EDR lover skyhøy kontrast

[Simen1]

Er visstnok 1380 LEDs totalt.

Hmm.. Omentrent 49x28 LED da. Dvs. at hver LED dekker et område på ca 39x39 pixler.

[CAT-scan]

Jeg vet ikke hvor stor fargedybde HDR er, men får anta 12bit for øyeblikket og at EDR er 16bit per farge. For å få utnyttet den enorme fargedybden må man altså ha helt andre filmformater, som igjen er filmet med helt andre kameraer enn i dag.

 

Når det gjelder film så er det vel strengt tatt ikke kameraet/råfilmen som er problemet. Du snakker vel om digitale opptak?

[Simen1]

Ja, jeg mente digitalt. Jeg tror begrensningen ligger i sensorene. Det er vanskelig å få noe meningsfyllt (altså ikke støy) i kondensatoren for hver pixel når det er ekstremt lite lys det er snakk om. På den andre siden har hver kondensator en maksimal ladekapasitet. Så dynamikkområdet begrenses i ene enden av kapasitet og i andre enden av støy. Større kondensatorer krever større sensorer, mens mindre støy krever også mindre sensorer (mikrolinser kan hjelpe litt på). Større sensorer = dyrere å produsere og deremd dyrere kameraer. Selv dyre speilreflekskameraer med fullsensor (35mm) er begrenset til 12bit. (Jeg er litt usikker på om de aller dyreste speilreflekskameraene som f.eks Hasselblad lagrer i 16bit RAW-filer selv om bildet ikke har så stor dynamikk.) Disse kameraene krever også at sensoren står i fullstendig mørke like før bildet taes for at kondensatorene skal lade seg helt ut. Dette er med på å begrense hastigheten på seriebilder. Det er derfor jeg tviler på at filmkameraer klarer å lage noe mer enn 12bit fargedybde per farge.

[knutinh]

Det er vel uansett interessant for enkelte grupper å ha masse bits fargedybde?

 

CAD og simulerings-folk har vel datagenerert grafikk som i prinsippet kan ha så mange bits man har råd til pr farge?

 

Ellers så ser jeg ikke bekymringen med "fundamentale sensor begrensninger". Muligens fordi jeg ikke kan CCD. Men det er vel for det meste snakk om praktiske, og ikke fundamentale begrensninger? Problemet er å fange et visst antall fotoner og å telle dem ;-) Hvis det er snakk om å lade opp kondensatorer (med lys), og så lade dem ut over en A/D-konverter (evt med analoge buffer/gain kretser i mellom), så er vel en del av problemet å lage elektronikk som har stort dynamisk område.

 

Hvis linse/sensor størrelse går opp vil vi fange flere fotoner

Hvis eksponeringstida går opp vil vi fange flere fotoner

Hvis scenebelysning er sterkere vil vi fange flere fotoner

etc. Alle disse innfører andre problemer, slik at det sikkert vil være en avveining. Men hvis sensoren er 10x10cm, motivet er opplyst av noen kW belysning, og er et stillbilde slik at eksponeringstida kan være noen timer, så burde vi kunne få veldig mange effektive bits?

 

mvh

Knut Inge

[Simen1]

Godt poeng det med animerte filmer. Der kan man ha så mange bit fargedybde man har råd til.

 

De tre faktorene du nevner er riktige, men det begrenser jo brukområdet. F.eks blir det ikke helt det samme å filme en pub, eller et selskap med stearinlys, eller skummel stemning i en mørk skog når man må bruke flombelysning. Eksponeringstid kan også bli et problem med film. Hvis man skal ha flyt i filmen så kan man vanskelig lage noe lengre eksponeringstider enn 1/25 sekund. Store sensorer er også et problem. Ikke bare ville en sensor på 10x10cm kostet astronomiske summer (millioner), men det ville også satt urealistiske krav til optikken. Tilfredsstillende optikk ville nok også kostet millioner og sikkert veid flere titalls kilo. Det begrenser igjen bruksområdet.

 

Så det går nok i teorien å utvide det dynamiske området til 16 bit, men i praksis så er det mange vanskelige kompromisser man må inngå for å oppnå det.

[knutinh]

Ja men da er vi helt enige :-)

 

Dette speiler på mange måter diskusjonen i hifi-verdenen. Det man må se på er hvor mange bits sansene våre kan nyttiggjøre seg. På et kamera finnes det grunner til å ta bedre bilder enn vi kan se (pga etterprosessering). Men på en skjerm ser jeg ingen grunn til å vise bedre bilder enn hva vi kan se.

 

Jeg tror mange mørke scener i filmer er innspilt i dagslys (fordi det er enklere) og så prosessert i etterkant. Et spennende unntak er Barry Lyndon av Stanley Kubrick, som ble filmet i stearinlys (vha noen fantastisk dyre linse/kamerasystem).

 

 

Men for konsument film så er alle planlagte format såvidt jeg vet begrenset til 8bits pr fagre, så da er det jo egentlig ikke noe stort problem. MPEG4 har egne moduser med utvidet oppløsning beregnet for produksjon.

 

MPEG og h26x kompresjonsalgoritmer prøver å presse mest mulig bildekvalitet over en bærer begrenset av båndbredde og/eller lagringsplass. Jeg mistenker at eventuelle ekstra bits til farge da veldig fort vil bli kastet.

 

mvh

Knut Inge