Fokuser etter at du har tatt bildet

[Jove]

Jeg fatter ikke halvparten av hva som blir diskutert her, bare skyter inn noe: Kan det være en løsning bruke et kamera med 2 linser? Om en tar vanlige bilder med litt forskjellig vinkel, kan en i ettertid fokusere både nært og fjernt. Kanskje et program kunne klare det samme?

-Dette forutsetter at hele bildet er skarpt, men det kan en vel ordne med blenderen?

Mulig at jeg er helt på jordet...

mvh JO

[foton]

Tror nok ikke dette er rent empirisk fra person til person. Noe "signalbehandling" foregår jo så til de grader! Faktisk foregår det en veldig rask fouriertransform, men nok om det tekniske i hodet. Når det gjelder to bilder til å detektere fase er jo dette et velkjent fenomen, dette brukes jo feks i interferrometer!

5219700[/snapback]

 

Et interferometer bruker informasjonen om fasen, det er riktig. Men da må lyset enten være koherent, dvs som i laserlys, eller komme fra en punktkilde, dvs som en stjerne i flere teleskop koblet sammen til et interferometer. Ingen av delene er oppfylt for et vanlig bilde tatt i dagslys.

 

Forøvrig så er det en del som foregår i hjernen ja, men det er garantert ingen fasedeteksjon eller fouriertransformasjon. Faktisk så er øyet en forholdsvis dårlig detektor. Det er kun et meget begrenset område hvor vi egentlig ser detaljer godt, og det er kun takket være input fra hjernen (erfaring, eller empiri som du kaller det) at vi ser effekten av et "helt bilde".

[Goldfish]

Jeg fatter ikke halvparten av hva som blir diskutert her, bare skyter inn noe: Kan det være en løsning bruke et kamera med 2 linser? Om en tar vanlige bilder med litt forskjellig vinkel, kan en i ettertid fokusere både nært og fjernt. Kanskje et program kunne klare det samme?

5220745[/snapback]

 

Ja, dette er fullt mulig. NASAs "Pathfinder" bruker dette i stereobilder på Mars. Clicky.

 

Tror dere snakker forbi hverandre her; noen om å gjenskape et motiv utifra et uskarpt bilde, og dermed å forsøke å finne fram til informasjon som ikke finnes i bildet, andre om mulige teknologiske løsninger på dette som ikke finnes i dag. Men det er interessant likevel, så ikke stopp!

[perperper]

Tror dere snakker forbi hverandre her; noen om å gjenskape et motiv utifra et uskarpt bilde, og dermed å forsøke å finne fram til informasjon som ikke finnes i bildet, andre om mulige teknologiske løsninger på dette som ikke finnes i dag. Men det er interessant likevel, så ikke stopp!

5221262[/snapback]

 

Det er ikke så mye forbisnakking her. Vi har allerede fastslått matematisk at det er umulig å refokusere et vanlig bilde uten å sitte med informasjon om avstandene i motivet. Informasjonen om linsen, h(x,s) er greit, men uten å kjenne s fra v(x,s) er det umulig. Det vil mao. si at vi er nødt til å kjenne avstanden til hver enkelt del av motivet for å kunne gjenskape det. I praksis vil det si at en, dersom en sitter med et uskarpt bilde og en hvit gipsavstøpning av motivet, kunne "fargelagt det i fokus" dersom projektøren hadde rett linse. Jeg tipper det er lettere - og mer givende - å leie en kunstner.

 

Det var konklusjon nummer en. Konklusjon nummer to var at vi likevel hadde innført feil i fargeleggingen ettersom vi får aliasingfeil og dermed uopprettelig tap av informasjon når vi tar bildet fordi virkeligheten er kontinuerlig og punktene i bildet er et endelig antall. For å kunne gjøre den reverserte fargeleggingsprosessen måtte en i såfall si at det er umulig å fargelegge mer nøyaktig enn at en har en begrenset fargeendringsrate i rom-aksen. Eller i dagligtale noe slikt som at det ikke er mulig at fargen på motivet forandrer seg med mere enn X nyanser pr. lengdeenhet (det blir litt klønete å formulere).

 

Sånn, det blir klarere og klarere for meg selv også for hver gang jeg skrivr dette.

 

Edit: formuleringsfeil

Endret 28. november 2005 av perperper

[foton]

Det er ikke så mye forbisnakking her. Vi har allerede fastslått matematisk at det er umulig å refokusere et vanlig bilde uten å sitte med informasjon om avstandene i motivet. Informasjonen om linsen, h(x,s) er greit, men uten å kjenne s fra v(x,s) er det umulig. Det vil mao. si at vi er nødt til å kjenne avstanden til hver enkelt del av motivet for å kunne gjenskape det. I praksis vil det si at en, dersom en sitter med et uskarpt bilde og en hvit gipsavstøpning av motivet, kunne "fargelagt det i fokus" dersom projektøren hadde rett linse. Jeg tipper det er lettere - og mer givende - å leie en kunstner.

Les artikkelen som er bakgrunnen for trådstart her så ser du at du at den nettopp beskriver "refokusering" av et bilde, uten noen fullstendig modell for hele motivet.

Det som ble diskutert etterpå var om det var mulig å rekonstruere slik informasjon fra en vanlig ccd eller cmos brikke.

 

Det var konklusjon nummer en. Konklusjon nummer to var at vi likevel hadde innført feil i fargeleggingen ettersom vi får aliasingfeil og dermed uopprettelig tap av informasjon når vi tar bildet fordi virkeligheten er kontinuerlig og punktene i bildet er et endelig antall. For å kunne gjøre den reverserte fargeleggingsprosessen måtte en i såfall si at det er umulig å fargelegge mer nøyaktig enn at en har en begrenset fargeendringsrate i rom-aksen. Eller i dagligtale noe slikt som at det ikke er mulig at fargen på motivet forandrer seg med mere enn X nyanser pr. lengdeenhet (det blir litt klønete å formulere).

Virkeligheten er ikke kontinuerlig. Siden lys har en bølgelengde på noen hundre nanometer, dvs størrelsesorden mellom 0.000001 m og 0.0000001 m så kan du ikke forvente å se noen farger på objekter som er mindre enn dette. Du kan faktisk ikke se de med lys i det hele tatt. Men for praktisk bruk så er oppløsningen på "virkeligheten" mye større en du kan fange på en fotobrikke. Men kontinuerlig er den ikke.

[larsvinc]

Virkeligheten er ikke kontinuerlig. Siden lys har en bølgelengde på noen hundre nanometer, dvs størrelsesorden mellom 0.000001 m og 0.0000001 m så kan du ikke forvente å se noen farger på objekter som er mindre enn dette. Du kan faktisk ikke se de med lys i det hele tatt. Men for praktisk bruk så er oppløsningen på "virkeligheten" mye større en du kan fange på en fotobrikke. Men kontinuerlig er den ikke.

 

Dette er også en halvsannhet. Det som skjer dersom man belyser et objekt med en bølgelengde større enn objektet er at lysstrålene går over i såkalte evanecente bølger hvilket faller av ekspotensielt. Med riktig detektorer kan man likevel fange opp disse bølgene og det gjøres mye forskning på akkurat det (for å få til bedre prosessering av halvledere.

 

Videre vil jeg si til foton: et bilde er jo en haug med punktkilder jamfør den etterhvert så berømmelige interferrometer diskusjonen.

[perperper]

Det er ikke så mye forbisnakking her. Vi har allerede fastslått matematisk at det er umulig å refokusere et vanlig bilde uten å sitte med informasjon om avstandene i motivet. Informasjonen om linsen, h(x,s) er greit, men uten å kjenne s fra v(x,s) er det umulig. Det vil mao. si at vi er nødt til å kjenne avstanden til hver enkelt del av motivet for å kunne gjenskape det. I praksis vil det si at en, dersom en sitter med et uskarpt bilde og en hvit gipsavstøpning av motivet, kunne "fargelagt det i fokus" dersom projektøren hadde rett linse. Jeg tipper det er lettere - og mer givende - å leie en kunstner.

Les artikkelen som er bakgrunnen for trådstart her så ser du at du at den nettopp beskriver "refokusering" av et bilde, uten noen fullstendig modell for hele motivet.

Det som ble diskutert etterpå var om det var mulig å rekonstruere slik informasjon fra en vanlig ccd eller cmos brikke.

 

Det å refokusere bildet og det å rekonstruere virkeligheten er to sider av samme sak. Kan du det ene kan du det andre. Det er ekvivalente hendelser. Ved å refokusere henter du ut informasjon om avstanden fra linsen til objektet, hvilket gir deg mulighet til å rekonstruere virkeligheten. På samme måte vil du ved å rekonstruere virkeligheten gi deg selv mulighet til å refokusere bildet.

 

Diskusjonen utviklet seg til et spørsmål om en ved å bruke fouriertransformasjon kunne refokusere et bildet som ikke tok vare på informasjon om avstand til motivet - hvilket altså ble avvist. Det er da likevel ikke snakk om noen forbisnakking.

 

Det var konklusjon nummer en. Konklusjon nummer to var at vi likevel hadde innført feil i fargeleggingen ettersom vi får aliasingfeil og dermed uopprettelig tap av informasjon når vi tar bildet fordi virkeligheten er kontinuerlig og punktene i bildet er et endelig antall. For å kunne gjøre den reverserte fargeleggingsprosessen måtte en i såfall si at det er umulig å fargelegge mer nøyaktig enn at en har en begrenset fargeendringsrate i rom-aksen. Eller i dagligtale noe slikt som at det ikke er mulig at fargen på motivet forandrer seg med mere enn X nyanser pr. lengdeenhet (det blir litt klønete å formulere).

Virkeligheten er ikke kontinuerlig. Siden lys har en bølgelengde på noen hundre nanometer, dvs størrelsesorden mellom 0.000001 m og 0.0000001 m så kan du ikke forvente å se noen farger på objekter som er mindre enn dette. Du kan faktisk ikke se de med lys i det hele tatt. Men for praktisk bruk så er oppløsningen på "virkeligheten" mye større en du kan fange på en fotobrikke. Men kontinuerlig er den ikke.

5222899[/snapback]

 

 

Tja, det spørs da vel hvordan du ser det det.. Selv om jeg ikke kan se punkter som er uendelig nær hverandre, betyr det ikke at jeg ikke kan plassere dem utover i et kontinuerlig plan. Det gir kun restriksjoner på hvor nærme forrige punkt jeg kan plassere neste - og ingen informasjon om hvorvidt jeg kan forvente å finne lys fra et punkt på koordinaten A - som kan ha hvilken plassering den vil i det kontinuerlige planet. Skulle jeg argumentert for en diskret virkelighet, måtte jeg også kunne argumentere for at det finnes punkter i planet fra hvilke sannsyligheten for å fange opp lys er 0 - og et slikt punt klarer jeg ikke å se at ditt argument underbygger.

 

Skulle jeg ta veldig feil ser jeg fram til å lære! Uansett vil ikke en diskret verden endre på hvorvidt vi får aliasing eller ikke, ettersom de to fargene med nanometers forskjell kan variere fritt - vi har fremdeles ikke noen båndbegrensning, selv om vi må regne diskret.

[foton]

Virkeligheten er ikke kontinuerlig. Siden lys har en bølgelengde på noen hundre nanometer, dvs størrelsesorden mellom 0.000001 m og 0.0000001 m så kan du ikke forvente å se noen farger på objekter som er mindre enn dette. Du kan faktisk ikke se de med lys i det hele tatt. Men for praktisk bruk så er oppløsningen på "virkeligheten" mye større en du kan fange på en fotobrikke. Men kontinuerlig er den ikke.

 

Dette er også en halvsannhet. Det som skjer dersom man belyser et objekt med en bølgelengde større enn objektet er at lysstrålene går over i såkalte evanecente bølger hvilket faller av ekspotensielt. Med riktig detektorer kan man likevel fange opp disse bølgene og det gjøres mye forskning på akkurat det (for å få til bedre prosessering av halvledere.

 

Kan du fortelle meg hva "evanecente" bølger er og ikke minst hva "faller av ekspotensielt" betyr? Og hva er "riktige detektorer"? Siden jeg ikke fikk noen treff på google som ga meg noen pekepinn på hvor det gjøres mye forskning på dette så kan du kanskje gi meg noen adresser til litt informasjon?

[foton]

Det å refokusere bildet og det å rekonstruere virkeligheten er to sider av samme sak. Kan du det ene kan du det andre. Det er ekvivalente hendelser.

Unnskyld meg, men jeg tror vel ikke helt du mener det du sier her. Igjen må jeg be deg lese den artikkelen som det referers til i trådstarten her. Mener du virkelig at siden de kan velge fokuspunkt i bildene sine så kan de rekonstruere virkeligheten? Det er jo et absurd utsagn.

 

 

Tja, det spørs da vel hvordan du ser det det.. Selv om jeg ikke kan se punkter som er uendelig nær hverandre, betyr det ikke at jeg ikke kan plassere dem utover i et kontinuerlig plan. Det gir kun restriksjoner på hvor nærme forrige punkt jeg kan plassere neste.....

 

Ja, og det du sier over er det nærmeste vi kommer en korrekt matematisk definisjon i denne tråden her. Definisjonen på et diskret system.

[perperper]

Det å refokusere bildet og det å rekonstruere virkeligheten er to sider av samme sak. Kan du det ene kan du det andre. Det er ekvivalente hendelser.

Unnskyld meg, men jeg tror vel ikke helt du mener det du sier her. Igjen må jeg be deg lese den artikkelen som det referers til i trådstarten her. Mener du virkelig at siden de kan velge fokuspunkt i bildene sine så kan de rekonstruere virkeligheten? Det er jo et absurd utsagn.

 

Det er da ikke noe som helst absurd med det. Jeg prater naturlig vis ikke om å reprodusere som i å lage et ordentlig menneske, men å reprodusere som i å lage en skulptur som for et kamera vil gi det samme bildet som det originale bildet dersom en tar bilde av den. Er jeg et kamera bryr jeg meg ikke om motivet er laget av proteiner eller gips.

 

Sannheten er likevel at med informasjon om avstand, farge og plass i planet har jeg alt jeg trenger for å lage skulpturen, eller da reprodusere virkeligheten (kameraets virkelighet)

 

Tja, det spørs da vel hvordan du ser det det.. Selv om jeg ikke kan se punkter som er uendelig nær hverandre, betyr det ikke at jeg ikke kan plassere dem utover i et kontinuerlig plan. Det gir kun restriksjoner på hvor nærme forrige punkt jeg kan plassere neste.....

 

Ja, og det du sier over er det nærmeste vi kommer en korrekt matematisk definisjon i denne tråden her. Definisjonen på et diskret system.

5224434[/snapback]

 

Neida, det er mye korrekt matematikk i denne tråden her. Det eneste jeg kan peke på av ukorrekthet er at jeg kom til å kalle den diskrete deltafunksjonen Dirac, og det beklager jeg da på det sterkeste.

 

Men skal du hevde at virkeligheten er diskret, så må du også argumentere for at når jeg beveger armen, så beveger jeg den i diskrete avstander - og det tror jeg ikke er mulig.

Endret 29. november 2005 av perperper

[larsvinc]

Men skal du hevde at virkeligheten er diskret, så må du også argumentere for at når jeg beveger armen, så beveger jeg den i diskrete avstander - og det tror jeg ikke er mulig.

5224702[/snapback]

 

Det at virkeligheten er diskret er jo en kjennsgjerning, men at virkeligheten kan approksimeres kontinuerlig for alle de formål som diskuteres her er det ingen som helst tvil om. Virkeligheten er diskret, også når du beveger armen din. Dette kommer av kvantemekanikken. Det eneste er at du ikke er i stand til å se at virkeligheten er diskret skyldes at de diskrete avstandende er så latterlig små, at ingen optikk vil være i stand til å se dem...

[foton]

Men skal du hevde at virkeligheten er diskret, så må du også argumentere for at når jeg beveger armen, så beveger jeg den i diskrete avstander - og det tror jeg ikke er mulig.

 

Nei, verden er ikke nødvendigvis diskret.

 

Men argumentet ditt er som følger:Siden lyset som kommer fra en overflate vi skal ta bilde av kommer fra en rekke kontinuerlige punkter kan vi nødvendigvis ikke sample det på en diskret sensor uten å miste informasjon.

 

Og det er her jeg mener du tar feil fordi det faktisk er en grense for hvor stor oppløsning man kan ha med lys, begrenset av bølgelengden til lys. Derfor vil du i prinsipp kunne sample signalet perfekt nok med en diskret sensor. Og med "perfekt nok" så mener jeg at å snakke om informasjon, tilstander, basisrom osv på mikroskopisk nivå er langt utenfor interesse når det kommer til å reprodusere en 2dimensjonal projeksjon, uansett i eller ute av fokus.

[foton]

Det at virkeligheten er diskret er jo en kjennsgjerning, men at virkeligheten kan approksimeres kontinuerlig for alle de formål som diskuteres her er det ingen som helst tvil om. Virkeligheten er diskret, også når du beveger armen din. Dette kommer av kvantemekanikken. Det eneste er at du ikke er i stand til å se at virkeligheten er diskret skyldes at de diskrete avstandende er så latterlig små, at ingen optikk vil være i stand til å se dem...

Hmmm.... Er du sikker på det? Jeg var i hvertfall ikke klar over at det var en kjennsgjerning, og er helt sikker på at det ikke kommer fra kvantemekanikken i hvertfall. Det er mulig at de romlige dimensjonene er kvantisert, men foreløpig er det ingen som har klart å bevise det, og for å kunne si noe om det så må man gjøre partikkel eksperimenter med langt høyere energi enn man har muligheter til i dag eller sannsynligvis for all fremtid. Det finnes sikkert noen teorier om at den er det, men de er i hvert fall ikke testet eksperimentelt.

[LuftWaffel]

Da jeg leste dette, måtte jeg sjekke kalenderen for å se om det var 01. april. Dersom dette faktisk er tilfelle, og kan bli tilgjengelig, er det jo ikke mindre enn fantastisk!

5200185[/snapback]

 

Det er nok tilfelle, men det trenger nok tid før det blir et brukbart alternativ. Prototypen bruker et 16MP digitalt bakstykke, men leverer billedfiler med kun 90000piksler. Siden den bruker ~180 fysiske piksler på å hente informasjon til hver piksel i billedfilen, vil man trenge et 360MP bakstykke for å kunne få en billedfil med 2MP. Toppmodellene fra PhaseOne nå til dags ligger på 40-50MP og koster like mye som en flott bil..

 

Men hvilke muligheter dette gir er jo et mye hyggeligere tema..

 

Mvh

Kjetil

5204446[/snapback]

 

Er det virkelig slik at en trenger 180 piksler pr. linse? Antar du dette ved å dele piksler på antall linser eller er dette fakta?

[Kristallo]

http://en.wikipedia.org/wiki/Evanescent_waves

 

subwavelength imaging

 

 

Er det virkelig slik at en trenger 180 piksler pr. linse?

Nei, flere piksler gir bedre dybdeskarphet. Resultatbildene har like mange piksler som det er mikrolinser, 292*292. Mindre mikrolinser vil kunne gi høyere oppløsning begrenset av diffraksjon men da må man også bruke mindre blenderåpning på kameraet og må bruke lengre lukkertid.

 

Maksimal dybdeskarphet er tilnærmet 4*sqrt(180) = f/53, i praksis får man omentrent halvparten. Med flere mikrolinser så får man tilsvarende dårligere dybdeskarphet.

[foton]

http://en.wikipedia.org/wiki/Evanescent_waves

 

subwavelength imaging

 

Morsomt.

 

Her er en link til en side som omtaler et forskningsresultat fra Berkeley:

http://www.berkeley.edu/news/media/release...superlens.shtml

 

Fulltekst av artikkelen i Science (for de som er heldige og har tilgang):

http://www.sciencemag.org/cgi/reprint/308/5721/534.pdf

 

Forøvrig så er det jo litt ironisk at det er en analog avbildningsteknikk samt at man må bruke et AFM mikroskop for å se resultatet da bildet på "filmen" er like lite som motivet:p . Farger er det altså dårlig med her.

[perperper]

Men skal du hevde at virkeligheten er diskret, så må du også argumentere for at når jeg beveger armen, så beveger jeg den i diskrete avstander - og det tror jeg ikke er mulig.

 

Nei, verden er ikke nødvendigvis diskret.

 

Men argumentet ditt er som følger:Siden lyset som kommer fra en overflate vi skal ta bilde av kommer fra en rekke kontinuerlige punkter kan vi nødvendigvis ikke sample det på en diskret sensor uten å miste informasjon.

 

Og det er her jeg mener du tar feil fordi det faktisk er en grense for hvor stor oppløsning man kan ha med lys, begrenset av bølgelengden til lys. Derfor vil du i prinsipp kunne sample signalet perfekt nok med en diskret sensor. Og med "perfekt nok" så mener jeg at å snakke om informasjon, tilstander, basisrom osv på mikroskopisk nivå er langt utenfor interesse når det kommer til å reprodusere en 2dimensjonal projeksjon, uansett i eller ute av fokus.

5226225[/snapback]

 

 

Ok, jeg er med på hva du mener, men jeg tror fremdeles du tar feil. Selv om jeg har like mange punkter på filmen min som det finnes punkter i virkeligheten, kan jeg ikke vite at punktene "liner opp" siden jeg ikke kan si noe om hvert enkelt punkts plassering.

 

La meg illustrere: jeg har en akse med et motiv hvor punktene er plassert i 1 2 3 - altså tre diskrete punkter, som vi for dette formålet kan si at ikke kan plasseres nærmere hverandre. Jeg har da følgelig også en film med tre punkter som er plassert slik at de akkurat fanger opp disse tre punktene nøyaktig.

 

Men ettersom virkeligheten er kontinuerlig, er det ingenting i veien for at mine tre punkter er plassert på 0,5 1,5 3 - som ikke strider mot de diskrete punktenes individuelle avstander, men jeg vil ikke kunne bruke den samme "filmen", siden filmpixlene er plassert slik at de fanger opp lys fra 1 2 og 3. Dermed har en ikke noe en-til-en-forhold mellom pixler og virkeligheten lenger, siden den avstanden mellom pixler ikke er begrenset på noen annen måte enn at de har en minsteavstand mellom seg.

 

Videre er det en kjensgjerning at en sampler når en tar bilder, vi kan uansett diskret eller ikke kun ha punkter nok på en film til å lage en-til-en med motiver på en viss avstand, men ettersom vi kan ta bilder på 13,7mrd lysårs avstand er det nødvendig for oss å sample. Vi sampler, ferdig med det. Saken er at når vi sampler, vil vi likevel få aliasing-feil og uopprettelig tap av informasjon pga manglende båndbegrensning i fargeforandringen i rommet - så lenge noe av motivet befinner seg lengre borte enn den avstanden vi - dersom vi skulle klare å oppnå det - har et en-til-en forhold mellom "virkelige pixler" og avleste pixler.

[perperper]

Men skal du hevde at virkeligheten er diskret, så må du også argumentere for at når jeg beveger armen, så beveger jeg den i diskrete avstander - og det tror jeg ikke er mulig.

5224702[/snapback]

 

Det at virkeligheten er diskret er jo en kjennsgjerning, men at virkeligheten kan approksimeres kontinuerlig for alle de formål som diskuteres her er det ingen som helst tvil om. Virkeligheten er diskret, også når du beveger armen din. Dette kommer av kvantemekanikken. Det eneste er at du ikke er i stand til å se at virkeligheten er diskret skyldes at de diskrete avstandende er så latterlig små, at ingen optikk vil være i stand til å se dem...

5226174[/snapback]

 

Hmm, jeg mener å huske at jeg leste en artikkel om en slik teori i Scientific American en gang, men jeg har ikke sett noe om det siden. Ville ikke tatt det for noen sannhet. Det er langt fra å hevde at stoff og energi er kvantisert til å hevde at rom er diskret. Det er alt for mye sludder om kvantemekanikk ute og går til at det er verd å bry seg med, synes jeg. Mottoet mitt er: Er det sant vil det før eller siden vise seg. Er det ikke sant (kan jo for eksempel nevne alt sludderet med "magneculene" som verserte i 2002/2003, eller det alltid populære "jeg har laget en fantastisk ny energikilde vha kvantemekanikk", sist omtalt her) er det ingen overaskelse.

[larsvinc]

Kan du fortelle meg hva "evanecente" bølger er og ikke minst hva "faller av ekspotensielt" betyr? Og hva er "riktige detektorer"? Siden jeg ikke fikk noen treff på google som ga meg noen pekepinn på hvor det gjøres mye forskning på dette så kan du kanskje gi meg noen adresser til litt informasjon?

5224398[/snapback]

 

Evanescente (skrivefeil sorry )bølger fikk du link til fra kristiallo. Det finnes flere måter å omgå problemet med evanescente bølger på. Riktige detektorer kan innebære veldig spesielle materialer. For eksempel finnes det materialer med negativ brytningsindeks over en svært liten avstand.

 

Grunnen til at denne minste "oppløsningen" er svært interessant for forskning er det at når man produserer halvledere (feks prosessoren i pc'n du sitter i nå) så vil man legge på lag med stoffer for å bestemme hvor man skal dope halvledere, samt legge ledninger. Dette skjer i kortform ved at man legger et lag med et stoff som ikke lar seg dope eller som ledere fester seg til (feks aluminium). Deretter belyses dette gjennom en maske som etser bort dette stoffet der det skal feks dopes. Dermed setter denne fundamentale begrensingen i oppløsninger store grenser på hvor små man kan presse transistorene i produksjonsteknologi.

 

Er imponert over den krasse tonen man tillater seg å ta når man åpenbart ikke har tilstrekkelig kunnskap om feltet man diskuterer (jepp, den var til deg foton)...

[foton]

Er imponert over den krasse tonen man tillater seg å ta når man åpenbart ikke har tilstrekkelig kunnskap om feltet man diskuterer (jepp, den var til deg foton)...

5229591[/snapback]

 

Wow, det var da maken til hårsår. Jeg trodde jeg bare ba om en forklaring da jeg ikke forsto det som sto i innlegget og faktisk ikke fant noe særlig ved et raskt søk. Forøvrig har jeg allerede kommentert linkene til Kristallo og lagt til et par stykker selv.

 

Forøvrig så lærte jeg faktisk noe av det og jeg har mot til å innrømme det.

 

Forøvrig slår vel uttalelsen din over tilbake på deg selv? Jeg synes ikke din påstand i det tidligere innlegget om at "Det at virkeligheten er diskret er jo en kjennsgjerning......." vitner om noe særlig kunnskap om det du uttaler deg om.

Endret 30. november 2005 av foton