Jon's tråd om kjærligheten

[Sidious]

Flott å se at ting ordner seg for folk. Varmer på en måte å se at så mange faktisk bryr seg, er ikke alltid lett å se når man er ute i den "virkelige" verden.

[nerval]

hjelp til selvhjelp?

[Backspace_89]

det er faktisk bra å se at andre her på forumet bryr seg, og ikke bare nerder som bare roper ut "er du femi eller" og sånne ting.

[Amaranth]

Her går det vel egentlig også en del på "guts".... 

 

Ingen får sluppet noe i fanget, dette gjelder alt i det sosiale liv fra jobber til jenter.

Du må jobbe for "føden", ja du skal overtenke ting, du skal gå etter hun i drømmen dine og lure på hvert bitte lille ord hun har sagt til deg.

 

Også må du samtidig holde beina på jorden, en forelskelse er vanskelig å takle. Som alt annet blir du bedre etter hvert... til å takle følelsene dine, og hvordan du bør fremtre.

 

Følelsen av å ikke ha prøvd å gjøre noe for å få "dama" er mye verre, se på det slik.

Du prøver og gjør det du kan, då har du gjort ditt.

Ikke tolk det feil, det er ment sånn helt generellt for det er ganske mye rart du kan finne på for å faktisk komme så langt at hun ligger i armene på deg.

Med rart så mener jeg små ting, som først sett i et fugleperspektiv vil gi mening.

Hva du skal gjøre og hvordan er så forskjellig fra ja.. forelskelse til forelskelse at det må du finne ut av selv.

Noe kan du gjøre, ærlighet kan funke veldig bra. Men kan også backfire, og gjør et "brudd" eller at det bare vaser ut i ingenting mye verre.

Poenget med kommunikasjon mellom folk som er forelska/interresert/flørtere er at den skal være kryptisk... selv teksten. Men kroppspråk teller her veldig mye. Så derfor er MSN egentlig veldig frusterende å sitte over, for folk sier ting der de mest sannsynligvis ikke ville sagt i RL både på godt og vondt.

"Teksten", altså budskapet skal kunne tolkes på flere måter og samtidig gi deg en utvei viss du har sagt for mye. Litt enklere sagt, ikke slipp sånne "make or break" setninger eller spørsmål så kun kan tolkes på en måte. For mye press er heller ikke så bra å ligge på den du er glad i.

Når dere blir bedre kjent og har snakket mye sammen, så vil dere få assosiasjoner som kun kan tolkes krystall klart dere i mellom. Då kan du si flørtingen når et nytt nivå, og det blir mindre over analysering av ting.

 

Prøvd deg frem, har du ikke mye erfaring rundt dette så snakk med en nær venn.

En du kan stole på, sammen kan dere liksom lufte tankene dine og du vil få et annet perspektiv på ting.

Ikke minst også komme frem til hvordan du kan gå frem, bruk det du har.. fremhev det som liksom er deg... vær deg selv.

 

Svein

5266232[/snapback]

 

Ja, jeg vil si meg veldig enig i det du sier her. Det er akkurat det samme opplegget jeg har kommet frem til i den situasjonen jeg er i akkurat nå.

 

Jeg tror aldri jeg har vært så forelsket som jeg er nå om dagen. For tre måneder siden traff jeg ei jente i World of Warcraft. Det hele var holdt på rollespill nivå mellom to karakterer helt til å begynne med. Men etter en tid ble det også en veldig god kontakt mellom oss to bak karakterene. Og ting har liksom bare gått videre ut ifra det. Det viste seg at vi hadde ekstremt mye til felles.

Men det å møte folk på dette viset er både risky og vanskelig å håndtere til tider.

Som du sier snakker man ofte litt kryptisk, å jeg lever fortsatt med en haug vitale spørsmål jeg venter på å få svar på. Men det er liksom ikke slikt man spør direkte om, men heller venter på å få besvart når praten rett og slett ender opp der. Det er litt skummelt når begge en dag lar følelsene flyte litt fritt, men en annen dag oppfører jenta seg litt annerledes og virker langt fra den samme som du snakket med dagn før.

 

Man blir nødt til å leve i en slags verden der alt avhenger av en viss balanse. Du må ikke la følelser ta overhånd, da dette fort kan føre til uheldige resultater. Men man må heller ikke distansere seg for mye skulle man vedlikeholde det forholdet man har.

 

Men det er i mitt tilfellet spørsmålene som gnager ved meg mest. Man lurer på hvor langt man kan la følelsene gå før fornuft setter inn når man fortsatt ikke vet alt man skulle ønske man visste..

[Gjest Slettet-Axby2kEH]

Dagens

 

Jeg er kjempeforelsket i en fyr jeg har møtt... Men jeg vet allerede før jeg har prøvd at jeg kommer til å ødelegge det før jeg i det hele tatt har prøvd. Eller ikke ødelegge. Jeg kommer nok sikkert til å bli venner med fyren. Men det stopper nok der!

 

Jeg har stort sett bare hatt guttevenner, derfor er jeg kanongod til å bli venner med gutter. Så god in fact, at det er det eneste jeg får til uansett hvor hardt jeg prøver, for det er det eneste jeg kjenner til.

 

Derfor blir det alltid sånn at fordi jeg ikke kan legge an på gutter til at Kristin blir "kompis". Hver jævla gang. Og skulle det kanskje bli noe, kommer da med en gang unnskyldningene "vi er for gode venner" "kjenner hverandre for godt" "har ikke lyst å ødelegge vennskapet" og sånt med en gang... Please! Det er bare 3 av guttevennskapene mine jeg IKKE hadde ofret for snusk... så gode venner er vi ikke!

 

Eneste løsningen er selvsagt bare å få massevis av jentevenner slik at jeg får en klar forskjell mellom snusk/vennskap, men hvor pokker skal man finne dem da? Jeg går i en klasse med 13 gutter og 1 annen jente, og er dessuten ingen stor fan av å ha mest jenter som venner i utgangspunktet... hater drama...

 

så provoserende å vite AKKURAT hva problemet er uten å ha snøring på hva jeg skal gjøre med det!

[nerval]

vær litt flørtete helt fra starten, litt kroppskontakt i form av å f.eks ta han på armen mens dere sitter å snakker sammen, og smil til han når du gjør dette, så tror jeg nok det skal gå i boks.. (det er hvis dere faktisk finner tonen, og ser noen fremtid da )

[KVTL]

Dagens 

 

Jeg er kjempeforelsket i en fyr jeg har møtt... Men jeg vet allerede før jeg har prøvd at jeg kommer til å ødelegge det før jeg i det hele tatt har prøvd. Eller ikke ødelegge. Jeg kommer nok sikkert til å bli venner med fyren. Men det stopper nok der!

 

Jeg har stort sett bare hatt guttevenner, derfor er jeg kanongod til å bli venner med gutter. Så god in fact, at det er det eneste jeg får til uansett hvor hardt jeg prøver, for det er det eneste jeg kjenner til.

 

Derfor blir det alltid sånn at fordi jeg ikke kan legge an på gutter til at Kristin blir "kompis". Hver jævla gang. Og skulle det kanskje bli noe, kommer da med en gang unnskyldningene "vi er for gode venner" "kjenner hverandre for godt" "har ikke lyst å ødelegge vennskapet" og sånt med en gang... Please! Det er bare 3 av guttevennskapene mine jeg IKKE hadde ofret for snusk... så gode venner er vi ikke!

 

Eneste løsningen er selvsagt bare å få massevis av jentevenner slik at jeg får en klar forskjell mellom snusk/vennskap, men hvor pokker skal man finne dem da? Jeg går i en klasse med 13 gutter og 1 annen jente, og er dessuten ingen stor fan av å ha mest jenter som venner i utgangspunktet... hater drama...

 

  så provoserende å vite AKKURAT hva problemet er uten å ha snøring på hva jeg skal gjøre med det!

5272300[/snapback]

 

Vel,knskje du burde hinte litt at du vil noe mer da. Flørting vil hjelpe ganske mye på vei. Send han super søte klissete nattameldinger hjelper kanskje også. Du må få han til å innse at du er intressert i han mer enn som en venn, to the extra thing

 

Edit:Har sammeproblem når det gjelde jenter, de blir som oftest bare venner

Endret 9. desember 2005 av KVTL

[WebKnight]

Tips: Aldri vær ner på knærne og kyss skoene til jentene. Prøv å være litt "hard-to-get", for (i de fleste tilfellene) når dama føler at hu har full kontroll over kisen så forsvinner interessen. Neste gang hu ringer deg og spør om du vil bli med ut, si at du ikke har tid/lyst osv, men avtal heller et annet tidspunkt.

5252657[/snapback]

 

Så det du mener er altså at gutter skal begynne å oppføre seg som noen teite jenter gjør? Å spille hard to get er bare tull spør du meg. Liker du noen, så liker du noen. Er det gjensidig så er det ingen grunn til å legge noe i mellom.

5261469[/snapback]

 

Vel talt, meget vel talt darkness|! For all del vær dere selv og vær ærlig! - Uansett hva der måtte føle - vær ærlig...

 

Er man forelska/liker noen veldig godt, så vis det!

 

What if tomorrow never comes...

 

Give love - Get love

[TLZ]

smårips_eier: At venner ikke kan bli sammen er en av verdens teiteste ideer, gode venner = godt grunnlag. JODA, du risikerer noe.. men faen da, det gjør en alltid uansett! Ingen ville blitt sammen hvis alle satt og fokuserte på risikoene... Go for it!

[Gjakmarrja]

smårips_eier: At venner ikke kan bli sammen er en av verdens teiteste ideer, gode venner = godt grunnlag. JODA, du risikerer noe.. men faen da, det gjør en alltid uansett! Ingen ville blitt sammen hvis alle satt og fokuserte på risikoene... Go for it!

5273271[/snapback]

 

helt enig... seff.. man må satse noe for å få noe igjen.. no pain no gain..

 

Go Go Go Go...

[kengdal]

Dagens 

 

Jeg er kjempeforelsket i en fyr jeg har møtt... Men jeg vet allerede før jeg har prøvd at jeg kommer til å ødelegge det før jeg i det hele tatt har prøvd. Eller ikke ødelegge. Jeg kommer nok sikkert til å bli venner med fyren. Men det stopper nok der!

 

Jeg har stort sett bare hatt guttevenner, derfor er jeg kanongod til å bli venner med gutter. Så god in fact, at det er det eneste jeg får til uansett hvor hardt jeg prøver, for det er det eneste jeg kjenner til.

 

Derfor blir det alltid sånn at fordi jeg ikke kan legge an på gutter til at Kristin blir "kompis". Hver jævla gang. Og skulle det kanskje bli noe, kommer da med en gang unnskyldningene "vi er for gode venner" "kjenner hverandre for godt" "har ikke lyst å ødelegge vennskapet" og sånt med en gang... Please! Det er bare 3 av guttevennskapene mine jeg IKKE hadde ofret for snusk... så gode venner er vi ikke!

 

Eneste løsningen er selvsagt bare å få massevis av jentevenner slik at jeg får en klar forskjell mellom snusk/vennskap, men hvor pokker skal man finne dem da? Jeg går i en klasse med 13 gutter og 1 annen jente, og er dessuten ingen stor fan av å ha mest jenter som venner i utgangspunktet... hater drama...

 

  så provoserende å vite AKKURAT hva problemet er uten å ha snøring på hva jeg skal gjøre med det!

5272300[/snapback]

 

Jeg som er gutt sitter på det andre siden av gjerde, men for min del er det ofte annerledes. Når jeg blir kjempegod venn med en jente, ser jeg ofte en helt annen side en det jeg først så. Ei jeg kanskje ikke var spesielt tiltrukket av i starten, kan jeg begynne og utvikle følelser for.

 

Vis noen tegn på at du er litt har litt lyst på noe mer enn bare vennskap. Små flørt litt og se om det er noe respons tilbake. Vennskap er et godt grunnlag for forhold vis det er en gnist i tillegg.

[smeboe]

Dagens 

 

Jeg er kjempeforelsket i en fyr jeg har møtt... Men jeg vet allerede før jeg har prøvd at jeg kommer til å ødelegge det før jeg i det hele tatt har prøvd. Eller ikke ødelegge.

5272300[/snapback]

Vet du rett og slett ikke hvordan du skal legge an på en gutt? Hvis det er problemet, er det bare å skrike det ut, vi hjelper deg gladelig.

 

Men en ting; når du er kjempeforelsket... Er det sånn at du skifter veldig from time to time om du liker han eller ikke? Eller kan du gå lenge uten å prate med ham fordi du bare ikke tør? Eller er du tilbøyelig til å bli sint på ham helt uten grunn?

 

Dette lurer jeg på bare for min egen skyld, jenta jeg liker er SÅ rar! Hater den situasjonen jeg er i! HATER den!

[Peter]

*snipp*

5272300[/snapback]

@smårips_eier(gjør de?):

Story of my life, bare jeg er på andre siden av kjønnskvoteringen.

Har hatt én eneste kjæreste (dersom vi ikke teller barnehagen, da er det nemlig to!), men det funket bare i underkant av et år.

Problemet mitt er at jeg har fått vite i ettertid at noen venninner har vært keen på meg, men da er jo allerede for sent, og dette er venninner jeg også har hatt et godt øye til.

 

Merkelige er at jeg lett kan se/merke om en jente er forelsket i en annen, men mot meg er helt blind. Og akkurat der har vi mitt største problem, jeg kan ikke tolke jenter som liker meg. Mitt nest største problem er at jeg er superpingle når det kommer til kjærlighet, jeg tør aldri å ta noe initiativ.

Det aller verste er vel kanskje at jeg har vendt meg til et liv alene, at jeg nesten har gitt opp noe mer. Dvs. jeg har jo venner rundt meg, men de har jo sine kjærester. Antakelig ender jeg opp som singel med en del venner rundt meg, med mindre jeg melder meg på ett eller annet tv-show for single folk. Bonderomantikk på TV2, kanskje?

 

smårips_eier, du er i en vanskelig situasjon, uten tvil. Din fordel er kanskje at dere ikke er så gode venner at du har noe å miste på den måten, men ulempen er jo at du allerede har sterke følelser for karen på nesten samme måte. Det beste tipset jeg kan gi er at du bare må si det rett ut. "Jeg tror jeg har litt følelser for deg, kan du være så snill fortelle meg hvor du står?"

Det krever kjempegøts, noe jeg ikke har, men jeg kan love at uansett svar, så vil du kjenne et kjempepress som er borte fra skuldrene dine. Du får vite hvor du står i hans verden, og det er alt du vil vite!

Enkelt tips å gi, men kjempevanskelig å fullføre. Jeg innrømmer først som sist at jeg ikke klarer å følge mitt eget tips, men kanskje du er tøffere? (Dette er tross alt ikke skrekkfilm )

 

@TLZ:

Jeg er veldig enig i at gode venner = godt grunnlag, men jeg kan ikke risikere gode venner bare fordi jeg vil ha mer. Dersom de ikke vil ha mer, så kan jeg ha tapt en god venn pga. min egen egoisme.

Det er et sjansespill, men innsatsen er for høy for meg.

Og problemet er at jeg sjelden faller for noen før jeg kjenner dem, og da er jeg jo allerede i ovenfornevnte situasjon igjen

[nerval]

innstatsen er sjeldent for høy for en du virkelig er forelsket i.. tror mange her tar forelskelsen litt for lett.. skal en del til å faktisk være forelsket i noen.. en ting er å ha følelser for en person, men det å være forelsket er noe helt annet.. må si at jeg i hele mitt liv har vært forelsket maks 2 ganger, hvor 0 av gangene førte noe sted.. har hatt dame, som jeg var glad i, og hadde følelser for, noe som sier seg ikke funker i lengden (i vårt tilfelle, meget kort tid ) liker du noen, må du nesten bare hoppe i det... eneste man egentlig kan gjøre.. føler du at innsatsen er for stor, vel, da har du ikke sterke nok følelser for henne from the gekko..

[Gjest Slettet-Axby2kEH]

Dagens 

 

Jeg er kjempeforelsket i en fyr jeg har møtt... Men jeg vet allerede før jeg har prøvd at jeg kommer til å ødelegge det før jeg i det hele tatt har prøvd. Eller ikke ødelegge.

5272300[/snapback]

Vet du rett og slett ikke hvordan du skal legge an på en gutt? Hvis det er problemet, er det bare å skrike det ut, vi hjelper deg gladelig.

 

Men en ting; når du er kjempeforelsket... Er det sånn at du skifter veldig from time to time om du liker han eller ikke? Eller kan du gå lenge uten å prate med ham fordi du bare ikke tør? Eller er du tilbøyelig til å bli sint på ham helt uten grunn?

 

Dette lurer jeg på bare for min egen skyld, jenta jeg liker er SÅ rar! Hater den situasjonen jeg er i! HATER den!

5275301[/snapback]

 

Sint helt uten grunn? Nei. Skifter veldig om jeg liker han eller ikke? Ikke egentlig.

Gå lenge uten å prate med han fordi jeg ikke tør? Bingo! Jeg er kjempesjenert når det gjelder å legge an på gutter, jeg tør ikke ta noe som helst initiativ selv.. Det eneste jeg kan, og tør, er å bli venner med dem, for det vet jeg liksom hvordan jeg gjør.

 

Er vel for redd for å bli avvist eller noe tror jeg. Skal jeg tørre å ta initiativ må jeg liksom være 110% sikker på at han liker meg også. Og det er man jo ikke så ofte Hovedproblemet her er vel at jeg er skikkelig sjenert... Utad kan jeg virke veldig pågående og "tøff" men egentlig er jeg utrolig pinglete.. Dermed ligger alt initiativ på han, og det er en utrolig kjip situasjon, men jeg aner ikke åssen jeg skal forandre det heller.

[TLZ]

Ta initativ, vær proaktiv, kast deg ut i det, vær modig.

 

 

Lykke til!

[smeboe]

Sint helt uten grunn? Nei. Skifter veldig om jeg liker han eller ikke? Ikke egentlig.

Gå lenge uten å prate med han fordi jeg ikke tør? Bingo! Jeg er kjempesjenert når det gjelder å legge an på gutter, jeg tør ikke ta noe som helst initiativ selv.. Det eneste jeg kan, og tør, er å bli venner med dem, for det vet jeg liksom hvordan jeg gjør.

 

Er vel for redd for å bli avvist eller noe tror jeg. Skal jeg tørre å ta initiativ må jeg liksom være 110% sikker på at han liker meg også. Og det er man jo ikke så ofte Hovedproblemet her er vel at jeg er skikkelig sjenert... Utad kan jeg virke veldig pågående og "tøff" men egentlig er jeg utrolig pinglete.. Dermed ligger alt initiativ på han, og det er en utrolig kjip situasjon, men jeg aner ikke åssen jeg skal forandre det heller.

5276252[/snapback]

Håper jenta jeg liker innerst inne er som deg... Men vi har flørtet en del også... nei, det hjelper med kommunikasjon. Snakke med henne... Og jeg tror egentlig at hvis jeg bestemmer meg for å snakke med henne, kanskje jeg "tilfeldigvis" sier rett ut at jeg liker henne... og det er jo bra

 

RED: Som hjelp til deg: Slik ser jeg at en jente er forelsket i meg: Hun vet alltid hvor jeg er, hun sier alltid hei til meg, en sånn "Hei, ****", der **** er navnet mitt eller et klengenavn hun har bestemt å gi meg. Hun smiler alltid til meg, er alltid keen på å prate med meg, er glad i å ta på meg. Sikkert flere ting også, men dette er det viktigste..

 

Når jeg ramser opp det her, innser jeg at jenta jeg er forelsket i, kanskje har gjort omtrent alle disse tingene mot meg, men jeg har allikevel ikke trodd på at hun kunne like meg. Jeg ser godt at jenter jeg ikke elsker er forelsket i meg, men ikke den jeg elsker....

Endret 10. desember 2005 av smeboe

[Gjakmarrja]

Som i alt annet her i livet... NO PAIN NO GAIN.

 

Det er verdt det uansett...

[Seifenblase]

Hei alle sammen! Jeg har selv ikke fått tid til å lese gjennom alle de sidene med poster som finnes i denne tråden, men jeg har lest gjennom mange.

 

Jeg synes det er flott at folk gir hverandre tips og råd om hvordan man skal gå frem. Keep it up! Siden jeg selv har lest mange historier, ønsker jeg nå selv å dele min med dere.

 

Selv er jeg snart 18, men har aldri hatt noe kjæreste eller gått ut med en jente, med andre ord - uerfaren. Hvorfor? Kanskje jeg er for tilbakestående, eller sjenert. Jeg får det i alle fall ikke til. Jeg klarer rett og slett ikke å kommunisere skikkelig med jenter, selv om det har bedret seg i det siste. Men, tilbake til min story.

 

Det hele begynte da jeg skulle begynne i 2.klasse på VGS. Noen folk gikk ut, og nye kom inn, deriblant den søteste jenta, som satte meg helt ut av spill. Rart nok ble jeg mer kjent med henne, fikk vite navnet og litt om interessene og slikt i løpet av de første ukene. Følelsene mine for henne bare økte, men jeg sa ikke noe til henne. Egentlig var det ingen som visste om mine følelser for henne. Ukene gikk, og jeg klarte til slutt å få MSN adressa hennes. Hun er så lett å snakke til. Det var virkelig storkos for meg. Vi snakket en del sammen på MSN, men også litt på skolen, selv om jeg ikke er så veldig flink til å sette i gang en samtale.

 

Jeg har alltid hatt lyst å gå ut med henne, på kino eller spise eller bare i lunsjen. Noe enkelt bare jeg og hun. Så jeg bestemte meg for å spørre henne, om hun ville være med på kino, på MSN. Selvfølgelig skulle jeg gjort det under fire øyne, men det tørr jeg rett og slett ikke, klarer det ikke. En sperre i hodet gjør det. Så, til slutt klarte jeg å trykke inn bokstavene på tastaturet og trykke ENTER. Svaret jeg får er ikke direkte negativt, men heller ikke bare positivt. (Hun svarer "kanskje kanskje...") Vel, tenker jeg og går og legger meg. Selv følte jeg at jeg hadde gjort noe galt, jeg følte det var alt for brått på. Vi går jo bare i samme klasse, ikke noe mer.

Huff hva har jeg gjort?

 

Neste morgen føler jeg meg utmerket, men det skal ikke vare lenge. Vanligvis så smiler hun og sier ”Hei” hver gang vi møtes, men nå var det plutselig annerledes. Hun så ikke bort på meg i det hele tatt. Ikke engang da jeg gikk mot henne og vennene hennes. Ikke engang da vi stod ved kateteret for å skrive under på noen ting. Vi stod 2 meter fra hverandre. Hun så ikke på meg.

 

Hele veien hjem tenkte jeg på ”Det er ikke det du tror det er.”, ”Hun kan ikke være sur pga. det spørsmålet.” Hva skulle jeg gjøre?

 

Selv hadde jeg tenkt å gå bort til henne i løpet av dagen og si at det var teit å spørre om sånt på MSN og at jeg heller skulle spurt henne direkte, men ble det noe av? Nei, sperren min satt som F, og det ble ikke noe av det.

 

Jeg tenker på henne omtrent hele tiden, og jeg ville bare komme nærmere henne. Være venner, og kanskje noe mer enn venner etter hvert. Selvfølgelig er det mulig jeg overreagerer noe sykt her nå, men hva skal jeg gjøre når jeg tenker på henne hele tiden?

 

Kanskje jeg gikk for fort frem, når jeg nevnte kino, men hvordan skal jeg klare å snakke med henne når det er så mange rundt oss? Pluss det er et par folk i klassen som ikke burde vært der.

 

Jeg må få orden på dette, men hvordan, nei det vet jeg ikke. Drukner i egne tanker og føler meg ganske rart.

 

Jeg vil ikke si at jeg pusher på, og jeg snakker ikke med henne med en gang hun logger seg på heller.

 

Kommentér gjerne.

[nerval]

kan virke som om hun ikke er interessert i noe mer enn å være venner. er ihvertfall slik jeg oppfatter det på bakgrunn av den informasjonen du skrev over. erfaringer tilsier ihvertfall at når jenter oppfører seg slik, er dette som oftest grunnen. hadde vært greit med en bekreftelse/avkreftelse av en av jentene her på forumet