Jon's tråd om kjærligheten

[Seether]

Ahh...nå er tida snart inne. I morgen drar jeg til Japan for å treffe min elskling og tilbringe jula med henne Har ikke sett henne på 3 måneder! Dere kan tenke dere hvor mye jeg savner henne, kommer sikkert til å gråte på flyplassen! *drømme seg bort* Kommer til å holde rundt henne om omtrent 30 timer...

5298449[/snapback]

Åh..skulle gitt mye for å være deg no ass. Kjæresten min reiser fra meg i morgen kommer ikke hjem før julaften..fikk ikke en gang sagt skikkelig hade.

[Demonfudge]

Enig med nerval! Du skulle klemt henne skikkelig og overspilt. Lettere for begge å bli flaue hvis ingen gjør noe, og hvis du hadde gjort noe morsomt så hadde det kanskje tatt oppmerksomheten bort fra dere begge. Ikke ta det sååå jævlig seriøst, gjør det morsomt isteden.

 

Jeg rødmet veldig lett før, men har lært meg å kødde litt isteden så det ikke blir så seriøst. Det må faktisk ikke være seriøst hele tiden, det blir bare kjedelig.

[Ustedalen]

tralalal, visse folk som ikke skal vite om dette forumet, har funnet fram hit...

Endret 8. januar 2006 av Ustedalen

[darkness|]

Har du ikke invitert henne?!

 

Personlig synes jeg tiden før man blir sammen (slik som dere holder på nå), kan være ganske spennende, selv om jeg forstår at det gjør litt vondt også. Jeg husker det var slik med en av eksene mine. Vi fattet plutselig interesse for hverandre på juleballet. Hu og hei som det var spenning mellom oss etterpå

[nerval]

Tja, vet ikke helt om det hadde blitt så bra vist jeg hadde overspilt... Hadde vel heller blitt litt skremt og synes at jeg var en dust eller noe lignende..

 

Hun var forresten ganske kortfattet i dag igjen. Ble liksom korte svar på msn.. Møtte henne også på skolen i dag.. Prøvde å prate med henne, men det virket som hun rett å slett ikke ville prate med meg.. Veldig irriterende igrunn, siden jeg begynte å prate på en måte.. Tror hun kanskje overser meg

Tenkte jeg kanskje skulle ringe til henne seinere i kveld, men er ikke sikker!

 

Tror det gjorde noe med meg når jeg leste posten til Oovz i dag tidlig (nei, ikke noen fjortis ) Bestemte meg for at jeg ikke kan la disse følelsene gå utover livet mitt, noe som jeg har klart til dels i dag.. Har dagdrømt mye om henne, men ikke på langt nær så mye som vanlig. Har rett å slett bestemt meg for å gi faen. Jeg har ikke utseende på min side, jeg har ikke den beste humoren, jeg er snål, jeg er anderledes enn normalt, jeg er litt nerdete.. Eneste jeg kan score på, er at jeg har ett "stort" hjerte.. Altså, jeg bryr meg mye om folk. Liker folk meg på grunn av det, så er det bare helt fantastisk.. Men jeg kan ikke tvinge folk til å like meg..

Så planen er nå å gi faen i alt, ikke tenke så mye på henne, drite i andre folk og snakke med henne på juleballet.. Så får vi se hva som skjer

5302139[/snapback]

 

virker nå temmelig tafatt spør du meg.. ikke vær så sinnsykt redd for å drite deg ut.. tenkt på at jenter faktisk liker at man ikke tar seg selv så utrolig høytidlig, og ikke ser det som ett nederlag å drite seg ut litt iblant? gud hvor mye du kommer til å gå glipp av om du hele tiden skal engste deg for hva alle andre mener..

 

det at du har ett stort hjerte er bra det, men om du ikke tar deg sammen, kommer du nok ikke til å komme nær nok til at jenter finner ut dette..

[Ustedalen]

Tja, vet ikke helt om det hadde blitt så bra vist jeg hadde overspilt... Hadde vel heller blitt litt skremt og synes at jeg var en dust eller noe lignende..

 

Hun var forresten ganske kortfattet i dag igjen. Ble liksom korte svar på msn.. Møtte henne også på skolen i dag.. Prøvde å prate med henne, men det virket som hun rett å slett ikke ville prate med meg.. Veldig irriterende igrunn, siden jeg begynte å prate på en måte.. Tror hun kanskje overser meg

Tenkte jeg kanskje skulle ringe til henne seinere i kveld, men er ikke sikker!

 

Tror det gjorde noe med meg når jeg leste posten til Oovz i dag tidlig (nei, ikke noen fjortis ) Bestemte meg for at jeg ikke kan la disse følelsene gå utover livet mitt, noe som jeg har klart til dels i dag.. Har dagdrømt mye om henne, men ikke på langt nær så mye som vanlig. Har rett å slett bestemt meg for å gi faen. Jeg har ikke utseende på min side, jeg har ikke den beste humoren, jeg er snål, jeg er anderledes enn normalt, jeg er litt nerdete.. Eneste jeg kan score på, er at jeg har ett "stort" hjerte.. Altså, jeg bryr meg mye om folk. Liker folk meg på grunn av det, så er det bare helt fantastisk.. Men jeg kan ikke tvinge folk til å like meg..

Så planen er nå å gi faen i alt, ikke tenke så mye på henne, drite i andre folk og snakke med henne på juleballet.. Så får vi se hva som skjer

5302139[/snapback]

 

virker nå temmelig tafatt spør du meg.. ikke vær så sinnsykt redd for å drite deg ut.. tenkt på at jenter faktisk liker at man ikke tar seg selv så utrolig høytidlig, og ikke ser det som ett nederlag å drite seg ut litt iblant? gud hvor mye du kommer til å gå glipp av om du hele tiden skal engste deg for hva alle andre mener..

 

det at du har ett stort hjerte er bra det, men om du ikke tar deg sammen, kommer du nok ikke til å komme nær nok til at jenter finner ut dette..

5304735[/snapback]

 

 

Jo, sant det... Men jeg har faktisk skjerpet meg mye i det siste. Er ikke så gal lengere, og det virker som om jeg lever ett normalt liv igjen..

Og ang. det folk sier; Jeg gir blaffen

[Gjakmarrja]

Selv så har jeg bare gitt opp å ta meg selv høytidlig eller seriøs om du vil.

Det er utrolig slitsomt, å du kaster bort energi på noe helt meningsløst.

Jenter så vel som gutter, liker vel folk som har beina godt planta på jorden.

Ikke noe gale i å ha selvtillit, så lenge dette ikke står i veien for det "store-hjerte" deres.

 

Svein

[jebus2]

Noen som har råd til hva jeg kan gjøre for å få dama til å få tilbake sin "nyforelskede følelse"?

 

Dere alle vet følelsen i begynnelsen av et forhold - hvor alt er flott osv. det kribler i magen! Den følelsen forsvant hos oss begge for noen måneder siden. Men jeg har fått den tilbake!! Men jeg tror ikke hun har det.. og jeg vil at vi skal få det like bra.. som da. :- )

 

Noen som har råd til dette ja..?

[Ustedalen]

Noen som har råd til hva jeg kan gjøre for å få dama til å få tilbake sin "nyforelskede følelse"?

 

Dere alle vet følelsen i begynnelsen av et forhold - hvor alt er flott osv. det kribler i magen! Den følelsen forsvant hos oss begge for noen måneder siden. Men jeg har fått den tilbake!! Men jeg tror ikke hun har det.. og jeg vil at vi skal få det like bra.. som da. :- )

 

Noen som har råd til dette ja..? 

5305046[/snapback]

 

Du kan prøve å flørte en del, vise at du er ekstremt glad i henne, sprite opp sexlivet osv...

[Seether]

Noen som har råd til hva jeg kan gjøre for å få dama til å få tilbake sin "nyforelskede følelse"?

 

Dere alle vet følelsen i begynnelsen av et forhold - hvor alt er flott osv. det kribler i magen! Den følelsen forsvant hos oss begge for noen måneder siden. Men jeg har fått den tilbake!! Men jeg tror ikke hun har det.. og jeg vil at vi skal få det like bra.. som da. :- )

 

Noen som har råd til dette ja..? 

5305046[/snapback]

Kanskje hvis du oppfører deg som du gjorde i begynnelsen? men hvis du er forelsket igjen så gjør du vel det allerede..

 

Prøv å overraske litt. Ikke nødvendigvis med å gi henne en gave, men istedet et ærlig og oppriktig kompliment..noe spesifikt hun gjør som du finner veldig sjarmerende, men som du aldri har fortalt henne. Ved å fornye deg litt blir jo forholdet litt "nytt" og følelsen kommer muligens tilbake?

[Enceladus]

Ok, dette er min første post i denne tråden.

 

Vel hvor skal vi begynne...

 

Jeg har et alvorlig problem med jenter og for å ikke snakke om min psyke. Jeg klarer rett og slett ikke å bli godt kjent med noen jenter. Jeg antar at det er personligheten min det er noe i veien med. Utsendet mitt har jeg på min side vil jeg hevde, selv om jeg aldri har fått det bekreftet fra noen andre. La meg fortelle litt om meg selv:

 

Jeg er en Gutt, 19år og har ingen ordentlig gode venner bare mange halv-venner. Jeg mener... jeg kjenner ingen jeg kan prate om absolutt alt med. Så jeg sitter rett og slett inne med utrolig mange følelser og tanker som jeg aldri får ut.

 

Jeg takler som oftest ikke å prate med enkelt personer det ender som oftest i pinlige stillheter, eller jeg som desperat prøver å holde samtalen i gang. Og da kan det komme utrolig mye dumt ut av munnen min som jeg egentlig ikke ønsker å si eller mener.

Jeg trivest best i grupper, for da er det ikke jeg som må holde samtalen i gang og jeg kan bare lene meg tilbake og lytte på hva andre har å si og slenge inn en kommentar når jeg har noe å tilføye.

 

Jeg har også en lei tendens til å falle inn i transer, nervøse sammenbrudd eller paranoia når jeg prater med folk. Jeg blir redd for at jeg skal gå opp for samtale emner, begynner å svette og forsøker å lete etter alle mulige sjangser til å flykte fra samtalen. Jeg er også en dårlig lytter og faller ofte inn i mine egne tanker når folk snakker rundt meg.

 

Akkurat nå har jeg flyktet fra mine to dater som jeg spurte ut på juleball og som sa ja. Jeg fikk kalde føtter. Typisk meg. Jeg klarte heller ikke å holde noen gode samtaler med noen av dem. Og ja, jeg holdt ut hele kvelden helt til dansen begynte, da stakk jeg. Kvelden har hvert ytterst pinlig for meg.

 

Jeg trenger rett og slett noen jeg kan prate med. Noen som forstår meg og som godtar meg for den jeg er. Jeg har ikke alltid noe å si eller å snakke om jeg klarer ikke å slenge ut morsomme kommentarer i hytt og pine.

 

Finnes det i det hele tatt noen jenter der ute som kunne godtatt meg for den jeg er? Er det noen som sliter med de samme problemene som meg? Og for å si det en gang til det er psyken og personligheten det er noe galt med ikke utsendet.

 

Jeg forsøker hele tiden å bli kjent med jenter men det er ingen som finner meg interessang når de først begynner å kjenne meg.

 

Noen som har noen gode råd og tips? Hva bør jeg gjøre? Jeg vil ikke ende opp ensom og innsperret i mine egne tanker og grublerier her i livet

[Ustedalen]

Ok, dette er min første post i denne tråden.

 

Vel hvor skal vi begynne...

 

Jeg har et alvorlig problem med jenter og for å ikke snakke om min psyke. Jeg klarer rett og slett ikke å bli godt kjent med noen jenter. Jeg antar at det er personligheten min det er noe i veien med. Utsendet mitt har jeg på min side vil jeg hevde, selv om jeg aldri har fått det bekreftet fra noen andre. La meg fortelle litt om meg selv:

 

Jeg er en Gutt, 19år og har ingen ordentlig gode venner bare mange halv-venner. Jeg mener... jeg kjenner ingen jeg kan prate om absolutt alt med. Så jeg sitter rett og slett inne med utrolig mange følelser og tanker som jeg aldri får ut.

 

Jeg takler som oftest ikke å prate med enkelt personer det ender som oftest i pinlige stillheter, eller jeg som desperat prøver å holde samtalen i gang. Og da kan det komme utrolig mye dumt ut av munnen min som jeg egentlig ikke ønsker å si eller mener.

Jeg trivest best i grupper, for da er det ikke jeg som må holde samtalen i gang og jeg kan bare lene meg tilbake og lytte på hva andre har å si og slenge inn en kommentar når jeg har noe å tilføye.

 

Jeg har også en lei tendens til å falle inn i transer, nervøse sammenbrudd eller paranoia når jeg prater med folk. Jeg blir redd for at jeg skal gå opp for samtale emner, begynner å svette og forsøker å lete etter alle mulige sjangser til å flykte fra samtalen. Jeg er også en dårlig lytter og faller ofte inn i mine egne tanker når folk snakker rundt meg.

 

Akkurat nå har jeg flyktet fra mine to dater som jeg spurte ut på juleball og som sa ja. Jeg fikk kalde føtter. Typisk meg. Jeg klarte heller ikke å holde noen gode samtaler med noen av dem. Og ja, jeg holdt ut hele kvelden helt til dansen begynte, da stakk jeg. Kvelden har hvert ytterst pinlig for meg.

 

Jeg trenger rett og slett noen jeg kan prate med. Noen som forstår meg og som godtar meg for den jeg er. Jeg har ikke alltid noe å si eller å snakke om jeg klarer ikke å slenge ut morsomme kommentarer i hytt og pine.

 

Finnes det i det hele tatt noen jenter der ute som kunne godtatt meg for den jeg er? Er det noen som sliter med de samme problemene som meg? Og for å si det en gang til det er psyken og personligheten det er noe galt med ikke utsendet.

 

Jeg forsøker hele tiden å bli kjent med jenter men det er ingen som finner meg interessang når de først begynner å kjenne meg.

 

Noen som har noen gode råd og tips? Hva bør jeg gjøre? Jeg vil ikke ende opp ensom og innsperret i mine egne tanker og grublerier her i livet

5306209[/snapback]

 

Oi, høres ut som du ikke har det lett for tiden. Føler skikkelig med deg

 

Ang. det å bli venner med jenter, kan være vansklig, men allikevel såre enkelt. Det som funker best, er vel bare å snakke med de, være hyggelig osv... Men pass deg, blir du sett som en usosial nerd, vil ikke folk ha noe med deg å gjøre. Derfor er vel det beste tipset jeg kan gi deg, er at du tar kontakt med folk, åpner deg litt mer for andre (men ikke alt for mye).. Snakk med de over msn og sms.. La folk få vite at du er en venn som det er verdt å holde kontakten med.

 

Alle dine følelser og tanker kan du legge ut på forumet her. Hjelper så utrolig mye når man får svar fra andre, folk forstår hvordan du har det, og ønsker deg alt godt

 

Jeg tror ikke du får et så veldig stort problem å snakke med andre, vis du ikke tenker at det er et problem for deg. Dumme ting kommer ut av alle sine munner, du må bare lære deg å le av de

 

Utifra det du sier, så høres det ut på meg som om du har sosial angst, og det er noe du definetivt må gjøre noe med... Kom deg vekk fra dataen, møt folk og bli tryggere på deg selv. Begynn å tren, og få bedre selvtillit. Jeg vil i tillegg råde deg til å oppsøke en psykolog. Vet det høres skummelt ut, men de hjelper deg virkelig

 

Ang. det med juleballet, så må du ikke tenke så mye over det som det høres ut som du gjør. Snakk med jenta du stakk fra. Snakk med henne en del, og bli trygg på henne. Siden hun sa ja til å gå med deg, høres det ut som hun iallefall vil bli kjent med deg.

 

Ja, det finnes jenter som liker deg som den personen du er.. Helt klart! Men det virker på meg som om du må åpne deg litt mer. Og ja, det finnes folk som har samme problemer som deg. Du er ikke alene!

 

Men jeg råder deg på det sterkeste til å skrive dine følelser ned her på forumet, det hjelper virkelig, og vi vil virkelig hjelpe deg

[Seether]

*Zip*

5306209[/snapback]

Jøss Høres helt ut som meg det der..eller for 1-2 år siden. Har fremdeles en del av de samme problemene som deg i hvert fall det med grubling og bli sittende med egne tanker. Hvis du trenger noen å snakke med så lytter eg gjerne bare å gi lyd fra seg på pm..

 

Bare husk: det e alltid håp! du kommer aldri til å bli sittende ensom og aleine et sted resten av livet ditt. Ikke så lenge det er flere av oss der ute..

[Pandemonium]

Nå går alt så bra.

 

Jeg har vunnet tilbake den fantasiske eks-kjæresten min! Skulle postet et bilde av henne, bare for å vise hvro vakker hun er, men slik gjør jeg ikke.

 

Ah, føles godt at noe går min vei for en gangs skyld.

[Oovz]

Ok, dette er min første post i denne tråden.

 

(...)

Finnes det i det hele tatt noen jenter der ute som kunne godtatt meg for den jeg er? Er det noen som sliter med de samme problemene som meg? Og for å si det en gang til det er psyken og personligheten det er noe galt med ikke utsendet.

 

Jeg forsøker hele tiden å bli kjent med jenter men det er ingen som finner meg interessang når de først begynner å kjenne meg.

 

Noen som har noen gode råd og tips? Hva bør jeg gjøre? Jeg vil ikke ende opp ensom og innsperret i mine egne tanker og grublerier her i livet

5306209[/snapback]

Hey, cheer up! Når du minst venter det, dukker det perfekte vennskapet opp! Er ingenting i veien med deg. Er helt normalt å konsentrere seg for mye når man snakker med folk, særlig med jenter hvis man prøver å skape et fordelaktig inntrykk av seg selv. Slapp av, og vær deg selv!

 

For å ta et eksempel: Jeg fikk verdens beste venninne, som jeg kan betro meg til uansett hva det skulle være, en jente som er så utrolig god tvers gjennom at det nesten er utrolig, bare ved å være mitt triste, gamle jeg. Det kommer til å skje med deg før eller senere også. Hvis det ikke har skjedd ennå, så er det bare fordi du har møtt feil type jenter, ikke fordi det er noe feil med deg. Stol på meg: vær deg selv, vær trygg på deg selv, og ikke vær noe annet enn det du er. Før eller senere dukker det opp en jente som leser deg som en åpen bok, og den dagen det skjer, blir du en lykkelig mann.

 

Hold hodet høyt, og hold håpet i live! Du er 19, og har livet foran deg. Husk det.

 

@Ustedalen: Kult å høre at det jeg sa betyr noe for deg. Var aldri meningen å mobbe deg ved å kalle deg fjortiss, men tror du forstod hva jeg prøvde å si. Nok en gang: Hold hodet høyt. Jeg heier på deg!

 

Peace & love goes out

[hegem0r]

Nå går alt så bra.

 

Jeg har vunnet tilbake den fantasiske eks-kjæresten min! Skulle postet et bilde av henne, bare for å vise hvro vakker hun er, men slik gjør jeg ikke.

 

Ah, føles godt at noe går min vei for en gangs skyld.

5306382[/snapback]

Så koselig

[Enceladus]

Takker for svar

 

Så jeg er altså ikke alene her ute, godt å høre. Jeg har nå sovet på depresjonen og må si jeg føler meg litt bedre.

 

Jeg har gjort mitt beste i det siste. Jeg er ja en nerd antar jeg, som sitter for mye eller satt for mye forran pcen. For noen månder siden klarte jeg å legge vekk pcen. Jeg fant ut at jeg hadde for mye dødtid i den verdenen som jeg rett og slett kunne bruke til andre ting.

 

Jeg begynte å henge med alle andre, forsøkte å bli kjent med folk. Ikke minst jenter. Men jeg har mulig prøvd for hardt og det har endt i en del håpløse situasjoner der det ender med at jeg står og dunker hodet i veggen av min egen håpløshet.

 

Et annet problem med min livssituasjon er at jeg aldri har klart å skaffe meg et ordentlig sosialt miljø. Jeg har hoppet fra det ene til det andre ettersom jeg flytter rundt fra plass til plass.

Og nå går jeg altså på en folkehøgskole. Og har et halvt år igjen. Og når den tid er over farer vel alle til sitt og jeg drar videre. Hadde jeg bare klart å funnet meg til rette og skaffet meg noen ordentlige venner.

 

Være meg selv ja, jeg liker å lytte og har ikke alltid så mye å si, Men det er på den måten jeg føler meg mest konfortabel. Når jeg forsøker å ta det med ro så ender det hele som oftest opp i pinlige situasjoner der ingen sier noe. Kanskje fordi vi ikke deler de samme interessene. Skulle gjerne kjent noen jenter som gjorde det... sukk...

 

Vel, jeg gjør et nytt forsøk på å være meg selv i dag. Og ikke prøve for hardt. Det blir litt pinlig med den episoden i går på juleballet da

[darkness|]

Noen som har råd til hva jeg kan gjøre for å få dama til å få tilbake sin "nyforelskede følelse"?

 

Dere alle vet følelsen i begynnelsen av et forhold - hvor alt er flott osv. det kribler i magen! Den følelsen forsvant hos oss begge for noen måneder siden. Men jeg har fått den tilbake!! Men jeg tror ikke hun har det.. og jeg vil at vi skal få det like bra.. som da. :- )

 

Noen som har råd til dette ja..? 

5305046[/snapback]

 

Har dere prøvd å rett og slett sette av tid til hverandre? Sett av tid til bare hverandre, hvor det bare handler om dere to. Gå en tur, gå på date ute, bare sitt og kos i sofaen, lag en skikkelig god middag med levende lys. Kjøp henne en liten gave, skriv et lite kort. Send henne kosemeldinger på mobilen. Vis henne ekstra omtanke. Spør hvoran hun har hatt det på jobben/skolen.

 

Ellers er det en ting som er viktig å huske på, og det er at den nyforelskede følelsen ikke kan vare for alltid.

[SimDaDim]

Mye nytt skjedd på tråden her nå!

 

Ustedalen, artig å lese om at det har vært fremgang hos deg. Men hvorfor backer du ut nå? Si meg helt ærlig, hva sier magefølelsen din? Er hun sjenert og litt uheldig, eller prøver hun rett og slett å unngå deg? Stol på magefølelsen!

 

 

Gammelsko, sikker på at du ikke bare prøver for hardt da? Jeg mener, gode venner er de man ikke trenger å anstrenge seg for å være sammens med. Det bare kommer av seg selv. Man kan slappe godt av rundt de.

 

Det med at du føler deg ukomfertabel i lag med andre, ta lærdom av det. Oppsøk det så mye som mulig, og se hvordan du reagerer på det. Og ta lærdom. Gjør du noe som ikke funker så bra, ikke gjør det igjen osv.

 

Du snakker om dette med jentevenner. Det er vanskelig å finne dem, men du å godt det er å ha dem! Pass på så du ikke søker for høyt. At du får følelser for dem istedet. Da kan du neste bare drite i det. (Selv er det eksen/gamle-flammene mine jeg klarer å være mest åpen mot )

 

Føler egentelgi ikke at jeg har noe kompetanse på dette feltet jeg. Foreslår at du snakker litt med Seether. Virker som han har mange erfaringer og tips å dele med deg.

 

Unyttig,

Grættis på deg! Ta lærdom av det som gikk galt sist, så går dette på skinner vettu.!

 

Godt å være tilbake igjen. Syntes jeg har detti litt ut nå... må prøve å følge litt bedre med her. Hatt mye å gjøre i det siste. Nå er det snart juleferie, så da burte det være plenty av tid til å være her inne!

 

Og forresten, jul er en ypperlig anledning til å vise noen at man er glad i dem Du vil ikke tro hva en liten pakke kan bety for den andre.

[Seether]

Glad eg har en uke på meg til å finne ut av ting nå. (kjæresten min e vekke)

Kanskje eg greier å finne ut ka eg vil videre. Har tenkt en del den siste måneden og har kommet fram til at eg vil forandre meg.

 

Eg vil slutte å bekymre meg så mye, ta alt personlig osv. Eg vil ikke lenger være så avhengig av kjæresten min. Det tar bare for mye på og ødelegger mer enn det gagner. Akkurat nå gjør jeg vel alle de klassiske tabbene som folk gjør i forhold... det skal det bli en slutt på.

 

Hittil har jeg kommet fram til at hvis jeg begynner å_gjøre_litt mer som å f.eks. trene og være med venner mye oftere så vil jeg ikke ha tid til å tenke noe særlig. Altså..trener jo 3 ganger i uken allerede..og er en del med venner, men da er jo gjerne kjæresten min der. Fra nå av skal det bli meg som sier: nei du, det passer nok ikke i dag..desverre.

 

Merker at jeg har forandret meg en del allerede..og nå som jeg vil forandre meg utvendig også så vil folk merke det bedre. Da er det lettere å ikke feige ut..

 

Eg orker ikke lengre å ha et forhold der alt er på kjæresten min sine prinsipper. Det skal jo være en viss balanse lissom..eller?

 

Har prøvd å ta det opp flere ganger, men det glemmes raskt. I hvertfall når det kommer noe i veien..