Hjelp til matta og skoleprosjekt

[christian232]

.

Endret 10. juni 2011 av christian232

[Gjest Slettet-8fx0y6VV]

Hei! Jeg håper dere klarer å få 872 m^2 til svar her. Får det ikke til jeg

 

Her er oppgaven:

Om en firkantet tomt ABCD får vi vite at AB = 35,4m  BC = 20,4 m. CD = 38,9m AD = 27,1 m

 

Vinkel ABC = 106 grader

Vinkel ADC = 85 grader

Hvor mange kvadratmeter er tomta?

 

 

Ikke noe vanslig.. A=0.5ab sin( C )

 

Mvh Espen

 

Endret 23. oktober 2005 av rapt0r

[DrKarlsen]

D___C

|.......|

|.......|

A___B

 

Tegningen er ikke helt riktig, men den illustrerer det jeg vil frem til.

 

AB = 35.4, BC = 20.4, vinkel B = 106

AD = 27.1, CD = 38.9, vinkel D = 85

Areal = (1/2)*(35.4*20.4*Sin(106) + 27.1*28.9*Sin(85)) = 872.1816176 =~ 872.2 m^2

Endret 24. oktober 2005 av DrKarlsen

[christian232]

Tusen takk for hjelpen! Jeg håper fortsatt dere med "kunnskap til overs" kan hjelpe meg videre i fysikk

 

Et legeme med massen 60kg har farten v0 = 4, 3 m/s på et horisontalt, friksjonsfritt underlag. Så virker en kraft K=70N motsatt av bevegelsesrettningen.

a) tegn figur

b) Hvor lang tid tat det heretter før fartren er 5,0 m/s i motsatt retning av faren v0?

 

Oppgave 2

Et romskip blir skutt vertikalt opp fra jorda. Akselerasjonen måles vha fjærvekt med kraftskala. Fjærvekten henger i kabintaket med et lodd på 100g. Like etter starten viser vekten 6,9N

a)Tegn kreftene

b)Hvor stor er akselerasjonen til romskipet?

c)Hvilke motkreftet har de kreftene som virker på loddet?

 

Oppgave 3

Et barn på 20kg står sammen med moren i en trikkvogn. motoren veier 60 kg trikken stanser med en aks på 1,0 m/s^2 i motsatt rettning. Hvor stort må friksjonstallet være mellom skoenme og trikken, for at verken barnet eller moren skal gli?

 

Matte:

I 4^x * 2^x = 1:16 (svar - 4:3)

II lg(13x^2 - 12x - 15) = 1 + 2lgx (jeg prøvde å opphøve alt i 10, og så bruke 2 grads formelen. Svaret skal bli 5)

 

 

 

og så en siste:

Mengden av radioaktivt stoff avtar med tiden. Dersom mengden ved tiden er t=0 er M0, er mengden etter t år gitt ved M(t) = M0 * 10^-kt, der k er en konstant som avhenger av hvilket stoff det dreier seg om.

 

a) Den radioaktive isotopen 14C Halveres i løpet av 5568 år. Vis at for dette stoffet er k= 5,41 * 10^-5

 

b) det ble funnet en båt som inneholdt 76,3% av det opprinnelige 14C innholdet. Når ble båten laget?

 

 

(fint om dere kan ta bilde av oppgava/skribleriene. Ble enklere å forstå for meg)

[Zethyr]

Et legeme med massen 60kg har farten v0 = 4, 3 m/s på et horisontalt, friksjonsfritt underlag. Så virker en kraft K=70N motsatt av bevegelsesrettningen.

a) tegn figur

b) Hvor lang tid tat det heretter før fartren er 5,0 m/s i motsatt retning av faren v0?

 

a: klarer du selv

b: Hint; nyttige formler:

I: Fres = m * a

II: v = v0 + at

Fremgangsmåte: Løs formel I for å finne a, løs formel II for å finne et uttrykk for t, og så setter du inn. Husk at du må velge en positiv retning, så om du velger den dit hvor legemet opprinnelig beveger seg (v0), så vil sluttfarten (v) være negativ, altså -5,0 m/s.

 

Oppgave 2

Et romskip blir skutt vertikalt opp fra jorda. Akselerasjonen måles vha fjærvekt med kraftskala. Fjærvekten henger i kabintaket med et lodd på 100g. Like etter starten viser vekten 6,9N

a)Tegn kreftene

b)Hvor stor er akselerasjonen til romskipet?

c)Hvilke motkreftet har de kreftene som virker på loddet?

 

a: klarer du selv igjen

b: Finn ut hvor fort de 100g (0,100 kg) må akselerere for at kraftmåleren skal vise 6,9 N, vha å løse Fres = m*a med hensyn på a igjen. Deretter trekker du ut 9.81 m/s² for jordens tyngdefelt, og så sitter du igjen med akselerasjonen fra romferga. Om jeg har gjort dette riktig, er den på urimelige ~60m/s², hvilket tilsvarer ~6G. En vanlig romferge akselerere på det meste med 3G under takeoff, så enten har jeg regnet feil med mine rustne kunnskaper og min windows-kalkulator, enten det eller så er oppgaven din ganske lite passende med virkeligheten.

c: Gravitasjonen får en motkraft der hvor loddet trekker på jorda med samme styrke som jorda trekker på loddet (altså 9,81 * 0,1 kg). Fjøra i kraftmåleren trekker på loddet med samme kraft som loddet trekker på kraftmåleren, altså (total akselerasjon - g) * massen, noe som da blir på ca. 6N.

 

Oppgave 3

Et barn på 20kg står sammen med moren i en trikkvogn. motoren veier 60 kg trikken stanser med en aks på 1,0 m/s^2 i motsatt rettning. Hvor stort må friksjonstallet være mellom skoenme og trikken, for at verken barnet eller moren skal gli?

 

Det er mora som veier 60 kg, og ikke trikken, regner jeg med? Finn da ut hvor mye normalkraften blir på, som vil være lik tyngden av de to til sammen * tyngdeakselerasjonen. Finn så ut hvor stor kraft som trengs for å motvirke denne akselerasjonen, vha Fres = m*a. Da kan du løse R = µ * N (Friksjon = friksjonstall * normalkraft), og putte inn de verdiene du har, for å finne µ.

[christian232]

Tusen takk for hjelp! Sliter litt med fysikken til tider, men nå løsna det seg veldig!

 

Det er noe jeg er litt usikker på...

 

Hvis et legeme har null akselerasjon er den enten er ro eller i bevegelse. I tråd med newtons 1. lov.

 

Og den oppgaven med moren og barnet, så skal vi sette m*a = u*N. Jeg forsår N som motkraften (normalkomponenten?) til barnet og moren. (altså 20+60=80 *9,81) Er det riktig utregning av N?

 

I det hele tatt, hva menes med komponent?

 

Utdrag fra fysikkboka om friksjon:

"Så drar vi på kassen med en liten horisontal kraft, K, men kassen rikker seg ikke. Det kan bety at kraften U er å kassen fra underlaget ikke lenger står normalt på underlaget. Den har en komponent til som er paraell med berøringsflaten. Denne komponenten kaller vi friksjonen."

 

Så hvis friksjonstallet til et legeme er stort, må det mye kraft til for å rikke legemet? Og hvilefriksjonen er større en glidefriksjonen?

 

Slik jeg tenker: Hvis jeg drar en bil med kraften 70 N. Virker friksjonen motsatt rettet, med samme kraft?

Hvis jeg kaster en stein opp. Vil oppturen eller nedturen vare lengst? Jeg tror begge er like store... Eller? Confused

 

 

Videre er det noe annet som jeg tenker på:

Hvor er farten størst i en nedbremsning? Og hvorfor?? TRENGER SVAR PÅ DETTE!

 

 

Denne er er litt vanskeligere enn de fleste

trenger hjelp på denne også :\

en stein blir sluppet fra ro. Faller fritt. etter å ha falt en viss tid t1, faller den 35 m i løpet av det neste sekundet. Finn t1

 

Er en graf som viser akselerasjonen av tiden

[Zethyr]

* Ja du har regnet ut N riktig der på toppen.

 

* Komponent: Tenk deg at du har en kraft som virker på skrå oppover mot høyre. Vi har en x-akse høyre/venstre, og en y-akse opp/ned slik som vanlig når vi tegner grafer. X-komponenten til kraften er da så langt bort som den når på x-aksen, og y komponenten er så langt opp den når på y-aksen, ganske enkelt forklart. Vanligvis bruker vi sin eller cos av en vinkel alfa når vi skal regne ut komponenter, for å få det nøyaktig.

 

Å regne med komponenter vil vise seg nyttig i mange områder, f.eks. om du kaster en stein på skrå og vil regne på hvor høyt den går, eller hvor langt (3FY-pensum).

 

* Om friksjonstallet er stort så kan det både være lett og tungt å rikke legemet, alt ettersom tyngden varierer. Om du har to klosser som er like tunge, men der den ene har lavere friksjonstall, vil den med lavest friksjonstall være lettest å rikke.

 

* Hvilefriksjon kan være større en glidefriksjon. Dette gjelder om kraften er akkurat stor nok til at legemet ikke begynner å bevege seg. Om du dytter bare så vidt borti et legeme har det hvilefriksjon, men den er mye lavere enn om du dytter så hardt du kan, men ikke klarer å flytte legemet.

 

*Bilen du drar/dytter har en friksjon som virker motsatt rettet, men den har kun samme størrelse dersom bilen har konstant fart (altså null akselerasjon). Husk Fres = m*a.

70 N er forøvrig ganske lite kraft for å dra en bil

 

*Om du kaster en stein rett opp, og den faller rett ned, vil som regel oppturen vare like lenge som nedturen

 

* Er det læreren som har spurt hvor farten er størst i en nedbremsning? Det avhenger nemlig av hvor vi legger positiv retning. Om vi legger den parallelt med retningen som legemet opprinnelig beveget seg, så er det på starten av nedbremsningen (helst før den begynte). Om vi legger positiv retning motsatt vei, vil farten være størst på slutten.

 

* Fres = m * a. Siden tyngden er den eneste kraften som virker, regner vi at G (= m * g) = m * a.

Vi kan stryke m fra begge sider, og sitter igjen med at g = a.

Da kan vi finne en bevegelsesligning som sier v = v0 + at, og løse den med hensyn på t. t = (v - v0)/a. v = 35 m/s, v0 = 0 m/s, a = g = 9,81 m/s². Det vil gi 3.56 s.

[christian232]

Tusen hjertelig takk! Nå er jeg mye mer sikker Du skulle egentlig vært en lærer. :thumbsup: (om du ikke er det da?)

 

Hehe tok den med 70N

 

Ja læreren lurte på dette med nedbremsingen. Som fysikere sier; Det er ikke farten som dreper det er bråstoppen! (bråstoppen kan jo være en nedbremsing, om den er størst avhenger vel hvor en setter positiv rettning)