Tabbet meg? Stil til i morgen, er dette novelle?

[whom]

Sliter passe med deadlinen som dere skjønner. Er midt i en stil, ikke ferdig, men så slo det meg, kan stilen jeg skriver regnes som novelle? (se siste del)

Originalen:

 

Det brutale mennesket

 

Herr Jensen går i dype tanker, en ferd gjennom huset fra rom, til rom. TV stuen passeres, og nyhetsoppleserens monotone stemme om et visst jordskjelv, går ham hus forbi. Jensen er nemlig på vei mot kjøleskapet, fast bestemt på å finne seg noe godt. Kjøleskapet åpnes, og hans øyne flakker over det hele. Hans hånd finner etter litt veien mot eplene.

En annen herre rekker en verkende hand opp mot grenene, og slipper nok et eple ned i kurven. Mot en betaling på 5 kr i timen, plukkes disse eplene seks dager ut året. Denne familiefaren har et håp om i år å kunne gi hans barn en julegave, som ville gjort barnet overlykkelig.

Det bærer så tilbake til TV stuen. Jensen mumler med seg selv ”de kan jo ikke bare kreve og kreve, disse utlendingene; de må da skjønne at vi også har hendene fulle”, Med et stort sukk ser så, familiefar Jensen på kalenderen. Julen nærmer seg med all dets prakt. Ungene har for lengst langt ut med deres lange lister av julekrav. Jensen har realisert at det er bedre å spytte ut, enn å måtte høre på klagingen av hans to unger hele romjulen, så det blir så til at Jensen tar frakken og julelistene, og går ut; mens han ser på ønsket øverst på listen, en Xbox360.

På andre siden av verden sitter en blant mange famileforeldre i fabrikken, og setter sammen maskinvare. Vanligvis ville arbeiderne vært hjemme ved denne tid, men arbeidsdagen har blitt utvidd, og lønningene skrudd ned. Tiltaket måtte gjøres for å holde prisene til det minimumme nivå i Europa og USA, meddeler Bill Gates over telefon til daglige leder.

Videre på Jensens liste over krav, finner han en bukse, som skal være være av merket ”Girl Powah” og størrelse 27\32.

I Afghanistan, for dem som har mistet hus og hjem, begynner kulden å ta på, og foreldrene bruker alt de kan finne av plagg, for å forhindre at barna deres fryser i hjel.

Jensen har også lovt å kjøpe et smykke til sin datter, som en førjulspresang, for at hun skulle ha bry til å fortsette på skolen ut året.

I Afrika kjempest det om skoleplassene, og alt for mange barn må se de rike gå på skolen, mens de må bli hjemme og arbeide, hadde bare pengene og ressursene vært der, tenker mange småbarnsforeldre.

 

Dette er den verden vi lever i, damer og herrer; fattigdom og luksus side om side. Det er ikke tvil om hva et lite grønt romvesen ville kommet til konklusjon av, ved å observere oss: Som rovdyr holder vi, og våker over byttet som moder jord har gitt oss i vest. Vi hører de fjerne skrik fra Østen, men bryr oss ei. Mange faller på tanken: Hva har de med oss å gjøre? Det er da deres egen feil at de ikke klarer å forsørge seg selv.

Vi var de heldige; det ble kastet gull ned til oss, nok til alle, men grådige som vi er, tok vi alt, og lar resten av befolkingen ligge og råtne.

Et utsagn heter, dem som ikke setter pris på livet, fortjener det ikke. Mens de husløse finner glede av selv de enkleste ting, så plages vi av de minste, og det umulige skal til for å tilfredsstille oss. Hadde utsagnet blitt en realitet, ville omstendighetene snudd seg på hodet; vi ville levd helvete, og de fattige kunne endelig fått luksusen. Det ville vi fortjent ville nok den utenomjordiske domstolen sagt.

Vi tror vi er intellektuelle, og at kunnskapen styrer oss, men sannheten er at det er instinktet som er våres overmann. Vi er som dyr, i gitte omgivelser, og de minst hensynsløse når høyest opp.

De fleste personer har nok vært inne på tanken ”hvorfor er det slik?” Vi har ikke tatt et valg som mennesker å legge andre i stikken, men det ble til det, av grunner bare fuglene og dybttenkende eksperter vet.

Endret 22. november 2005 av Deuz

[thomasr]

Om du har tid til å endre det ville jeg gått over til å bruke to parallelle handlinger (en i Afghanistan f.eks., og en i Norge) konsekvent, i tillegg til at jeg ville flettet den siste delen mer inn i teksten, gjerne som tanker hos hovedpersonene. Da kan ingen klage noe på at det ikke er en novelle, og teksten ville fått en mye mer naturlig flyt.

[howzer]

Hva var oppgaven? Hvis det er en novelle, hvor er historien? Det virker mer som en tekst som skal moralisere og virke belærende, uten at det kommer noen gode argumenter.

[whom]

Takker hinsides for hjelpen. Stilen har fått en forandring beyond imagination...

(gidder du ikke lese hele, sjekk slutten)

Hadde videre satt veldig pris på grammatikkretning. Omformulering o.l

Endelige produkt:

 

Det hensynsløse mennesket

 

Herr Jensen går i dype tanker, en ferd gjennom huset fra rom til rom. TVstuen passeres, og nyhetsoppleserens monotone stemme om et visst jordskjelv går ham hus forbi. Jensen er nemlig på vei mot kjøleskapet, fast bestemt på å finne seg noe godt. Kjøleskapet åpnes, og hans øyne flakker skuffet over det hele. Hans hånd finner etter litt veien mot eplene.

En annen herre i Pakistan rekker en verkende hand opp mot grenene, og slipper nok et eple ned i kurven. Mot en betaling på fem kroner i timen, plukkes disse eplene seks dager i uken. Denne familiefaren har et håp om i år å kunne gi sine barn en julegave, som ville gjort barna overlykkelige.

Det bærer så tilbake til TV stuen. Jensen mumler med seg selv ”de kan jo ikke bare kreve og kreve, disse utlendingene; de må da skjønne at vi også har hendene fulle, Med et stort sukk ser så familiefar Jensen på kalenderen. Julen nærmer seg med all dets prakt. Ungene har for lengst kommet med deres lange lister med julekrav. Jensen har erfart at det er bedre å spytte ut enn å måtte høre på klagingen av sine to unger hele romjulen. Derfor tar Jens frakk og hatt og går ut, som hvert år; mens han ser på det første ønsket på listen, en Xbox360.

I Pakistan sitter kona, familiens andre forsørger, i en fabrikk og setter sammen maskinvare. Vanligvis ville moren vært hjemme ved denne tid, men arbeidsdagen har blitt utvidet og lønningene skrudd ned. Tiltaket måtte gjøres for å holde prisene til på et akseptabelt nivå i Europa og USA, meddeler Bill Gates over telefon til daglig leder.

Videre på Jensens liste over krav, finner han en bukse, som skal være være av merket ”Miss Sixty” og størrelse 27\32.

Kulden begynner å ta på for familien i Pakistan, som har mistet husly. Foreldrene bruker alt de kan finne av plagg for å forhindre at barna deres fryser i hjel.

Jensen har også lovet å kjøpe et smykke til sin datter, som en førjulspresang, for at hun skulle orke å fortsette skolen ut året.

Det kjempes i denne tid om skoleplassene i Pakistan, og alt for mange barn må se de rike gå på skolen, mens de selv må bli hjemme. Hadde bare pengene og ressursene vært der, tenker familien.

Plutselig, der og da, midt i julerushet stoppet Jensen opp, tok av sin hatt og gikk opp på tribunen. Her begynte han å rope ut med tårer rennende, ”Det åpenbare har nettopp gått opp for meg, vi selv lever i overflod og bryr seg om bagateller, mens andre strider med å brødfø familien.”

”Dette er den verden vi lever i, damer og herrer,” fortsetter Jensen, ganske fornøyd med publikumet som står samlet rundt ham. ”Verden består av fattigdom og luksus, side om side. Det er ikke tvil om hva et lite grønt romvesen ville ha konkludert med, ved å observere oss. Som rovdyr holder vi og våker over byttet som moder jord har gitt oss i vest. Vi hører de fjerne skrik fra Østen, men bryr oss ei. Mange av oss faller på tanken: Hva har de med oss å gjøre? Det er da deres egen feil at de ikke klarer å forsørge seg selv.”

”Folkens!” utbryter han mens tårene renner. ”Vi var simpelthen de heldige; det ble kastet gull ned til oss, nok til alle, men grådige som vi er, tok vi alt, og lar resten av befolkingen ligge og råtne.

Et utsagn heter, de som ikke setter pris på livet, fortjener det ikke. De husløse finner glede av selv de enkleste ting, dette rører meg. Vi, derimot plages av de minste bagateller, og det umulige skal til for å tilfredsstille oss. Hadde utsagnet blitt en realitet, ville omstendighetene snudd seg på hodet; vi ville hatt helvete, og de fattige kunne endelig fått luksusen. Dette ville vi fortjent, det ville nok den utenomjordiske domstolen bestemt.”

Jensens fortsetter bestemt, ”Vi tror vi er intellektuelle og at kunnskapen styrer oss. Men sannheten er at det er instinktet som er våres overmann. Vi er som dyr, i gitte omgivelser, og de minst hensynsløse når høyest opp. La oss vike fra det!

De fleste personer har nok vært inne på tanken hvorfor er det slik? Og hva kan vi gjøre? Men trist har vi konkludert med at ”lille jeg”, kan ikke gjøre noen ting. Vi mennesker blir såret, og våre hjerter knuses ved tanken på fattigdommen i verden. Det har endt med at vi delvis har fortrengt de ulende ropene fra den tredje verden. Vi er ute av stand til stadig å kunne sette oss inn i deres forferdelige situasjon. Og vi lever så heller livet videre, og tenker minst mulig på det. Vi har altså ikke tatt et valg som mennesker å legge andre i stikken, men slik blir det til, av grunner bare fuglene og dypttenkende eksperter vet.

Jensen har mye på hjertet og taler overbevisende videre, ”En grunn til at fordelingen forblir slik, er den såkalte ”hjernerømmen”. Det blir til at de begavede i fattige land flytter til vesten for å kunne ta den utdannelsen som trengs, og der forblir de. Deres hjemland blir forlatt uten mulighet for evolusjon. Dette kan vi forhindre ved å hjelpe disse landene til selvhjelp, og fattigdommen vil etter hvert stoppe!

Hva som trengs er en oppvåkning! Det som skiller mennesket fra dyret, er verdiene, og disse samsvarer ikke med verden slik den er i dag! Vi må våkne opp fra dagliglivet, og flere iniativstakere må ut! Legg penger i hatten, og dere vil gjøre en forskjell!”

Jensen blir møtt med applaus og jubel, og pengene strømmer inn.

Jensen tar så hatten og går videre til juvelbutikken.

 

Edit: endet til endelige produkt

Endret 22. november 2005 av Deuz

[klilleng]

Er vel ikke heeeelt novelleform dette her, men...

 

Novelle (novel`le f1 el. m1 (fra it., eg 'liten nyhet')) kort fortelling, vanligvis om en enkelt begivenhet, situasjon, krise e l .

 

En liten fortelling altså, ikke noen moralistisk, ureflektert preken. Men det spørs jo litt hvilken klasse du går i hvilke krav som stilles.

 

Edit: Det er ikke lett å skrive en god novelle, bare så det er sagt!

Endret 21. november 2005 av klilleng

[whom]

Går grunnkurs. Leverer inn stilen i dag. Oppdaterte post2 til det endelige produkt.

Nå så jeg har fått flettet det hele inn og fått et vendepunkt som en asluttning, så burde det minst ligne en novelle. Vel, vel. Vi får se hvordan det går.

[howzer]

Jul i Pakistan? Bill Gates som sjef for hardware-produksjon?

 

Joda...

 

Ellers er det fortsatt en klam og moraliserende fortelling som ikke henger helt sammen. Men sluttpoenget ditt redder den litt inn igjen, det skal du ha.