Kunskapsløftet? En utopi eller noe vi trenger?

[Christian86]

Sitter her og fryder meg over hvor heldig jeg kanskje er fordi jeg er ferdig med grunnskolen og vgs.

 

Kunskapsløftet skal ta sikte på å forbedre kunskapen innen realfagene (så vidt jeg har forstått de mange difuse uttalelser)

 

De nasjonale prøvene skulle vise hva vi kunne, og kun innenfor diverse felter. Nå vet man at statistikk ikke alltid viser hele sanheten, så et spørsmål kan være hvor mye den virkelig viste oss?

 

 

Uansett, når jeg nå sitter og leser aftenposten (nettutgave) så gjengis en del av kunskapsløftet for historien. En skal vektlegge digitalt bruk av medier (pp osv), men viktige europieske ting som verdenskrigen utelukkes.

 

Mitt spørsmål er;

 

hvor viktig er det å skape en nasjon med A4 mennesker som kan alt om norsk og matte, når andre fag forsvinner?

Og hvorfor må kunskapsløftet til? finnes det ikke andre løsninger? hva er konsekvensen av kunskapløftet?

 

Forsivinner valgfagene til fordel for andre realfagstimer feks?

[GolfBag]

Kunnskapsløftet er en følge av at politikerne har skjønt at enkelte fagområder faktisk ER mer betydningsfulle enn andre og at Norge ligger litt etter de beste nasjonene i verden. Det aller viktigste for at et i-land skal få fremgang er effektivitet og nyskapning.

 

Gode grunnleggende kunnskaper innen norsk sikrer sikker kommunikasjon og god effektivitet. Det hindrer også et analfabetisk klasseskille. Realfagssatsningen skal stimulere til at tekniske fagområder får sårt ettertraktet arbeidskraft som kan konkurrere med verdenseliten. Sivilingeniørene er vitale for alle verdiskapende foretak. På grunn av vår høye levestandard kan vi ikke konkurrere på billig arbeidskraft, derfor må vi ha smartere produkter og automatisert produksjonsprosess, eventuellt outsourcing av produksjon.

 

Som vi ser blir det mer bruk for folk som bruker hjernen i fremtiden, og mindre for folk som bruker hendene. Og hvem vil kaste bort verdifull undervisning på å huske fortiden når de kan bidra til å skape fremtiden?

 

 

 

Etter min mening er kunnskapsløftet en god idè, og den borgerlige regjeringen begynte dette veldig bra. Men så kom de rødgrønne... og da begynte kunnskapssamfunnets kollaps.

- Djupedal bryr seg mer om hva som skjer på skolen utenom undervisningen enn selve undervisningen. Han jobber med saker om varmt måltid på skolen, ingen bordbønn (som om jeg har opplevd bordbønn på en skole) osv...

- De vurderer å ta bort karakterkrav fra videregående utdanning, og "gi alle muligheten". Kanskje Djupedal burde hatt seg litt statistikkunnskaper for P=0 for at dette kommer til å gå bra. Rektor Digernes ved NTNU retter flere kraftsalver mot regjeringen for å fortelle dem deres feilslåtte politiske luftslott.

- De kutter i forskning, særlig grunnleggende forskning innen realfag. De borgerlige ville gitt flere milliarder mer til forskning. Tekna raser.

[Ueland]

Jeg tviler sterkt på at det er et særlig kunnskapsløft å fjerne all lære om verdenskrigene og de viktigste begivenhetene i verdens største land.

 

Historie har man jo ikke før det tredje året og når man da fjerner det fatter jeg ikke helt når det er meningen man skal lære om det..

 

Vi må aldri glemme

 

Lurer og på hvordan det blir med de som liksom skal kunne lære seg et fag på 2 år samt ha nok fag til å få studiekompetanse. Det blir vel ikke bare lett for de som ikke er særlig motiverte for "mer unødvendige fag".

[Thlom]

Gode grunnleggende kunnskaper innen norsk sikrer sikker kommunikasjon og god effektivitet. Det hindrer også et analfabetisk klasseskille. Realfagssatsningen skal stimulere til at tekniske fagområder får sårt ettertraktet arbeidskraft som kan konkurrere med verdenseliten. Sivilingeniørene er vitale for alle verdiskapende foretak. På grunn av vår høye levestandard kan vi ikke konkurrere på billig arbeidskraft, derfor må vi ha smartere produkter og automatisert produksjonsprosess, eventuellt outsourcing av produksjon.

5204178[/snapback]

Dette er ei logisk kortslutning. Kina har relativt lav levestandard, billig arbeidskraft og masse samlebåndsindustri. Men det utdannes også flere ingeniører i Kina hvert år enn i hele EU til sammen. Så at Norge og Europa liksom skal leve av hjernekraft mens østen skal produsere de varene vi har utviklet er en utopi uten bakkekontakt. Uten en sterk industri er vi dødsdømt. Vi kan ikke leve i et land hvor det ikke blir produsert varer. Vi kan ikke sitte med 1 million ingeniører og 1 million frisører.

 

At blåruss økonomer ikke verdsetter historie, sammfunsfag og andre dannelsesfag er ikke noe nytt. Det skaper ikke verdier i form av kroner og ører, da er det verdiløst og klart for dynga.

[T.F.T]

Historie har man jo ikke før det tredje året og når man da fjerner det fatter jeg ikke helt når det er meningen man skal lære om det..

Tredje året av hva? Både Vk.1 og Vk. 2 på videregående har historie, i det minste på almennfag. Henholdsvis eldre og nyere historie.

 

Forøvrig tror jeg det største kunnskapsløftet som kan gjøres er å innføre fri konkurranse og privatisere skolen, altså la foreldrene og elev velge den skolen de ønsker med de fagene som passer. Desto høyere en kommer i trinnene desto flere fag bør være frivillige. Ser for meg en ordning der alle fag på videregående skole er frivillig, og at en trenger så og så mange fag for å få vitnemål, slk som i dag.

Endret 25. november 2005 av T.F.T

[Ueland]

For yrkesfag finnes det ikke noe historie. Det er først på tredjeåret. altså Allmenn påbygg historie blir pensum.

 

 

 

Det utdannes også flere ingeniører i Kina hvert år enn i hele EU til sammen.

Hvor har du det fra?

[Thlom]

Det utdannes også flere ingeniører i Kina hvert år enn i hele EU til sammen.

Hvor har du det fra?

5204937[/snapback]

Husker ikke. Mulig det var en avisartikkel. Når jeg tenker meg om så var det kanskje ikke snakk om heile EU, men Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Uansett så er det forbaska mange.

[übert?]

her i Norge får ingenørene i det minste lov til å tenke fritt og finne opp nye dingsebomser=)

[dravisher]

Historie har man jo ikke før det tredje året og når man da fjerner det fatter jeg ikke helt når det er meningen man skal lære om det..

Tredje året av hva? Både Vk.1 og Vk. 2 på videregående har historie, i det minste på almennfag. Henholdsvis eldre og nyere historie.

 

Forøvrig tror jeg det største kunnskapsløftet som kan gjøres er å innføre fri konkurranse og privatisere skolen, altså la foreldrene og elev velge den skolen de ønsker med de fagene som passer. Desto høyere en kommer i trinnene desto flere fag bør være frivillige. Ser for meg en ordning der alle fag på videregående skole er frivillig, og at en trenger så og så mange fag for å få vitnemål, slk som i dag.

5204919[/snapback]

Mulig jeg missforstår totalt nå, men du foreslår at alle skal kunne velge bort alt av realfag? Litt av et samfunn norge kommer til å være hvis kun 1% av befolkningen har realfagskunnskaper utover 10. klasse naturfag og matematikk. Kan ikke tro dette ville være en god ide (heller en god oppskrift for katastrofe).

[GolfBag]

Gode grunnleggende kunnskaper innen norsk sikrer sikker kommunikasjon og god effektivitet. Det hindrer også et analfabetisk klasseskille. Realfagssatsningen skal stimulere til at tekniske fagområder får sårt ettertraktet arbeidskraft som kan konkurrere med verdenseliten. Sivilingeniørene er vitale for alle verdiskapende foretak. På grunn av vår høye levestandard kan vi ikke konkurrere på billig arbeidskraft, derfor må vi ha smartere produkter og automatisert produksjonsprosess, eventuellt outsourcing av produksjon.

5204178[/snapback]

Dette er ei logisk kortslutning. Kina har relativt lav levestandard, billig arbeidskraft og masse samlebåndsindustri. Men det utdannes også flere ingeniører i Kina hvert år enn i hele EU til sammen. Så at Norge og Europa liksom skal leve av hjernekraft mens østen skal produsere de varene vi har utviklet er en utopi uten bakkekontakt. Uten en sterk industri er vi dødsdømt. Vi kan ikke leve i et land hvor det ikke blir produsert varer. Vi kan ikke sitte med 1 million ingeniører og 1 million frisører.

 

At blåruss økonomer ikke verdsetter historie, sammfunsfag og andre dannelsesfag er ikke noe nytt. Det skaper ikke verdier i form av kroner og ører, da er det verdiløst og klart for dynga.

5204918[/snapback]

 

Jeg tror du overser et par viktige poeng her..

- Kina er et av de landene i verden med størst økning i levestandard. Alle produkter som industrien er konstruert av ingeniører, kina produserer mange produkter. Hvorfor blir det ikke bruk for ingeniører her da?

- Automatisering kan hjelpe oss å lage produkter til en tilnærmet lik pris her som i kina.

- Vi kan ikke konkurrere på kvantitet, men på kvalitet. Vi må lage smartere produkt og bedre mekevarer.

- Historie skal ikke kuttes helt ut men få mindre fokus, mine erfaringer fra skolen opp gjennom tiden er at vi lærte om det samme 4-5 ganger i historietimene. Og det samme gjelder forsåvidt religionstimene.

 

Jeg tror Kina raskt kommer til å bli den nye stormakten i veden på grunn av sin satsning på forskning og nyskapning. Endelig et land som forstår at verdier ikke blir skapt av å sjonglere penger.

[KVTL]

Vel, å kalle det et kunnskapsløft blir vel egentlig missvisende fordi i noen fag så skal man få høyere kunnskap mens dette må gå på bekostning av andre fag igjen.

 

Egentlig så jeg fint lite vitsen med historie og samfunnsfag i vk2 når vi ikke hadde det hverken i Gk og Vk 1, det ble vel mest sett på som timeplanefyll fikk jeg følelsen av. Da hadde det vært bedre at vi fikk bed.øk og regnskap i stedet da jeg gikk ØA.

 

Senere så har jeg vel tatt historie på mellomfagsnivå, så jeg har fått min store dose med historie.

 

Nei, folket trenger større mattekunnskaper og det er positivt at de vil satse på dette. Får bare håpe at de gjør undervisningen litt mer forskjellig fra person til person enn det de gjorde når jeg gikk på skolen under den sosialistiske tanke om at ingen skal være forskjellig. De som var flinke i matte (som meg) kjedet oss fordi timene var lagt opp slik at det var de svake i timene som skulle ha all hjelp, vi som ikke trengte hjelp måtte enten regne videre i boka eller sitte å stirre i veggen.

 

Da skal jeg ikke si a de som trenger hjelp ikke skal få det, men de burde gjøre det litt mer individstilpasset enn det var når jeg vokste opp.. Jeg vil si det er skremmende når folk som sitter i kassa ikke kan regne sammen 80 + 40 i hodet og må ha kalkulator til dette.

[Thlom]

Jeg tror du overser et par viktige poeng her..

- Kina er et av de landene i verden med størst økning i levestandard. Alle produkter som industrien er konstruert av ingeniører, kina produserer mange produkter. Hvorfor blir det ikke bruk for ingeniører her da?

- Automatisering kan hjelpe oss å lage produkter til en tilnærmet lik pris her som i kina.

- Vi kan ikke konkurrere på kvantitet, men på kvalitet. Vi må lage smartere produkt og bedre mekevarer.

- Historie skal ikke kuttes helt ut men få mindre fokus, mine erfaringer fra skolen opp gjennom tiden er at vi lærte om det samme 4-5 ganger i historietimene. Og det samme gjelder forsåvidt religionstimene.

 

Jeg tror Kina raskt kommer til å bli den nye stormakten i veden på grunn av sin satsning på forskning og nyskapning. Endelig et land som forstår at verdier ikke blir skapt av å sjonglere penger.

5205019[/snapback]

Stort sett enig. Jeg sier ikke at vi ikke kan utvikle gode produkter, det jeg sier er at det er feil å tro at Norge skal utvikle ideer som man produserer i østen. Det funker i dag, men i fremtiden vil Kina, India og resten av Asia øke produktutviklingen sin og konkurerre mot oss både på kvantitet og kvalitet, samtidig som de har relativt billig arbeidskraft.

 

Det blir også feil at "alle" skal studere realfag. Helt enig i at vi må styrke realfagene, men det må ikke bli slik at vi nærmest tvinger folk til å studere realfag når det ikke er det de ønsker. Jeg er ganske enig med KVTL, elever som er flinke i realfag må få et tilbud utover det som "vanlige" elever får. Det kan man gjerne begynne med på slutten av barneskolen/begynnelsen av ungdomsskolen. Samtidig må elever som er flinke med hendene sine få utvikle disse egenskapene. Å presse alle elever inn i en A4-skole funker ikke.

[Dotten]

Det jeg undres over er den manglende fokusen på det viktigste elementet i skolen; Motivasjon.

 

Det hjelper fint lite med å ha de "rette" fagene på timpeplanen om man har et opplegg som stripper elevene for motivasjonen til å gjennomføre dette på en god måte. Politikerene krangler og snakker over hodet på de som faktisk skal lære. De som snakker om slike "kunnskapsløft" er mennesker som knapt har utdannelse selv til tider og er ikke de beste "idealene" for elevene. Politikerene fokuserer på å tilby en "pakke" som de fra 18 og oppover vil stemme på. Fokuset burde strengt talt vært rettet mot de fra 6 og oppover for å finne metoder for læring som er mest engasjerendes.

 

Angående historie så er det et viktig fag. Man lærer av fortiden og det er kunnskap som er uvurderlig når det kommer til konsekvensanalyse, en egenskap som det virker få har godt nok utviklet.

[GolfBag]

Dette blir det gjort noe med... de videregående skolene får stadig mer tilgang på dataloggere som de kan utføre morsomme eksperiment med. Der jeg gikk hadde vi eksperiment en gang i måneden, dette gjorde det lettere å forstå at vi jobba med konkrete eksempler fra virkeligheten og ikke bare teoretisk bullshit.

 

Motivasjon er helt klart avgjørende, det nytter ikke å fortelle folk at de skal gjøre noe de ikke vil. Motivasjon kan skapes på flere måter, også ved mestring. Derfor vil mattekunskaper anvendt praktisk indusere en bedre læringsvilje. Noe som ikke skaper motivasjon er fremmedgjøring, noe journalister har stått for ganske mye.

 

Når det gjelder historie så er jeg enig.. vi må lære fra fortiden. Men det er viktigere å se fremover enn å se bakover. Derfor har man nå funnet frem til en bedre fordeling av undervisningstid slik at vi kan konkurrere med de beste i verden. Dessuten er enkelte fakta av mindre betydning innen historie, det er bedre at du vet hvorfor ting skjedde enn nøyaktig når det skjedde. Enkelte inkompetente lærere jeg hadde på ungdomsskolen hadde tydeligvis ikke fått med seg dette.

 

Angående India så er dette et mer komplekst land enn Kina. Dårlig organisering og et eldgammelt standssamfunnssystem legger hinder i veien for utvikling. Korrupsjon er også en bremsekloss her som i alle andre land der penger finner veien under bordet, det fører til unaturlige og ustabile konkurranseforhold.

 

Edit:

Olsen sier at det er feil at alle skal studere realfag, dette er jeg også helt enig i... men alle bør ha gode grunnleggende realfagskunnskaper.

Endret 25. november 2005 av GolfBag

[Polarbastard]

Kina, og en del av de andre asiatiske landene, har satset hardt på realfag de siste 20 årene. Dette er en av årsakene til at de har kommet langt fram på dette feltet. I Kina er realfagsstudiene i ungdommsskolen allerede på et høyere nivå enn fx videregående her hjemme i Norge. Dette kommer av at de har beintøffe studier i barne og ungdommsskolen. Meget lange dager, ofte fra 06:30-07:00 og fram til 22:00 på kvelden. Selvfølgelig med lunch og middagspause, men dog.. Selv under sommerferien har elevene store mengder lesestoff og oppgavehefter som må gjøres. Så hvis noen tenker at Norge kan konkurere med dette, så må det radikale omveltninger til.

 

Jeg har møtt ganske mange kinesere, både her hjemme og i Kina, og selv om de fleste av dem har en tung akademisk bakgrunn med vekt på realfag, så er bla. deres historiekunnskaper, og det som vi i Norge anser som generelle kunnskaper ikke på er høyt nivå.

Siden vi i Norge har satset på et bredt kunnskapsnivå, så faller vi gjennom når det bla gjelder PISA-tester o.l Følgelig vil dette føre til færre elever med spisskompetanse innenfor realfag, men gir derimot de fleste en bredere plattform å stå på. Siden vi ikke kan være best på "alt", så må vi velge hva som skal være satsningsområde vårt. Og valgene som blir tatt gjenspeiler samfunnets verdisyn.

[Christian86]

kommer tilbake med mitt eget syn litt senere...akkurat nå sitter jeg på oslo s så det sier sitt

 

Bekymringen min er at skolen med kunskapsløftet skal fjerne de tingene som gjorde skolen interessant. Har hørt prat om avskaffelse av valgfag, noe som er meget bekymringsfult.

 

Dersom elevene ikke kan ta valgfag og kun må forholde seg til en plan der realfag er overrepresentert så frykter jeg at samfunnet vil få noen veldig snevre generasjoner fremover.

 

Matte og naturfag på vgs er mer motivasjonsbasert enn timebasert. Jeg tror mange elever ville kommet langt bedre ut om de var motiverte og lystne på fagene, noe jeg mistenker majoriteten langt på vei ikke er i dag.

 

Mattetimene på vgs var for å si det sånn mer enn nok for meg. jeg hadde 3 t gk, 3 t vk 1 og 5t vk2. Skulle fagplanen lagt opp til flere timer, så hadde det neppe hjulpet meg mer uansett. Tror heller jeg ville blitt veldig mye mer lei av matte enn hva jeg allerde var.

 

Dog er Norsk det faget som er mest oppskrytt på vgs. Jeg har enda å se behovet av det jeg lærte på skolen. (ja, jeg var flink i norsk, men jeg syns ikke læremålene var relevante for meg. Fikk mer følelsen på at de ønsket at jeg skulle bli forfatter)

[T.F.T]

Mulig jeg missforstår totalt nå, men du foreslår at alle skal kunne velge bort alt av realfag? Litt av et samfunn norge kommer til å være hvis kun 1% av befolkningen har realfagskunnskaper utover 10. klasse naturfag og matematikk. Kan ikke tro dette ville være en god ide (heller en god oppskrift for katastrofe).

5205012[/snapback]

Hovedpoenget her er at hver enkelt elev samt foreldre bør ha større frihet til å velge de fagene som passer den enkelte elev og dens ambisjoner. Jeg tror en dynamisk skole med stor frihet til den enkelte elev vil gi en bedre skole.

 

Nå er det jo slik at matematikken på videregående skole allerede er ganske frivillig, det er jo kun grunnkurs der den er obligatorisk. For å ha nytte av å kunne realfag er første betingelse å faktisk like realfag, og skal en jobbe med realfag videre er det nærmest en selvfølge at en har fordypning i matte og fysikk. Dette innser jo mange, og er jo grunnen til at mange velger realfag i dag! (kjenner ikke til landsdekkende statistikker, men på min skole er det en del). Og som sagt, det er rimelig med en viss grense på minimun antall fag for å få vitnemål og generell studiekompetanse. I tillegg har jo mange høyskoler og universitet krav om realfag fra videregående, så at befolkningen ville blitt "tømt" for realfagskunnskaper om man gjorde det mer fritt er noe naivt.

 

Men det er selvfølgelig opp til hver enkelt private skole å bedømme hvordan den vil legge opp fagtilbudene osv.

 

Siden vi ikke kan være best på "alt", så må vi velge hva som skal være satsningsområde vårt.

Hvorfor kan ikke dette være mer opp til den enkelte elev? Endret 25. november 2005 av T.F.T

[Decline]

Har ikke lest alle innleggene her. Men jeg synes det er forferdelig at de nå tenker å fjerne store deler av historieundervisningen! Nazisme, kommunisme, den kalde krigen, den russiske revolusjonen, verdenskrigene, holocaust, FN, EU, jernteppets fall. Dette er emner som vil lide under "kunnskapsløftet". Jeg synes dette er særdeles viktige emner. Eldre historie kom jeg med igjennom med god karakter, men syntes det var rett og slett kjedelig. Nyere historie ble bare mer og mer interessant jo nærmere vår tid vi kom. Politikk, ideologier, kriger etc. Ting som er viktige å forstå også for den oppvoksende generasjonen. Det er viktig å forstå historien for å forme fremtiden, det er vel ingen hemmelighet. Og det er jo dette den nye generasjonen skal gjøre, så da må de få muligheten til å lære av historien.

 

Hvorfor er det mer kunnskap i å prioritere matte, fysikk, kjemi (realfagene) fremfor historie, samfunnsfag etc.?

[GolfBag]

Å like noe er relativt... man liker det som er in. Mange unge følger trendene og tar valg som påvirker hele livet sitt uten å ha fått sett hvilke dører matematikken åpner. Derfor vil det være positivt å gi folk en viss kompetanse innen realfag slik at de faktisk kan vite om det er noe å like eller ikke.

 

Alle er ikke like gode i realfag, dette er jeg fullt klar over... men sett i forhold til andre land så ligger snittet i Norge langt etter. Derfor bør individuelt tilpasset opplæring og økt satsning føre til gode resultater i steden for å tilpasse opplæringen til en middelelev som ikke eksisterer. Det kreves mye arbeid, mye penger og litt mer undervisning.

 

Clemet sa at vi var sløvet av Olje-dopet, og det har hun veldig rett i. Mange i norge innser ikke at verdier kan skapes ved å lage smarte produkter, og ikke bare pumpes opp fra havet. Derfor velger de heller å leve livene sine i uvitenhet i steden for å delta i å skape fremtiden.

[GolfBag]

Hvorfor er det mer kunnskap i å prioritere matte, fysikk, kjemi (realfagene) fremfor historie, samfunnsfag etc.?

5206427[/snapback]

 

Fordi du ikke blir frisk av å kunne alt om andre verdenskrig.

Fordi du ikke får en bil som er sikrere av å være ekspert om nazismen.

Fordi du ikke får bedre inneklima av å vite nøyaktig hva som hente i den franske revolusjonen.

Fordi livskvaliteten vår ikke ville blitt påvirket om vi hadde hatt 1 million historikere, det er alt for mange allerede.