Om solen bare forsvant

[834HF42F242]

Hva gjør en faktor i evolusjonen til "hindrende" ? Når halve europas befolikning døde av svartedauden, var det evolusjonshindrende for mennesket?

5135213[/snapback]

 

Nei, for mennesket ble ikke utryddet.

[pian]

Siden det blir mørkt slutter fotosyntesen. Og da slutter plantene å produsere O2 og går over til å forbruke det. Så hadde vi overlevd lenge nok ville vi blitt kvalt.

[Torbjørn]

Det er et godt poeng, skal dog nevnes at de bruker O2 uavhengig om de produserer O2

[kyrsjo]

En annen ting: Jorda har potensiell energi ved at den befinner seg i solas tyngdefelt, et stykke fra sola.

 

Dersom sola plutselig skulle forsvinne (eller bare endre masse, som den gjør hele tiden ved kjernefusjon) - hva skjer med denne energien? Hvor blir den av?

[Simen1]

Dersom solas masse plutselig forsvinner så innebærer vel det også at den potensielle energien forsvinne like plutselig. (Det at sola plutselig forsvinner er fysisk umulig, akkurat som forsvinningen av den potensielle energien er umulig). Så dette er nok bare to sider av samme hypotese.

 

Jordas kinetiske energi fortsetter som normalt, slik at jorda vil slutte i en sirkulær bane og plutselig bare fortsette i en ganske rett linje. Hvis denne ganske rette linja er på kollisjonskurs med andre planeter så kan det bli action. Hvis ikke så farer vi nok bare av gårde i en eller annen retning.

 

Målinger av hastighet, aksellerasjon, seismometere osv. vilel forsåvidt gitt oss svar på en av dagens gåter i fysikken: Hvor raskt virker tyngdekraft? Virker tyngdekraften med lysets hastighet eller raskere? Hvis vi hadde merket en plutselig endring i banen 8 minutter før sola slukket så vet vi at tyngdekraften fungerer mye raskere enn lysets hastighet.

[Snillingen]

Er det ikke bevist at gravitasjonen beveger seg like raskt som lyset?

[notalive]

Det spørs hvordan jordas indre påvirkes av den ekstreme ytre påvirkningen. For det første vil gravitasjonen helt opphøre fordi et så stort gravitasjons legme forsvinner og indirekte forstyrrer jordas indre.

 

Det kunne blitt alt fra klinkekule krig med klodene i solsystemet til at jordas indre stoppet å spinne mot sin egen akse og den flytende massen kjølnet og stivnet. Hmm 3 samtidige bevegelser for jorden. Den går sin bane i solsystemet og samtidig spinner den, samtidig som jordens indre også spinner.

 

For å si det slik, alle klodene og legmene som er i vårt solsystem er i perfekt gravitasjonsbalanse med hverandre, hvis kun et legme såvidt endrer posisjon/bane eller egenmasse, eks. at vår måne flyttes ut av sin bane så kan hele solsystemet være historie på kort tid.

 

Her snakker vi om å balansere på en knivsegg på alle elementer. Da forstår man hvor dyrbart og sårbart liv på en klode i et solsystem faktisk er.

 

For å si det slik, en kraftig atomeksplosjon på månens overflate _kan_ få fatale konsekvenser et stykke frem i tid hvis den gradvis endrer bane. En atomeksplosjon kan kanskje virke søkt, men eks. om den koliderte med en komet som forstyrret banen i mikroskopisk grad nå.

5121022[/snapback]

 

Det er jo sant som du sa en gang, det er ganske så perfekt balansert. På den ene siden av jorden er det ikke mulig å leve pga. kulde, og på den andre siden pga. varme(sett hvis jorden ikke roterte). Det er jo litt bra at jorden roterer

[Codename_Paragon]

En annen ting: Jorda har potensiell energi ved at den befinner seg i solas tyngdefelt, et stykke fra sola.

 

Dersom sola plutselig skulle forsvinne (eller bare endre masse, som den gjør hele tiden ved kjernefusjon) - hva skjer med denne energien? Hvor blir den av?

5142388[/snapback]

Strengt tatt har all masse i universet en potensiell energi i forhold til solen, for jordens del er en betydelig del av dette potensialet allerede omgjort til kinetisk energi. Skulle man "trylle bort" solen, ville jeg anta en da måtte "fylle igjen" potensialbrønnen. Mulig jeg tøyer metaforene vel langt her, men håper poenget er forståelig.

 

Også fjerne stjerner er påvirket av solen, men naturligvis til en svært lav grad. Ikke desto mindre må regnestykket gå opp.

 

Omformes all masse til energi, vil mye av dette kunne stråle ut som fotoner, bare langt mer intenst enn sollys gjør i øyeblikket.

[kyrsjo]

En annen ting: Jorda har potensiell energi ved at den befinner seg i solas tyngdefelt, et stykke fra sola.

 

Dersom sola plutselig skulle forsvinne (eller bare endre masse, som den gjør hele tiden ved kjernefusjon) - hva skjer med denne energien? Hvor blir den av?

5142388[/snapback]

Strengt tatt har all masse i universet en potensiell energi i forhold til solen, for jordens del er en betydelig del av dette potensialet allerede omgjort til kinetisk energi. Skulle man "trylle bort" solen, ville jeg anta en da måtte "fylle igjen" potensialbrønnen. Mulig jeg tøyer metaforene vel langt her, men håper poenget er forståelig.

 

Også fjerne stjerner er påvirket av solen, men naturligvis til en svært lav grad. Ikke desto mindre må regnestykket gå opp.

 

Omformes all masse til energi, vil mye av dette kunne stråle ut som fotoner, bare langt mer intenst enn sollys gjør i øyeblikket.

5142766[/snapback]

 

Men bare mens vi nå skriver, så omdannes kontinuerlig masse til energi på sola. Hva skjer med den potensielle energien som er bundet opp til denne massen? Hvor blir den av? Hvilke andre former går den over til?

[Simen1]

krysjo: Den potensielle energien forsvinner vel samme vei som massen Hypotesen tryller den bort samtidig med massen.

 

Men en annen ting: Om noen milliarder år vil melkeveien kræsje med andromeda-galaksen siden de er på kollisjonskurs. Hva om en stjerne større enn sola kom normalt på sola med en vanvittig hastighet, (galaksenes banehastighet ytterst er ganske stor), og kræsjet med sola som en golfkølle treffer en golfball. Hvordan vil planetene i solsystemet oppføre seg da? Blir det noe særlig forskjellig fra hypotesen som vi prater om i denne tråden?

[Zethyr]

Men en annen ting: Om noen milliarder år vil melkeveien kræsje med andromeda-galaksen siden de er på kollisjonskurs. Hva om en stjerne større enn sola kom normalt på sola med en vanvittig hastighet, (galaksenes banehastighet ytterst er ganske stor), og kræsjet med sola som en golfkølle treffer en golfball. Hvordan vil planetene i solsystemet oppføre seg da? Blir det noe særlig forskjellig fra hypotesen som vi prater om i denne tråden?

5143152[/snapback]

Ja, ganske forskjellig. Enorme mengder stråling og partikler vil bli slynget mot atmosfæren vår, så vi får se (og føle) et nordlys vi aldri har opplevd maken til, samt at man vil gå med shorts midt på vinteren. Banen vil bli ganske ustabil, og variere ettersom om stjernene blir igjen/forsvinner/hva de enn måtte gjøre.

[Torbjørn]

krysjo: Den potensielle energien forsvinner vel samme vei som massen Hypotesen tryller den bort samtidig med massen.

 

Han spør ikke om det samme. han snakker generelt om massen som forsvinner i fusjonsprosessene i sola

[Simen1]

Ok, beklager jeg fikk ikke med meg det sist jeg svarte.

 

I så fall tror jeg at når massen i sola sakte men sikkert forsvinner så vil også planetbanene utvide seg. Lengre planetbaner betyr også lengre omløpstid. (Jeg tror den kinetiske energien bevares slik at banefarten forblir den samme som før) Siden det er snakk om ekstremt lite masse som forsvinner årlig i forhold til solas samlede masse så tror jeg at det har svært lite å si for planetbanene. Men vi kunne sett for oss en sol som krymper til ingenting. I så fall ville vel planetene fått større og større baner og til slutt mistet påvirkning av sola slik at de forsvinner fra tyngdefeltet.

 

Det kan sikkert sammenlignes med om en person holder en kule i en tråd mens han snurrer rundt. Jo mer tråd han gir ut jo lavere blir banefarten og hvis han slipper helt så forsvinner kula i rett linje fra der den mistet taket.

[Zethyr]

I en større bane vil banefarten bli mindre; hvertfall påstår min fysikklærer så, og hans resonnement virker rimelig i mine ører.

 

Du kan se dette dersom du spør hvor mye energi som trengs for å flytte en satelitt ut f.eks. fra en bane 8000 km unna jordsenteret til en bane 9000 km unna jordsenteret. Da kan man ikke bare se på differansen i kinetisk energi, man må se på differansen i den mekaniske energien.

[Deadringer]

Når halve europas befolikning døde av svartedauden, var det evolusjonshindrende for mennesket?

vel, da svartedauden herjet på sitt verste, ble flere og flere imune mot den, sakkurat som tuberkolose

[834HF42F242]

I en større bane vil banefarten bli mindre

5144824[/snapback]

Reativt sett..

[Zethyr]

I en større bane vil banefarten bli mindre

5144824[/snapback]

Reativt sett..

5145757[/snapback]

Hvordan?

[kyrsjo]

Ok, beklager jeg fikk ikke med meg det sist jeg svarte.

 

I så fall tror jeg at når massen i sola sakte men sikkert forsvinner så vil også planetbanene utvide seg. Lengre planetbaner betyr også lengre omløpstid. (Jeg tror den kinetiske energien bevares slik at banefarten forblir den samme som før) Siden det er snakk om ekstremt lite masse som forsvinner årlig i forhold til solas samlede masse så tror jeg at det har svært lite å si for planetbanene. Men vi kunne sett for oss en sol som krymper til ingenting. I så fall ville vel planetene fått større og større baner og til slutt mistet påvirkning av sola slik at de forsvinner fra tyngdefeltet.

 

Det kan sikkert sammenlignes med om en person holder en kule i en tråd mens han snurrer rundt. Jo mer tråd han gir ut jo lavere blir banefarten og hvis han slipper helt så forsvinner kula i rett linje fra der den mistet taket.

5144089[/snapback]

 

Joda, men hva skjer med *totalenergien*? Minker den? Blir den borte? Poff?

 

Uansett, mailer spm'et videre til en fysiker jeg kjenner (1.aman ved UiO), fikk tips om å spørre ham på Astrofestivalen i går.

[kyrsjo]

Ok, fikk snakket med Knut Jørgen Ødegaard om det, han sa at det ikke ville bli noe problem - og at planeten ville gå i en høyere bane. Ang. energien så måtte jeg regne på energien for hele sol/planet-systemet, noe jeg håper på å få gjort så fort som mulig. Kommer da til å poste resultater her.

 

Han fortalte videre at et av de store mysteriene om (den fjerne) framtiden knyttet seg til akkurat dette spørsmålet - ettersom mye av massetapet mot solens levetid er knyttet til avkasting av yttre lag. Dette medfører to ting:

1. massetap på sola => høyere bane

2. Friksjon mot jorda => lavere bane

 

#2 vet vi rimelig lite om, da vi ikke vet nok om stjerners dødsprosesser. Men dersom det kommer mye på en gang, blir friksjonen mindre enn dersom det kommer sakte, litt og litt.

 

Hvilken av effektene som er sterkest kommer til å avgjøre om Jorda blir slukt av Sola sammen med Merkur og Venus, eller om den klarer seg.

[Simen1]

kyrsjo: Kult at du fikk pratet med selveste Knut Jørgen Røed Ødegaard om det.

Forsåvidt spennende å høre hva han hadde å si om det.

 

Er det ikke bevist at gravitasjonen beveger seg like raskt som lyset?

5142467[/snapback]

Er det det? Jeg trodde det var en av de store fortsatt uløste gåtene.