Gå til innhold

Kapillærkraften(e), osmose og diffusjon


Snoppen

Anbefalte innlegg

I helga hadde jeg en diskusjon med en kamerat ang kapillærkraften(e). Han mener osmose og diffusjon er "det samme som" kapillærkraften (altså går under samme prinsipp), og at alle disse igjen kommer under noe som han kalle "Stalin"-kreftene. Har han rett?

Stalin kreftene har jeg aldri hørt om, men jeg mener at prinsippet for osmose og diffusjon går på konsentrasjonsforskjeller over en membran, og det gjør da vel ikke kapillærkraften?

 

Takknemlig for alle svar!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Diffusjon = partikler sprer seg fra høy kons til lav kons.

Osmose = Partikler passerer gjennom en halvgjennomtrengelig membran (tror jeg.)

Kappilærkraften har mer med overflateenergien til molekylene i væsken å gjøre. De overstiger gravitasjonen til et visst punkt, og vil da danne en "vannsøyle" opp til dette punktet. Når da gravitasjonen gir dem for stor bør å bære vokser ikke søylen lengre. (også ganske usikker på dette)

Lenke til kommentar

osmose kan delvis forstås som "kjemisk trykk". drivkraften bak denne er frigjøreingen av energi (ikke helt riktig) du får ved fortynning.

 

zethyr: angående vannsøyle, du tenker kanskje på trær?

 

I løvverket på trær fordamper det vann i toppen og suges inn i bånn. her vil atmosfærisk trykk i seg selv være en drivkraft.. vannet som fordamper suger opp vann nedenfra opp i "rørsystemet"

 

siden 10 m vann tilsvarer 1 atmosfære, ville dette begrense treveksten til 10 meter.

 

her er det kapillærkreftene kommer inn og kan suge vann opp enda lenger.

Lenke til kommentar
Lenke til kommentar

Diffusjon er når stoff beveger seg fra et område med høy konsentrasjon til et område med mindre konsentrasjon av stoffet, for å få balanse. Osmose er akkurat det samme, men gjelder bare vann. Vannet har fått et eget navn på det samme fenomenet av den naturlige grunnen at vann er et veldig spesielt stoff.

 

Kapillærkrefter kan også kalles hårrørskrefter (har sitt navn da den bare virker i tynne rør). Det er én av kreftene som virker i planter for å føre vann oppover mot tyngdekraften. Et eksempel på kapillærkrefter har en når man suger vann opp i et sugerør; Det kreves relativt lite energi for å løfte en relativt stor mengde vann oppover.

Lenke til kommentar
Hva hadde skjedd dersom en hadde laget to kar, satt de noen meter over hverandre, fylt det nederste  med vann, trukket en bunt kapilærrør opp til det øverste, og hatt et vanlig rør med en generator i bånn tilbake?

5139319[/snapback]

Hehe, Jeg skjønner hva du sikter mot. Men husk at kapillæreffekten er avhengig av en overflate som trekker vannet oppover langs kantene. Det har du ikke i røret som er mellom det nedre og øvre karet. Det du har mellom nederste og øverste kar er hevertprinsippet som dermed vil tømme det øverste karet, ikke fylle det.

 

Kapillæreffekten er vel så vidt jeg husker en effekt som er avhengig av hvordan overfaltene fukter hverandre. Noen overflater fukter "bra" og trekker vannet langt oppover. Andre overflater fukter "ikke bra" og får nærmest vannet til å bule oppover som på et litt overfyllt vannglass.

 

Jeg skulle gjerne husket hvor jeg har notatene om overflatespenninger... Fuktingsegenskapene er i hvertfall sterkt avhengig av kjemien i de to overflatene.

 

PS. Har ikke Osmose noe å gjøre med fotosyntesen? Eller er jeg på jordet her? Jeg trodde ikke at det og diffusjon var samme sak.

Lenke til kommentar

Osmose i celler ja...

 

Cellemembranen er en semipermeabel membran, dvs en membran med "bittesmå hull" slik at vannmolekyler vandrer fritt igjennom, men ioner etc. holdes ute/inne.

 

Dette funker slik at det gjerne vil være en likevekt i vannkonsentrasjon, dvs. at konsentrasjonen av H2O vs. alle andre molekyler gjerne vil forsøke å være den samme på begge sider av membranen. Så om du salter vannen cellen befinner seg i, vandrer vannet ut av cellen, og helt rent vann, så vil det vandre inn. Faktisk opp til så mye at cellen kan sprekke... Test gjerne med dialyseslange.

 

Osmose drives btw av brownske bevegelser, dvs. molekylenes tilfeldige bevegelser. Dersom du putter et pollenkorn i rent vann og ser på det i mikroskop, vil du kunne se at det spretter rundt. Dette skyldes at vannmolekylene er store nok i forhold til pollenkornet til at når et par stykker tilfeldigvis treffer på samme side, så gjør den et hopp.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
osmose kan delvis forstås som "kjemisk trykk". drivkraften bak denne er frigjøreingen av energi (ikke helt riktig) du får ved fortynning.

 

 

I løvverket på trær fordamper det vann i toppen og suges inn i bånn. her vil atmosfærisk trykk i seg selv være en drivkraft.. vannet som fordamper suger opp vann nedenfra opp i "rørsystemet"

.

5134581[/snapback]

 

Hva mener du med "kjemisk trykk" ? At konsentrasjonsforskjellene over membranen fører til forskjellig trykk på hver side, og at det er dette "kjemiske" trykket som er drivkraften bak osmose?

 

Hvis det er tilfellet, så koker det jo ned til at både osmose, diffusjon og kapillærkraften drives av trykk"forskjeller"?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...