Hvordan utvikler språk og dialekter seg?

[834HF42F242]

Dette er et tema jeg synes er veldig interessant, og en debatt som bør høre hjemme i dette forumet.

 

Hvordan utvikler språk seg egentlig? Det er selvsagt mange faktorer som spiller inn, men ikke alle er like enkle å oppdage...

 

Språk har også to variasjoner. Innenfor en landegrense er det mindre markant forskjell på talemåten mellom to punkter enn det er med samme avstad mellom to punkter på hver sin side av en landegrense. Det er variasjonene innefor landegrensen som er mest interessant. Det man også ser av variasjoner innenfor en landegrense, er at variasjonene kan ha en fellesnevner med de samme variasjonene i et annet land. Eks: På mindre steder i Norge hvor det er langt mellom hvert hus, har folk en tendens til å snakke tykkere. Dette er et fellestrekk med f.eks. bønder i USA. Er det en slags mentalitet bøndene har til felles på tvers av landegrensene som gjør at de prater mindre tydelig? Kan det ha noe med (ikke meningen å provosere noen nå) lavere utdannings- og kunnskapsnivå å gjøre?

 

Videre lurer jeg på om dialektvariasjoner skyldes talefeil eller dårlig hukommelse. Mange ord er like, mens noen er endret en smule, og endringene utvikler seg gradvis ettersom man beveger seg rundt i landet. Skyldes det at folk som har flyttet fra en gård for lenge siden, brøt kontakten med fokene de kjente, og dannet nye samfunn hvor enkelte ord endret seg pga. måten personene var på? Et godt eksempel på slike feil, er følgende setning: "Oss har vært på butikken". Dette virker for oss andre som en grammatisk feil, og det kan godt skyldes akkurat det. Noen har snakket grammatisk feil på en gård, og det har spredt seg rundt i strøket, fordi andre har trodd at det er sånn man snakker.

 

Man finner dialektvariasjoner innefor et tettsted også. Der jeg kommer fra, snakker folk forskjellig alt etter hvilken del av byen man er i. Det er kanskje en sannhet med modifikasjoner, fordi det var sånn det var før i tiden. Idag er man i større grad flyttbar, og derfor hører man de forskjellige dialektene overalt innenfor et tettsted. Det man da finner ut, er hvor hans slektninger opprinnelig kommer fra i det aktuelle tettstedet. Siden hjemstedet mitt er en liten by med bare 100 års industrihistorie, har vi to markante dialekter. Det er den gamle og den nye. Min generasjon og to generasjoner tilbake snakker veldig pent, og annerledes enn generasjoner lenger tilbake. Enkelte i min generasjon og i de andre snakker også den gamle dialekten. Det skyldes at slektningene deres stammer fra stedet, mens vi som snakker den nye dialekten er resultatet av en blanding av alle de som flyttet til stedet da industrieventyret startet. I Oslo og andre store byer ser man tendenser i ungdomsmiljøene hvor de legger seg til et hipt språk som foreldrene knapt skjønner noe av. De moderne samfunnet er så fjernt fra det gamle, at variasjonene er i stadig utvikling, og nå pga. helt andre faktorer enn før.

 

Har noen andre her på forumet refleksoner om dette emnet?

Endret 6. november 2005 av anth

[Deadringer]

når det er avstand mellom folk endres alltid både språk og oppførsel. når folk bor sammen i en by, er det alltid folk rundt deg til å rette på noe hvis du sier et ord feil, eller oppfører deg feil. bor du alene i ingenmansland er det langt færre folk som vil rette på deg, om det er noen i det hele tatt. så om et ord eller et sleng av et ord blir "funnet" opp av noen bønder, er det større sjanse for at ordet blir brukt der, enn det ville vært i en by eller et tettsted.

 

om dette ordet så blir brukt av alle voksene, vil det også bli lært til de voksenes barn, som igjen vil lære det til sine barn som om det var et normalt og vanlig ord.

hvis så alle ord endres litt etter litt på denne måten, vil vi etter et par hundre år ha en splitter ny dialekt

Endret 6. november 2005 av headcleaver

[834HF42F242]

Ja, det er en av faktorene. En annen faktor kan gå på holdning. Jeg har faktisk møtt folk som jeg trekker en konklusjon av hvordan er ut ifra hvordan de snakker. Men så møter jeg plutselig et annet menneske som snakker helt likt, og finner ut at det er snakk om en lokal bydialekt i Stavanger (Jeg kommer ikke fra Stavanger, og har derfor muligheten til å observere, og i den byen finnes det et hav av dialekter. Mest spesiell er den fra Eiganes, eller Egenes som de infødte sier.). Det er ganske sprøtt.

Felles mentalitet og holdninger fører kanskje til spesielle tonefall og hastighet i talen. Spesielt Nordlendinger fra området rundt Mo i Rana føler jeg er veldig påvirket i dialekten av felles mentalitet. De snakker sent, og tydelig, men gir også et signal om at de ikke tar ting så tungt. De er også et snev av humor i alt de sier. Jeg tror enkelte landsdeler har mer humor i språket, og alt de sier har en viss skråning mot noe som er morsomt. Humor er jo en veldig viktig uttrykksform, og blir kanskje brukt mer enn vi selv er klar over. En Bergenser hører jo ikke selv at dialekten hans passer veldig godt i humoristiske sammenhenger, men vi utenforstående gjør det.

Endret 6. november 2005 av anth

[Simen1]

Interresant tema.

 

Jeg tror at hvis man ikke får noen påvirkninger utenfra så utvikler man sitt eget språk. Det finens eksempler på barn som enten ikke har fått noen påvirkning fra foreldrene eller ikke forstått foreldrene av forskjellige grunner (f.eks døve med foreldre som ikke kan døvespråk). Disse barna utvikler ofte et internt språk selv som ikke samstemmer med det språket foreldrene bruker til normalt. Den samme effekten tror jeg skjer med voksne dersom de isoleres tilstrekkelig fra omverden og samtidig ikke følger strenge regler ovenfor seg selv om hvordan man prater. (f.eks bøker som står som "fasit" og korrigerer en under veis)

 

Hvis vi går litt tilbake i historien til da vikingene befolket island så var språket gammelnorsk. Språket her hjemme fikk en rekke påvirkninger fra nabolandene samt at det utviklet seg på egenhåned også. Språket på island har vært relativt isolert helt frem til i dag. Det har ikke endret seg så mye siden gammelnorsk som norsk har. Island har forresten en ganske enestående språkpolitikk i dag: De innfører konsekvent nye islandske ord etter hvert som det blir behov for det i stedet for å ta etter andre språk. Selv data-uttrykk har islandske ord i stedet for halvengelse slil vi har "harddisk" "Compact Disc" "walkman" osv. (selv om bergenserene har vært relativt flinke på det siste ordet og sagt "gåmann").

 

Hvis man prøver å legge merke til det (noe jeg gjør) så er det utrolig ofte folk glemmer norske ord og heller bruker engelske. Det skjer på TV, i forumet, og ellers. Nordmenn på everest sier "mount everest" i stedet for fjellet everest, og "basecamp" i stedet for rasteplass. (Dette er kanskje dårlige eksempler men dere skjønner hva jeg mener). Ofte sies "team" og "teambuilding" i stedet for "lag" og "lagbygging". Jeg tror at minst hver 10. setning på NRK og TV2 inneholder et engelsk ord hvis man hører etter. Jeg tror denne utviklinga vanner ut det norske språket i rekordfart siden det er noe alle hører i stedet for sånn som i glame dager da man måtte ansikt til ansikt med de som innfører de nye ordene før de blir tatt videre. Kommunikasjonen skjer nå 1 til hundre tusner av gangen i stedet for 1 til 1-10 som før. Om kanskje så lite som 50-100 år er det kanskje bare vi "gamlinger" som prater norsk til daglig lengre. Resten vokser opp med stort sett engelsk tale fra foreldre, barnehage, skole, TV, internett osv. Så dette er kansje baksiden av medaljen i et samfunn med veldig mye kommunikasjon.

 

Språket til en gitt person tror jeg er et resultat av hvilke språklige påvirkninger personen har hadd opp gjennom livet. En ung person i en by har typisk fått mye påvirkning fra veldig mange kanter ("schpaa", "kæbe" og annet kebabnorsk, norsksvensk og norskengelsk) mens folk i utkantene har gjerne bare 1 eller 2 kanaler på TV og har færre språklige forskjeller i sine sosiale nettverk.

 

Noen brukere i forumet har tidligere gitt uttrykk for at de helst hadde sett at norsk dødde helt ut til fordel for engelsk. I så fall synes jeg de bør prate engelsk konsekvent slik at de ikke vanner ut språket til oss som ønsker å holde på et rent norsk språk.

[834HF42F242]

Veldig interessant lesning. Det som er også er ødleggende for alle i-land, er at alt av elektroniske artikler får et engelsk navn uansett hvor det er produsert eller oppfunnet. På den andre siden er vi flinke til å innføre norske uttrykk på enkelte ting. Eks: Hovedkort, skjermkort, prosessor, vifte, strømforsyning, tastatur, mus, osv. Merkelig er det at ikke TV, som har vært fast invetar i norske hjem lenge før språkuvanningen startet for fullt, har en norsk forkortelse: FS (fjernsyn). Televisjon er jo bare fornorsket.

 

Denne språkutvanningen er faktisk ganske bekymringsfullt. Jeg kommer til å være mer konsekvent fremover med å bruke et norsk ord der det er mulig.

 

På den andre siden hadde det vært fint om hele verden bare snakket og skrev engelsk. Da åpner en ny verden seg, og jeg tenker spesielt på østen. Bare tenk på den store nettverdenen i Japan som vi ikke har tilgang til for eksempel. Edit: Rettere sagt: Som ikke er så lett tilgjengelig.

Endret 6. november 2005 av anth

[Haraldson]

når det er avstand mellom folk endres alltid både språk og oppførsel. når folk bor sammen i en by, er det alltid folk rundt deg til å rette på noe hvis du sier et ord feil, eller oppfører deg feil. bor du alene i ingenmansland er det langt færre folk som vil rette på deg, om det er noen i det hele tatt. så om et ord eller et sleng av et ord blir "funnet" opp av noen bønder, er det større sjanse for at ordet blir brukt der, enn det ville vært i en by eller et tettsted.

Der tror jeg du tar skammelig feil, som et eksempel kan jeg dra fram kj/skj-fenomenet i hovedstaden - byen er den største vi har (flest innbyggere, som iflg. deg har alt å si), men likevel er kj-lydene i ferd med å bli til skj-lyder jevnt over, uten at halvparten av Oslos befolkning reagerer av den grunn...

[834HF42F242]

I Sauda sier noen folk "ikke" mens andre kan si "ikkje". Det er ingen som går og retter på hverandre av den grunn. De som sier "ikke", forkorter "kan ikke" til "kanke" og de som sier "ikkje" forkorter "kan ikkje" til "kankje". Årsaken er at folk fra hele Norge flyttet til stedet under den store flykten fra landsbygda på begynnelsen av 1900-tallet. Og slik snakker folk der den dag i dag. Det har utviklet seg to helt forskjellige grunndialekter som lever i beste velgående. Det er ingen som går og retter på det andre sier. Sauda har også importert en rekke ord og uttrykk som ikke hører til på stedet. Et eksempel er ordet "løye", som betyr "morsomt" i Stavanger.

 

Det er et hav av faktorer som fører til dialektutvikling.

 

Et eksempel på forskjellen i dialekter i Sauda: Tor i slankegrigen er født og oppvokst der. Det er også Bjørn Eidsvåg, men de snakker totalt forskjellig.

[joda_321]

Språk/dialekter har en tendens til å utvikle seg til å forenkle ting. Ta f.eks. ordet kino, som i Oslo har en tendens til å høres ut som Sjino. Grunnen kan være at de rett og slett ikke har lagt merke til forskjellen i en kj-lyd og sj-lyd. Mange av de som bruker "feil" lyd har aldri tenkt over at de faktisk har en talefeil (no offense (hva heter det på norsk egentlig?)).

 

Et annet tema om dialekter i endring skyldes "ufrivillig" artikulering. Jeg har ofte tatt meg selv (som bor på Karmøy utenfor Haugesund) si "tre" istedenfor "tri" (tallet 3) når jeg snakker med østlendinger. Og mange artikulerer bevisst når de opptrer offentlig av den enkle grunn at ingen skal lure på hva de sier. Jeg kan ta et eksempel: Tanten til kameraten min var tidligere en politiker på toppnivå i Norge. Hun kommer selv fra Karmøy. Privat i hjemmet snakket hun alltid karmøydialekt. Men i offentligheten pyntet hun alltid på talen sin. Nå som hun bor permanent hjemme kommer hun ofte ut med ord som "hvorfor" istedenfor "koffår".

[mikk-]

Synes dette er en ganske interessant artikkel. Muligens litt fordi jeg bor på Røros selv, men også fordi jeg synes det er et spennende tema.

[Deadringer]

når det er avstand mellom folk endres alltid både språk og oppførsel. når folk bor sammen i en by, er det alltid folk rundt deg til å rette på noe hvis du sier et ord feil, eller oppfører deg feil. bor du alene i ingenmansland er det langt færre folk som vil rette på deg, om det er noen i det hele tatt. så om et ord eller et sleng av et ord blir "funnet" opp av noen bønder, er det større sjanse for at ordet blir brukt der, enn det ville vært i en by eller et tettsted.

Der tror jeg du tar skammelig feil, som et eksempel kan jeg dra fram kj/skj-fenomenet i hovedstaden - byen er den største vi har (flest innbyggere, som iflg. deg har alt å si), men likevel er kj-lydene i ferd med å bli til skj-lyder jevnt over, uten at halvparten av Oslos befolkning reagerer av den grunn...

5114438[/snapback]

vel, jeg har ingen fasitsvar, men jeg merket selv at slikt skjedde der jeg gikk på vgs. det var juleavsluttning om jeg ikke tar kjempefeil, og en kar skulle holde tale og forsnakket seg. etter den dagen har "flinkje" blitt et ord for "flinke" på eiker vgs, og 85-86-87 generasjonene i eiker.

Endret 10. november 2005 av headcleaver

[Skagen]

Du kan jo ta en titt på Typisk Norsk (NRK Nett-TV). Morsomt og lærerikt

[MrQuote-on-Quote]

Interessant ja. Som nevnt tidligere er det ikke nødvendigvis slik at isolasjon fører til at dialekter oppstår, kanskje tvert i mot. Island har jo vært ganske isolert, der har man heller vært ganske konservative, mens f.eks. dagens østlandsdialekter er ganske fjernt fra norrønt. Vestlandske dialekter ligger generelt sett tettere opp mot norrønt, og desto mer isolert desto tettere er de opp mot det gamle (f.eks. langt inni en fjord i Sogn og Fjordane). Det er i alle fall det min erfaring er.

 

Men uansett hvor isolert man er, går det ikke an å være 100% isolert, så over alt plukker språk opp nye impulser. Det er da min mening at den store variasjonen i de vestlandske dialektene skyldes at de har plukket opp nye impulser fra forskjellige steder, og det derfor har variert hva de har vært konservative på. Har ikke noe vitenskapelig hold i det jeg sier her, har bare tenkt meg fram til det. F.eks. har min egen dialekt fra sørvestlandet vært konservativ på tidligere norrøn totallsform, som nå gjelder som flertallsform, og man sier altså "okka by" (vår by) og "okke" (oss). Samtidig har dialekten plukket opp skarre-R og bløte konsonanter, tydelig påvirkning fra Danmark (danske fiskere kanskje).

[834HF42F242]

Egersundsdialekten er noe av det vanskeligste å forstå, synes jeg. Det er sikkert fordi den har dette halvdanske i seg som du sier... Jeg jobbet sammen med en fra Egersund i sommer, og hadde store problemer med å oppfatte hva han sa.

[Koffert]

Dette med at trøndere ofte slutter ord før den siste vokalen (buks(e), plat(e), dere skjønner poenget.), dette har et ord, noen som vet?

[MrQuote-on-Quote]

Egersundsdialekten er noe av det vanskeligste å forstå, synes jeg. Det er sikkert fordi den har dette halvdanske i seg som du sier... Jeg jobbet sammen med en fra Egersund i sommer, og hadde store problemer med å oppfatte hva han sa.

5141814[/snapback]

Hehe, dette er jo noe som for meg er vanskelig å skjønne, siden jeg snakker slik selv. Helt til jeg kom i militæret trodde jeg at jeg hadde en dialekt som var lett for andre å forstå. Men det er tydeligvis ikke tilfellet. Jeg har dog ikke møtt folk fra Rogaland før som har hatt problemer med dialekten min. Forstår jeg deg riktig om jeg antar du snakker Sauda-dialekt? Den er kanskje ikke så tett knyttet mot de andre Rogalandsdialektene siden det er så langt inni landet? Jeg vet ikke, har ikke noe kjennskap til hvordan man snakker i Sauda utenom Bjørn Eidsvåg, og han antar jeg har lagt ganske mye om.

 

Dette med at trøndere ofte slutter ord før den siste vokalen (buks(e), plat(e), dere skjønner poenget.), dette har et ord, noen som vet?

5141829[/snapback]

Ja, dette heter apokope, eller på trøndersk: Apokop

[834HF42F242]

Sauda-dialekten har som sagt endret seg drastisk de siste 100 årene, og er en blanding av alle landets dialekter. Selv oppfatter jeg den som ren og pen i forhold til andre dialekter i rogaland som er veldig tykke. Den har heller ingen rare ord som ingen andre forstår. Eneste jeg har hatt problemer med, er at østlendinger ikke forstår hva "løye" og "badle" betyr. Men dette er jo vanlige Rogalands-ord.

Jeg vet ikke hva som er vanskelig for meg med Egersunds-dialekten, men det er noen ord jeg ikke forstår, også synes jeg konsonantene er for utydelige... Men det er ingen stygg dialekt. Det er verre med Bryne-dialekten.

 

Edit: Sauda er to timers reise fra Stavanger, og 1,5 time fra Haugesund, så det er ikke et isolert sted heller... Tror nok det har mye med industrialiseringen å gjøre, da folk vandret fra distriktene og inn til industribyene. En slags smeltedigel av dialekter.

Endret 12. november 2005 av anth

[Codename_Paragon]

Veldig interessant lesning. Det som er også er ødleggende for alle i-land, er at alt av elektroniske artikler får et engelsk navn uansett hvor det er produsert eller oppfunnet. På den andre siden er vi flinke til å innføre norske uttrykk på enkelte ting. Eks: Hovedkort, skjermkort, prosessor, vifte, strømforsyning, tastatur, mus, osv. Merkelig er det at ikke TV, som har vært fast invetar i norske hjem lenge før språkuvanningen startet for fullt, har en norsk forkortelse: FS (fjernsyn). Televisjon er jo bare fornorsket.

Det er mitt inntrykk av at nordmenn som har vært lenge i utlandet har mindre problemer med språkforurensning enn de som stort sett har bodd bare i Norge. Spesielt merkbart er det med de som blander inn engelsk for å være "hipp, kul og trendy". Jeg lurer på om andre her deler denne oppfatnigen?

Denne språkutvanningen er faktisk ganske bekymringsfullt. Jeg kommer til å være mer konsekvent fremover med å bruke et norsk ord der det er mulig.

Norsk språk var et greit nok redskap for Bjørnson, Ibsen, Kielland, Lie, Hamsund, Skram, Falkberget, Undset med fler, også i en tid da norsk språk var noe anderledes fra idag. Det er igrunnen påfallende hvor mange forfattere vi har hatt i dette lille landet.

På den andre siden hadde det vært fint om hele verden bare snakket og skrev engelsk. Da åpner en ny verden seg, og jeg tenker spesielt på østen. Bare tenk på den store nettverdenen i Japan som vi ikke har tilgang til for eksempel. Edit: Rettere sagt: Som ikke er så lett tilgjengelig.

5114406[/snapback]

Japan er et interessant eksempel. De har reformert språk og skriftspråk gang på gang, men det har alltid forblitt japansk. Med manga/anime-bølgen som faktisk har nådd også Norge (riktignok tok det endel år etter at den kom til Sverige), vil vi nok merke mer til japansk litteratur. Endel er allerede oversatt, bl.a. Nobel-prisvinneren Kenzaburo Oe.

 

La oss heller ikke glemme Kina, endel er allerede oversatt til engelsk og også norsk. Vi kan nok få en god del tilgang til kulturen gjennom å lese litteraturen deres.

 

Men tilbake til Japan, for denne har en interessant parallell til det som skjer i Norge. Gang på gang har Japan opplevd og overlevd enorme kultursjokk. De importerte "fremtiden" som flatpakker, gang på gang, om det var kinesisk skriftspråk og arkitektur, europeiske skole- og militærsystemer, amerikansk høyteknologi, så overlevde de alt. Språket ble utsatt for enorme påkjenninger, spesielt da de la kinesisk skriftspråk oppå japansk grammatikk, men de har alltid hatt evnen til å fordøye tingene og gjøre dem til det vi idag kjenner som japansk.

 

Jeg håper og tror vi kan greie noe slik her i landet også.