Gutter: Er dere redde for å gråte?

[knutby]

Gråte for smerter er det skjelden jeg gjør, kankje en sperre for det. Ikke vet jeg, men det skjer ikke. Men følelser, ja. Der er det enkelt å gråte for, men ikke før jeg ble 18 da gjorde jeg det ikke. Kankje man må over en kant før man klarer det.

Og filmer, triste filmer klarer jeg ikke se uten å grine. Men det gjør jo bare filmen så vanvittig bra!

[-¤Zen¤-]

Hvis jeg har en god grunn til det.

Smerte gråter jeg aldri av, bare blir litt svimel og kvalm hvis det skjer fort. (Som å tryne på sykkel i høy fart)

Å prøve å såre med gjør meg bare sur.

 

Gråter i begravelser, og når folk som jeg er glad i sårer meg

 

Åsså gråt jeg første gang jeg så Moulin Rouge

[MyBigMouth]

Dette hører vell hjemme i deppetråden?

 

Men men. Greit å gråte. Kommer ann på grunnen.

Jeg gråter ikke fordi jeg ikke har maskara liksom.

[Carnifex]

Er ikke redd for å gråte, men takler ikke crybabies som gråter av alt mulig.

Enig.. Har ingen sympati for sutregutter.. Sånne supermyke menn kan du få billig.. Har vel grått en gang eller kanskje to de siste 10 årene.. Lar ikke være fordi jeg ikke tør men rett og slett fordi det ikke er en naturlig reaksjon på vanlig sorg eller smerte for meg..

[Venerable]

Sist gang jeg virkelig gråt (buuhuu style) var når en av hundene mine døde, når jeg var 10-12 år gammel (vi fikk den hunden før jeg ble født, så hun hadde alltid vært en del av livet mitt).

 

Men jeg får ofte tårer i øynene av filmer (er noe av det kjekkeste som fins når jeg finner en film som klarer å 'bevege' meg så mye).

 

Jeg er stolt over at jeg klarer å la filmer påvirke meg så mye, men jeg liker ikke å vise det offentlig (derfor jeg liker å se filmer alene, slik at jeg føler meg fri). Så på en måte er jeg redd for å gråte.

Endret 10. oktober 2005 av Scarface^

[Aleks_r]

Får ikke til å gråte, jeg. Selv om noe er aldri så trist, og jeg kjenner at jeg har en gigantisk klump i halsen, og alt er bare jævlig, og jeg kjenner at det bygger seg opp til gråt, så begynner jeg faktisk ikke å gråte. Ikke fordi jeg ikke vil gråte.. Gutter/menn kan gråte til de dauer for min del, men som tidligere sagt; det går ann å begrense seg.

[Vt-iversen]

Jeg gråt i min farmors begravelse. Det var så utrolig fælt!

Annet en det har jeg ikke grått noe særlig siden før puberteten!