Barn under kniven!

[darkness|]

Hvem skal bestemme om du har en grunn eller ikke da?

5178605[/snapback]

 

Litt usikker på hvilken sammenheng du tenker på, men er vedkommende ikke myndig så bør det ligge medisinske grunner bak, dvs at kompetente leger anbefaler inngrep, så får foreldrene ta den endelige avgjørelsen.

 

Er vedkommende over 18 bør det være opp til denne personen. Dog bør leger som utfører inngrepet være pliktet til å gi all relevant informasjon.

5178639[/snapback]

 

Jeg siktet til innlegget over mitt:

 

"Puppene mine er for små!"

"Jeg syns nesa mi er stygg!"

osv... tullete å operere syntes jeg da.. Men har du en hlet skeiv/fryktelig krokete nese eller bare en pupp så har du på en måte en grunn!

[sumptrollet]

Litt usikker på hvilken sammenheng du tenker på, men er vedkommende ikke myndig så bør det ligge medisinske grunner bak, dvs at kompetente leger anbefaler inngrep, så får foreldrene ta den endelige avgjørelsen.

 

Medisinske grunner som i at det foreligger utelukkende fysiske og ikke psykiske grunner for å foreta et inngrep?

[Lemkin]

Derfor syns jeg det bør være 18-års grense med mindre særskilte medisinske grunner ligger bak. Har du Julius/Dumbo-ører er det vet grunn til at medisinske fagfolk kan anbefale operasjon

5178727[/snapback]

 

Hykleriet strikes back!

 

Å ha store ører er ingen medisinsk grunn til å operere de. Ingen lege ville ha sendt deg rett på sykehuset fordi du har for store ører.

[GolfBag]

Vel... selv har jeg hatt tannregulering av kosmetiske årsaker... synes alle har rett til å være like pene utenpå som de er inni seg

[tom waits for alice]

Dette synes jeg er vanskelig å si noe om. Jeg har begynt på flere innlegg her, men gitt opp. Det er rett og slett ikke noe enkelt emne. Prinsipielt synes jeg slikt får være opp til den enkelte så lenge de er voksne. De som var med i "I Want a Famous Face" var alle over 18, altså gamle nok til å stemme, få barn, kjøre bil og til og med til å verve seg i US Army og reise til Irak og bli skutt på. Da får de være gamle nok til å bestemme hvor store bryster de vil ha også. At halvparten av dem endte opp (subjektivt sett) "styggere" enn de startet er jo trist, og sier endel om hvor meningsløs ideen er.

 

Men I Want a Famous Face står forsåvidt litt i motsetning til Extreme Makeover og The Swan, som faktisk ga en del mennesker med betydelige skavanker og hemninger et nytt liv. For eksempel damen som gjemte seg når hun gikk på gaten, og ikke kunne følge barna til skolen fordi de ble mobbet av andre barn som så henne sammen med dem. Det er lett for folk som selv har et alminnelig OK utseende og si at man skal akseptere det naturen eller Gud har gitt en.

 

Forskjellen var selvsagt at ABC og Fox sto ansvarlig for forvandlingen, og derfor knyttet til seg etisk og medisinsk ekspertise. De valgte også ut deltagere som hadde "gode grunner" og den "rette instillingen", og ga dem psykologisk oppfølging etterpå. MTV derimot fraskrev seg ethvert ansvar, de bare filmet og sendte galskapen. (Som deltagerne visstnok betalte for selv.)

 

Nå har jeg selv barn både over og rundt 18 år, og hvor modne de egentlig er i den alderen kan selvsagt diskuteres. Men på et eller annet tidspunkt må man bare si at nå får de klare seg selv. Hvilket ikke betyr at jeg ville la et slikt påfunn gå upåtalt hen hvis det var mine barn som ville under kniven.

 

Jeg er litt usikker på hvordan dette har noe med kapitalisme å gjøre. Skjønnhetsidealene har eksistert (og variert) i årtusener, og folk har latt seg forskjønne på ulike måter i alle tider. Kvinner har i århundrer bleket huden med kvikksølvholdige blekemidler (og gjør det fremdeles), selv om de ofte ble forgiftet og døde. Dagens ekstreme forvandlinger dreier seg ikke om kapitalisme, men om medisinske "framskritt". Motebransjen tjener ikke penger på silikoninnlegg, da hadde de ikke brukt radmagre modeller. Slankeindustrien derimot gjør det, men det ville være for lettvint å si at de skaper idealene.

 

Men nå var emnet barn. Det synes jeg ikke er enkelt. Jeg mener vel at barnas velferd i utgangspunktet skal være foreldrenes ansvar, så lenge det ikke dreier seg om fysisk eller psykisk mishandling. Så er spørsmålet hvor grensen for mishandling går. Å gi en 13-åring silikonpupper er kanskje teit, siden de godt kan begynne å vokse et år eller tre etterpå. Og personlig synes jeg det er å gi barna feil idealer. Men mishandling er det vel strengt tatt ikke.

 

Jeg ønsker meg nok et samfunn med litt andre skjønnhetsidealer. Men jeg kan ikke se at staten skal bestemme hva disse idealene skal være. Man kan og bør oppfordre til diskusjon rundt disse idealene, og det synes jeg er en passende oppgave for skolen. Ikke å dytte på dem holdninger, men gjøre dem i stand til å gjøre seg opp sine egne. Utover å gi barn og ungdom "solid bakgrunn for egne meninger" bør staten begrense seg til å hindre misbruk og mishandling.

 

Jeg ville neppe lagt meg under kniven selv, men jeg brukte gladelig en stor bunke tusenlapper på å ordne tennene, selv om de fungerte greit. Det er en forskjell på et pent smil og en extreme makeover, men ideen er den samme. Nå var tennene mine ødelagt av en skade, men jeg ser ingen prinsipiell forskjell på det og en medfødt feil. Så da blir spørsmålet hva som kvalifiserer som "feil". Som det spørres over, skal slike feil være fysiske skavanker, eller kvalifiserer også psykiske? I så fall, hvem skal kunne vurdere det for et annet menneske? En legenemd? Blir ikke det bare å invitere til forskjellsbehandling? Og til et lukrativt gråmarked for folk som herrene Sandstrøm og Herlovsen.

 

Også jeg kunne sikkert trengt en liten "tummy tuck" selv, men jeg tror jeg skal bruke pengene på et treningsapparat og en ny sykkel istedet. Ikke fordi jeg ser ned på folk som velger "snarveien", men fordi jeg gjøre dette for helsens skyld og ikke utseendet.

 

Geir

Endret 20. november 2005 av tom waits for alice