2 norske skriftspråk , en vannvittig sløsing.

[Osse]

Vi har i dag et pålegg i å få opplæring i 2 skriftspråk. Nynorsk og Bokmål.

 

Dette er etter min mening et totalt unyttig pengesløseri. Bortkasta tid for studenter, som heller burde lært flere språk, gjerne 3 som nå, men ikke Norsk, Nynorsk, Engelsk.

 

Dette medfører helt unødige utgifter til dobbelt sett med lærebøker, dobbelt sett av offentlige skjemaer, og et vannvittig unødig tidsforbruk av nyttig læretid, og derav sløsing med tjenster som koster penger.

 

Og skaper masse forvirring for oss som aldrig har vært god i skriftlig fremstilling.

 

Gjør oppmerksom på at jeg ikke tar stilling til hvilket som skal velges. Eg meiner bare det at det er totalt unødvendig med 2 så like skriftspråk.

[PelsJakob]

Jeg ser på nynorsk (eventuelt bokmål for de som har nynorsk som hovedmål) som en naturlig del av norskundervisningen, på lik linje med språkhistorie, dialektlære, etc. Disse delene av norskundervisningen bør være obligatorisk.

 

Problemet i dag er imidlertid at sidemålet tillegges for stor vekt i forhold til andre deler av norskundervisningen. Det er ingen grunn til at man skal ha eksamen og egen karakter på vitnemålet i sidemål, all den tid det er en del av norskfaget. I matematikk får man tross alt ikke separate karakterer i algebra og trigonometri. Den betydningen sidemålet tillegges med hensyn til karakterer, står dessuten på ingen måte i stil med måten det vektlegges i undervisningen. Dagens system fungerer i praksis slik at man får en standpunktkarakter på grunnlag av én eller kanskje to heldagsprøver; man har knapt undervisning i sidemålet i det hele tatt. Dersom man skal legge så pass stor vekt på sidemål som man gjør i dag med hensyn til karakterer, bør vektleggingen i undervisningen være tilsvarende.

 

Den beste løsningen på dette problemet, er å skille ut fordypning i nynorsk som et eget (valgfritt) fag. På den måten får man et mer rettferdig system, ved at sidemålet tillegges like stor vekt i undervisningen som i karaktersettingen, samtidig som den enkelte elev får valgfrihet ved at han selv kan velge hvorvidt han ønsker å fordype seg i sidemålet.

 

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt man bør ha ett enkelt offisielt skriftspråk, tror jeg ikke at dette er av avgjørende betydning. Det er vel stort sett bare språkfundamentalistene i Noregs mållag og Riksmålsforbundet som plages så veldig av å få informasjon på en annen målform enn de bruker selv, og det er ikke så stor forskjell på de to målformene at man ikke klarer å forstå det som skrives på sidemål. Rent økonomisk kan det heller ikke være store beløp det er snakk om som går til utarbeiding av offentlige dokumenter på to målformer. Jeg har for eksempel førerkort på nynorsk, uten at jeg kan tenke meg at myndighetene har brukt mange ekstra kroner på å utstede dét fremfor ett på bokmål.

 

På sikt er jeg tilhenger av en tilnærming mellom bokmål og nynorsk. Det er tull at fem millioner nordmenn skal ha to skriftspråk når andre land – med langt større befolkning – klarer seg med ett. En slik tilnærming vil imidlertid være et langsiktig prosjekt. På kort sikt synes jeg dagens system med offentlige dokumenter på både bokmål og nynorsk fungerer helt greit.

[endrebjo]

Problemet nå til dags er at undervisning i rein bokmål og nynorsk, både gramatikk, rettskriving og skriveteknikk, er altfor dårlig og lite vektlagt. Alt våset om litteraturhistorie, dikt- og bildeanalyse, dramatikk og dyp skjønnlitteratur som noveller tar altfor mye unødvendig tid, og demotiverer mange av elevene (meg inkludert).

Trenger man virkelig 5 timer norsk i uken i tre hele år på VGS? Mye av den tiden kunne blitt brukt til fornuftige og interessante fag slik at folk faktisk får lært noe de vil lære gjennom VGS.

[Langbein]

Trenger man virkelig 5 timer norsk i uken i tre hele år på VGS? Mye av den tiden kunne blitt brukt til fornuftige og interessante fag slik at folk faktisk får lært noe de vil lære gjennom VGS.

Norsk er etter min mening et av de desidert viktigste fagene i skolen, så man bør neppe kutte ned på timetallet. Spørsmålet er vel heller hva man skal fylle timene med. Selv er jeg ingen fan av hverken nynorsk eller diktanalyse, og mener man burde satset mer av denne tiden på lese- og skriveferdigheter som så mange sliter med.

 

Det burde ikke være egen karakter i nynorsk (eller spynorsk på folkemunne), og nynorskundervisningen bør i hovedsak begrenses til trening i å lese språket, inkludert en gjennomgang av hovedforskjellene mellom bokmål og nynorsk. Tentamen/eksamen og stiloppgaver i nynorsk bør reduseres eller fjernes helt.

 

Utrolig nok er jeg veldig enig med PelsJacob

Endret 12. oktober 2005 av Langbein

[Snillingen]

Jeg mener at det er unødvendig med 5 timer med norsk i uka i 3 år. Jeg synes egentlig at det skulle bare vært obligatorisk første året på lik linje med matte og engelsk som er like viktige fag.

[MrLee]

Jeg er uenig med Snillingen. Når man ser norsknivået på gjennomsnittet av studenter så er det skremmende lavt i mange tilfeller. Tror så absolutt at den norske ungdom har godt av så mye norskundervisning, om kanskje ikke av samme karakter som det foregår i dag. Tror ikke det er mange som synes at diktanalyse og lignende er særlig nyttig for dem. Det burde være mer lesing og skriving, med fokus på vokabulær og uttrkksformer, slik at elevene blir GODE til å lese/skrive.

 

De burde også få velge, nynorsk eller bokmål. For mye blanding er bare med på å forårsake det lave norsknivået vi/jeg ser (eller er det bare noe jeg innbiller meg etter å ha brukt for mye tid på dette forumet?).

Endret 12. oktober 2005 av MrLee

[Osse]

Språk er jo meget viktig , det er ikke redusert språkopplæring som er min agenda. Men det er da totalt bortkastet å lære å bøye verb på to dialekter. Vi må også innse at i en globalisert verden så blir språk straks viktigre. Og det derfor bør innføres mulighet for et tredje språk. dog ikke et norsk, svensk, nordnorsk, dansk språk, men et språk vi kan få bruk for i en globalisert verden.

 

Selv innrømmer jeg helt ærlig at språk, grammatikk har vært og er det jeg er dårligst i. Det er derfor så utrulig frustrerende å tulle med 2 norske tilnærmet like skriftspråk.

 

På vidregående brukte jeg blant annet mattematikktimer til å pugge gramatikk, mattte viste jeg at jeg fikk topp på uansett. Så språk har jeg full respekt for, programerte i min tid abolutt hele gloseboka inn på en commandore plus 4, bare for greie meg til en svak firer.

 

Svak som jeg var og er i språk husker jeg med gru, den forvirringen som oppsto i norsk og i sammenblandingen med nynorsk. Men det er i og for seg irrelevant. Jeg mener bestemt at vi gjerne skal ha en grunndig norskopplæring, for forståelse av norsk grammatikk, er meget vesentlig for å kunne forstå andre språks oppbygginger. Men det holder da forsvingende å lære å bøye ditt og datt med en skrivemåte.

 

Selv om nynorsk klart er mer likt nordnorsk, så er nynorsk et kvasidialekt. Forretningspråket er i hovedsak bokmål.

[Decline]

Denne diskusjonen har vi jo aldri hatt før...

 

Men jeg er litt enig med PelsJakob her.

 

I det lange perspektivet er jeg tilhenger av en samnorsk. En tilnærming av begge språkene. Sidemål/nynorsk kan aldri fungere som et fullverdig norsk landsspråk - det er ytterst få som benytter av seg, det er én ting, men IKKE MINST så er det basert KUN på sørvestlandet, midt-norge og oppi Trøndelag. Aasen overså med vilje østlandet og nord-norge over trøndelag! Det er store og viktige deler av Norge, som har sine varianter av dialektene! Om Finnmark skulle vedtatt at samisk skal påtvinges resten av Norge, hva ville vi sagt da?

 

Det jeg mener med samnorsk er altså et språk hvor bokmål og nynorsk møtes. For å unngå å være helt quisling kan man tillate flere klammeformer, slik at man kan velge varianter som f.eks kanskje står litt nærmere talespråket ditt.

 

Men for all del, nynorsk er ikke noe stort problem i seg selv, så lenge vi får innføring i nynorsk på skolen i mer eller mindre grad (helst mindre) klarer de aller fleste å forstå mesteparten. Om man bare vil.

 

At alle skal skrive slik de snakker er et godt prinsipp, men et urealistisk ett. Er det ikke ønskelig at vi skal forstå hverandre, at vi skal ha en norm, en standard å skrive etter? Jeg ser dette meget hensiktsmessig.

 

Og bare for å ha det sagt på forskudd, før disse nynorskjugendene trer inn her, - nei bokmål er IKKE dansk! Siden overgangen til 1900-tallet har vi gjennomgått uttallige språkreformer. Av både nynorsk og bokmål. Vi var også gjennom en samnorskperiode da venstresiden sto sterkt, 60-tallet om jeg ikke tar feil... Men de konservative(reaksjonære?) og nynorskfolket fikk reversert prosessen litt, slik at samnorsktanken gikk tapt, og det ble to markante skriftspråk. Paradoksalt nok er det i dag den samme venstresiden som kjemper for nynorsk :/

 

(Bare så det er sagt så hadde jeg 5 i nynorsk på vgs, det er ikke dét det går på.)

[Decline]

Selv om nynorsk klart er mer likt nordnorsk, så er nynorsk et kvasidialekt. Forretningspråket er i hovedsak bokmål.

Nynorsk er aldeles ikke likt nynorsk, det er likt vestlandsk.

Nynorsk er ei heller en dialekt eller kvasidialekt, men et skriftspråk.

[KVTL]

Det med sidemål er ganske likt for alle som går på skolen

ar

Har dere tatt skade av sidemål? Slik det er i dag med de rettskrivningsregler så er det mye som er likt heldigvis.

 

Husker jeg også var iherdig motstander i å ha sidemål i skolen, men sånn er jeg ikke nå.

 

Når man kommer opp i systemet så går det i begge deler me tanke på kilde og materiale. Har til og med lest gotisk skrift når jeg gikk historie he he.

 

For å være erlig skulle norsk ha hatt en karakter og ikke tre som i dag, vi hadde ikke noe muntlig prøver utenom muntlig eksamen som jeg kom opp i. men det å ha littegrann sidemål i pensum skader nok ikke

 

Edit:

 

Telemark er et offisielt nynorsk fylke

 

Norsk undervisningen skulle vært lagt opp annerledes. Ser ikke poenget med å skrive det ene døve stilen etter det andre. Der jeg gikk så var det vel hvor flink du var å skrive en stil som du fikk karakter etter. Ikke at du leverte alle oppgaver i tide, gjorde alt og var aktiv. Det telte null, noe som gjenspeiler karakterene mine i norsk

 

Jeg hatet å dikte opp tullete historier. I dag skriver jeg juss, da blir det ihvertfall noe jeg synes har en mening. Synes det er mer meningsfullt å drøfte om Peder Ås har handlet i strid med grannelovens §2, eller om Hans Tastad skal ha nedsatt erstatning etter skadeerstatningsloven § 5-1. Enn å drøte ne som hvilke innflytelser har medier i dag, eller skrive latterlige tekster til oppgaver som deg om ti år etc.

Endret 12. oktober 2005 av KVTL

[Decline]

Selvfølgelig må man ha sidemål i pensum, uansett om vi skulle byttet til samnorsk også. Sidemål er jo en del av språkhistorien vår. Men det er en annen sak.

[Havana]

Jeg ser på nynorsk (eventuelt bokmål for de som har nynorsk som hovedmål) som en naturlig del av norskundervisningen, på lik linje med språkhistorie, dialektlære, etc. Disse delene av norskundervisningen bør være obligatorisk.

 

Problemet i dag er imidlertid at sidemålet tillegges for stor vekt i forhold til andre deler av norskundervisningen. Det er ingen grunn til at man skal ha eksamen og egen karakter på vitnemålet i sidemål, all den tid det er en del av norskfaget. I matematikk får man tross alt ikke separate karakterer i algebra og trigonometri. Den betydningen sidemålet tillegges med hensyn til karakterer, står dessuten på ingen måte i stil med måten det vektlegges i undervisningen. Dagens system fungerer i praksis slik at man får en standpunktkarakter på grunnlag av én eller kanskje to heldagsprøver; man har knapt undervisning i sidemålet i det hele tatt. Dersom man skal legge så pass stor vekt på sidemål som man gjør i dag med hensyn til karakterer, bør vektleggingen i undervisningen være tilsvarende.

 

Den beste løsningen på dette problemet, er å skille ut fordypning i nynorsk som et eget (valgfritt) fag. På den måten får man et mer rettferdig system, ved at sidemålet tillegges like stor vekt i undervisningen som i karaktersettingen, samtidig som den enkelte elev får valgfrihet ved at han selv kan velge hvorvidt han ønsker å fordype seg i sidemålet.

 

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt man bør ha ett enkelt offisielt skriftspråk, tror jeg ikke at dette er av avgjørende betydning. Det er vel stort sett bare språkfundamentalistene i Noregs mållag og Riksmålsforbundet som plages så veldig av å få informasjon på en annen målform enn de bruker selv, og det er ikke så stor forskjell på de to målformene at man ikke klarer å forstå det som skrives på sidemål. Rent økonomisk kan det heller ikke være store beløp det er snakk om som går til utarbeiding av offentlige dokumenter på to målformer. Jeg har for eksempel førerkort på nynorsk, uten at jeg kan tenke meg at myndighetene har brukt mange ekstra kroner på å utstede dét fremfor ett på bokmål.

 

På sikt er jeg tilhenger av en tilnærming mellom bokmål og nynorsk. Det er tull at fem millioner nordmenn skal ha to skriftspråk når andre land – med langt større befolkning – klarer seg med ett. En slik tilnærming vil imidlertid være et langsiktig prosjekt. På kort sikt synes jeg dagens system med offentlige dokumenter på både bokmål og nynorsk fungerer helt greit.

Tror dette er første gangen jeg er 100% enig med deg

[howzer]

Når man ser norsknivået på gjennomsnittet av studenter så er det skremmende lavt i mange tilfeller.

4998065[/snapback]

Her har du helt rett. Vi må fortsette med mye norsk på skolen. Det er tross alt grunnlaget for alt det andre som skjer der.

[Osse]

Når man ser norsknivået på gjennomsnittet av studenter så er det skremmende lavt i mange tilfeller.

4998065[/snapback]

Her har du helt rett. Vi må fortsette med mye norsk på skolen. Det er tross alt grunnlaget for alt det andre som skjer der.

4999192[/snapback]

 

Jeg er helt ening her, jeg mener at beste måten å styrke faget på er å kutte helt ut den ene målformen.

 

Decline: Jeg mente at i ordlyd så er nynorsk , mer likt en bokmål, har det ikke godt opp for dere at jeg er nordnorsk

[howzer]

Jeg er helt ening her, jeg mener at beste måten å styrke faget på er å kutte helt ut den ene målformen.

Ikke nødvendigvis. Viser ikke studier at folk som lærer flere språk i utgangspunktet har større muligheter for å lære nye språk fordi de er vant til forskjellige språk fra før?

[Osse]

Jo og derfor er det viktig å lære Norsk godt, men heller Norsk, Engelsk, Spansk

 

Spansk er bare en mulighet, er jo nt av de store språk.

[NorthThe_Great]

Det er unødvendig. Enda mindre meningsfylt enn å lære svensk i norske skoler...

[Osse]

Å lære svensk ville faktisk vært bedre enn å lære to Norske skriftformer. Ville gi deg bedre karrieremulighter innefor bedrifter som enten er i sverige eller samhandler med sverige. 2 Norske skriftsåk, gir vel særs småe fortrinn på Jobbmarkede.

[howzer]

To norske skriftspråk gir som sagt en enorm fordel fremfor land der de bare har ett. Vi har nemlig lettere for å skjønne/lære andre språk pga. dette, var det vel nylig noen forskere som fant ut

 

Når det er sagt er det tåpelig med eksamen i begge målformer.

[Decline]

Osse, 1. ok. 2. Jeg er nordlending selv så...

 

Spansk er en reell mulighet. Det er vel det språket med størst utbredelse bortsett fra Engelsk. Altså i flere land. De fleste lærer i dag Tysk, men Tysk har liten utbredelse i forhold. Spansk er heller ikke altfor vanskelig å lære, mye enklere enn f.eks fransk, fordi man uttaler det veldig likt norsk, og ordene skal som oftest uttales slik som de står, ikke som i fransk der de blir helt annerledes...