PGR3, PDZ og de siste forbedringene.

[thomassit0]

jeg og. har nok blitt litt for vant til burnout, for når jeg prøvde PGR3 på X360 eventen i oslo, så synes jeg det var skikkelig kjedelig..

5096037[/snapback]

 

jasså skifta mening nå ! Husker du fronta og var så gira på PG3 for en stund siden.. Hva med Need For Speed: Most Wanted, heftig soundtrack, coool fartsfølelse, masse snarveier, bonus oppdrag i løpene, bra cinema sekvenser... Men grafikken kunne kanskje vært litt bedre.

 

Men jo mer jeg ser av dette spellet jo mer har jeg lyst på det. Som jeg sa tidligere, PGR3 er for de som liker realistisk/seriøs kjøring. Derfor gikk jeg på en smell når jeg kjøpte PGR2, spillte det i 2 uker og så ble jeg lei.. Burnout spiller jeg hele tiden

 

PGR3 er mest for grafikken og den visuelle, mens Need For Speed er FETT ! Cops i reva og full fyr hele veien. TJoho ! :!:

5096499[/snapback]

 

hehe, jupp når jeg først fikk prøvd det var det ikke for meg alikevel. tror ihvertfall ikke jeg skal ha det ... Gears of War derimot

Endret 3. november 2005 av 2mass

[oerhört]

For å være Mr. Petimeter her for to sekunder, så burde du vel ha hatt en '.' etter 'tom', slik: 'tom.' hvis du ville at det skulle leses som en forkortelse? Akkurat som 'dvs.' staves med punktum, og 'osv.' osv.

 

Hva angår forbedringer på PG3, så så vi tydelig aliasing på den builden vi prøvde for et par uker siden, så det er flott hvis de har fått dem bort. Men jeg må innrømme at jeg heller ville sett 60 bilder i sekundet enn antialiasede kanter, tatt i betraktning at oppløsningen uansett er radikalt høyere enn denne generasjonens konsoller.

 

Angående Burnout, så synes jeg PGR3 tråkker Burnout Revenge i ansiktet i løpet av ti sekunder. Konsekvent handling og generell gromfølelse ( = PGR3) vinner for min del veldig raskt over krasjporno og hyperaktive belønninger ( = BR). Men så er jeg med i gamet først og fremst for å spille spill/overvinne utfordringer/mestre systemer, og ikke for å krasje biler, så jeg er kanskje unormal.

 

Edit: Så PDZ-filmen nå, og den var høyst uspektakulær, spør du meg. Noen enorme spillområder trekker opp, men ellers så dette ut som høyst middelmådige saker. Få ting jeg liker dårligere enn en eller annen fjott som til stadighet griper inn og skal fortelle deg "good work" og whatnot, og gi deg nok en uviktig ting du må gjøre: "defend him/her", "destroy the power tank", "kill the gang leader". Half-Life 2 trengte aldri sånne uttalte mål. Resident Evil 4 gjorde det aldri på den måten. Selv Halo unngikk at jeg stadig følte meg som en løpegutt for en eller annen stakkarslig, småfet oppdragsoperator. Så hvorfor tviholder alle de kjipere actionspillene på konseptet?

 

Vel vel. Igjen, vi får se. Jeg tror dessverre ikke dette er Rares gjenoppstandelse, dette heller, den æren tilfalt "It's Mr. Pants!" på GBA for min del, men vi får se.