La staten oppdra dine barn!

[Dr.Gonzo]

langbein, jeg er klar over det. det vi diskuterer her er det at djupedal mener at barnehagen er bedre til å oppdra barn enn foreldre

5147603[/snapback]

Poenget er at det er ikke enten eller. Barna bor tross alt ikke i barnehagen

 

Vi har to muligheter:

 

- Barna oppdras utelukkende av foreldrene

- Barna oppdras i kombinasjonen av foreldre + barnehage

 

Jeg mener sistnevnte er til beste for barna.

5147656[/snapback]

 

Helt enig.

[HilRam]

Du skjønner vel et snev av ironi, Feynman? Det jeg mente å si var at jeg ser alt for mange foreldre som bruker for lite tid med ungene sine, men heller parkerer dem i barnehagen. Det er foreldre som har ungen sin i barnehage fra 7 om mårran til 5 på ettermiddagen. Den lille tiden på døgnet som brukes sammen med ungen består i vekking, kle på, tvinge i et par skiver, kjøre til bhg og levere. Deretter, fra kl. 17, henting i bhg, butikken, middag, barne-TV, natta.

5147956[/snapback]

Tror du disse foreldrene gjør en bedre jobb om ikke det var barnehagetilbud? Eller en dårligere fordi de har det?

5148188[/snapback]

Har du lest uttalelsen fra oppvekstministeren? Jeg angriper (også i innlegget over) tanken om at barnehagen er egnet for oppdragelse! Særlig at den er bedre egnet enn hjemmet. Og denne forkastelige tankegangen bidrar nok til at det jeg har beskrevet skjer i så stor grad.

[FJERNET111]

Jeg mener at en barnehage er et bedre sted for et barn å være en 6-7 timer enn hos en hjemmeværende forelder bare pga av sosialisering. Små barn trenger sosialisering og til dette er en barnehage et utmerket sted. Det er vel heller ikke slik at man er nødt til å ha barnet i barnehagen hver eneste dag eller?

 

Folk klarte seg helt utmerket uten kontantstøtten og jeg mener det er en uting at "folk" allerede har greid å bli avhengig av den.

 

Det jeg tror Djupedal mente er at det er bedre å ha et barn i barnehagen enn å bare ha et barn hjemme hos en hjemmeværende forelder og det er jeg helt enig i. Barn _må_ lære å omgås andre barn.

[Decline]

Langbein, et alternativ er å bo i kollektiver der barna oppdras kollektivt. Det er både fordeler og ulemper....

[HilRam]

Langbein, et alternativ er å bo i kollektiver der barna oppdras kollektivt. Det er både fordeler og ulemper....

5148577[/snapback]

Nå er jeg spent på å få høre litt om fordelene! Fortell!

[Dotten]

Folk klarte seg helt utmerket uten kontantstøtten og jeg mener det er en uting at "folk" allerede har greid å bli avhengig av den.

5148569[/snapback]

 

Gjorde de? Det var barn som absolutt ikke burde være i barnehage som måtte forbli der i flere år fordi man ikke hadde et alternativ. Alenemødre som kun fant seg nattarbeid fikk enda dårligere råd fordi de ikke fikk støtte til å ha barnevakt på natten, i forhold til alenemødre som jobbet dagtid. Alle de tusen som stod i barnehagekø fikk endelig penger som åpnet for alternative muligheter. Påstanden din om at man klarte seg "utmerket" tidligere uten kontantstøtte har ikke helt fotfeste i virkeligheten.

 

Det jeg tror Djupedal mente er at det er bedre å ha et barn i barnehagen enn å bare ha et barn hjemme hos en hjemmeværende forelder og det er jeg helt enig i. Barn _må_ lære å omgås andre barn.

 

Man trenger ikke en barnehage for at barnet skal omgåes andre barn.

[FJERNET111]

Det jeg tror Djupedal mente er at det er bedre å ha et barn i barnehagen enn å bare ha et barn hjemme hos en hjemmeværende forelder og det er jeg helt enig i. Barn _må_ lære å omgås andre barn.

 

Man trenger ikke en barnehage for at barnet skal omgåes andre barn.

5148621[/snapback]

 

Alenemødre får vel støtte utenom kontantstøtte eller? (barnebidrag osv)

 

Og hvor mener du barn skal omgås andre barn hvis det ikke er i barnehagen? Skal det bare være flust av hjemmeværende foreldre som lever på statens regning og de skal alle møtes og sosialisere barna sine?

 

edit:

 

Forøvrig: Jeg mener at det ikke er noe som tilsier at foreldre ikke skal begynne å jobbe igjen etter foreldrepermisjonen er over.

Endret 13. november 2005 av SBS

[Decline]

Nå er jeg spent på å få høre litt om fordelene! Fortell!

Fordeler med å oppdra et barn i et bokollektiv? Jo skal vi se...

- Det er alltid noen der til å passe på barnet/man kan hjelpe hverandre aktivt

- Barnet kan få mer erfaring med multikulturalitet, andre legninger, folk som er forskjellige.

- Det kan være sosialt, noe som reflekteres på hvordan barnet blir som eldre

- Foreldreansvaret er delt mellom de voksne. Om man i dag er uheldig med foreldre - alkoholisme, narkotika, bryr seg ikke osv. - så har man her flere som tar vare på deg

- Barnet opplever gjennom oppveksten flere synspunkter på ting, trenger ikke bli Høyre-velger som far

- Bygge videre på å gå bort fra den tradisjonelle mann/kvinne-familien.

- Slipper noen av dagens problemer vedrørende separasjon/skilsmisser.

- Større sjanse for å få lekepartnere, enn når man er eneste barn i huset

- Barnet kan føle seg mer som en del av et samfunn, et kollektiv. Dette spiller da videre inn på sosialiseringen. Større grunn til å jobbe for å forbedre samfunnet?

- Om homofile adopterer barn vil barnet i et bokollektiv også få impulser fra kvinner (forutsetter selvsagt at det er kvinner der...)

- Innvandrere som blir med i slike bokollektiv blir dermed mer integrert, lærer seg språk, kultur osv.

- Det blir lettere å oppdage konemishandling, barnemishandling osv.

 

Og det er sikkert mer jeg ikke kommer på. Fornøyd?

[Dotten]

Alenemødre får vel støtte utenom kontantstøtte eller? (barnebidrag osv)

 

De får en snau tusenlapp eller to mer i måneden. Mens en alenemor med ungen i barnehage får opp mot 10.000 i måneden. Jeg kan ikke helt se at fordi man jobber dagtid så skal man være berettiget til mer i støtte fra staten.

 

Og hvor mener du barn skal omgås andre barn hvis det ikke er i barnehagen? Skal det bare være flust av hjemmeværende foreldre som lever på statens regning og de skal alle møtes og sosialisere barna sine?

 

Vel en lekeplass har som oftest unger. Og så har man barneparker. Og barnevakter som passer mer enn et barn. Jeg har et barn i barnehagen og er på ventelisten for å få inn min yngste sønn. Det er ikke pga mangel på lekekamerater til ungen at jeg vil ha han inn, for det finnes det flust av. Trengs ikke særlig organisering for å bevege seg ut på lekeplassen.

 

Forøvrig: Jeg mener at det ikke er noe som tilsier at foreldre ikke skal begynne å jobbe igjen etter foreldrepermisjonen er over.

 

Å sende en 1 år gammel gutt i barnehagen er som oftest ikke å anbefale, ikke av barnehageansatte heller. I tillegg krever det dobbetl så mye ressurser. Mens det koster staten opp mot 10.000 kroner, til itder mer, å støtte en 1 åring i barnehagen, noe som selv barnehagene som oftest ikke anbefaler, så koster det staten 3500 kroner for at man kan tilbringe mer tid med sin 1 år gamle barn frem til en mer passende alder for å komme i barnehage.

 

Det blir både billiger og bedre for 1 åringen.

[Polarbastard]

Det jeg etterlyser i denne debatten er barnets følelse av å bli satt i barnehage eller ikke. Selvfølgelig er det vanskelig å vite alle tankene til en 2 åring, men man må være obs på at alle barn er forskjellige.

Noen barn liker å leke alene, mens andre liker å leke sammen med andre. Og noen barn liker en blanding av disse.

Noen barn trenger mer oppmerksomhet og tettere oppfølging enn andre barn.

Så hva som er rett å gjøre eller ikke, kommer an på hva barnet og hva det foretrekker.

Det fins ikke noe standardsvar om hva som er best eller ikke, og i de fleste tilfeller blir bruk av barnehage ikke bestemt på barnets premisser, men hva som er mest gunstig for foreldrene. I dagens samfunn der det kreves at begge foreldrene har jobb for å klare å leve et A4 liv, så er bruk av barnehage uunngåelig. Få eller ingen foreldre sier fra seg 300.000 i inntekt til fordel for kontantstøtten for å være hjemme med barna sine, selv om mange skulle ønske det. Og foreldre uten jobb skulle ønske de hadde råd til barnehageplass slik at de lettere kunne prøve å realisere en drøm om fast arbeid, bla ved å være vikar en stund for så å forhåpentligvis få tilbud om fast jobb. Uansett hva vi ønsker eller ikke, så blir ikke bruk av barnehage valgt på grunn av hva som er barnas beste, men hva som er mulig eller ikke for foreldrene.

 

På samme måte som det fins dårlige foreldre, så fins det dårlige barnehagepersonell. Likeledes som det fins dårlige hjem, så fins det dårlige barnehager. Og vis versa med gode foreldre/barnehagepersonell. Hva som er å foretrekke blir dermed veldig individuelt.

 

Uansett ligger hovedansvaret for barneoppdragelse, læring og sosialisering hos foreldrene. Ikke bare når barna er i barnehagealder, men til at de flytter ut hjemmefra. Men dette synet ser ikke alle ut til å dele, da både enkelte foreldre og politikere prøver å distansere seg fra dette ansvaret.

[Mr.Locke]

Ikke for å svare direkte på posten din Polar, men

 

1: Jeg husker stort sett hver eneste dag fra jeg var 2 år frem til i dag, så tankelivet til en 2 åring er viktig og bevisst tror jeg i motsetning til enkelte som mener det er abstakt og rørete og derfor vanskelig å huske i detalj.

 

2: Samboeren min jobber i barnehage, nesten bare damer der, hun har aldri jobbet ett sted med mere intriger før, det påvirker barna negativt. Som du sa, det finnes dårlige barnehager også. Selv synes jeg det burde vært mye strengere, og folk som lager intriger på et slikt sted burde få sparken med øyeblikkelig effekt etter en kraftig advarsel.

 

Allikevel , jeg tror selv barn som liker å være for seg selv/alene, skal tvinges av foreldre til å skaffe seg et par venner eller fler. Barn som voksne trenger impulser fra omgivelsene, stimuli og sosial omgang til en viss grad. Vi kan ikke gå ut ifra at enkelte liker isolasjon når majoriteten tar skade av den samme type isolasjon enkelte få muligens trives under.

 

Men sosial omgang, venner, og barnehage er alt bare supplementer og skal kun være det, foreldre som ser på disse tingene som en erstatning for oppdragelse og omsorg/kjærlighet hjemme burde ikke hatt barn i første omgang.

 

Barn skal ha omsorg , oppdragelse og tett oppfølging fra foreldrene til de er rundt 25, lenge etter at de har flyttet hjemmenifra, ytterst få 18 åringer er modne for å møte den store verden helt på egen hånd, spesielt så kaotisk avansert samfunnet er i dag. (etter min mening.)

Endret 13. november 2005 av Mr.Locke

[Polarbastard]

Ikke for å svare direkte på posten din Polar, men

 

1: Jeg husker stort sett hver eneste dag fra jeg var 2 år frem til i dag, så tankelivet til en 2 åring er viktig og bevisst tror jeg i motsetning til enkelte som mener det er abstakt og rørete og derfor vanskelig å huske i detalj.

5150420[/snapback]

 

Det jeg mente var at det er vanskelig å få barnet til å uttrykke sine følelser med ord, på samme måte som du og jeg. Selvfølgelig har småbarn et tankeliv! Dette ser jeg utvilsomt hver dag hos mitt eget barn. (Stolt far )

 

2: Samboeren min jobber i barnehage, nesten bare damer der, hun har aldri jobbet ett sted med mere intriger før, det påvirker barna negativt. Som du sa, det finnes dårlige barnehager også. Selv synes jeg det burde vært mye strengere, og folk som lager intriger på et slikt sted burde få sparken med øyeblikkelig effekt etter en kraftig advarsel.

5150420[/snapback]

 

Helt enig!

 

Allikevel , jeg tror selv barn som liker å være for seg selv/alene, skal tvinges av foreldre til å skaffe seg et par venner eller fler. Barn som voksne trenger impulser fra omgivelsene, stimuli og sosial omgang til en viss grad. Vi kan ikke gå ut ifra at enkelte liker isolasjon når majoriteten tar skade av den samme type isolasjon enkelte få muligens trives under.

5150420[/snapback]

 

Jeg tror ikke på tvang i slike tilfeller. Man får feilt utganspunkt hvis man skal tvinge noen til å være sosial. Da får barnet automatisk negative følelser med denne delen av sitt liv. Man kan ikke bygge en god ting på et dårlig fundament.

En tilnærming til dette er en gradvis tilpassing, på barnets premisser. Hvis foreldre får slike problemer kan veien om en dagmamma med ett eller to barn til være en mulighet før barnet blir plassert i barnehage. Da blir overgangen til barnehage mindre.

 

Men sosial omgang, venner, og barnehage er alt bare supplementer og skal kun være det, foreldre som ser på disse tingene som en erstatning for oppdragelse og omsorg/kjærlighet hjemme burde ikke hatt barn i første omgang.

 

Barn skal ha omsorg , oppdragelse og tett oppfølging fra foreldrene til de er rundt 25, lenge etter at de har flyttet hjemmenifra, ytterst få 18 åringer er modne for å møte den store verden helt på egen hånd, spesielt så kaotisk avansert samfunnet er i dag. (etter min mening.)

5150420[/snapback]

 

helt enig i det utsagnet også!

[Mr.Locke]

Ja tvang var vel mere ment som poppis-ordtak, mener jo selvfølgelig ikke at noen skal direkte tvinges, men heller "overtales" over tid/tilpasning, "lures" kanskje. Dvs. sette forholdene til rette for at et barn ikke vokser opp til å bli en enstøing uten venner eller noen som helst rundt seg (dog det skjer sjeldent av naturlige grunner.)

 

Jeg er 30, bodd for meg selv ca siden jeg var 17, føler meg som en 16 åring enda noen ganger og løper hjem til mamma'n og pappa'n min enda rett som det er hvis jeg opplever at jeg får vanskeligheter med litt større ting.

 

Det er også en kjennsgjerning , at folk er, ofte uavhengig av alder, flinkere til å hjelpe andre og få oversikt over andres problemer, enn hva de kan hjelpe seg selv med til tider.

Så det med at foreldre skal følge opp unga sine langt ut i 20-åra er ikke bare fordi de er foreldre, men også fordi de ofte kan finne løsninger rett og slett fordi de ikke sitter midt oppi problemet selv (lettere å hjelpe andre enn å hjelpe seg selv ofte), og er vel ganske så naturlig at hvis man spør andre om hjelp til noe, så prøver man sine aller nærmeste først, som foreldre, mann/kone/samboer/venner osv. før man prøver f.eks instanser/statlige støtteapparat man ikke har noen personlig relasjon til.

 

Foreldre har jo tross alt lært de fleste 90% av alt man har som grunnlag for sitt virkelighetsperspektiv, og da heller man lettere i retning mot å føle at man kan lære mer der, enn hva f.eks en politiker skal komme å fortelle deg ang. hva som er rett/galt. Spesielt hvis det politikeren konflikterer med det du allerede har fått inn med morsmelken de siste 30 åra, ha heller jeg mere i retning av å tro at politikeren tar feil, og at foreldrene mine har rett.

Endret 14. november 2005 av Mr.Locke

[Decline]

Så, har hilram en lang liste med negative punkter til meg da, angående bokollektiver?

[JBlack]

Vel en lekeplass har som oftest unger. Og så har man barneparker. Og barnevakter som passer mer enn et barn. Jeg har et barn i barnehagen og er på ventelisten for å få inn min yngste sønn. Det er ikke pga mangel på lekekamerater til ungen at jeg vil ha han inn, for det finnes det flust av. Trengs ikke særlig organisering for å bevege seg ut på lekeplassen.

5148951[/snapback]

Syntes dette fortjente å blil fremhevet. Fordi så mange her trekker frem viktigheten av at barna sosialiseres med andre unger. Som Dotten påpeker så er man ikke avhengig av en barnehage for dette.

 

Men, ironisk nok, jo fler som blir plassert i barnehager, desto færre blir det igjen av unger på lekeplassen.

 

Jeg underslår ikke at barnehager har sin misjon, spesielt i sammenheng med integrering av innvandrere. Men foreldre som møtes på lekeplassen har også sin misjon i forhold til å skape et samhold og fellesskap i nærmiljøet.

 

Jeg synes Djupedal, og en del andre sosialister, har en skremmende holdning til individet. Det er ikke første gang jeg har lest eller hørt hvordan det at staten har en finger med i livet fra fødsel til død (fødsel på offentlig sykehus, offentlig barnehage, offentlig skole, gjerne jobb i det offentlige, offentlig gamlehjem, begravd av statskirken) er positivt, og derfor gjerne kan omfatte de fleste.

[Feynman]

Syntes dette fortjente å blil fremhevet. Fordi så mange her trekker frem viktigheten av at barna sosialiseres med andre unger. Som Dotten påpeker så er man ikke avhengig av en barnehage for dette.

5152936[/snapback]

Hvis ungene dras med til en lekeplass vil de fortsatt være i nærheten av foreldrene. Det kan være riktig de første årene, men jeg syns det er en fordel at de opplever sosialisering uten foreldres oppsyn før de begynner på skolen. Ellers er det en en ting med barnehagen som ikke er fullt så bra.

[Dotten]

Dette har du rett i Feynman, men når barnet er i 4-5 års alderen så beveger de seg ut på lekeplassen uten at foreldrene følger etter (men ofte følger med fra vinduet ). Da får man fin anledning til å oppleve litt mer uavhengig sosialisering (og man lærer seg alle rampete triks i boken )

 

En 1-3 åring vil uansett klenge seg til en voksen, enten det er mor eller barnehageansatt.

 

Men endel steder er det ikke nok barn til å ha noe særlig sosialt samvær på en lekeplass, da er barnehage virkelig et ypperlig tilbud.

[el-asso]

Det jeg etterlyser i denne debatten er barnets følelse av å bli satt i barnehage eller ikke.

5150376[/snapback]

Erru gæærn. Det finnes vel neppe en unge som ikke forstår at totalt fremmede mennesker er best egnet til å ta seg av dem. Alle barn vet de er skapt for å leveres fra seg kl. 0730 og hentes kl. 1700 og at skolefritidsordningen er det eneste saliggjørende for dem når de blir større. Tipper forresten mange unger lurer på hvorfor i helsike de må plages med å være sammen med foreldrene i helgene når de ellers bare er hjemme og sover. Her er det på tide at det offentlige gripe inn.

 

Ikke bare har foreldrene hatt alt sølet med å parre seg og føde dævelskapet om ikke de må ta seg av krapylet også. Men heldigvis har vi vidsynte politikere som vet å ordne opp i slikt, sånn at ungene får en pedagogisk riktig oppvekst i offentlig regi.

Det ville forøvrig være en skam om korttenkte foreldre gikk til det usosiale skritt ved å la være å benyttet subsidierte barnehaplasser for selv å ta seg av ungene. Grøss.

[FJERNET111]

el-asso:

 

Vet ikke hvilke traumatiske opplevelser du hadde i barnehagen, men for min del var det en fin tid hehe :!:

 

Det er ikke slik at fordi et barn går i en barnehage så betyr det at barnet ikke tilbringer noe tid med foreldrene. Det blir bare latterlig å påstå noe slikt. Kanskje man skal legge ned grunnskolen også, den stjeler jo barna fra foreldrene og plasserer dem i et grusomt helvete og tvinges til sosialt samvær

Endret 14. november 2005 av SBS

[Feynman]

En 1-3 åring vil uansett klenge seg til en voksen, enten det er mor eller barnehageansatt.

5153263[/snapback]

Mener nå at det var forskjell på disse to da jeg var barn. Sistnevnte var en ny utfordring. Måtte starte fra scratch for å finne ut hvordan få viljen min. Var ikke sikkert at det hjalp heller.