Arbeiderstyre bedrifter = fremtiden?

[Decline]

Er arbeiderstyrte bedrifter fremtiden?

Borgerskapet, høyresiden, liberalistene har alltid påstått at velferdsordningene ikke bør være for generøse - det skal lønne seg å arbeide. Vi har vel alle hørt dette gjentatt om og om igjen.

 

En svensk forsker har nå motvist dette. Han har sett på velferdsordninger og arbeidsmotivasjon i 35 land, og funnet ut at det hele er motsatt enn hva vi får tredd over hodet vårt daglig!

 

Vi kan lese mer om dette f.eks i den svenske avise Flamman:

Den allt mer dominerande ”det måste löna sig att arbeta”-linjen bygger på antagandet att alltför generösa trygghetssystem förslöar människor. Men forskare har i själva verket kommit fram till motsatsen.

 

Essers resultat visar att omfattande välfärdssystem inte alls gör människor slöa. Istället finns ett helt omvänt samband. Ju generösare trygghetssystem länderna i Essers undersökning hade, desto mer motiverade var deras medborgare att söka och ta arbete.

– Människor är mer motiverade att delta i arbete av mer än ekonomiska skäl i länder med mer generösa socialförsäkringssystem som Danmark, Norge och Sverige, än i länder med väldigt låga ersättningsnivåer, som England, Kanada, Nya Zeeland, och USA.

Essers resultat gäller så väl för de som har arbete som för de arbetslösa.

– Även bland arbetslösa var motivationen att delta i betalt arbete starkare i länder med mer generösa välfärdssystem. Utifrån resultaten tycker jag att diskussionen om risken med höga ersättningsnivåer i social försäkringssystemen är överdriven.

 

– Hela den här diskussionen kan beskrivas med ekonomen Kenneth Galbraiths ord: ”I den moderna historien har de rika alltid sagt att de själva måste ha mer pengar för att arbeta. Men om de fattiga har de rika alltid sagt att de måste ha mindre för att arbeta.”

 

Skal ikke sitere alt, men anbefaler sterkt at dere leser hele artikkelen (den er ikke altfor lang).

 

----------------------------------------------------------------

 

Ja hva fremmer egentlig arbeidsmotivasjonen?

At andre har det verre, at du MÅ arbeide for å brødfø deg selv og familien? Er det et ideal vi ønsker?

Eller er det slik at det å føle seg trygg på jobben, trives på arbeidsplassen sin, og faktisk kan leve godt av den lønnen man får? Derfor er kooperative bedrifter så lønnsomme. Og for å dra det enda lengre, ville arbeideren i tillegg følt ansvar om han/hun var deleier av arbeidsplassen. Fellestanke, felles samarbeid. Økt produktivitet!

 

Det er på tide at det gamle slavesystemet avskaffes, med eierskapet på toppen av hierarkiet, i motsetning til arbeideren som kjøpes opp for lønn og blir bedt om å holde kjeft.

 

Mulighetene ligger rett foran oss.

Endret 31. oktober 2005 av Decline

[Dotten]

Å eie sin egen bedrift enten alene eller sammen med andre er selvfølgleig motiverendes, det vises jo i praksis. Men så kommer problemstillingen. Konflikter oppstår jo flere som skal drive virksomheten. Og jo fler som styrer, jo mindre blir følelsen av å styre. Å være ansatt i Posten og være deleier med 20.000 andre mennesker vil ikke akkurat gi noe særlig ekstra "giv", som om man drev en lokal virksomhet sammen med 5 andre kamerater.

 

Det du foreslår er at om man starter en bedrift sammen med en annen, og den vokser, så må de man ansetter bli deleier i virksomheten. Så om da direktøren ansetter en sekretær, så må da altså sekretæren få være deleier i selskapet (om hun da ikke er deleier i et sekretær selskap).

 

 

Jeg vil påstå at det vil ende i et byråkratisk ineffektivt smørje, med et slags "demokratisk" styre av et firma, hvor alle de ansatte er deleiere.

 

Intensjonene og idealene bak er gode, men resultatet vil ofte bli ødeleggende. Der kan man bare se på de uttallige problemene flere selskaper som er startet opp av flere, som alle er deleiere er. Eller se mot artistene. Er ikke mange grupper som overlever der, dog skal A-Ha ha ros for å ha maktet å komme tilbake

 

For den største faren er at personlige feider bli blandet inn i selve forretningen, eller at forretningen blir så stor, at det å være en deleier er som å være en dråpe i havet, for man er av liten betydning.

[T.F.T]

"- det skal lønne seg å arbeide"

 

og

 

"En svensk forsker har nå motvist dette"

 

 

La oss alle spise kake! Det skal absolutt IKKE lønne seg å arbeide!

 

Tips til Decline: Start en egen bedrift sammen med dine kommunistvenner og se hvor bra den går, og hvor høy produktivitet dere oppnår "i fellesskap".

 

 

Ja hva fremmer egentlig arbeidsmotivasjonen?

Vet ikke med deg, men for meg er det at jeg selv får høste av mitt harde arbeid. Var ikke spesielt morro å bli rant fra seg alle pengene over frikortgrensen da jeg fikk lønning, for eksempel. Endret 30. oktober 2005 av T.F.T

[PlatinumFlyer]

La oss alle spise kake! Det skal abslutt IKKE lønne seg å arbeide!

HURRA!

 

Decline vil nok klare det med fem og kanskje til og med tredve commie-venner. Men deretter vil det nok bli for mange kokker og dertil søl. Søl? Nei takk. Orden.

[TLZ]

Hvorfor trenger arbeiderstyre ligger i konflikt med penger som motivasjon? Folk har jo lyst på penger, selv om de er flere?

[PlatinumFlyer]

Hvorfor må vi ha ledere?

[RagnarDanneskjold]

Hvorfor må vi ha ledere?

5078551[/snapback]

Hvorfor må vi ha arbeidere?

[m-kane]

*snip*

 

5078064[/snapback]

 

Ser egentlig ikke hva han beviser? OK, når du kan være hjemme fordi kjæresten din nekta deg sex om morgenen uten å tape lønn syntes du det er OK - who would not!

 

Om du eier bedriften og sånn sett tjener ekstra syntes du det er OK - bombe.

 

Det han tydeligvis ikke tar med er lønnsomhet. Hva hjelper det om arbeiderne er verdens mest motiverte om alle godene koster så mye at man ikke har en snøballs sjanse i helheim til å konkurrere på verdensmarkedet?

 

Et visst minimum av velferdsgoder er jeg enig i at sansynligvis virker motiverende men det er en grense mellom å barbere seg og skjære hele hodet av.

[Decline]

Å eie sin egen bedrift enten alene eller sammen med andre er selvfølgleig motiverendes, det vises jo i praksis. Men så kommer problemstillingen. Konflikter oppstår jo flere som skal drive virksomheten. Og jo fler som styrer, jo mindre blir følelsen av å styre. Å være ansatt i Posten og være deleier med 20.000 andre mennesker vil ikke akkurat gi noe særlig ekstra "giv", som om man drev en lokal virksomhet sammen med 5 andre kamerater.

Klart. Men da er det jo en mulighet i å desentralisere driften mer. I slike bedrifter er det likevel ønskelig å ha en sentralisert tjeneste, så visse ting må nok opparbeides sentralt ja. Men dagligarbeidet trenger ikke nødvendigvis det.

 

Det du foreslår er at om man starter en bedrift sammen med en annen, og den vokser, så må de man ansetter bli deleier i virksomheten. Så om da direktøren ansetter en sekretær, så må da altså sekretæren få være deleier i selskapet (om hun da ikke er deleier i et sekretær selskap).

Og hvor ligger problemet? Sekretæren vil da få innflytelse på sin egen jobbstilling.

 

Jeg vil påstå at det vil ende i et byråkratisk ineffektivt smørje, med et slags "demokratisk" styre av et firma, hvor alle de ansatte er deleiere.

Du argumenterer jo egentlig ikke her, du bare gjentar det jeg sier og plusser på "byråkratisk ineffektivt smørje". Dette må du begrunne bedre. Hvorfor blir det byråkratisk selv om arbeiderne setter seg sammen i råd og kommer frem til slutninger, istedetfor at et styre gjør det?

 

Intensjonene og idealene bak er gode, men resultatet vil ofte bli ødeleggende. Der kan man bare se på de uttallige problemene flere selskaper som er startet opp av flere, som alle er deleiere er. Eller se mot artistene. Er ikke mange grupper som overlever der, dog skal A-Ha ha ros for å ha maktet å komme tilbake wink.gif

Hvilke spesifikke selskaper tenker du på, som har mange deleiere og har uttallige problemer?

 

Er redd jeg ikke helt forstår hva du mener med det med artistene. Selvsagt er det mange som overlever der. Flere grupper holder jo på i flere titalls år. Og ofte er det slik at medlemmene som VIL ha no å si innad i gruppa, har noe å si.

 

For den største faren er at personlige feider bli blandet inn i selve forretningen, eller at forretningen blir så stor, at det å være en deleier er som å være en dråpe i havet, for man er av liten betydning.

Personlige feider kan det da bli i dag også, blant styret. Men man må alltid prøve å heve seg over dette for bedriftens beste.

 

Men jeg vil nok ikke si jeg er enig i det neste argumentet heller nei, hvordan kan man bli en mindre dråpe i havet enn i dag?

 

lol2.gif

 

La oss alle spise kake! Det skal absolutt IKKE lønne seg å arbeide!

 

Tips til Decline: Start en egen bedrift sammen med dine kommunistvenner og se hvor bra den går, og hvor høy produktivitet dere oppnår "i fellesskap". ok_dremel.gif

Veldig så seriøs og reflektert du er da. Men man kan vel ikke forvente annet.

 

Det skal selvsagt lønne seg å arbeide, men for andre grunner enn i dag. Som jeg tok opp i første post.

 

Flere bedrifter har godt med demokrati, og det har vært gjort forsøk her og der. Gode forsøk.

 

For eksempel i Argentina har de gjort diverse forsøk på arbeiderstyrte bedrifter:

 

Across the Riachuelo in the province of Buenos Aires, business is booming for the 54 members of the Union and Force Co-operative, who occupied a metallurgical plant for six months before securing legal control through an expropriation last year.

 

The workers are earning more than twice as much as they did as employees and are set to take on 20 new members, almost all of them sons of current workers. With demand high for their copper and brass pipes and taps, they are expanding the plant and have plans to export their products.

 

The workers are as surprised as anyone else at the factory's success.

"The fellows still think this is all a dream," said the co-operative's president, Roberto Salcedo, 49. "Nowadays if you lose your job you know that you aren't going to find work again, and much less at our age."

 

If shrewd industrialists with an open credit line ran these companies into bankruptcy, how can worker-controlled co-operatives with no capital and no business experience be thriving during the worst economic slump in Argentina's history?

 

Having the books wiped clean of old debts has not hurt. But more important, the workers say, are the profits freed by eliminating the owners' hefty take and the higher salaries paid to managerial staff.

 

As in most of the occupied factories, the Union and Force Co-operative has an egalitarian pay scale. Decisions are made by direct vote in regular assemblies and each worker earns the same, based on the previous week's profits.

 

Caro estimates that workers have taken over 100 factories and other businesses nationwide. While most takeovers have been at factories, they have also included a supermarket, a medical clinic, a Patagonian mine and a Buenos Aires shipyard.

 

Often, the owners have struck a deal whereby the workers take over production in exchange for payment of rent or forgiving back wages or benefits. Other factories are still in a state of legal limbo. But the ultimate aim for many worker-controlled factories is expropriation.

 

In the past two years, 17 factories have been expropriated in the province of Buenos Aires and in recent months three in the capital. Provincial and city legislators are drafting bills that would create a government agency to assist in the formation of co-operatives and facilitate the expropriation of bankrupt companies to hand them to the workers.

http://argentina.indymedia.org/news/2002/11/61200.php

 

De eneste motargumentene motstanderne mot dette har, er eiendomsretten. Eiendomsretten foran alt, selv om de er konkurs og ikke bruker bygget/ene.

Endret 30. oktober 2005 av Decline

[magicus]

Løsning: den gyldne middelvei, la arbeiderne tro de har makt og innflytelse i bedriften og sin egen hverdag. Men la ledelsen beholde den reelle makten. Manipuler organisasjonskulturen og lur arbeiderne til å tro at arbeidet deres er viktig.

 

Det går selvfølgelig ann å desentralisere beslutningsmakt ut til ulike avdelingene der arbeiderne blir enig innad i bedriften om avgjørelser. Men til syvende å sist må det være ett mindre tall på toppen som har en oppgave: å koordinere de andres sitt arbeid.

 

Det ville blitt flere engasjerte medarbeidere hvis arbeiderne får økt lønn etter hvor godt bedriften går. Ikke en slags dårlig akkord lønn type ordning, men at hvis en bedrift har ett overskudd på 200.000 så spres dette likt på alle arbeiderne og ikke rett i lommen på aksjonerene eller den rike kapitalisten.

[Jarmo]

Den dagen arbeidere tar over driften så følger ansvaret med, hvor mange av vanlige arbeidere vil risikere hus og hjem bare for å bli en ny ledertype ala Decline

[klilleng]

Hva er problemet, enhver kan starte sin egen bedrift, alene eller sammen med andre. Hvis det går så mye bedre i et kooperativ, vil slike bedrifter etter hvert utkonkurrere de vanlige.

 

Det vil nok raskt vise seg at noen egner seg best for å gjøre en enkel jobb, mens andre er flinkere til å bedrive ledelse..

 

Men for all del - det er jo bare å sette i gang!

[tom waits for alice]

Det ville blitt flere engasjerte medarbeidere hvis arbeiderne får økt lønn etter hvor godt bedriften går. Ikke en slags dårlig akkord lønn type ordning, men at hvis en bedrift har ett overskudd på 200.000 så spres dette likt på alle arbeiderne og ikke rett i lommen på aksjonerene eller den rike kapitalisten.

5081347[/snapback]

Vi antar da selvfølgelig at det er arbeiderne som har investert og risikert sparepengene sine i bedriften, og ikke aksjonærene eller "den rike kapitalisten".

 

Det er ikke tilfellet i det Argentinske eksemplet. Der er investeringen gjort av andre før myndighetene slo firmaene konkurs, slettet all gjeld og eksproprierte dem, og ga dem vederlagsfritt til arbeiderne. Jeg er mer usikker på hvordan man kan få arbeidere til å starte kapitalintensive bedrifter. Hvor skulle en gjeng arbeidsløse argentinske arbeidere finne penger til å bygge opp et skipsverft? Staten kunne bygget det og så la arbeiderne styre dem, men da får vi problemet med at de styrer med andres penger. Det blir det sjeldent god økonomi av. Eventuelt må staten styre det, men da har vi god gammeldags Sovjet-sosialisme, og det ble det ikke noe arbeiderstyre av.

 

Geir

[magicus]

Er ikke noe problem det, tom waits for alice.

Penger kan fås som lån fra staten eller private banker.. Fleste parten av arbeidere i vesten har dessutn en god egenkapital.. Det handler rett og slett om å ta en risiko og satse på ett prosjekt en tror på. Når det er flere som går sammen om ett prosjekt så blir det effektiv risiko spredning slik at 2-3 personer ikke må satse hus og barn, men at alle arbeiderne spytter inn i kaken. Da blir de mer engasjert i eget arbeid spesielt fordi de har noe å tape og masse å vinne. En må ikke begynne i skipsdrift, men kanskje fiskeindustri, tilby ulike service tjenester etc.. Fantasien, magen og pengene setter grensen.

[Decline]

Hvor skulle en gjeng arbeidsløse argentinske arbeidere finne penger til å bygge opp et skipsverft? Staten kunne bygget det og så la arbeiderne styre dem, men da får vi problemet med at de styrer med andres penger.

Ikke nødvendigvis. Om en gruppe arbeidere går inn for å bygge opp et skipsverft, kan de for eksempel forespørre et distribueringsorgan. Om planene deres ser ok ut får de finansiering. (Edit: magicus hadde en bedre formulert forklaring ) For eksempel. Det fins to tendenser til dette i andre land, som i Venezuela, men i mye mindre skala foreløpig.

 

Men disse argentinske bedriftene, om du leste linken jeg la ut, så var det eksempler på bedrifter som gikk konkurs UTEN innblanding fra myndighetene, eierne bare ga opp siden fortjenesten deres ikke var god nok. Siden arbeiderne da ble arbeidsløse brukte de lokalene til å fortsette driften selv. Lokalene blir noen steder leid fra de opprinnelige eierne, eller eventuelt ekspropiert noen steder, som du nevner.

Endret 30. oktober 2005 av Decline

[Jarmo]

Er ikke noe problem det, tom waits for alice.

Penger kan fås som lån fra staten eller private banker.. Fleste parten av arbeidere i vesten har dessutn en god egenkapital.. Det handler rett og slett om å ta en risiko og satse på ett prosjekt en tror på. Når det er flere som går sammen om ett prosjekt så blir det effektiv risiko spredning slik at 2-3 personer ikke må satse hus og barn, men at alle arbeiderne spytter inn i kaken. Da blir de mer engasjert i eget arbeid spesielt fordi de har noe å tape og masse å vinne. En må ikke begynne i skipsdrift, men kanskje fiskeindustri, tilby ulike service tjenester etc.. Fantasien, magen og pengene setter grensen.

5081469[/snapback]

 

Vi har jo hundrevis av bedrifter som arbeidere har kjøpt opp, flere har mistet alt de satset pga. dårlig styring og lite kunnskap ang. markedsøkonomi...

Endret 30. oktober 2005 av jarmo

[Decline]

jarmo, her kunne det passet seg å være mer konkret. Kom med eksempel på alle de hundrevis av bedriftene du!

[magicus]

Da burde de fått med arbeidere med utdanning innen markedsøkonomi.. herregud. Mener ikke at en gjeng rørleggere skal starte ett advokatfirma.. selvfølgelig bør det være kvalifisere folk med på laget. Men de tradisjonelle eierne som nyter godt av det andre gjør.. de kan fjernes

[Jarmo]

jarmo, her kunne det passet seg å være mer konkret. Kom med eksempel på alle de hundrevis av bedriftene du!

5081498[/snapback]

 

Kommer tilbake etterhvert jeg finner mer kjøtt rundt om beina...

"alle" lokale aviser har en historie eller to i sine arkiver...

Endret 30. oktober 2005 av jarmo

[tom waits for alice]

Er ikke noe problem det, tom waits for alice.

Penger kan fås som lån fra staten eller private banker.. Fleste parten av arbeidere i vesten har dessutn en god egenkapital.. Det handler rett og slett om å ta en risiko og satse på ett prosjekt en tror på. Når det er flere som går sammen om ett prosjekt så blir det effektiv risiko spredning slik at 2-3 personer ikke må satse hus og barn, men at alle arbeiderne spytter inn i kaken. Da blir de mer engasjert i eget arbeid spesielt fordi de har noe å tape og masse å vinne. En må ikke begynne i skipsdrift, men kanskje fiskeindustri, tilby ulike service tjenester etc.. Fantasien, magen og pengene setter grensen.

5081469[/snapback]

Men som klilleng sier, det er jo fullt mulig i dag. Hvorfor er det da ingen som gjør det? Uten "de tradisjonelle eierne som nyter godt av det andre gjør" burde de jo være meget konkurransedyktige også. Hva er det som stopper folk flest fra å gjøre det, og hva måtte til for å forandre på det?

 

Geir