Om solen bare forsvant

[834HF42F242]

Før sola forsvinner, vil den uansett ha vokst seg så stor at jordkloden til slutt brenner opp.

[joda_321]

Det med at månen tuller seg lenger og lenger vekk fra jorden kan være ganske interessant. I og med at det er månen som styrer flo/fjære og dette følger et bestemt mønster som vi kan forutse flere år framover. Men dersom månen ble lenger vekke, og tidevannsforskjellene ble mindre tydelige ville jo mange strømmer i havet endres eller forsvinne. Noe som igjen kan føre til enorme naturkatastrofer.

[DrKarlsen]

Sola er jo gigantisk! Kan ikke bare gjemme seg bort helt uten videre! Hvor skulle den uansett tatt veien?

[Torbjørn]

Det med at månen tuller seg lenger og lenger vekk fra jorden kan være ganske interessant. I og med at det er månen som styrer flo/fjære og dette følger et bestemt mønster som vi kan forutse flere år framover. Men dersom månen ble lenger vekke, og tidevannsforskjellene ble mindre tydelige ville jo mange strømmer i havet endres eller forsvinne. Noe som igjen kan føre til enorme naturkatastrofer.

5124248[/snapback]

 

Vannstanden endrer seg over tid uavhengig av månens gjennomsnittsavstand til jorda, mange årsaker medvirker til dette.

[joda_321]

Sola er jo gigantisk! Kan ikke bare gjemme seg bort helt uten videre! Hvor skulle den uansett tatt veien?

5124260[/snapback]

Det var jo bare en hypotetisk problemstilling.

[DrKarlsen]

Ja, jeg vet det. Var i grunnen et ganske tullete svar. Tross alt realistisk!

[joda_321]

...

Vannstanden endrer seg over tid uavhengig av månens gjennomsnittsavstand til jorda, mange årsaker medvirker til dette.

5124277[/snapback]

Som hva da? Månen er jo den største faktoren for tidevannet, er det ikke?

[Torbjørn]

I Norge er endring av vannstand meget iøyenfallende - landet stiger etter istiden, og man snakker om at vannet har trukket seg tilbake i størrelsesorden et par meter.

 

EDIT: ... et par meter på 1000 år mente jeg å si

Endret 9. november 2005 av Torbjørn

[Theo343]

Det at liv oppstod fra omtrent ingenting og bare en kombinasjon byggestener i gunstige forhold tyder vel på at liv er ganske så robust.

[hallgeirl]

Stemmer at månen er på vei vekk fra jorda, men det er også teorier om at alt er på vei vekk fra hverandre og at universet ekspanderer seg. Slik at det ikke bare er månen som beveger seg vekk fra jorden, men faktisk alt vekk fra hverandre.

5123112[/snapback]

 

Det er helt riktig at alt beveger seg fra hverandre. Men denne ekspansjonen er altfor liten på en avstand så kort som månen<->jorden at det har noe å si.

 

Det som gjør at månen beveger seg vekk fra jorden er noe sånn som dette:

Jorden roterer 360 grader på 1 døgn. Månen tar en runde rundt jorden på 1 uke(?).

Når månen reiser rundt jorden, vil den bli "dratt" rundt raskere og raskere av jordens gravitasjon, helt til 1 døgn på jorden = 1 rotasjon rundt jorden for månen.

Desto høyere hastighet månen får, desto lenger ut havner den (den får en større og større bane).

Akkurat det samme skjer når et romskip tar en såkalt "slingshot-manøver" (eller hvanåenn det heter på norsk), altså når et romskip bruker en planets rotasjon til å dra det opp i høyere hastigheter.

[Signatur]

Tror ikke det er det som skjer her. Jeg har lest, husker ikke hvor, at det er tidevannskreftene som gjør at månen beveger seg lenger og lenger unna. Et par cm i året er alt det er snakk om. Tror det hadde noe med den forsinkede tidevannseffekten gjorde at noe energi ble overført fra månen til jorden. Og at i teorien kunne man stoppe månen fra å bevege seg lenger unna ved å demme opp verdenshavene, slik at vannet ikke fikk flyttet på seg så mye.

 

Når månen ble dannet var den ca 1/10 så langt unna som den er i dag, så det må ha vært litt av et skue.

Endret 9. november 2005 av Signatur

[hallgeirl]

Tror ikke det er det som skjer her. Jeg har lest, husker ikke hvor, at det er tidevannskreftene som gjør at månen beveger seg lenger og lenger unna. Et par cm i året er alt det er snakk om. Tror det hadde noe med den forsinkede tidevannseffekten gjorde at noe energi ble overført fra månen til jorden. Og at i teorien kunne man stoppe månen fra å bevege seg lenger unna ved å demme opp verdenshavene, slik at vannet ikke fikk flyttet på seg så mye.

 

Når månen ble dannet var den ca 1/10 så langt unna som den er i dag, så det må ha vært litt av et skue.

5128212[/snapback]

 

Du har rett i at det bare er et par cm i året.

Jeg må nesten få lov til å motsi det du sier om at om hele havet blir demmet opp så stopper denne prosessen. Det er ikke riktig.

 

Her er også en forklaring som beskriver nøyaktig det jeg mente:

The reason for the increase is that the Moon raises tides on the Earth. Because the side of the Earth that faces the Moon is closer, it feels a stronger pull of gravity than the center of the Earth. Similarly, the part of the Earth facing away from the Moon feels less gravity than the center of the Earth. This effect stretches the Earth a bit, making it a little bit oblong. We call the parts that stick out "tidal bulges." The actual solid body of the Earth is distorted a few centimeters, but the most noticable effect is the tides raised on the ocean.

 

Now, all mass exerts a gravitational force, and the tidal bulges on the Earth exert a gravitational pull on the Moon. Because the Earth rotates faster (once every 24 hours) than the Moon orbits (once every 27.3 days) the bulge tries to "speed up" the Moon, and pull it ahead in its orbit. The Moon is also pulling back on the tidal bulge of the Earth, slowing the Earth's rotation. Tidal friction, caused by the movement of the tidal bulge around the Earth, takes energy out of the Earth and puts it into the Moon's orbit, making the Moon's orbit bigger (but, a bit pardoxically, the Moon actually moves slower!).

http://curious.astro.cornell.edu/question.php?number=124

[joda_321]

Det virket faktisk litt logisk..

[Signatur]

Hehe, vi tenkte ganske likt, da jeg faktisk akkurat googlet fram den samme artikkelen for å lese mer om emnet. Kilden min var et program jeg så på discovery for en stund tilbake, men artikkelen du refererer til virker mer logisk.

Endret 9. november 2005 av Signatur

[dravisher]

Det som gjør at månen beveger seg vekk fra jorden er noe sånn som dette:

Jorden roterer 360 grader på 1 døgn. Månen tar en runde rundt jorden på 1 uke(?).

Når månen reiser rundt jorden, vil den bli "dratt" rundt raskere og raskere av jordens gravitasjon, helt til 1 døgn på jorden = 1 rotasjon rundt jorden for månen.

Desto høyere hastighet månen får, desto lenger ut havner den (den får en større og større bane).

Akkurat det samme skjer når et romskip tar en såkalt "slingshot-manøver" (eller hvanåenn det heter på norsk), altså når et romskip bruker en planets rotasjon til å dra det opp i høyere hastigheter.

5128118[/snapback]

Husker ikke helt hva effekten heter (ble vel nylig påvist, eller så er det planer om å gjøre det snart med en tøff satellitt med gyroskop og greier), men det er en effekt beskrevet av relativitetsteorien. Har dette virkelig så stor effekt på jorden (enormt liten masse og roterer ikke akkurat raskt)?

 

Det er i allfall ikke dette som bruker i en såkalt "slingshot-manøver". En slik manøver stjeler litt kinetisk energi fra planeten. Man tenker seg at planeten har x kinetisk energi i en retning. Romskipet kommer så mot planeten og blir snudd i motsatt retning av gravitasjonen til planeten, samtidig som den har fått enda større fart enn før (mens planeten har litt mindre enn før).

 

Eller det er mulig jeg har missforstått deg.

 

Edit: Ser i en quote du har i post 32 at du snakket om noe annet (ikke relativitetsteori mao.).

 

Når månen reiser rundt jorden, vil den bli "dratt" rundt raskere og raskere av jordens gravitasjon, helt til 1 døgn på jorden = 1 rotasjon rundt jorden for månen.

Desto høyere hastighet månen får, desto lenger ut havner den (den får en større og større bane).

Akkurat det samme skjer når et romskip tar en såkalt "slingshot-manøver" (eller hvanåenn det heter på norsk), altså når et romskip bruker en planets rotasjon til å dra det opp i høyere hastigheter.

Hvis avstanden fra jorden til månen øker så vil jo ikke hastigheten til månen øke, men avta (i følge kepplers lover, husker ikke helt hvilken av de). Ellers kan det godt stemme at interaksjonen mellom hav/månen fører til at månen forsvinner lengre fra jorden, men månen vil ikke kunne gå raskere rundt jorden når den øker avstanden.

Endret 9. november 2005 av dravisher

[Zethyr]

Du tenker på "T^2/r¯^3 = konst. "-loven?

 

Det er vel forøvrig ikke snakk om "å gå raskere rundt jorden", men en økning i banefart.

[834HF42F242]

Flo og fjære brakte vel sannsynligvis plantene på landjorden også. Og uten plantene kunne ikke animalsk liv klart seg på land. Månen har med andre ord hatt stor betydning for vår eksistens.

[joda_321]

Flo og fjære brakte vel sannsynligvis plantene på landjorden også. Og uten plantene kunne ikke animalsk liv klart seg på land. Månen har med andre ord hatt stor betydning for vår eksistens.

5129241[/snapback]

Den har kanskje hjulpet oss i å skape vår eksistent, men er den videre nødvendig for å opprettholde vår eksistens?

[834HF42F242]

Ja! Om månen forsvinner vil det få fatale konsekvenser. Aksen som jorden roterer med vil helle frem og tilbake.

[Simen1]

Du mener at solen plutselig ble kald, men ikke forsvant. Jo da ville vi fryst ihjel på minutter eller sekunder er min gjetning .

Hvor lenge jordas kjerne hadde forholdt seg varm nok til å holde liv i ting dypt nede i jorda er umulig å si.

5121071[/snapback]

Nattsiden av jorda klarer seg nå fint uten solas påvirkning i mange timer hver natt.

 

Dersom sola plutselig fallt til 2,7K ville det først tatt ca 8 minutter før noen merket det. (lyset bruker ca 8 minutter fra sola til jorda) Jeg tror temperaturen ville falt med noen kanskje 10-20°C hvert døgn i starten. Det beste stedet å være kan bli enten på sjøen eller nede i en dyp tunnell. I løpet av noen dager vil det meste av fuktighet i atmosfæren ha regnet eller snødd ned på overflaten sånn at vi hadde fått klar himmel over hele jorda. På innlandet vil temperaturen falle yttligere og kanskje stabilisere seg på rundt -10 til -50°C i en periode på flere måneder.

 

Før temperaturen vil falle yttligere må sjøen over hele jorda fryse et lag med is og det kan ta måneder på grunn av den enorme varmen som er opplagret der. Når alle verdenshav er frosset så vil jorda sakte men sikkert få lavere overflatetemperatur. Kanskje så lavt som -50 til -100 °C i løpet av noen få år. Etter det vil nok nedkjølingen gå tregere fordi det er så enorme mengder varme lagret i fjellmassene og jordas indre som skal ut og det er veldig mange kilometer med fjell som isolerer varmen som kommer innenfra. Jeg tror det vil være levelig i dype grotter og tunneller i årevis etter at sola forsvinner.

 

Så og si alt planteliv vil nok dø ganske raskt ut (eller fryses inn i hvertfall). Pattedyr og fugler på overflaten vil dø i løpet av noen dager på grunn av kulde. Mark og dyr som lever i jorda kan sikkert klare seg et par uker før de også fryser. Enkelte små amfibier og edderkopper går i dvale og kan i teorien tines opp i live i ettertid. Bakterier finnes langt ned i bakken så de vil nok overleve så og si evig. (en del bakterier tåler frysing, tørking og mye annnet rart) I teorien kunne jorda funnet seg et annet solsystem og fått en del bakterier og andre arter til å overleve en ferd på kanskje 1000 år gjennom rommet.

 

Havet ville som sagt frosset i løpet av noen måneder. Hvaler og delfiner ville nok dødd av matmangel og mangel på isfritt vann, men fisk ville sikkert overlevd lenge. Vanlige overflatefisk kunne sikkert levd lenge under isen. Dyphavsfisk ville sikkert ikke merket noen ting selv etter mange år. Eneste forskjellen er at isen blir tykkere og tykkere og kanskje blir 10-20 meter tykk i løpet av et år. Siden isen som ligger over virker isolerende vil det fryse på stadig færre meter per år. Havstrømmene blir sikkert helt forstyret i løpet av måneder eller noen få år. Liv som lever rundt varme kilder på havbunnen vil sikkert leve i mange tiår. Kanskje til og med 1000 år på grunn av jordas nåværende varme og den indre varmen som stadig produseres.

 

Atmosfærens sammensetning vil nok endre seg. Vann vil presipitere i løpet av noen dager og gi helt klar himmel. Litt CO2-snø (tørris) vil falle når temperaturen på overflaten kommer ned i ca -70°C. Atmosfæren vil krympe noe (færre kilometers utstrekning) siden gass trekker seg sammen når den kjøles ned. Trykket ved havnivå vil ikke endre seg, men trykket på fjelltopper (f.eks mount everest) vil nok falle en god del. Kanskje en halvering av lufttrykk på mount everest er realistisk etter noen måneder. Siden det er solen som er drivkraften til vinder og stormer så ville nok stormer dødd ut i løpet av noen få dager, og de siste vindpustene hadde forsvunnet når alle havene har frosset.

 

Månen ville nok fortsatt i sin normale bane rundt jorda.

 

Men spørsmålet hadde blitt ennå mer gøy om solas masse også plutselig hadde forsvunnet. Da ville planetene måttet finne seg nye baner, noe som ville blitt et morsomt klinkekulespill. Kanskje Jupiter hadde blitt det nye senteret i solsystemet, eller et slags dobbelt"stjerne"system der jupiter og saturn hadde vært i midten. Måner ville nok fulgt sine respektive planeter men planetene står i fare for å treffe hverandre eller ødelegges av nærpasseringer. Hvis jupiter og saturn hadde kollidert og noe hadde startet en kjernereaksjon der så kunne det blitt vår nye sol.

Endret 9. november 2005 av Simen1