La staten oppdra dine barn!

[el-asso]

el-asso:

 

Vet ikke hvilke traumatiske opplevelser du hadde i barnehagen, men for min del var det en fin tid hehe :!:

 

Det er ikke slik at fordi et barn går i en barnehage så betyr det at barnet ikke tilbringer noe tid med foreldrene. Det blir bare latterlig å påstå noe slikt. Kanskje man skal legge ned grunnskolen også, den stjeler jo barna fra foreldrene og plasserer dem i et grusomt helvete og tvinges til sosialt samvær 

5153832[/snapback]

I min tid var det knapt noen som hadde hørt om barnehager men mine egne barn har forhåpentlig vis ikke tatt skade av den rimelig begrensede tid de tilbragte der. I hvert fall ikke mer enn de har fått ved å være sammen med meg

 

Fulgte nettopp debatten på tabloid hvor Djupedal fikk svare for seg (uten at jeg ble særlig beroliget av det). For hvis det er som han sier at foreldrene er best egnet til både å ta seg av, og å oppdra barna, så hvorfor settes da nesten alle midler inn mot tiltak som går ut på det motsatte? Kontantstøtten reduseres, perioden den gis kortes inn og mer og mer penger brukes på barnehageutbygging.

 

Nå sier jeg ikke at kontantstøtte er det eneste saliggjørende, men det er i hvert fall ett virkemiddel for å la barna oppdras hos "foreldrene som er best egnet", sitat Djupedal.

Men så lenge subsidiene til barnehagene utgjør 2,5 ganger kontantstøtten så kan jeg ikke annet enn å slå fast at Djupedal & Co. sier én ting, men gjennom handling gjør noe helt annet.

 

Ett tankekors bør også være at barn i gjennomsnitt tilbringer 39 timer pr. uke i barnehagen, altså mer enn en normal arbeidsuke. Særlig når det i Tabloid ble fremlagt forskningsresultater som viser at mer enn 20 timer pr. uke gjør barna mer agressive og usikre enn de som er der kortere tid.

Men det er vel ikke så farlig så lenge barneoppdragelse settes bort til det offentlige under ledelse av noen med sosio-prefiks i tittelen. Så kan andre sosio-ett-eller-annet ta seg av dem når de blir eldre. Slikt skaper arbeidsplasser

 

Edit: La til en setning

Endret 14. november 2005 av el-asso

[wewwen]

Barnehager kan være til svært god innflytelse, men ta og løse opp familier? Nei, hvis alle barn blir dratt opp likt vil alle barn utanne seg til det samme. Da vil alle bli arbeids løse advokater.

[JBlack]

Syntes dette fortjente å blil fremhevet. Fordi så mange her trekker frem viktigheten av at barna sosialiseres med andre unger. Som Dotten påpeker så er man ikke avhengig av en barnehage for dette.

5152936[/snapback]

Hvis ungene dras med til en lekeplass vil de fortsatt være i nærheten av foreldrene. Det kan være riktig de første årene, men ....

5153061[/snapback]

... når de blir eldre så kan man avtale med de andre foreldrene hvem som er i nærheten og passer på. Alle trenger ikke være der til enhver tid.

[HilRam]

el-asso: Takk for nok et glitrende innlegg "that really nails it!"

 

Konstaterer med tilfredshet at Djupedal fossror nå. Sannheten er vel at han forsnakket seg, og faktisk sa høyt det som SV tenker. Forrige gang det var snakk om avvikling av kontanstøtten så foreslo AP hastetiltak som var inntil 3 ganger dyrere enn fortsatt kontantstøtte. Så det er soleklart at dette er en prinsippsak for venstresiden, ikke et spørsmål om økonomi.

[Polarbastard]

Det jeg etterlyser i denne debatten er barnets følelse av å bli satt i barnehage eller ikke.

5150376[/snapback]

Erru gæærn. Det finnes vel neppe en unge som ikke forstår at totalt fremmede mennesker er best egnet til å ta seg av dem. Alle barn vet de er skapt for å leveres fra seg kl. 0730 og hentes kl. 1700 og at skolefritidsordningen er det eneste saliggjørende for dem når de blir større. Tipper forresten mange unger lurer på hvorfor i helsike de må plages med å være sammen med foreldrene i helgene når de ellers bare er hjemme og sover. Her er det på tide at det offentlige gripe inn.

 

Ikke bare har foreldrene hatt alt sølet med å parre seg og føde dævelskapet om ikke de må ta seg av krapylet også. Men heldigvis har vi vidsynte politikere som vet å ordne opp i slikt, sånn at ungene får en pedagogisk riktig oppvekst i offentlig regi.

Det ville forøvrig være en skam om korttenkte foreldre gikk til det usosiale skritt ved å la være å benyttet subsidierte barnehaplasser for selv å ta seg av ungene. Grøss.

5153373[/snapback]

 

Skjønner virkelig at du har tatt å deg ironihatten Litt dårlig quoting, da jeg lengre nede i innlegget svarte på mitt eget utsagn.

Men greit nok, kan vel fylle ut litt mer så det blir forståelig..

 

Det jeg mente med det første utsagnet var at iflg mitt eget syn, så er ikke alle barn klar for å starte i barnehage når de er 1 år gammel. Noen barn burde sikkert vente til de ble 3-4 før de er modne til å gå i barnehage. Det samme har jeg sett i skolen, der ikke alle er klar til å begynne i 6 års alderen. Barn er like lite A4 mennesker som voksne er, de er individer med sine egne behov og tolkning av verdenen. Og takk for det!

Selv har jeg en sønn på rundt 22mnd, og han har til nå vært hos dagmamma de dagene vi begge har vært på skolen. Han er svært sosial, og vil ikke ha noe problem med å begynne i barnehage. Derfor har vi besluttet å søke han inn i barnehage fra nyttår. Men hadde jeg hatt de minste tvil om han ville trives sammen med fremmede mennesker, så hadde jeg ikke søkt barnehageplass for han!

Uansett, jeg ville ikke for noe i verden gått glipp av å være hjemme sammen med han siden han ble født. Å se et sitt eget barns utvikling er noe helt fantastisk

 

Hva som er korrekt for ett barn, behøver nødvendigvis ikke å være rett for et annet barn. Men når det er sagt, så er det desverre ikke opp til barnet å bestemme. Bestemmelsene blir tatt med bakgrunn i foreldrenes behov og ev. økonomiske situasjon. Dette betyr ikke at selv om det er vi som foreldre som tar beslutninger etter våre behov, at det vi gjør blir rett. Det beste hadde vært en individuell tilpassning av det enkleltes barns behov, men jeg er desverre klar over at dette er urealistisk for de fleste familier.

[T.F.T]

Liberaleren har en glimrende kommentar om denne uttalelsen.

 

 

Sitèrer;

 

Denne kommentaren skulle handle om sosialistenes syn på familien. Synet henger naturligvis sammen med sosialistenes manglende tillit til individet, og på forholdet mellom individ og stat.

 

Sosialistene mener individet må styres, og underkaste seg en større enhet; massen (klassen) og staten. Sosialistenes manglende tillit til individet gir seg utslag i deres syn på forholdet mellom stat og individ: Staten skal ta de fleste viktige valg for deg, og være garantisten du trenger i livet - både når det gjelder barneoppdragelse, undervisning, alderdom, sykdom, arbeid etc. Når sosialistene ikke har tillit til deg, så tar de fra deg friheten, og overfører din suverenitet over eget liv til staten; du får ikke velge fritt mellom ulike tilbydere av varer og tjenester - hvis sosialistene mener det er best for deg om staten tar de valgene. Derfor trenger du heller ikke penger som kan gjøre deg istand til å velge. Derimot tar staten pengene dine, slik at du slipper valgets kvaler.

 

Sosialistene burde stilt seg selv det samme spørsmål som Thomas Jefferson gjorde: Hvis en person ikke kan bli vist tilliten å styre eget liv, hvordan kan man da bli styrt av andre?

 

Ifølge sosialistene evner ikke hvert enkelt menneske selv å styre sitt liv og ta egne valg, men en sammenslutning av mennesker kan ta valgene for deg! Hva gjør dem bedre egnet enn deg selv til å ta disse valgene, spør du kanskje. Godt spørsmål. Men forvent ikke at sosialistene skal gi deg noe svar. Det er bare slik det er, svarer de. Når man ikke har tillit til individet, supplerer vi.

 

Har du ikke tillit til individet, kan du heller ikke akseptere at 1 eller 2 individer oppdrar sitt/sine barn på egen hånd. Det er best å få dem inn i barnehave, der statsautoriserte og skolerte oppdragere profesjonelt tar hånd om dem, til de en vakker dag kan overlates til statsautoriserte undervisere, i det offentlige skoleverket.

 

Enhver som er forelder selv (som jeg), er i kontakt med småbarnsforeldre, eller vet noe om deres hverdag, vet at vi løper benene av oss for å rekke å levere barn i barnehaven før vi haster til jobben, og gjør vårt beste der, for så å stresse tilbake til barnehaven og hente dem på veien hjem. Der lager vi (kanskje) middag, prøver å leke litt med dem før de skyndes i seng, slik at vi så godt vi kan forsøker å holde hus og hjem minst mulig skittent. Småbarnsforeldre har nesten konstant dårlig samvittighet for ikke å tilbringe nok tid med sine barn. Når Djupedal forteller oss at vi ikke duger, så tar vi det til oss, og gremmes over at vi trodde vi kunne klare en så stor oppgave som å oppdra barn. Det er det naturligvis bare de statsautoriserte som kan betros.

Endret 15. november 2005 av T.F.T