge med på stoffet og gikk ut med greie karakterer, og det hadde egentlig alle som tok seg tid til å lære alt. At folk er så "dumme" i dag ser jeg på som latskap. Husker selv folk i klassen som ikke gadd å gjøre noe som helst, men likevel satt de og sa at alt var så vanskelig.

 

Jeg syns det er fint med en læreplan som har satt hva en elev skal kunne etter fullført grunnskole, det er rett og slett almennkunnskap som alle burde ha fått inn i hodet sitt på det nivået.

 

Det jeg ikke liker ved kunskapsløftet er prioriteringene. At noe skal vektlegges mer enn noe annent. Om de vil at folk skal lære mer matte, så ikke la det gå utover et annent fag!

[Lemkin]

Gratulerer... du har nå kommet med et eksempel som begrunner MITT poeng og ikke ditt

 

Det er viktigere å lære om hvordan denne vaksinen ble til enn nøyaktig når. Dette er kunnskap som bør høre til naturfagstimene og ikke historietimene TA-DA!

5219713[/snapback]

 

Historiefaget er viktigere enn det virker som at du tror. Fårståelse av historie er viktigere enn at du lærer noen årstall.

 

Skal du ha fårståelse i mange fag, også noen realfag, er det viktig at du kan dra sammenhenger mellom historien. Og historie er noe som går igjen i alle fagene, noe som fører til at om du kutter vekk alt eller deler av historiefaget, mister du også mye kunnskap som er nyttig for andre fag.

[ATWindsor]

Det blir også feil at "alle" skal studere realfag. Helt enig i at vi må styrke realfagene, men det må ikke bli slik at vi nærmest tvinger folk til å studere realfag når det ikke er det de ønsker. Jeg er ganske enig med KVTL, elever som er flinke i realfag må få et tilbud utover det som "vanlige" elever får. Det kan man gjerne begynne med på slutten av barneskolen/begynnelsen av ungdomsskolen. Samtidig må elever som er flinke med hendene sine få utvikle disse egenskapene. Å presse alle elever inn i en A4-skole funker ikke.

5205137[/snapback]

 

I norge er det alt for få som studere realfag, og vår "kunnskapsminister" synes ikke det er et problem engang. Norge er et høykostland, det får vi ikke gjort noe med, så vi må satse på høy kompetanse. Her kommer blant annet realfagene inn, realfag er sammfunnets viktigste fag. Og det satses alt for lite på det her i norge. Også den gjengse mann burde kunne mer fysikk og matematikk, det er skremmende å se hvor lite peiling folk har på simpel fysikk og statistikk, og hvordan folk ikke klarer å ta rasjonelle konklusjoner utifra dette.

 

Ellers synes jeg ikke kvaltitetsreformen har levd opp til navnet, litt for mye straffing for folk som ikke helt hva de vil og litt denne holdning: "nå skal vi få mere kvalitet dere, uten å gjøre så mye mer med det, folk har ikke tenkt på at kvalitet er bra, som om vi bare sier kvalitet er bra, så øker nok kvaliteten av seg selv"

 

AtW

[GolfBag]

Gratulerer... du har nå kommet med et eksempel som begrunner MITT poeng og ikke ditt

 

Det er viktigere å lære om hvordan denne vaksinen ble til enn nøyaktig når. Dette er kunnskap som bør høre til naturfagstimene og ikke historietimene TA-DA!

5219713[/snapback]

 

Historiefaget er viktigere enn det virker som at du tror. Fårståelse av historie er viktigere enn at du lærer noen årstall.

 

Skal du ha fårståelse i mange fag, også noen realfag, er det viktig at du kan dra sammenhenger mellom historien. Og historie er noe som går igjen i alle fagene, noe som fører til at om du kutter vekk alt eller deler av historiefaget, mister du også mye kunnskap som er nyttig for andre fag.

5219772[/snapback]

 

Jeg vet ikke om du har hatt fysikk og matematikk på videregående eller ikke... men du får faktisk satt ting inn i en historisk sammenheng der. Bøkene forteller om viktige menn som har endret vitenskapens historie (Aabel, Einstein, Euler, Ampere, Edison osv...)

 

I Norsken får du også en viss porsjon historie om språket som forsåvidt er OK, men litteraturhistorie-delen av faget må sies å være de verste og minst almennyttige undervisningstimene vi hadde.

 

I historiefaget lærer du mer om utvikling om samfunnet som helhet, og ofte blir det smør på flesk siden man har om det samme flere ganger opp gjennom årene.

[FJERNET111]

GolfBag:

 

Det du sier er jo egentlig bare at alt annet enn realfag bare er fjas, men etter min mening er det nok matte/fysikk på videregående slik det er nå. Hadde selv 3mx og 3fy og det var helt greit, men det passer ikke for alle. Heller øk vanskelighetsgraden på disse fagene enn å la det gå utover fag som jeg synes kan være vel så viktig.

[Lemkin]

Gratulerer... du har nå kommet med et eksempel som begrunner MITT poeng og ikke ditt

 

Det er viktigere å lære om hvordan denne vaksinen ble til enn nøyaktig når. Dette er kunnskap som bør høre til naturfagstimene og ikke historietimene TA-DA!

5219713[/snapback]

 

Historiefaget er viktigere enn det virker som at du tror. Fårståelse av historie er viktigere enn at du lærer noen årstall.

 

Skal du ha fårståelse i mange fag, også noen realfag, er det viktig at du kan dra sammenhenger mellom historien. Og historie er noe som går igjen i alle fagene, noe som fører til at om du kutter vekk alt eller deler av historiefaget, mister du også mye kunnskap som er nyttig for andre fag.

5219772[/snapback]

 

Jeg vet ikke om du har hatt fysikk og matematikk på videregående eller ikke... men du får faktisk satt ting inn i en historisk sammenheng der. Bøkene forteller om viktige menn som har endret vitenskapens historie (Aabel, Einstein, Euler, Ampere, Edison osv...)

 

I Norsken får du også en viss porsjon historie om språket som forsåvidt er OK, men litteraturhistorie-delen av faget må sies å være de verste og minst almennyttige undervisningstimene vi hadde.

 

I historiefaget lærer du mer om utvikling om samfunnet som helhet, og ofte blir det smør på flesk siden man har om det samme flere ganger opp gjennom årene.

5220258[/snapback]

 

Jeg har selv hatt både 2fy og 2mx og tar nå 3mx på vk2. Har lest boka universetet uten grenser av steven hawkins, så å si alle kompisene mine er realfagstilhengere noe som gjør at jeg får min daglige porsjon fysikk og kjemi i kantia på skolen.

Det jeg fikk med meg av historie fra 2fy var de små rutene som en fant kanskje 2 plasser i hver kaptillet om kjente vitenskapsmenn, og kan knapt si at det er noe historie der i det hele tatt. Som sagt; historie er mer enn å pugge årstall til forskjellige hendelser.

 

Norskfaget er, imo, et av de beste fagene jeg har på skolen i dag. Språkhistorie og litteraturhistorie kan fortelle deg veldig mye. Språkhistorien var jo også tross alt et av de viktigste politiske temaene på den tiden! Å lese bøker/tekster kan fortelle deg mye om hvordan samfunnet, kunnskapsnivået og hvordan folk tenkte på den tiden teksten er skrevet. Å kalle dette faget lite almennnyttig blir for meg helt feil. Det er mye mer viktig å kunne forstå det samfunnet du lever i i dag, enn å klare å dra en logisk sammenhenge mellom tall via forskjellige formler og teorier.

 

Historiefaget er ikke smør på flesk, som jeg sa så handler det om forståelse.

 

Jeg vil gjerne legge til at jeg er en stor fan av vitenskapen og lar meg ofte fasinere av både fysikk og mattematikk. Men poenget mitt er at det blir feil å si at et fag skal bety mye mer enn andre. Folk har forskjellige interesser og folk oppfatter ting forskjellig. Derfor vil jeg heller at skoletilbudet skal være bredt slik at alle får velge det de vil selv gjøre. Ikke at noen skal prøve å "tvinge" flere til å ta fag de ikke mestrer, bare fordi staten eller et marked har behov for det.

For all del, øk satsingen på realfag i skolen, men ikke lag det gå utover andre fag.

[ATWindsor]

Jeg vil gjerne legge til at jeg er en stor fan av vitenskapen og lar meg ofte fasinere av både fysikk og mattematikk. Men poenget mitt er at det blir feil å si at et fag skal bety mye mer enn andre. Folk har forskjellige interesser og folk oppfatter ting forskjellig. Derfor vil jeg heller at skoletilbudet skal være bredt slik at alle får velge det de vil selv gjøre. Ikke at noen skal prøve å "tvinge" flere til å ta fag de ikke mestrer, bare fordi staten eller et marked har behov for det.

For all del, øk satsingen på realfag i skolen, men ikke lag det gå utover andre fag.

5220917[/snapback]

 

Noen fag betyr mer enn andre, slik er det bare, og slik er det i skolen i dag, feks har man meningsløst mange timer med norsk. Og det er flere fag som ikke er obligatorisk, å prøve å framstille det som om det ikke er en prioriteringssak blir litt merkelig synes jeg.

 

AtW

[FJERNET111]

Så dårlig som folk er i norsk, så har vi absolutt ikke "meningsløst mange timer med norsk".

[ATWindsor]

Så dårlig som folk er i norsk, så har vi absolutt ikke "meningsløst mange timer med norsk".

5221035[/snapback]

 

For det første så er det ikke så veldig mange av bokmålstimene som dedikeres til bokmålsrettskriving. For det andre så lærer vi nynorsk (unødvendig at alle skal lære i min øyne). For det tredje er folks mangel på kunnskap enda verre på andre fronter.

 

AtW

[FJERNET111]

For det første så er det ikke så veldig mange av bokmålstimene som dedikeres til bokmålsrettskriving. For det andre så lærer vi nynorsk (unødvendig at alle skal lære i min øyne). For det tredje er folks mangel på kunnskap enda verre på andre fronter.

 

AtW

5221056[/snapback]

Så å skrive flere stiler i halvåret er ikke fokus på bokmålsrettskriving? Hvis man ikke lærer noe av å få bare toere, så er det vel på tide å søke jobb hos McDonald's? Hadde personlig minimalt med nynorskundervisning på videregående, så akkurat det tok ikke opp plass i timeplanen. Var vel mest fokus på nynorsk på GK. Etter min mening kan det ikke bli verre enn at folk ikke kan skrive. Analfabetisme er klart mye verre enn å ikke kunne regne.

 

edit:

 

*host* skrivefeil

Endret 28. november 2005 av SBS

[ATWindsor]

For det første så er det ikke så veldig mange av bokmålstimene som dedikeres til bokmålsrettskriving. For det andre så lærer vi nynorsk (unødvendig at alle skal lære i min øyne). For det tredje er folks mangel på kunnskap enda verre på andre fronter.

 

AtW

5221056[/snapback]

Så å skrive flere stiler i halvåret er ikke fokus på bokmålsrettskriving? Hvis man ikke lærer noe av å få bare toere, så er det vel på tide å søke jobb hos McDonald's? Hadde personlig minimalt med nynorskundervisning på videregående, så akkurat det tok ikke opp plass i timeplanen. Var vel mest fokus på nynorsk på GK. Etter min mening kan det ikke bli verre enn at folk ikke kan skrive. Analfabetisme er klart mye verre enn å ikke kunne regne.

 

edit:

 

*host* skrivefeil

5221182[/snapback]

 

Jeg sier ikke at det ikke skal være norsk på skolen, og det er heller ikke snakk om analfebetisme vs å ikke kunne regne, på VGS kan vel forhåpentligvis de fleste både å skrive og litt enkel regning? Vi hadde vel 3 timer nynorsk, og 5 timer bokmål eller noe i uka? (lenge siden jeg hadde det), nynorsk var jo et eget fag, ikke endel av norsken? Og noen stiler her og der tar jo ikke så lang tid å skrive, jeg hadde mer om andre tin i norsktimene (mye mer), og jeg brukte mye flere timer per uke i norsktimene enn på å skrive stil.

 

AtW

[Christian86]

For det første så er det ikke så veldig mange av bokmålstimene som dedikeres til bokmålsrettskriving. For det andre så lærer vi nynorsk (unødvendig at alle skal lære i min øyne). For det tredje er folks mangel på kunnskap enda verre på andre fronter.

 

AtW

5221056[/snapback]

Så å skrive flere stiler i halvåret er ikke fokus på bokmålsrettskriving? Hvis man ikke lærer noe av å få bare toere, så er det vel på tide å søke jobb hos McDonald's? Hadde personlig minimalt med nynorskundervisning på videregående, så akkurat det tok ikke opp plass i timeplanen. Var vel mest fokus på nynorsk på GK. Etter min mening kan det ikke bli verre enn at folk ikke kan skrive. Analfabetisme er klart mye verre enn å ikke kunne regne.

 

edit:

 

*host* skrivefeil

5221182[/snapback]

 

 

 

et problem med norsken på gk,vk1 og vk2 er at de langt på vei legger til rette for at du skal kunne mer om nasjonalromantikken enn om gramatikken.

 

Jeg hadde vært langt mer glad om læreren hadde tatt seg tid til noen timer med skrivetrening osv, fremfor å si at jeg har diverse skrive feil som jeg må ordne opp i selv.

(mener altså at hun visste at mange slet med vanskelig ord, formuleringer osv, men konsentrerte seg om nasjonalromantikken)

[GolfBag]

GolfBag:

 

Det du sier er jo egentlig bare at alt annet enn realfag bare er fjas, men etter min mening er det nok matte/fysikk på videregående slik det er nå. Hadde selv 3mx og 3fy og det var helt greit, men det passer ikke for alle. Heller øk vanskelighetsgraden på disse fagene enn å la det gå utover fag som jeg synes kan være vel så viktig.

5220815[/snapback]

 

Det jeg sier er at andre fag er overrepresentert i forhold til nytteverdien. Og selv vet jeg at det går å ha hurtigere progresjon i matematikken enn på videregående. Her på universitetet lærer vi kanskje mer matematikk på et semester enn vi gjorde på 2 år på videregående.