Digital SLR som tåler hardt bruk

[Teleskopos]

Det er kanskje i stor grad Canon's vellykkede utvikling som har fått Nikon til å utvikle en CMOS billedbrikke (hos Sony) med høy oppløsning for D2X.  I D200 benytter de også som kjent en Sony billedbrikke (CCD) med relativ høy oppløsning av pixler.  En får håpe Nikon fortsetter å utvikle D2HS som har en JFET LBCAST billedbrikke som er utviklet av Nikon selv.  Er enig med Toralf Sandåker i Fotografi som helst så en (moderat) utvikling av bildebrikken til over 6 Mpix.

En vil dessverre ha en viss reservasjon mot å kjøpe kamera med såpasst lavt pixelantall idag, og i alle fall til den høye prisen er nok D2HS forbeholdt de profesjonelle eller spesielt interesserte. 

 

Ja, en åtte-megapiksels videreutvikling av LBCAST-sensoren ville være svært spennende, og jeg synes at Nikon burde gjøre dette, samtidig som de bør være mer åpne overfor markedet. De burde gå klart og tydelig ut og si at man ikke kan øke oppløsningen i det uendelige uten at dynamikk, signal/støyforhold og andre ting lider. De ekstreme oppløsningene medfører i tillegg at det stilles så store krav til optikken at mange eksisterende objektiver faller gjennom som uegnede. Som vi tidligere har vært inne på, er det ingen lineær sammenheng mellom pikseloppløsning og hvor mye et bilde kan forstørres uten at kvaliteten blir for dårlig pga. mangel på informasjon. Derfor, mener jeg, vil det være en god del å hente på forbedret signalbehandling og interpoleringsteknikk - også selv om pikseloppløsningen ikke økes. Problemet her er bare at megapiksler er lettere å selge, og også mange av de som strengt tatt vet at megapikslenes antall på ingen måte forteller hele sannheten om ytelsen på et kamera lar seg ubevisst besnære av flere piksler. "Det er flere piksler - da må det vel være bedre?"

 

Men her er det at seriøse produsenter kunne skape tillit i markedet ved å si like ut at det faktisk er andre faktorer som betyr vel så mye for fotoegenskapene. Man har nok litt å gå på når det gjelder oppløsning med D2HS, men man kan neppe øke oppløsningen veldig mye uten å miste eller redusere de gode egenskapene.

 

For mange som ønsker høy kvalitet uten å blø altfor mye for det, er det helt klart en ulempe at de virkelig gode digitale speilrefleksene er så kostbare. Vi kan bare håpe på at kameraer med "profesjonelle" egenskaper kommer ned i pris etterhvert. Der er D200 et skritt i riktig retning, med sin forbedrede mekanikk og vannsikring til en pris av 16-17 000 ved introduksjonen synes det som om Nikon her har et meget godt tilbud. Som Canon på sin side er nødt til å svare på - hverken 20D eller 5D har tetning mot vann og støv.

[SNratio]

Hvis man forsøker å presse 30 megapiksler inn på en hvilken som helst av disse brikkene, vil en forlengst ha møtt veggen med hensyn til både støyegenskaper, dynamikk og diffraksjonsbegrensningen som på grunn av den lille pixel pitchen vil gjøre at et slikt kamera vil måtte arbeide på meget store blendere for å unngå diffraksjon. EOS 20D har en påviselig snevrere grense for hvor diffraksjonen setter inn i forhold til et fullformatskamera. Selvfølgelig kan man lage en kamerasensor med 30 megapiksler, men jeg er redd for at ytelsen i mange henseende ikke ville være noe å skryte av.

 

Skarphet, dynamikk og støy på høy ISO er vel på svært mange måter tre ulike problemstillinger? Skarphetsmessig representerer diffraksjonen veggen ved nedblending, gitt brikkestørrelse, men hvis prosessoren "vet" at det er et diffraksjonsmønster den "ser", kan den kanskje dra ut informasjon. Og på store blendere betyr diffraksjon minimalt. Flere pixler kan virke som høyere "samplingsrate". Jeg tviler på om det i utgangspunktet finnes en fasit for hva som er optimalt når det gjelder flere "brønner" vs større "brønner". I dag renner jo de små brønnene fulle og reduserer dynamikken, men er dette håpløst å gjøre noe med? Lysfølsomheten vil jo variere noe mellom sensortyper, og også ved gitt lysfølsomhet vil sluttresultatet avhenge av mange faktorer, særlig lysmengde, optikk og bearbeidingsalgoritmer. Jeg tror slike forhold ligger bak når de nyeste brikkemodellene klart har passert film på følsomhet: Den kjemiske "gjennomsnittsalgoritmen" som blir resultatet av kombinasjonen film/framkaller holder ikke følge med resultatene av mer raffinert informasjonsbehandling i bildeprosessoren.

 

I dag ville nok ikke ytelsen på en 30 MPix-brike være noe å skryte av, men her ville jeg nok foretrekke å høre meningen til noen fra utviklingsavdelingene til brikkeprodusentene og de som utvikler prosessorer når det gjelder perspektiver framover. Til og med uten så mye utvikling av brikkene, kan det være endel å hente med rå prosesseringskraft.

 

MEN: Vi er vel litt utafor topic nå...?

[brainware]

De ekstreme oppløsningene medfører i tillegg at det stilles så store krav til optikken at mange eksisterende objektiver faller gjennom som uegnede. 

Dette er et problem som spesielt gjelder Canon's fullformatbrikke, og de som kjøper et Canon fullformat må være obs på problemet. Canon burde ha gjort som Olympus, og designet en helt nye serie objektiver som var retttegnede, og designmessig rettet opp problemene på andre måter. Vil tro at det er nøyaktig samme problemet Olympus faktisk har greid å designe nesten bort, fordi Olympus har tilpasset optikken til å bruke hele billedbrikken i 4/3 standarden, akkurat som Canon får ved å bruke en fullformat brikke til den eksisterende optikken. Olympus har minimale kvalitetsproblemer i den dyreste serien, noe vignettering er rapportert på noen objektiver i de to andre seriene, men det er unødvendig å blende ned, noe selv Canon's L optikk (høyeste kvalitet) krever for å få god skarphet slik situasjonene er nå.

Her er nok Nikon's DX format (1,5 cropfactor) et godt valg, og de kan benytte optikk fra lang tid tilbake, selv om Nikon anbefaler optikk med SIC (coating).

Optikk produsert etter 1998 har ialle fall slik behandling, vet ikke helt om annen optikk som har vært uforandret siden 1990 eller før også hadde det før i tiden.

Nikon har endret optikken i vidvinkelområdet tilsvarende, så det er ikke noe stort problem her. Det har blitt store forbedringer i teleområdet ved bruk av DX formatet, og teleconvertere kan nå benyttes til zoom-optikk og annen teleoptikk med langt bedre resultat enn før i tiden. Det er faktisk mulig for flere å investere i god optikk enn det var i den analoge tiden fordi en kan greie seg med en mindre tele(større lysstyrke), og ha enda større utbytte av å bruke teleconverter. Den totale cropfactoren blir da en virkelig faktor. Nikon D2x har enda et "triks" i ermet, nemlig crop modus som tar et mindre utsnitt av billedbrikken. Har ikke regnet det ut, men har sett total cropfactor har blitt gjengitt til å være 2,0 eller høyere.

Kvaliteten blir også omtrent uendret, men en bruker ca 6,8 Mpix av den over 12 Mpix brikken. Tester avslører at det er så vellykket blandt brukerne at det faktisk anbefales å bruke dette selv når en ikke har bruk for "high speed" 8 bs, men eksempelvis i vanlig naturfotografi. Nå er jo D2X over smertegrensen i pris for de fleste av oss, men det har faktisk blitt omtalt som 2 kamera i en.

[Teleskopos]

De ekstreme oppløsningene medfører i tillegg at det stilles så store krav til optikken at mange eksisterende objektiver faller gjennom som uegnede. 

Dette er et problem som spesielt gjelder Canon's fullformatbrikke, og de som kjøper et Canon fullformat må være obs på problemet. Canon burde ha gjort som Olympus, og designet en helt nye serie objektiver som var retttegnede, og designmessig rettet opp problemene på andre måter. Vil tro at det er nøyaktig samme problemet Olympus faktisk har greid å designe nesten bort, fordi Olympus har tilpasset optikken til å bruke hele billedbrikken i 4/3 standarden, akkurat som Canon får ved å bruke en fullformat brikke til den eksisterende optikken. Olympus har minimale kvalitetsproblemer i den dyreste serien, noe vignettering er rapportert på noen objektiver i de to andre seriene, men det er unødvendig å blende ned, noe selv Canon's L optikk (høyeste kvalitet) krever for å få god skarphet slik situasjonene er nå.

Her er nok Nikon's DX format (1,5 cropfactor) et godt valg, og de kan benytte optikk fra lang tid tilbake, selv om Nikon anbefaler optikk med SIC (coating).

Optikk produsert etter 1998 har ialle fall slik behandling, vet ikke helt om annen optikk som har vært uforandret siden 1990 eller før også hadde det før i tiden.

Nikon har endret optikken i vidvinkelområdet tilsvarende, så det er ikke noe stort problem her. Det har blitt store forbedringer i teleområdet ved bruk av DX formatet, og teleconvertere kan nå benyttes til zoom-optikk og annen teleoptikk med langt bedre resultat enn før i tiden. Det er faktisk mulig for flere å investere i god optikk enn det var i den analoge tiden fordi en kan greie seg med en mindre tele(større lysstyrke), og ha enda større utbytte av å bruke teleconverter. Den totale cropfactoren blir da en virkelig faktor. Nikon D2x har enda et "triks" i ermet, nemlig crop modus som tar et mindre utsnitt av billedbrikken. Har ikke regnet det ut, men har sett total cropfactor har blitt gjengitt til å være 2,0 eller høyere.

Kvaliteten blir også omtrent uendret, men en bruker ca 6,8 Mpix av den over 12 Mpix brikken. Tester avslører at det er så vellykket blandt brukerne at det faktisk anbefales å bruke dette selv når en ikke har bruk for "high speed" 8 bs, men eksempelvis i vanlig naturfotografi. Nå er jo D2X over smertegrensen i pris for de fleste av oss, men det har faktisk blitt omtalt som 2 kamera i en.

5232289[/snapback]

 

Problemet med høye oppløsninger og optikk av middels kvalitet er nok ikke bare knyttet til Canons fullformatssensorer, men til alle brikker med høy oppløsning. Du nevner D2X, men de høye kravene som stilles til optikken av også dette kameraet har gjort ganske mange Nikkor-objektiver mindre egnede - selv om disse oppførte seg bra på både filmbaserte hus og digitale hus med lavere oppløsning.

 

Det er helt riktig at Canon bør lage objektiver som er rettegnende (telesentriske), og at det er nødvendig å blende ned vidvinkeloptikken deres til 4.0 eller helst 5.6 for å få virkelig god ytelse. Men det må da også understrekes at disse problemene skyldes optikken og bare i sekundær forstand sensoren. Canons vidvinkler er ikke så gode som de burde være. At en digital sensor pga. sin fysiske beskaffenhet nok kan gjøre vignetteringen noe mer uttalt er så sin sak, men her er det viktig å vite at det er i optikken at løsningen ligger.

 

For å illustrere dette har jeg her tatt to bilder med et anerkjent zoomobjektiv, Canon EF 24-70 2.8, med det filmbaserte EOS 5 og Kodak diasfilm. Jeg skannet bildene som var tatt på henholdsvis 2.8 og 5.6. Som vi ser, er det betydelig forskjell, og dette var altså lysbildefilm.

 

24-70 2.8, blender 2.8:

 

http://www.coldsiberia.org/filmscan/Image8_1000.jpg

 

24-70 2.8, blender 4.0: (RETTELSE, ikke 5.6 som jeg feilaktig skrev først.)

 

http://www.coldsiberia.org/filmscan/Image9_1000.jpg

 

Altså; uttalt vignettering og mangelfull kantskarphet - også på film. Man må blende ned. Jeg synes ikke det er godt nok når nedblending er nødvendig, andre kan være uenige.

 

Når det gjelder betraktningene rundt bildebrikker med "cropfaktor" er jeg helt enig i dem, den økte teleeffekten er nettopp den mindre bildebrikkens fordel. For den som i stor grad driver med telefotografering har en slik sensor et fortrinn fremfor fullformat fordi utsnittsfaktoren gir en reell forstørrelseseffekt, selv om enkelte purister fremhever at det teknisk sett ikke er noen virkelig forstørrelse. Og det er helt riktig at det da er til dels store penger å spare, selv om man samtidig skulle kjøpe et dyrere "proffhus." I praktisk fotografering kan en med en APS/DX-størrelse sensor klare seg med et 300mm objektiv der man med en fullformatssensor må ha 500mm brennvidde for å oppnå den samme sterke teleeffekten. Men fullformatet har andre fordeler, du vil få et bedre signal/støyforhold og mer dynamikk med en større sensor. Dette er imidlertid bare en faktor ved høye oppløsninger, hvor brikkestørrelsen strengt tatt bør økes for å få best mulig gjengivelse. Crop-modus er en smart og nyttig løsning, og kan rimeligvis også brukes på et fullformatskamera.

 

Vi har altså å gjøre med sterke og svake sider med enhver brikkestørrelse, og det er her Canon gir fotografen flere alternativer å velge mellom. Hva de pr. i dag mangler, er hus med "proffkvalitet" med redusert brikkestørrelse, lyssterke vidvinkler til disse (dvs. EF-S L) og ikke minst i alle fall et par godt korrigerte EF-vidvinkler som virkelig kan utnytte fullformatet fullt ut også på store blendere.

 

Hva som skal bli interessant å se, er om og når Nikon kommer med en 24 x 36 mm sensor for å komplettere DX-formatet. Med D2X, D2HS og etter alt å dømme D200 har de nå et meget sterkt modellutvalg, og noen vil nok si at da trengs ikke fullformat. Men skal man tøye grensene for oppløsning enda lenger samtidig som støyegenskaper og dynamikk skal være best mulig, er en større sensor veien å gå. Dyrere blir det imidlertid, både selve kameraene og vidvinkeloptikken tilpasset et større format kommer alltid til å koste mer å kjøpe enn utgavene med mindre brikker.

 

Med flere sensorstørrelser å velge mellom får fotografen større muligheter til å få akkurat hva han eller hun trenger, derfor er det etter min oppfatning like misforstått å ta til orde for at "alle sensorer bør være fullformat" som å si at "fullformat har ingen hensikt."

Endret 1. desember 2005 av Teleskopos

[brainware]

For å illustrere dette har jeg her tatt to bilder med et anerkjent zoomobjektiv, Canon EF 24-70 2.8, med det filmbaserte EOS 5 og Kodak diasfilm. Jeg skannet bildene som var tatt på henholdsvis 2.8 og 5.6. Som vi ser, er det betydelig forskjell, og dette var altså lysbildefilm.

 

24-70 2.8, blender 2.8:

 

http://www.coldsiberia.org/filmscan/Image8_1000.jpg

 

24-70 2.8, blender 5.6:

 

http://www.coldsiberia.org/filmscan/Image9_1000.jpg

 

Altså; uttalt vignettering og mangelfull kantskarphet - også på film. Man må blende ned. Jeg synes ikke det er godt nok når nedblending er nødvendig, andre kan være uenige.

Dette var en god illustrasjon. Nå har jo også andre fabrikanter hatt både gode og mindre vellykede "high-end" objektiver men det virker som dette er et gjennomgående problem ved Canon's vidvinkel-sortiment. Jeg var tidligere veldig begeistret for fullformatet, og det er selvfølgelig ikke ved formatet problemet ligger, men en kan utvilsomt unngå en del problemer ved å la være å bruke en slik brikke. Allikevel, herlig at Canon leder vei på dette området, detaljrikdommen det nye 1DS II kan gjengi ved optimale instillinger skal en opp til mellomformat for å overgå. Men det er sikkert ikke et kamera for flertallet av oss, og 5D sliter vel også endel salgsmessig. Det er tross alt mer enn 10000 dyrere enn 200D, og flertallet av oss ville kanskje ikke utnytte mulighetene til marginalt bedre bilder under gitte forutsetninger?

[Teleskopos]

RETTELSE:

 

24-70 2.8, blender 2.8:

 

http://www.coldsiberia.org/filmscan/Image8_1000.jpg

 

24-70 2.8, blender 4.0: (- OBS! IKKE 5.6 som jeg dessverre feilaktig skrev først, men poenget er det samme. Det er likevel ikke godt nok på 2.8.)

 

http://www.coldsiberia.org/filmscan/Image9_1000.jpg

 

Begge bildene forøvrig med objektivet på samme brennvidde, nemlig 24mm.

Endret 1. desember 2005 av Teleskopos

[Teleskopos]

Dette var en god illustrasjon.  Nå har jo også andre fabrikanter hatt både gode og mindre vellykede "high-end" objektiver men det virker som dette er et gjennomgående problem ved Canon's vidvinkel-sortiment.  Jeg var tidligere veldig begeistret for fullformatet, og det er selvfølgelig ikke ved formatet problemet ligger, men en kan utvilsomt unngå en del problemer ved å la være å bruke en slik brikke.  Allikevel, herlig at Canon leder vei på dette området, detaljrikdommen det nye 1DS II kan gjengi ved optimale instillinger skal en opp til mellomformat for å overgå.  Men det er sikkert ikke et kamera for flertallet av oss, og 5D sliter vel også endel salgsmessig.  Det er tross alt mer enn 10000 dyrere enn 200D, og flertallet av oss ville kanskje ikke utnytte mulighetene til marginalt bedre bilder under gitte forutsetninger?

 

Fullformatet er bra hvis man vet hva man ønsker, og få som har kjøpt kamera med fullformatsensor klager på valget selv om de må leve med Canons ikke helt prikkfrie vidvinkler. Så vidt jeg vet har Canon i skrivende stund leveringsproblemer på 5D, og en forhandler jeg snakket med forteller om ventelister og utålmodige kunder. Hva man får ut av EOS 1Ds II er ganske enkelt helt utrolig. Her er vi på mellomformat-nivå, og selvsagt også på et prisnivå som reflekterer dette.

 

Angående Nikon, må det selv uten å ha prøvd D200 være lov å antyde at den nyeste Nikon-modellen virker svært så tillitvekkende. Den har ikke høyere oppløsning enn at vi kan ha et håp om at Nikon har klart å både bevare dynamikken og holde støyen nede uten å ty til ødeleggende støyreduksjon.

 

Denne tråden handler om "Digital SLR som tåler hardt bruk." Av 5D og D200 er det etter alt å dømme Nikons alternativ som er å foretrekke hvis man med "hardt bruk" også inkluderer bruk i snø, sludd, regn og i sjøsprøyt. Det er ingen ønskesituasjon å få et ikke-vanntettet kamera oversprøytet med saltvann, for å si det forsiktig. EOS 5D er ellers solid bygget, og tåler for all del å bli brukt mye, men snakker vi om fotografering under alle klimatiske forhold ville jeg uten tvil holde en knapp på D200. Bildekvaliteten er derimot en i øyeblikket ukjent størrelse. Det er slett ikke sikkert at den er så veldig langt etter 5D, vi får leve i spenning noen dager til og se. Er bildekvaliteten meget bra, spår jeg at D200 vinner mange venner.

[brainware]

Denne tråden handler om "Digital SLR som tåler hardt bruk." Av 5D og D200 er det etter alt å dømme Nikons alternativ som er å foretrekke hvis man med "hardt bruk" også inkluderer bruk i snø, sludd, regn og i sjøsprøyt. Det er ingen ønskesituasjon å få et ikke-vanntettet kamera oversprøytet med saltvann, for å si det forsiktig.

Bortsett fra prisen var jeg storfornøyd og positivt overrasket da 5D ble annonsert.

Tester har vist at alt ikke er så ensidig positivt som du også er inne på EOS 5D , og siden jeg ønsker et kamera med fordeler i teleområdet og som tåler hardt bruk har valget falt på Nikon D200. Prismessig er jeg også fornøyd, selv om 5D også var forseglet mot vann og støv hadde valget blitt det samme for meg. At Olympus nå tilbyr et så bra kamera som E-1 på billigsalg (med et komplett tilhørende objektivsystem) har vært det som setter avgjørelsen på en prøve.

 

edit: link til Diwa test av 5d, legg merke til helhetsinntrykket bare gir 82 %, det samme som Olympus E-500.

Endret 1. desember 2005 av brainware