Hvor langt kan vi komme

[Delvis]

Utviklingen innen teknologi og vitenskap har vært enorm siste hundre år, og vil vel fortsette å akselrere, så sant vi ikke får et eller annet dramatisk tilbakeslag.

 

Hvor vil det etterhvert ende? Om man tenker seg at det fortsetter i tusener av år fremover.

Hvor langt ut i rommet vil man nå?

 

Kommer vanlige folk til å kunne fly rundt i flyvende farkoster istedet for kjøretøyer?

 

Vil alle få roboter som kan fungere nesten som mennesker, og som kan gjøre husarbeid og annet arbeid?

 

Hvordan vil data, internet, tv, tlf osv være tusener år fram i tiden?

[Snillingen]

Å tenke seg hvordan ting vil være tusner av år frem i tid er vel tilnærmet umulig. Du bude kanskje spørre om en tid som ligger litt nærmere vår egen tid.

[Codename_Paragon]

Jeg tror jeg har hørt et uttrykk som "knowledge event horison", men finner det ikke på nettet.

 

Kort og godt: for å oppdage noe nytt, må en sete seg inn i eksisterende kunnskap. Jo mer en vet, jo lengre tid tar dette, og en blir eldre og eldre når en da gjør det banebrytende arbeidet. Tilslutt er en pensjonist når en er klar. Etterhevert vil stadig flere gjenoppfinne hjulet, dette hører jeg skjer, men kan ikke tallfeste dette.

 

Mer metaforisk: For å se videre, må en stille seg på skuldrene av giganter. Stabelen blir ganske høy, og det tar stadig lengre tid å nå et punkt der en ser lengre enn sine forgjengere.

[kyrsjo]

Men når man snakker om breddekunskap vil man jo ikke få det problemet. I tillegg øker jo levealder etc. også hele tiden...

 

Problemet kommer vel når man må kople sammen mange fagområder for å finne ut noe nytt - og det er ikke så veldig mange som har doktorgrad etc. i to ganske forskjellige fag...

[Simen1]

Utviklingen kan nok skje på mer lavteknologiske måter enn det man må ha lang utdannelse for å forstå. F.eks er det mye av utviklingen i verden som indirekte skyldes politikk. Uten moderne sosialdemokratis styring ville nok utviklingen gått mye tregere.

 

Det kan komme andre kjepper i hjulene for utvikling: Kriger, pandemier, enorme naturkatastrofer, motstridende relgioner, sosiale problemer som narkotika osv. Dvs. vi vet jo ikke hvor verden vender. Kanskje heroin blir legalisert og så sosialt akseptert at det rammer økonomi og samfunnsutvikling? Kanskje TV/dataspill osv blir så bra og så avhengighetsdannende at ingen kommer seg ut og får mosjon og sunn mat så hele verden sliter med økonomi og utvikling?

 

Vel, sånne problemer til side.

 

Jeg ser for meg at "TV" blir veldig bra kvalitet på både lyd, bilde, lukt, osv. Det samme med kommunikasjon.

 

Jeg tror ikke folk kjører flygende farkoster til daglig. Fly og helikoptere og sånt kan sikkert bli vanligere, sikrere og helautomatiske, men jeg ser ikke på det som praktisk eller økonomisk til daglig transport. Kanskje daglig transport blir mer overflødig i fremtiden siden det blir stadig vanligere å jobbe hjemmefra og vanligere å jobbe med service enn produksjon. Arbeidstiden vil nok synke, mens antall varer og velferd vil øke. (akkurat som trendene har vært i veldgi lang mange år nå.

 

Romferder vil sikkert bli vanligere, men neppe billig. Kanskje det blir en sånn ting man opplever en gang i livet. Store deler av solsystemet vil nok få besøk av mennesker i bane rundt planeter og måner, men bare et fåtall vil få besøk på overflaten. Det er mange planeter som er for ugjestmilde for slike besøk. Om 1000 år vil vi sikkert ha gjort noen forsøk på å sende mennesker til andre solsystemer. Sonder vil nok være godt spredd utover et stort antall solsystemer. Hvis vi blir veldig aggresive i spredningen av oss selv kan det hende vi prøver å sende jordisk liv (bakterier etc) til fremmede solsystemer. Rekkevidden av vår aktivitet vil naturlig begrenses av lysets hastighet, så vi kan umulig nå lengre ut enn 1000 lysår innen 1000 år, men jeg tipper vi i høyden klarer noen få hundre lysår ut med sonder. Mennesker vil neppe komme lengre enn de aller nærmeste stjernene som ligger 4-10 lysår unna.

[FLarsen]

Rekkevidden av vår aktivitet vil naturlig begrenses av lysets hastighet, så vi kan umulig nå lengre ut enn 1000 lysår innen 1000 år, men jeg tipper vi i høyden klarer noen få hundre lysår ut med sonder. Mennesker vil neppe komme lengre enn de aller nærmeste stjernene som ligger 4-10 lysår unna.

5050444[/snapback]

 

Ikke hvis reising via wormholes blir mulig. Er fortsatt bere en teori men hvem vet?

[Skagen]

Jeg tror jeg har hørt et uttrykk som "knowledge event horison", men finner det ikke på nettet.

 

Kort og godt: for å oppdage noe nytt, må en sete seg inn i eksisterende kunnskap. Jo mer en vet, jo lengre tid tar dette, og en blir eldre og eldre når en da gjør det banebrytende arbeidet. Tilslutt er en pensjonist når en er klar. Etterhevert vil stadig flere gjenoppfinne hjulet, dette hører jeg skjer, men kan ikke tallfeste dette.

 

Mer metaforisk: For å se videre, må en stille seg på skuldrene av giganter. Stabelen blir ganske høy, og det tar stadig lengre tid å nå et punkt der en ser lengre enn sine forgjengere.

5047952[/snapback]

 

Som nevnt tidligere øker levealderen, samt vil jeg tro når den tid kommer at dette begynner å bli reelt har vi allerede teknologi som kan forlenge levealderen.

[hallgeirl]

Rekkevidden av vår aktivitet vil naturlig begrenses av lysets hastighet, så vi kan umulig nå lengre ut enn 1000 lysår innen 1000 år, men jeg tipper vi i høyden klarer noen få hundre lysår ut med sonder. Mennesker vil neppe komme lengre enn de aller nærmeste stjernene som ligger 4-10 lysår unna.

5050444[/snapback]

 

Om vi går ut ifra det vi har av vitenskap i DAG, så ja, da er vi begrenset av lysets hastighet. Men hva vet vi om hva som kommer i fremtiden av gjennombrudd?

For 200 år siden var det nok heller ingen som kunne TENKE SEG at det var mulig å komme til månen, men det skjedde.

 

Et eksempel kan være en såkalt "warp drive". Det er sikkert mange som har hørt det navnet ifra Star Trek, men det er faktisk også et seriøst forskningsområde.

 

Som du kanskje vet så kan vi se 13,7 milliarder lysår ut i rommet, som er det punktet hvor universet utvides med en hastighet på lysets hastighet eller høyere.

Det som gjør at dette ikke kommer i konflikt med relativitetsteorien (som sier at det er umulig for noe med masse å bevege seg i lysets hastighet eller mer), er at det ikke er galaksene selv som beveger seg, men selve ROMMET som utvider seg.

Det samme prinsippet bruker en "warp drive": Den utvider rommet bak romskipet, og trekker sammen rommet foran skipet, og om Big Bang-teorien stemmer så kan rommet utvide seg i mange ganger lysets hastighet.

 

edit: må jo nesten nevne at ingen vet om dette faktisk ER mulig.

 

http://www.nasa.gov/centers/glenn/research...p/ideachev.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Alcubierre_drive

 

Jeg tror vi muligens får fler og fler sånne ideer etterhvert som vi vet hvordan alt funker, og dermed får fler og fler muligheter for å komme oss til andre steder enn på jorden.

 

Hvordan verden ser ut som/hvor langt vi har kommet om 1000 år er nok umulig for oss å forutse vil jeg tro. Rett og slett fordi det mest sannsynlig har skjedd så mye på teknologifronten at vi ikke kan forestille oss det. En ser jo hvor mye som har skjedd på de 10-20 siste årene..

Endret 24. oktober 2005 av ZiggWarth

[Newt32]

Jeg tror man må tenke litt sånn som dette her: "Hva er fysisk mulig å lage med (verktøyene) det vi allerede har?"

Fordi jeg tror vi har de grunnlegende leddene vi må jobbe oss ut etter.

 

Vi har grunn idène, så etterhvert kan vi bare jobbe oss ut etter de. Jeg tror nok det blir å stoppe, på en måte.

Men ting blir sikkert alltid forbedrett, eller kopiert.

[LarsP]

Håper Russland begynner å fyre opp et skikkelig romkappløp igjen. Tingene har nesten stått stille siden 1969 med tanke på hvor mye f.eks data og nanoteknologien har utviklet seg.

[Simen1]

Rekkevidden av vår aktivitet vil naturlig begrenses av lysets hastighet, så vi kan umulig nå lengre ut enn 1000 lysår innen 1000 år, men jeg tipper vi i høyden klarer noen få hundre lysår ut med sonder. Mennesker vil neppe komme lengre enn de aller nærmeste stjernene som ligger 4-10 lysår unna.

5050444[/snapback]

Om vi går ut ifra det vi har av vitenskap i DAG, så ja, da er vi begrenset av lysets hastighet. Men hva vet vi om hva som kommer i fremtiden av gjennombrudd? For 200 år siden var det nok heller ingen som kunne TENKE SEG at det var mulig å komme til månen, men det skjedde. Et eksempel kan være en såkalt "warp drive". Det er sikkert mange som har hørt det navnet ifra Star Trek, men det er faktisk også et seriøst forskningsområde.

5051039[/snapback]

Dagens romreiser er ikke begrenset av lysets hastighet. Det er mange ting som begrenser oss til langt under den hastigheten. Det raskeste vi har klart å sende av gårde noe menneskeskapt objekt er sonden Helios2 med knappe 250.000 km/t. Dette er under en kvart promille av lysets hastighet.

 

Lysets hastighet er en veldig bestemt barriære som jeg ikke tror det blir mulig å bryte bare ved å forbedre teknologien. Det er trolig ting som kan bryte hastigheten (tunneling-effekten har blandt annet vist dette) men jeg tror ikke man får vanlige objekter til å bryte den. Jeg tror det vil forbli en øvre hastighetsgrense for all romfart til evig tid.

 

Jeg tror ikke at sience fiction -teknologi fra TV vil endre på det.

 

Ormehull kan muligens eksistere. Hvis de gjør det tror jeg ikke de heller kan brukes til transport av fysiske objekter. Jeg tror det vil bli alt for store fysiske krefter på objektet som skal sendes, stråling osv som gjør det umulig til evig tid.

 

Så for meg står lysets hastighet som en øvre barriære for transport av objekter selv om vi i fremtiden finner fysiske lover som viser at lysets hastighet ikke er en barriære for alle typer partikler/stråler.

[embark]

Tusener av år? For å være ærlig så tror jeg ikke jorda eksisterer om tusen år...

[hallgeirl]

Dagens romreiser er ikke begrenset av lysets hastighet. Det er mange ting som begrenser oss til langt under den hastigheten. Det raskeste vi har klart å sende av gårde noe menneskeskapt objekt er sonden Helios2 med knappe 250.000 km/t. Dette er under en kvart promille av lysets hastighet.

5051477[/snapback]

 

Jeg mente selvfølgelig teoretisk, jeg er klar over at vi ikke kommer i nærheten av lysets hastighet engang med dagens teknologi (hvis vi ser bort ifra partikkelakselleratorer selvfølgelig, som kan aksellerere partikler opp i hastigheter veldig nær c).

 

Lysets hastighet er en veldig bestemt barriære som jeg ikke tror det blir mulig å bryte bare ved å forbedre teknologien. Det er trolig ting som kan bryte hastigheten (tunneling-effekten har blandt annet vist dette) men jeg tror ikke man får vanlige objekter til å bryte den. Jeg tror det vil forbli en øvre hastighetsgrense for all romfart til evig tid.

Vel, ja, ingenting kan bevege seg i hastigheter høyere enn lysets. MEN selve rommet kan utvides raskere enn lysets hastighet, dette er en ganske stor forskjell. Det er en viktig del av selve Big Bang-teorien (som sier at rommet ekspanderte i mange ganger lysets hastighet helt i starten).

Og det skjer også hele tiden i dag. Det er nettopp utvidelsen av selve rommet som gjør at universet utvides, ikke at galakser faktisk beveger vekk fra hverandre.

 

Forresten, dette kan godt sammenlignes med en ballong som blir blåst opp. Om du tegner to flekker på ballongen før den blåses opp, og deretter blåser den opp, vil flekkene komme lenger og lenger fra hverandre uten at flekkene flytter seg fra.. flekken.

Akkurat det samme skjer med universet, og ettersom galaksene faktisk står relativt stille i det lokale rommet, og at istedet så utvides selve rommet, så vil ikke utvidelse av universet i overlyshastighet være i konflikt med Einsteins relativitetsteori.

 

Og om vi da klarer å finne ut HVA som gjør at rommet utvides, så kan det også hende vi klarer å utvikle en måte å bruke dette på for å faktisk bevege oss raskere enn lyset. Og igjen, dette er noe vi absolutt ikke vet, så det er godt mulig det er umulig å utvikle sånn teknologi, men det kan jo også hende det er mulig. Vi vet rett og slett ikke.

Fremtiden vil vise.

 

edit: fjernet litt unødvendig quoting

Endret 24. oktober 2005 av ZiggWarth

[kyrsjo]

Rekkevidden av vår aktivitet vil naturlig begrenses av lysets hastighet, så vi kan umulig nå lengre ut enn 1000 lysår innen 1000 år, men jeg tipper vi i høyden klarer noen få hundre lysår ut med sonder. Mennesker vil neppe komme lengre enn de aller nærmeste stjernene som ligger 4-10 lysår unna.

5050444[/snapback]

Om vi går ut ifra det vi har av vitenskap i DAG, så ja, da er vi begrenset av lysets hastighet. Men hva vet vi om hva som kommer i fremtiden av gjennombrudd? For 200 år siden var det nok heller ingen som kunne TENKE SEG at det var mulig å komme til månen, men det skjedde. Et eksempel kan være en såkalt "warp drive". Det er sikkert mange som har hørt det navnet ifra Star Trek, men det er faktisk også et seriøst forskningsområde.

5051039[/snapback]

Dagens romreiser er ikke begrenset av lysets hastighet. Det er mange ting som begrenser oss til langt under den hastigheten. Det raskeste vi har klart å sende av gårde noe menneskeskapt objekt er sonden Helios2 med knappe 250.000 km/t. Dette er under en kvart promille av lysets hastighet.

 

Lysets hastighet er en veldig bestemt barriære som jeg ikke tror det blir mulig å bryte bare ved å forbedre teknologien. Det er trolig ting som kan bryte hastigheten (tunneling-effekten har blandt annet vist dette) men jeg tror ikke man får vanlige objekter til å bryte den. Jeg tror det vil forbli en øvre hastighetsgrense for all romfart til evig tid.

 

Jeg tror ikke at sience fiction -teknologi fra TV vil endre på det.

 

Ormehull kan muligens eksistere. Hvis de gjør det tror jeg ikke de heller kan brukes til transport av fysiske objekter. Jeg tror det vil bli alt for store fysiske krefter på objektet som skal sendes, stråling osv som gjør det umulig til evig tid.

 

Så for meg står lysets hastighet som en øvre barriære for transport av objekter selv om vi i fremtiden finner fysiske lover som viser at lysets hastighet ikke er en barriære for alle typer partikler/stråler.

5051477[/snapback]

 

En mulighet for "reise" i lysfart er jo å kode fysiske ting (f.eks mennesker) om til informasjon, som så kan sendes til en mottaker, som igjen bygger opp igjen, molekyl for molekyl.

 

En bieffekt er vel at du trolig ikke vil merke reisetiden (man blir kansje litt "uggen" da... )

 

Uansett ligger dette (foreløpig) *langt* utenfor vår rekkevidde.

[FLarsen]

En mulighet for "reise" i lysfart er jo å kode fysiske ting (f.eks mennesker) om til informasjon, som så kan sendes til en mottaker, som igjen bygger opp igjen, molekyl for molekyl.

 

En bieffekt er vel at du trolig ikke vil merke reisetiden (man blir kansje litt "uggen" da... )

 

Uansett ligger dette (foreløpig) *langt* utenfor vår rekkevidde.

5052338[/snapback]

 

Jeg synes dette høres litt skummelt ut jeg. Jeg kan tenke meg fram til disse måtene å sende folk på:

1. En maskin omdanner materie (deg, meg, stol) til energi og sender den.

2. En maskin scanner materien atom for atom og ødelegger dette etterpå, for så og sende informasjonen til en sammensetter en annen plass. Maskinen må jo såklart ødelegge den tiligere deg, ellers vil man sitte igjen med en god del kloninger.

3. Warp drives, wormholes.

 

Punkt en og to må jeg si skremmer meg litt, hvis det finnes en gud/himmel og slikt. Når man blir sent vil jo den tiligere kroppen "dø". Så når f.eks versjon 5 av deg/meg dør kan det jo hende versjon 5 møter 10 stykker av seg selv der oppe, hvor versjon 1 er ganske så gretten, han kom aldri fram han vet du, det var det kloningen som gjorde. Men kan jo ikke vite om dette er en relitet eller ikke. Men uansett så virker tanken på å bli drept, kopiert og "gjenfødt" en annen plass ganske skremmende.

[Simen1]

1. En maskin omdanner materie (deg, meg, stol) til energi og sender den.

2. En maskin scanner materien atom for atom og ødelegger dette etterpå, for så og sende informasjonen til en sammensetter en annen plass. Maskinen må jo såklart ødelegge den tiligere deg, ellers vil man sitte igjen med en god del kloninger.

5055351[/snapback]

Er ikke dette den tenkte teknikken bak uttrykket "beam me up scotty"?

En sånn scanning/kloning kan sikkert bli mulig med ekstremt små og døde objekter (f.eks et molekyl eller en gruppe molekyler) Men med større objekter tror jeg det blir for tidkrevende. F.eks består en kopp med kaffe av så uhorvelig mange molekyler (ca 10^25) at det kommer til å bli alt for tidkrevende å scanne og sette sammen et så komplekst objekt. For ikke å snakke om en hel, levende organisme som et menneske. Tenk om kroppen skulle bygges opp fra bunn til topp og oppbygningen tok et år. Da ville jo føttene dødd av mangel på blod og næring lenge før hjernen er ferdig. En sånn scanning og sammensetting måtte ha skjedd i løpet av sekunder for at man ikke skulle svimt av på grunn av blodmangel. Det er snakk om 10^26 - 10^27 molekyler på få sekunder. En så rask molekylær scanner og skriver kan jeg ikke se for meg selv med enorme teknologiske fremskritt. Jeg har ingen tro på at det skal bli mulig de neste 1000 årene.

 

Og selv om det i teorien hadde fungert.. Hvordan ville en halv kropp reagert på at den andre halvdelen ikke eksisterte? Selv bare for et par sekunder. Hvordan ville du følt deg om du var kløyvd i to et par sekunder? Kanskje kroppen ville rykket til og ødelagt skriveprosessen, på samme måte som hvis du rykker til et ark som er halvveis ute av en vanlig blekkskriver?

Endret 25. oktober 2005 av Simen1

[kyrsjo]

1. En maskin omdanner materie (deg, meg, stol) til energi og sender den.

2. En maskin scanner materien atom for atom og ødelegger dette etterpå, for så og sende informasjonen til en sammensetter en annen plass. Maskinen må jo såklart ødelegge den tiligere deg, ellers vil man sitte igjen med en god del kloninger.

5055351[/snapback]

Er ikke dette den tenkte teknikken bak uttrykket "beam me up scotty"?

En sånn scanning/kloning kan sikkert bli mulig med ekstremt små og døde objekter (f.eks et molekyl eller en gruppe molekyler) Men med større objekter tror jeg det blir for tidkrevende. F.eks består en kopp med kaffe av så uhorvelig mange molekyler (ca 10^25) at det kommer til å bli alt for tidkrevende å scanne og sette sammen et så komplekst objekt. For ikke å snakke om en hel, levende organisme som et menneske. Tenk om kroppen skulle bygges opp fra bunn til topp og oppbygningen tok et år. Da ville jo føttene dødd av mangel på blod og næring lenge før hjernen er ferdig. En sånn scanning og sammensetting måtte ha skjedd i løpet av sekunder for at man ikke skulle svimt av på grunn av blodmangel. Det er snakk om 10^26 - 10^27 molekyler på få sekunder. En så rask molekylær scanner og skriver kan jeg ikke se for meg selv med enorme teknologiske fremskritt. Jeg har ingen tro på at det skal bli mulig de neste 1000 årene.

 

Og selv om det i teorien hadde fungert.. Hvordan ville en halv kropp reagert på at den andre halvdelen ikke eksisterte? Selv bare for et par sekunder. Hvordan ville du følt deg om du var kløyvd i to et par sekunder? Kanskje kroppen ville rykket til og ødelagt skriveprosessen, på samme måte som hvis du rykker til et ark som er halvveis ute av en vanlig blekkskriver?

5056306[/snapback]

 

Sa jo det neppe var behagelig Heller ikke tilgjengelig innen den nærmeste tid. Forøvrig er du vel faktisk nødt til å ødelegge orginalen for å få lest av pga. kvantemekanikk (husker ikke / kan ikke detaljene).

 

De religiøse aspektene... Annet forum?

[andesam]

Hva om man hadde klart å kontrollere veksten av celler? Tenk deg for eksempel en kunstig fremsilt hjerne som datamaskin. En modifisert menneskehjern som ikke har emosjonelle kunnskaper, men kreativitet og tankekraft til et menneske. På en måte en analog datamaskin..

[SKAÐI]

F-U-T-U-R-A-M-A

[kyrsjo]

Analoge datamaskiner finnes, og hjernen fungerer ganske digitalt