Gutter: Er dere redde for å gråte?

[Gjest Slettet+1242]

*Spoiler fjernet*

Samme her

YAY! da blir det jo veldig gøy å lese den skjette boken.(skal ikke lese den, men kansje noen andre skal det...)

 

Jeg gren da jeg knakk armen. Det gikk over men... 1 1/2 år siden nå.

ellers griner jeg ikke over smerte lengre... med mindre det er sånn syyykt ... kansje bli påkjørt hadde fått meg til å grine... Men ellers griner jeg ofte når jeg ser en trist film.

Som f.eks: finding forrester og ofte når jeg ser naruto (japansk tegneserie)

Endret 4. oktober 2005 av Slettet+1242

[Pasient]

Neh..

 

Men tok nesten til tårene da jeg solgte mitt kjære POV 6800GT. Selv om det kortet var 100% overkill til mitt bruk, og jeg overhodet ikke trengte det, så var det litt trist.

Endret 4. oktober 2005 av Pasient-

[Mato]

joda jeg kan gråte , men er ikke så ofte at det skjer , når jeg ser enkelte filmer og sånt

[scoot]

Gråter når det må til ( Altså situasjoner som f.eks begravelser ), men begynner sjelden og gråte for småting liksom.

 

 

Men nei, gråting er ikke noe jeg er redd for, men heller ikke noe jeg gjør ofte.

[Passasjer]

#spoiler fjernet#

Men for faen i helvetes tovlfingertarm! Det er faen ikke alle som har lest boka! Faen ta deg.

Endret 4. oktober 2005 av Jankee

[TLZ]

Jeg er vel egentlig "redd" for å gråte ja, selv om jeg på en annen måte synes det er helt greit.

 

EDIT: Men noen ganger gråter jeg litt ja. Ikke sånn voldsomt "buhuuu", men der renner litt tårer. Årsaker er ting som at noen er glad i dør eller er nær døden, en nydelig sang(Björk - Play Dead, gråt den første gangen jeg hørte den), har også grint uten å forstå hvorfor.

Endret 4. oktober 2005 av TLZ

[Agres]

Gråting er en god ting det. For min del skjer det vanligvis på det følelsesmesige planet. Men det er sjeldent skikkelig gråting, kjenner bare at det presser på bak øynene, at jeg får frysninger, og at pusten min endrer seg litt. Noen ganger blir det skikkelig hikste-jente gråting, men det er ytterst sjeldent. Når jeg slår/skader meg blir det mest banning og roping fordi jeg blir så forbannet. Ikke mange tårer som kommer fram da. Men har for all del ikke noe i mot gråting hvis man slår seg heller. Synes dem som ikke gråter i offentlighet viser mangel på selvtillit ved at de er redd for hva andre skal tro om dem.

 

Ganger jeg har kjent det presse på:

- Når jeg krangler med dama

- Begravelser

- Slutten av Gladiator.

- I løpet av Finding Neverland

- Mange flere filmer jeg ikke kommer på nå

- Når en hvis person (for å ikke spoile ) døde i Final Fantasy VII

- Slutten av Metal Gear Solid 3

- osv

 

Chills: Unødvendig spoiler, selv om jeg personlig har lest boka.

Endret 4. oktober 2005 av Agres

[F.Mackey]

Slutt og quote dette med harry potter, det er rapportert, og håper vitterlig at folk kunne begynt og tenke seg om, er så inn i helvettes forbanna, lese 5 jævla bøker, så kommer en tulling og sier ka som skjer i neste boken? FAEN!

 

Mjh.

Øyvind

[Shikaru]

Jeg gråt når *snip*

Samme her

Takk for å ødelegge for meg har ikke kommi så langt.

 

Griner ikke av sår og sånt ( blir heller mer fasinert )

Men når noen jeg kjenner godt dør er det no annet.

Endret 4. oktober 2005 av Gohan

[Deadringer]

jeg kan grine jeg, men det er ikke over fysiske skader, som kutt, sår eller brekte bein. hvis jeg mister en nær slektning eller et kjeledyr, er sjansen stor for at jeg sipper litt ja. å nei, jeg syntes ikke det er flaut eller feil i det hele tatt

 

edit:

leif

Endret 4. oktober 2005 av headcleaver

[danilovic]

Begynte nesten å grine av eoLithic Tribute - tidenes tristeste fragmovie.

[Gjakmarrja]

Jeg så på mitt og liv ja fremtiden... det var nok for meg

Endret 4. oktober 2005 av chills

[lperik]

Hender jeg gråter når jeg tenker på eksen og er skikkelig nedfor, ikke redd for det men liker ikke vise det til noen.

[darkness|]

Hvis ikke mannen min gråter dersom vi gifter oss, får unge eller en av hans nære slektninger dør, så er han ikke noe for meg.

 

Gutter som ikke gråter er enten følelsesmessig kalde/innestengt, eller har misforstått noe fatalt som tror det er macho å ikke gråte.

 

Om gutter gråter av smerte eller av triste filmer spiller forsåvidt ingen rolle for meg. Men spar meg for buuuuhuuu-hulk-hulk-snyyyt.

[DoNotWant]

Når jeg gråter, så er det gjerne av sinne. Da synes jeg det er bedre å gråte enn å slå i en vegg eller lignende(emo-ish).

 

Gråting er greit det.

[JR Ewing]

Nei. Men det skal ganske mye til for å få meg til å gråte. Tar ikke til tårene over småting..

[hylo]

Hvis ikke mannen min gråter dersom vi gifter oss, får unge eller en av hans nære slektninger dør, så er han ikke noe for meg.

 

Gutter som ikke gråter er enten følelsesmessig kalde/innestengt, eller har misforstått noe fatalt som tror det er macho å ikke gråte.

 

Om gutter gråter av smerte eller av triste filmer spiller forsåvidt ingen rolle for meg. Men spar meg for buuuuhuuu-hulk-hulk-snyyyt.

Sært.

[Share the pain]

Hvis det er fysisk smerte det er snakk om, så brøler jeg.

Alt overdøves av en ekstrem mengde banneord, med trøndersk vri.

[Tonio]

hva synes dere om gutter som gråter?

Det spørs hva dem gråter av. Gutter som starter å gråte av det meste blir for dumt, akkurat som det blir for dumt med jenter som gjør det. Men om en gutt gråter (Film, noen som har dødd, bok, skadet osv.) synes jeg det er helt greit

Det er ingenting å skjule, at en gråter viser jo bare at en har følelser.

[chris]

Jeg er ikke redd for å gråte. Det er bra å gråte. Sist jeg gråt satt jeg helt alene med vind i ansiket og hadde "Coldplay" og "Talk" på ørene.

 

Når det gjelder gråt, er det veldig fint å kunne gi sympati og trøst til en jente som gråter og er lei seg.