Hvor stort er verdensrommet?

[Newt32]

Det er noen ting jeg alltid har lurt på når det gjelder dette med å diskutere universet og hvordan alt ble skapt.

Hvorfor vil vi vite det? Hva oppnår vi med å vite det? Hvorfor spekulere på det?

 

Kan man heller ikke bare være takknemelig på at man lever. Slutte å tenke så mye på universet og hvordan alt ble skapt. Ingen vits.

 

For at vi skal kunne vite nøyaktig hvor stort universet er må noen dra til enden. Man kan ikke finne ut alt med mattematikk.

 

Jeg sier: Drit i hvor stort universet er og heller konsentrer deg om livet du lever, ikke hvorfor du lever det. Nyt livet mens du kan, fordi du lever bare en gang. Har du energi - har du frihet.

 

Ble litt OT her men, jeg ville bare få det ut

[Mads-b]

Min syke tanke som falt meg inn:

 

Du kan ikke reise til enden av verdensrommet. Noen beviste engang at tid er et element som kan vrenges, snus, aksellereres og tilogmed forsvinne. Det er ingen ende på verdensrommet, men det er definitivt en ende på tiden. Når du kommer til tidens ende, da har du et problem..

[JBlack]

Det er noen ting jeg alltid har lurt på når det gjelder dette med å diskutere universet og hvordan alt ble skapt.

Hvorfor vil vi vite det? Hva oppnår vi med å vite det? Hvorfor spekulere på det?

5302846[/snapback]

Kunnskap er moro!

 

Kan man heller ikke bare være takknemelig på at man lever. Slutte å tenke så mye på universet og hvordan alt ble skapt. Ingen vits.

5302846[/snapback]

Å leve uten undring er ikke å leve.

 

For at vi skal kunne vite nøyaktig hvor stort universet er må noen dra til enden. Man kan ikke finne ut alt med mattematikk.

5302846[/snapback]

Interesant. Hvorfor mener du det?

 

Jeg sier: Drit i hvor stort universet er og heller konsentrer deg om livet du lever, ikke hvorfor du lever det. Nyt livet mens du kan, fordi du lever bare en gang. Har du energi - har du frihet.

5302846[/snapback]

Hva er motsetningen? En del av livet er å undres og å tenke over de store spørsmålene. Alt man gjør trenger ikke ha noen umiddelbar fornuftig grunn. Om så var, så kunne man egentlig avskrive hele livet som meningsløst og tatt reper'n først som sist.

[Pels]

Det er noen ting jeg alltid har lurt på når det gjelder dette med å diskutere universet og hvordan alt ble skapt.

Hvorfor vil vi vite det? Hva oppnår vi med å vite det? Hvorfor spekulere på det?

Kunnskap skaper forståelse. Hvorfor har vi i det hel tatt skole ? Hva slags liv er det å leve i drømmer ?

[whom]

Leste en eller annen tabell for ett år tilbake, der det ble påstått at 90% trodde på Gud, altså en skaper som satte igang hele prosessen. Nesten så en kunne kjørt en liten spørreundersøkelse her på forumet.. Men hva tror dere?

[JBlack]

Leste en eller annen tabell for ett år tilbake, der det ble påstått at 90% trodde på Gud, altså en skaper som satte igang hele prosessen. Nesten så en kunne kjørt en liten spørreundersøkelse her på forumet.. Men hva tror dere?

5303989[/snapback]

Jeg tror at det er en avsporing, og at det har lite med vitenskap å gjøre. Man kan filosofere og spekulere. Men det er gjort i så mange andre tråder, og det har en tendens til å ta av og ødelgge resten av debatten.

[Codename_Paragon]

Det er noen ting jeg alltid har lurt på når det gjelder dette med å diskutere universet og hvordan alt ble skapt.

Hvorfor vil vi vite det? Hva oppnår vi med å vite det? Hvorfor spekulere på det?

Det ligger i den menneskelige natur å spørre seg ting som "hvor kommer vi fra?" og ikke minst "hvor går vi hen?", og fra dette kommer den nysgjerrighet som blant annet gjør oss til det vi er.

Kan man heller ikke bare være takknemelig på at man lever. Slutte å tenke så mye på universet og hvordan alt ble skapt. Ingen vits.

Det er ingenting iveien for å gjøre begge deler.

 

Eksempelvis: nå står månen høyt på nattehimmelen og er omtrent full. Jeg har ingen problemer med å tenke på at den er pen, at den er ca. 400000 km borte, på hvordan det kan ha seg at den alltid vender samme side mot oss, eller å la meg imponere over at der oppe har det vært mennesker.

For at vi skal kunne vite nøyaktig hvor stort universet er må noen dra til enden. Man kan ikke finne ut alt med mattematikk.

Situasjonen er enda mer deprimerende: en kan ikke bevise en sannhet, en kan bare motbevise påstander. En kan derfor ane, tro og mene, men vite med sikkerhet, nei det kan vi ikke.

Jeg sier: Drit i hvor stort universet er og heller konsentrer deg om livet du lever, ikke hvorfor du lever det. Nyt livet mens du kan, fordi du lever bare en gang. Har du energi - har du frihet.

 

Ble litt OT her men, jeg ville bare få det ut 

5302846[/snapback]

Jeg foreslår du leser "A brief history of time", der en velrennomert forsker tar opp mye av dette, hvorfor universet er slik det er, og spørsmålet om det er noen Gud, alt med like stor grundighet.

 

Når jeg leser historiebøker blir jeg slått av hvordan sivilisasjoner enten må gå fremover eller forfalle. Stasis ser ikke ut til å være en mulighet. Da er det kanskje greit vi tenker over de store spørsmål mens i tar de små skrittene fremover, samtidig som vi kan sette pris på livet.

[kyrsjo]

Er egentlig imponert over både fysikk kompentanse og også mattematiske kunnskaper til mange her.

 

Forstår til en viss grad mange av de ellers meget kompliserte fenomen som beskrives av både Olifiver, Kyrsjo. med flere.

 

Men men jeg mener at den største feilen ved de fleste teorier og forsking som foregår idag er at det virker mer som om at forsvaret av big bang teorien forkludrer og forsinker den vidre søken av kunnskap om universet. Blir omtrent som tilbake i tiden da kirken sto for det synet av at jorden var sentrum, og at sola og alt annet dreide seg rund vår lille planet.

 

I et uendlig univeres er et sentrum en umuliget eller sagt på en annen måte , uansett hvor du forflytter det er det sentrum.

 

ang. BigBang:

Jeg lurer litt på denne setningen din: Og siden big bang ikke kan komme av ingenting, så kan det ikke finnes et rom utenfor vårt univeres hvor ingenting er

 

For at uendelig skal kunne være har det alltid vært masse i en eller annen form, og dette gjør at intet pr definisjon som et absolutt vakum, kun er en teoretisk mulighet.

 

Et big bang teorien forutsetter at all masse samlet seg for så eksplodere i et punkt, her bryter det allerede med at i et uendlig univeres så eksisterer ikke sentrum.

 

Dette skulle også samsvare med kyrsjo's beskrivelse. som jeg syns er meget bra, bortsett fra at i stede for en vei, så vil vel en kule være mer riktig, uansett vilken ei du går utfra sentrum (sentrum definert som der du er) har du du alltid like mye rom til alle kanter. Derav ledes det av at sentrum er et relativt begreg i forhold til univereset.

 

Men ved at intet blir å betrakte som kun en teoretisk mulighet , så vil teorien om paralelle univeres falle i grus. Jeg mener også at alt vi har diskuteret og beskrevet over skulle ta livet av et bing bang teorien. Og at det vi definer som et univeres i dag kun er et resultat av de utallige big bang som har skjedd i et uendelig rom av noe.

 

hmm, du verden hvor mine teorier har utiklet seg med all input fra en kunnskaps rik gjeng av debatanter. Men regner jeg er rimelig alene her om å forkaste teorien om ET big bang, men det er første gang jeg har forkastet teorien om paralelle univeres også.

5302714[/snapback]

 

Vel - greia med "sentrum" i universet er relativ. Man anntar at universet defineres av det som er inne i det (tenkt et tredimensjonalt rutenett som utvider seg ettersom objektene i det flyr fra hverandre). Sentrum i dette rutenettet er det punktet alt flyr vekk fra.

[Osse]

Relativt er riktig,jeg vil også påstå at mattematikk, og einstein beviser at uendleige big bang bangteorien og et uendelig univeres stemmer.

 

Mattematikk viser at du alrig kan komme ned til 0 ei heller opp til siste tall. Du kan aldrig dele no med 0, eller gange noe 0 uten å få annet en 0, i all mattematikk jeg kjenner så gir tallet null enten et ugyldig svar, eller 0 eller har ikke effekt for regnestykket (ligningen)

 

Men dersom / hypotetisk det hadde vært mulig (noe som ikke er mulig) å se universene / rommet fra utsiden, så ville det se ut som et diskotek av big banger inne i her.

 

Dette følger av teorien om tiden og lysets hastighet. Siden vi sitter på en klode som utløp fra et av de mange big banger så ligger vår relative hastighet opp mot lysets og derved går vår tid meget sakte, men jft tidligere forklart, den hypoteiske "guden" som ser på rommet sitt vil se uendelige mange "lysglimt" dette for at for han står tiden nærmest stille. Så rommet er en meget pulserende og aktiv sak, vi er bare et glimt i øyet i denne sammenhengen.

Dette mener jeg at mattematikken skulle klare å finne en ligning for hvor ofte et av big bangene kommer (ikke dagens da), men kanskje våre tipp * x>0 barn kan

 

Ps denne siste bevisførselen er ført i rettsalen under påvirkning av gjæret drikke.

Endret 18. desember 2005 av Osse

[Osse]

Er en ting som fortsatt plager meg det er det konstante omdanning av masse / gasser , grunnstoffer. Det medfører en forandring av massen form fra gasser / grunnstoffer og opp til alle de rare kombinasjoner som finns i det uendelige univers

 

Kan det være her sorte hull kommer inn, sorte hull spiser alt, hvor ikke engang lys/gravitasjon slipper unna, kan det være slik at sorte hull er en begynnede fase på et nytt big bang, altså sorte hull er det som kan kalles begynnelsen på et big crunch, som igjen leder til starten på et big bang,

 

For big bang og sorte hull er jo motsetninger eksplosjon vs implesjon, altså utgjør kanskje disse to faktorene at rommet aldrig dør, men at de omdannete gasser/grunnstoffer settes tilbake til sin mest pritive form igjen. og danner grunnlag for nye big bamger. Altså når et sort hull har samlet nok masse så kolapser det og utløser de gasskyene som er grunnlaget for nye store big banger.

 

Ta eksemppelvis når androme galaksen og melkeveien koliderer, da kommer to sterke sorte hull nær hverandre,

 

æsj nå før jeg vel ikke sove på et par nye døgn. Æ som endelig hadde fådd mye bedre forståelse for hvorfor ET big bang teorien er tull.

 

Du kan ikke reise til enden av verdensrommet. Noen beviste engang at tid er et element som kan vrenges, snus, aksellereres og tilogmed forsvinne. Det er ingen ende på verdensrommet, men det er definitivt en ende på tiden. Når du kommer til tidens ende, da har du et problem..

 

Kan sorte hull også forklare dette dersom det er sant at tiden har ende, suger også sorte hull opp tiden, slik at den får en ny start ved et big bang Jaja her må Petter Smart konsulteres.

Endret 18. desember 2005 av Osse

[Simen1]

Angående uendelighet som har vært diskutert både i denne tråden og andre: Illustrert vitenskap har i siste nummer (nr 18, 2005, nederst til venstre på side 69) en stygg definisjon på uendelig. De kaller tallet 10^120 for uendelig. (den sinte matematikeren i meg )

[Snillingen]

Jeg stusset også over ordet uendelig, men man ser jo at de bruker ordet uendelig som et adjektiv for "veldig, veldig mye mindre" og bestemte meg for å tilgi dem siden de tross alt hadde nevnt de to forskjellige energidensitetene og da skjønner man jo hva de egentlig mener. Jeg tror også at IllVit kommer til å legge seg flate i neste nummer etter å ha fått tilsendt "uendelig" mange kommentarer for ordbruken

Endret 18. desember 2005 av Snillingen

[JeffK]

Hvor stort er verdensrommet?

5063651[/snapback]

 

Cirka tusen.

[goliatmo]

Jeg har alltid tenkt på det slik:

Universet er ikke uendelig, utenfor universet er det ingenting.

Når du suger ut luften fra en plastikk pose skrumper den sammen fordinår det eksisternoe vil noe alltid prøve å fylle opp ingenting, og det er det er defor universet utvider seg! (for å fylle opp ingenting)

 

Jeg har ikke så mye greie på astronomi, men dette høres logisk nokk ut for meg

[morten_s]

Hvor stort er verdensrommet?

5063651[/snapback]

 

Cirka tusen.

5308748[/snapback]

R-O-F-E-L-L

[Gjest Slettet-XHLacM]

Har hørt at hvis man tenker for mye på dette kan man bli gal. Dere vet jo hvordan det gikk med Sokrates....

 

Neida, fra tull til alovor. Når jeg prøver og tenke på hvor stort universet er så gir jeg opp etter få minutter. Noen spørsmål et det meninga ikke jeg skal løse.

[olefiver]

Har hørt at hvis man tenker for mye på dette kan man bli gal. Dere vet jo hvordan det gikk med Sokrates....

5309392[/snapback]

OT-oppklaring: Sokrates ble ikke gal. Sokrates var sannsynligvis en av de minst gale personene i sin tids Athen (jamfør historien om Sokrates og orakelet i Delphi).

Han ble dømt av myndighetene til å drikke gift; han valgte å ikke benytte sjansen til å rømme fordi han hadde valgt å leve under byens regler og dermed måtte akseptere at han kunne bli straffet deretter.

 

Osse, jeg er uenig med deg om at Ingenting ikke kan "eksistere", men har ikke ordene i hodet mitt akkurat nå. Skal tenke på det

[ⅵdar]

Hvor stort er verdensrommet?

5063651[/snapback]

 

Cirka tusen.

5308748[/snapback]

Tusen hva da? Hvilken benevnelse?

Jeg vil si at det er ett verdensrom stort.

Men alvorlig: Hva måler man verdensrommet i? Lengde? volum? Areal?

Lengde sier jo lite om arealet. arealet sier lite om volumet. Volumet vil si lite om eventuelle andre dimensjoner.

[Osse]

Jamen Olifiver det er kun uenighet som kan drive teorier vidre. Selv synes jeg at min uendelighets teorie , med eksplosjoner (masse big banger) og implesjoner vs sorte hull (big crunsher) er absolutt et totalt logisk bilde som har elementer fra mange andre teorier og også holder seg innenfor fysiske og mattematiske lover, iallefall de jeg kjenner til. Og med teorien om at sorte hull kolapser og river masse fra hverrandre til sin basis og danner grunnlag for nye big banger, så for meg er dette helt logisk nå. Så i mitt hode er hovedtrekkene om hvordan rommet / universet funger løst.

 

Teorien er jo enkel og grei den, basert på at intet ikke eksiterer og at uendelig er uendelig. Og sentrum kun er et realtivt begrep.

 

For er uendelig uendelig så er 0 ikke mulig, gjenfør Simen1 sitt sinne ovenfor . som jeg forstår meget godt. 0 / intet er et relativt tall/begrep som vi trenger for å lokalisere vårt relatie sentrum. og i mattematikken for å kunne sette et relativt startsted,

 

At ingenting ikke eskisterer som annet en et teoretisk mulighet er jo en forutsettning for min teori, og kan eksistensen av intet bevises så faller min teori sammen som et korthus.

Endret 19. desember 2005 av Osse

[olefiver]

Uenighet er en stor pådriver ja, det er jo derfor vi har denne diskusjonen

 

Starten på denne diskusjonen om Ingenting/Intet hadde rot i diskusjonen om universets eksisten i et multivers.

Jeg mener at vårt univers ikke er uendelig og ikke inneholder Ingenting.

Innad i vårt univers eksisterer begrepet Uendelig kun som matematisk teori, siden Uendelig ikke kan defineres innenfor {X, Y, Z, T}. Samme med Ingenting.

 

Problemet er å avgjøre hva som eksisterer i multiverset, altså utenfor vårt univers. Foreløpig har vi ingen kunnskap om hva som eksisterer i multiverset, eller om multiverset i det hele tatt eksisterer.

Hvis en aksepterer at multiverset er en mulighet må en (etter min mening) også akseptere at det finnes elementer i multiverset som ikke kan bevises/defineres med vår fire dimensjonale fysiske og matematiske teorier.

 

En diskusjon om multiverset går utenfor vår matematikk og fysikk og inn i metafysikken, og krever at en tenker forbi våre teorier, uten å fullstendig forkaste disse.