Kilde til Disraelis utsagn om demokrati?

[thomasr]

I Richard Herrmanns Bak den svarte døren blir det skrevet at Benjamin Disraeli om Gladstones forslag til utvidelsen av stemmeretten ikke hadde annet å si enn at «det fikk da være måte på demokrati».

 

Av en eller annen absurd grunn har jeg fått for meg at den originale engelsksproglige versjonen av dette utsagnet er rasende festlig, men grunnet heller begrensede kildehenvisninger i boken har jeg dessverre ikke klart å finne frem til dette. Jeg kan selvfølgelig bla meg gjennom et enormt antall utgaver av Hansard (parlamentsavisen, for de som måtte lure), men dette er såpass håpløst at jeg tror det er greit å gi opp saken først som sist.

 

Har noen noen som helst idé om hvor dette kan være hentet fra, eventuelt hvor jeg kan begynne å lete? Av alle merkelige skruer her på forumet kan det umulig være kun én innbitt konservativ imperialist, så noe nyttig bør det vel være mulig å få frem.

 

Om ikke annet er det ikke meg imot om denne tråden blir brukt til å hedre Dizzy, Victoria (visste dere forresten at Dizzy fikk sitte når han var i audiens hos Victoria, i motsetning til Gladstone, til tross for hans mange og lange perioder i no. 10?), Wilde, portvin, Savile Row, Park Lane eller alt annet som måtte ha med meningsløst sløseri og gammeldagse takter å gjøre.

[thomasr]

Det ser ut som om det var begrenset med gale mennesker her på forumet, for så vidt en betryggende egenskap, men jeg gir meg ikke fullt så lett.

 

Litt videre presisering kan kanskje være på sin plass. Det er snakk om the Second Reform Act, den fra 1867. I 1832 ble en stor reform gjennomført, som endret systemet radikalt, og fjernet mange ordninger som var etterlevninger etter føydale tider i middelalderen. Mange såkalte «rotten boroughs» ble fjernet, samtidig som representasjonen til en viss grad ble fordelt utover slik at parlamentsrepresentasjonen ble en litt mer korrekt fordeling av seter fra hele Storbritannia – geografisk sett.

 

Fortsatt var det mye igjen før man kunne begynne å snakke om en allmenn stemmerett; interessant nok var det her store forskjeller mellom individuelle valgkretser (boroughs/constituencies). I enkelte kretstyper var stemmeretten festet opp mot enkelte faste eiendommer, i andre måtte en være rimelig velstående for å stemme. I enkelte bortkomne valgkretser i forholdsvis små byer kunne imidlertid situasjonen nærmest likestilles med demokrati; alle som ikke mottok sosialhjelp og hadde mulighet til å koke vann i en kjele i sitt hjem (!) hadde her stemmerett.

 

En vital mangel ved systemet var at valget ikke var hemmelig; altså kunne for eksempel en arbeidsgiver se hvem hans ansatte hadde stemt på. Dette førte svært ofte til at arbeidere og kontraktører fikk beskjed av nærmeste lord om hvem det skulle stemmes på, og på grunn av den økonomiske avhengigheten hadde man ikke noe særlig annet valg.

 

Dette er i seg selv et forholdsvis interessant fenomen, som sier litt om hvor stor betydning lordene faktisk har hatt i Storbritannia frem til rimelig nylig; de var virkelig kjernen i landsbyens aktiviteter, og til tross for at deres livsførsel tilsynelatende kunne virke livsfjern og overdådig var de på mange måter også et bindende og høyst nødvendig element i samfunnet.

 

Jeg setter selvfølgelig fortsatt pris på videre tips og hint. Det er mulig jeg har skrevet noen småfeil her og der, jeg har ikke lest korrektur og tar alt fra hukommelsen for øyeblikket, men det meste skal stemme rimelig bra (selv om jeg selvfølgelig tegner et veldig forenklet bilde av virkeligheten her, det får være måte på hvor lange innlegg jeg skal skrive...).