Hvor stort er verdensrommet?

[Mr.Locke]

Takionisk er ikke partikler / et objekt, det er en definisjon på overlys-hastighet.

 

At takionisk hastighet er mulig er bevist med splittede fotoner, dvs. man ser det indirekte resultatet av det (enten det eller så er det at de slår over i en dimensjonsløs grunnform).

 

Å bevise det ved å observere det direkte er vel en god stund til vi klarer, ettersom man må selv bevege seg i samme hastighet for å observere det, eller bygge noe som er raskt nok til å fange opp / ta bilde av noe som beveger seg i en slik hastighet.

 

Eneste måten hittils er å sende noe av gårde, for så å måle det når det passerer et punkt og la det kommunisere med noe på avstand for så å måle hvor raskt det kommuniserer, noe som er gjort med splittede fotoner.

[eivind lunder]

Ett raskt søk på google viste at tackyoner var partikler, men jeg vet ikke.

 

EDIT: Hvordan splitter man fotoner? Det er ikke annhilering det er snakk om?

Endret 14. februar 2006 av eivind lunder

[Mr.Locke]

Ok, visste ikke noe om det, men så det nå. Da er det vel derfor de sikkert har kalt overlys-hastighet for takionisk hastighet også.

 

http://killdevilhill.com/astronomy/read.php?f=34&i=211&t=211

 

"hva" en takion er derimot har jeg aldri lest noe om. Bare om prinsippene som faller bort i relavitetsteorien ved overlyshastighet og at det kalles takionisk hastighet.

[Osse]

Personlig tror ikke jeg på den tradisjonelle Big Bang teorien, og tror det bunner i dimensjonsløshet, hvorpå reaksjon mellom såkalte frie partikler som ikke innehar dimensjonelle egenskaper, utløser en uendelig mengde energi som resulterer i dimensjonelle egenskaper, om igjen resulterer i et fysisk big bang.

Dvs. jeg er halveis enig Big Bang, jeg er bare uenig hva årsaken til Big bang er, og tror vårt univers/Big Bang er bare ett av mange universer, med tomrom uten dimensjonelle egenskaper i mellom disse utløsningene. Siden de alle har sitt opphav fra en 0-dimensjonell/dimensjonsløs suppe, vil det maksimale antall mulige slike reaksjoner allerede har oppstått - altså i et uendelig antall. Dog, effekten av uendelig vil vi ikke kunne observere og/eller oppleve i vårt dimensjonelle univers, rett og slett fordi uendelig blir umulig i det øyeblikket dimensjonelle egenskaper (XYZT) oppstår.

 

Meget gode og innsiktsfulle innlegg Mr locke. og lunder. Slik du forklarer et big bang teorien er omtrent slik jeg har forstått den.

 

Teorien du beskriver over er den basert eller tilnærmet lik teorien om paralelle univers.

 

Eller er det en teori som ligger nærmere, her før jeg forklaringsproblemer

 

Hvis vi pr definisjon sier at et univeres stammer fra et big bang. Og at deresom det er flere big bang så er det flere univers. Mener du da at disse univeresene "flyter" rundt i et uendelig rom ?

 

hmm, leser nøye gjennom og ser at det ikke er det du mener, tror jeg,

 

Jeg tror på det uendelige rom (ai der kom trosbekjennelsen gitt) og at det er flere univers, men at det er dimisjonelt rom mellom alle univers. Dette fordi jeg tror det bare er et uendelig rom og ikke flere uendelige rom.

[Mr.Locke]

Personlig tror ikke jeg på den tradisjonelle Big Bang teorien, og tror det bunner i dimensjonsløshet, hvorpå reaksjon mellom såkalte frie partikler som ikke innehar dimensjonelle egenskaper, utløser en uendelig mengde energi som resulterer i dimensjonelle egenskaper, om igjen resulterer i et fysisk big bang.

Dvs. jeg er halveis enig Big Bang, jeg er bare uenig hva årsaken til Big bang er, og tror vårt univers/Big Bang er bare ett av mange universer, med tomrom uten dimensjonelle egenskaper i mellom disse utløsningene. Siden de alle har sitt opphav fra en 0-dimensjonell/dimensjonsløs suppe, vil det maksimale antall mulige slike reaksjoner allerede har oppstått - altså i et uendelig antall. Dog, effekten av uendelig vil vi ikke kunne observere og/eller oppleve i vårt dimensjonelle univers, rett og slett fordi uendelig blir umulig i det øyeblikket dimensjonelle egenskaper (XYZT) oppstår.

 

Meget gode og innsiktsfulle innlegg Mr locke. og lunder. Slik du forklarer et big bang teorien er omtrent slik jeg har forstått den.

 

Teorien du beskriver over er den basert eller tilnærmet lik teorien om paralelle univers.

 

Eller er det en teori som ligger nærmere, her før jeg forklaringsproblemer

 

Hvis vi pr definisjon sier at et univeres stammer fra et big bang. Og at deresom det er flere big bang så er det flere univers. Mener du da at disse univeresene "flyter" rundt i et uendelig rom ?

 

hmm, leser nøye gjennom og ser at det ikke er det du mener, tror jeg,

 

Jeg tror på det uendelige rom (ai der kom trosbekjennelsen gitt) og at det er flere univers, men at det er dimisjonelt rom mellom alle univers. Dette fordi jeg tror det bare er et uendelig rom og ikke flere uendelige rom.

5607435[/snapback]

 

Den er nok litt lik teorien om paralelle univers, men teorien om paralelle univers er også avhengig av dimensjonelle egenskaper.

 

Det som skiller ut 0-dimensjonsteorien, er at den ikke lider under dimensjonelle begrensninger, og derfor muliggjør den alt fra 1 til uendelig mengde med forskjellige univers, også like/parallele.

 

Altså, i en dimensjonsløs "suppe", for å si det slik, må man gå ut ifra at alt og ingenting er allerede et faktum som både har og ikke har skjedd samtidig, ettersom størrelse, volum, tid, bredde, høyde, lengde ikke har fysisk oppstått som egenskaper enda.

En slik tilstand vil bestå av alt, og ingenting samtidig, og alt som tenkelig kan skje, vil allerede ha skjedd. Det er selvfølgelig umulig for oss å i det hele tatt "tenke" hvordan en slik grunnform ville sett ut/opplevdes ettersom vår hjerne og tankegang er igjen avhengig av og begrenset av vår XYZT-dimensjonelle omgivelser, så det er vanskelig å i det hele tatt forklare, for jeg tenker det kun teoretisk som konsept og vil ikke være istand til å "tegne" et bilde av hvordan eksistens i en slik grunnform vil se ut/være.

 

Resultatet derimot, altså effekten av en slik grunnform, hvorpå dimensjonelle egenskaper da må/er sannsyneligvis de første bi-effektene av reaksjon mellom partikler i en slik grunnform, kan man forklare.

 

Ingen teorier i dag tar for seg det som er utenfor vår "lokale sandkasse", altså dimensjoner med de egenskaper/begresninger det medfører seg, for utenfor dette opphører alt som heter fysiske lover å eksistere slik vi kjenner dem, igjen fordi alt er mulig i en slik grunnform. Hvis alt er mulig - ingen regler, ingen måte å kunne systematisk definere det på, det ville vært tilnærmet galskap å i det hele tatt prøve (noe jeg ofte lurer på, om det er rett og slett galskap av meg å i det hele tatt tenke i de baner ).

 

Men rent logisk, og vitenskapelig gir det en perfekt modell/teori/mening, og alt vi ser rundt oss med cause&effect-prinsippet, som alt er bygget på fra minste til største årsak/byggesten, vil passe perfekt inn med at de aller første stadiet er 0, null/mangel på dimensjoner. Først når dimensjoner oppstår, kan alle andre resultater (som dermed er dimensjonelle) oppstå. Dermed må dimensjoner være den første bi-effekten/det første resultatet av en årsak (en "parent", f.eks ingen røyk uten ild).

 

Rent matematisk f.eks, 1 er ikke den første verdien, det er den andre, den aller første verdien er rett og slett mangel på verdi, altså, etter 0, må det komme 1, uten 0, vil ikke 1 kunne oppstå, 1 må oppstå fra 0 som utgangspunkt.

("før" noe, må det være "ingenting") Den første dimensjonelle grunnformen for "noe", kan ikke oppstå fra "noe", det er en paradoksal uendelig umulighet så fort man bringer fysikk og dimensjoner inn i det, for det "noe" det oppstår fra må isåfall være det første, og det må ha oppstått fra "noe" det også, som da må ha oppstått fra "noe" osv. i det uendelige. I fysikk er det umulig, i ren dimensjonell fysikk må noe ha en begynnelse og slutt. en strekning må ha et start, og stopppunkt osv.

 

Fjerner du dimensjonelle egenskaper derimot, er det fullt mulig, for

tid,avstand,størrelse, volum har ikke fått en fysisk dimensjonell egenskap enda.

 

Resultatet derimot (universet fysisk slik vi kjenner det), kan derimot få en rekke bi-effekter i fysikken som normalt ville vært umulig, men allikevel fullt mulig hvis det har sin årsak i noe dimensjonsløst noe.

 

F.eks, hvis vi kaller en slik dimensjonsløs grunnform for et "0 dimensjonelt rom".

 

Inni dette 0-dimensjonelle rommet, vil det være alt fra ingen -> uendelig antall frie dimensjonsløse partikler med samtidig, med alle mellomstadier.

Altså, tilstanden til dette 0-dimensjonelle rommet vil ha uendelig forskjellige mulige tilstander samtidig.

F.eks. en tilstand vil være at det er ingen partikler

en annen tilstand er at det er 2 partikler i dette rommet

en annen tilstand er at det er 7 partikler i dette rommet

en annen tilstand er at det er uendelig med partikler i dette 0-dimensjonelle rommet, osv osv.

 

ALLE disse (og alle uendelige forskjellige mulige tilstander jeg ikke nevnte) vil være tilfelle i det 0-dimensjonelle rommet samtidig.

 

Hvis det skjer en reaksjon i et slikt miljø, hvor bar en av tilstandene tilsier at det er uendelig med partikler, vil dermed utløse en uendelig mengde med energi. Hvis dette gjør utslag som en dimensjonell bi-effekt, som nærmest "lekker" energi ut av det 0-dimensjonelle rommet slik at dimenjonelle egenskaper oppstår, så vil det fra vårt ståpunkt oppleves som et ørlite punkt som dukker opp fra "ingenting" (0-dimensjonell tilstand) og plutselig ekspanderer med en uendelig mengde energi som drivkraft.

 

Effekten av dette, vil bli et Big Bang som vil hele tiden aksellerere og aldri bremse ned slik en tradisjonell eksplosjon vil gjøre etter hvert, den vil istedet øke kontinuerlig opp mot en til slutt uendelig hastighet. Det fine med det hele, er at begynnelsen av eksplosjonen, altså det som er ytterkanten av eksplosjonen, vil alltid ha en raskere hastighet en det som kommer etter, derfor vil alt annet enn ytterkanten aldri oppnå en uendelig hastighet, kun ytterkanten vil til slutt oppnå en uendelig hastighet, for alt annet som ikke har oppnådd like rask hastighet vil derfor aldri bli like raskt som uendelig (forvirrende?). Hva som skjer ved ytterkanten når den oppnår en uendelig hastighet, vil antageligvis være interressant, antageligvis vil dimensjonelle egenskaper og fysikk bryte sammen / kollapse og gå tilbake igjen i en dimensjonsløs tilstand. Universet blir da nærmest som en midlertidlig boble som sprekker til slutt på overflaten til den dimensonsløse grunnformen den vil aldri sprekke helt derimot, for kun yttergrensen som oppnår en uendelig hastighet vil bryte sammen, og alt innenfor vil aldri oppnå like rask hastighet som yttergrensen pga. universets fysikk med kontinuerlig aksellerasjon.

Vårt univers er bare er en av uendelig mange slike bobler, det vil være et uendelig antall forskjellige slike bobler, men også et uendelig antall like(parallelle) slike bobler. (bare bruker begrepet "bobler" her, mener ikke at universet faktisk er en boble.)

 

En annen mulighet er at universet slik vi kjenner det faktisk er dimensjonsløst også, og at tid ikke er reellt/noe lineært noe, at alt bare "er" samtidig hele tiden, og at vår hjerne kun opplever ting stykkvis / ordnet for å i det hele tatt kunne takle all informasjonen rundt oss pga. hvor lite kapasitet en liten hjerne har sett i universell sammenheng. Nesten på samme måte som f.eks når du overfører en fil fra f.eks hardisken til et minnekort, det tar tid å overføre en fil på 500mb, men selve filen er statisk, men for en som hadde "sittet" inni minnekortet, ville han opplevd filen som noe linært noe, som tid etterhvert som mere og mere av filen ble tilgjengelig og overført til minnekortet. Det er kun mottageren som opplever filen da som tid, men selve filen er ikke tid i det hele tatt, den er bare en statisk fil som ikke forandrer seg på veien i det hele tatt. Når den er overført fra hardisken til minnekortet, er den allikevel den samme uforandrede filen.

 

Film er vel litt bedre, filmen er statisk, på et medium, men vi ser igjennom filmen lineært og opplever den derfor som noe dynamisk/lineært noe. Hvis vi hadde tatt alle stillbildene fra filmen og lagt oppå hverandre, eller ved siden av hverandre for så å se på alle samtidig, ville vi ikke skjønt noe som helt om hva filmen handler om.

 

Det er mulig at alt i universet bare ligger der statisk, at vi er allerede født, lever og døde samtidig, og vi opplever det bære som noe lineært for å i det hele tatt forstå det, for å unngå en massiv overflyt av informasjon.

 

Hvis det er tilfelle, så har denne posten alltid eksistert, den ble aldri skrevet, det bare opplevdes slik, du som leser den har aldri lest den lineært, det bare oppleves slik.

 

En annen mulighet er også at noe slikt som en dimesjonsløs tilstand ikke finnes, at tid er lineært, men universet består at langt flere dimesjoner enn bare 4, og hvis universet begynner og slutter i helt andre dimensjoner, vil vi som 4 dimesjonelle skapninger oppleve det som "uendelig" rett og slett fordi disse dimensjonene er utenfor vår observasjonelle rekkevidde.

 

Kan sammenlignes med en mann som lever på et ark (2D / flate), vi kan stå i et rom å vinke ned til han, men han vil ikke være i stand til å observere at vi står å vinker til han, rett og slett fordi alt i hans eksistens er kun på arket han lever i, og han vil ikke kunne oppleve vår 4 dimensjonelle tilstedeværelse.

Men, i det øyeblikket vi presser tommelen vår ned på arket hans, vil han oppleve noe han ville karakterisert som "umulig" / "magi", han ville plutselig sett en hudskive dukke opp midt i løse luften, i tillegg til at han ville opplevd fenomenet tid / bevegelse / dynamikk, en dimensjonell egenskap som ikke eksisterer i hans flate statiske stillestående tidsløse eksistens. I det øyeblikket vi fjerner tommelen, vil han allerede ha "glemt" det, siden han ikke innehar noe som kan prossessere tid/minne/bevegelse, for han vil det være som om den hudskiven han nettopp opplevde aldri var der.

 

På samme måte kan det f.eks være at universet består av 8000 dimensjoner, og universet kan være fullt av materie og vesener vi aldri vil være i stand til å oppleve/observere, rent vitenskapelig er det fullt mulig, på samme måte som med eksempelet med ark-mannen ovenfor, bare at da er vi ark-mannen som lever på vårt 4 dimensjonelle "ark" (metafor).

 

Til sist:

 

Dette fordi jeg tror det bare er et uendelig rom og ikke flere uendelige rom.

I en 0-dimensjonell tilstand er begge de to paradoksalt 100% motstridende tilstandene mulig samtidig.

Endret 15. februar 2006 av Mr.Locke

[eivind lunder]

Effekten av dette, vil bli et Big Bang som vil hele tiden aksellerere og aldri bremse ned slik en tradisjonell eksplosjon vil gjøre etter hvert, den vil istedet øke kontinuerlig opp mot en til slutt uendelig hastighet. Det fine med det hele, er at begynnelsen av eksplosjonen, altså det som er ytterkanten av eksplosjonen, vil alltid ha en raskere hastighet en det som kommer etter, derfor vil alt annet enn ytterkanten aldri oppnå en uendelig hastighet, kun ytterkanten vil til slutt oppnå en uendelig hastighet, for alt annet som ikke har oppnådd like rask hastighet vil derfor aldri bli like raskt som uendelig

 

Uendelig fart er vel satt til c, den fysisk høyeste hastighet informasjon kan fraktes(min mening). Men hvis disse tackyonene faktisk eksisterer, og kan frakte informasjon, er det vel de som er ytterst i eksplosjonen og når farten øker så vil tackyonene miste energi og øke farten, helt til farten er så stor at tackyonene bare "visner" bort(krever at relativitetsteorien holder).

[Osse]

hmmm tja, tror faktisk ikke at forklaringen er så koplisert som dette, men ser det selvsagt ikke som en umulighet. Tror forklaringen på hovedtrekken av universene og rommet er rimelige enkle.

 

Edit :

 

ER nå storfornøyd om bare teorien om ET BIG BANG faller inne 24 år og 10 md.

Endret 15. februar 2006 av Osse

[cbs77]

dudee: Universet utvider seg ved at selve ROMMET utvides. Det blir mer og mer rom mellom objekter (galakser osv.).

 

5063998[/snapback]

 

Betyr det at trykket i rommet blir lavere? I og med at ingen ny masse blir tilført, men arealet større?

[Simen1]

Ja, trykket faller nok, men det er svært vanskelig å regne med noe trykk da massen ofte klumper seg sammen til stjerner osv og det kanskje ikke er så mye som ligger i mellom. Et gjennomsnittlig trykk blir dermed svært vanskelig å beregne. (Trykk kan forresten betraktes litt forenklet som partikler per volum * temperatur)

 

P = nRT/V

[Torbjørn]

Ja, trykket faller nok, men det er svært vanskelig å regne med noe trykk da massen ofte klumper seg sammen til stjerner osv og det kanskje ikke er så mye som ligger i mellom. Et gjennomsnittlig trykk blir dermed svært vanskelig å beregne. (Trykk kan forresten betraktes litt forenklet som partikler per volum * temperatur)

 

P = nRT/V

5682527[/snapback]

 

...og dette gjelder kun for gasser, ideelle sådane.

[Simen1]

Jepp, som sagt: Kan betraktes litt forenklet som ...

 

Jeg vet ikke om det blir veldig feil å anta ideelle gasser ved de trykkene og temperaturene som gasser i det åpne verdensrommet har. (Planeter, stjerner, kometer, støv etc vil selvfølgelig ikke oppføre seg som en ideell gass. Det var det jeg mente med at det er vanskelig å regne ut noe gjennomsnittlig "trykk" i universet.

[Gaston]

Hvor stort er verdensrommet?

 

Leste et sted at det var en som fant et eksakt tall for hvor stort universet/verdensrommet er. Husker det ikke helt, men hvis jeg finner det skal jeg komme med det. Dette tallet er bare for teoriens skyld, slik at vi har noe å forholde oss til. Ikke alle, men de som trenger det i sitt felt...

 

Noe sånn...

[VikingF]

Leste et sted at det var en som fant et eksakt tall for hvor stort universet/verdensrommet er. Husker det ikke helt, men hvis jeg finner det skal jeg komme med det. Dette tallet er bare for teoriens skyld, slik at vi har noe å forholde oss til. Ikke alle, men de som trenger det i sitt felt...

 

Noe sånn...

5764230[/snapback]

 

 

 

Det er lite poeng i å finne ut universets størrelse da universet er i stadig utvidelse.

[thomassit0]

med størrelsen på universet mener de vel da området hvor det finnes stjerner og planeter osv på da, for hvis det er uendelig går det jo ikke an å si at det er så og så stort.

 

har selv tenkt på dette og jeg synes det er rart å tenke på. for meg er det mest logisk at det er uendelig, for hvis det skulle slutte et sted må det jo være noe bak veggen \ whatever. samtidig så har jeg og en slags sperre som sier at alt må jo slutte en gang.. heh. kan nesten bli litt gal av å tenke på at det er uendelig egentlig.

 

en annen ting jeg synes og kan virke ganske logisk er at det er sånn at om man drar lenge nok i en retning så vil man til slutt komme tilbake til utgangspunktet.

[Osse]

Viking , at du påstår at universet er i utvidelse er ikke bevist.

 

Dette handler om teorier, og ifølge et big bang teorien så er universet i utvidelse, men gjør sterkt opmerksom på at et big bang teorien IKKE er bevist.

 

Personlig tror jeg at universet er uendelig og at det foregår mange big bang. SElv om det kanskje koster meg ei flaske god konjakk om 25 år

[_M@ts_]

Dvs. jeg er halveis enig Big Bang, jeg er bare uenig hva årsaken til Big bang er, og tror vårt univers/Big Bang er bare ett av mange universer, med tomrom uten dimensjonelle egenskaper i mellom disse utløsningene.

 

Streng-teorien hevder at universet har "dultet" bort i et annet univers. Derfor kan Big Bang ha skjedd.

[themanfrom]

Kanskje galakser du snakker om nå?

[VikingF]

Viking , at du påstår at universet er i utvidelse er ikke bevist.

 

Dette handler om teorier, og ifølge et big bang teorien så er universet i utvidelse, men gjør sterkt opmerksom på at et big bang teorien IKKE er bevist.

 

Personlig tror jeg at universet er uendelig og at det foregår mange big bang. SElv om det kanskje koster meg ei flaske god konjakk om 25 år

5883994[/snapback]

 

 

Big Bang teorien er kanskje ikke bevist, men den er sannsynliggjort av vitenskapsfolk gjennom flere tiår. Dessuten finnes det ikke EN versjon av BB-teorien, men derimot flere versjoner som bygger på det at universet oppsto i et "stort smell" for 13.7 mrd år siden.

 

Her kan du lese litt mer om BB:

http://www.thekeyboard.org.uk/The%20Big%20Bang%20Theory.htm

 

Steady state teorien har derimot blitt satt tilbake for BB-teorien. Det er mindre sannsynlig at den stemmer enn en form for BB-teori.

Endret 9. april 2006 av VikingF

[834HF42F242]

Fikk en ny tankegang her nå!

For å forstå universet, må vi kanskje ta eksempel i oss selv.

Utenfor vårt synsfelt, registrerer hjernen ingen signaler på synssenteret. Allikevel er det ingen synlig kant som markerer slutten på det bildet vi ser, men vi har dog et begrenset synsfelt. På samme måte kan verdensrommet være begrenset, uten at det finnes noen klare grenser. Vi kan forstå like lite av det, som den sprø tanken om at det utenfor synsfeltet ikke er sort, men faktisk ikke eksisterer i synssenteret i det hele tatt.

[Blacki]

Slikt tenker jeg på når jeg ikke får sove; og jeg blir totalt gal og surrete i hode av å prøve å finne et slags svar...