Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Jon's tråd om kjærligheten


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Men det som e "nøtten".. e jo at de kan være selve livsgnisten til ja.. f.eks meg.

noen kjærlige ord fra en jente du e glad i.. en dag du e deppa kan virkelig lyse opp tilværelsen din..

 

Det er ikkje langt i fra oss.. nesten litt irriterende kort.. og ja eg tror liksom et møte hadde avmystifisert mye og gitt meg ro.. selv om hun sikkert bare ender opp som en god venn..

Endret av chills
Lenke til kommentar

AGH, JEG ER SÅ FRUSTRERT!

 

Er så mega-glad i henne, og klarer ikke å la vær å tenke på å være i lag med henne. Hun er så blid og humørspredende. Ingen ting gjør meg gladere en når hun er i nærheten.. uff... dette er hardt!

 

Har nå hatt en hel helg med masse å gjøre. Det har vært kjempe deilig, for jeg har ikke hatt så mye tid til å tenke på dette. Jeg blir så vanvittig tafat når jeg ikke har noe bestemt å gjøre, og ikke er sammens med henne...

 

Tror jeg er smittet av en utrolig sterk og dyptgående forelskelse, og det gjør det ikke no bedre når det viser seg at hun har type, men fortsatt føler noe tilbake. Gjør det bare enda værre.

 

Hadde det vært slik at hun ikke hadde følt noe mer en at jeg bare er en venn, så hadde det jo vært greit. Da kunne jeg jo bare kvalt disse følelsene først som sist. Men nå når jeg vet at det er håp på bunnen, så er det uutholdelig.

 

Jeg gleder meg fantastisk mye til skolen om dagen, fordi jeg da ser henne, og er i nærheten av henne. Blir utrolig glad av det. Men så kommer friminuttet, og det er tid for kjæresten. Det er :no::no:

 

Klarer ihvertfall ikke å se på dem når de er sammen. Da får jeg nesten en litt kvalmende følelse, og går langt unna. Jeg føler meg så utrolig dum når jeg får denne følelsen, siden det ikke er noe galt i hverken han eller henne, og jeg skjønner de begge kjempegodt. Men er bare at... agh, ja.. uff...

 

Selv når jeg snur meg vekk fra dem, så gjør det vondt fordi jeg skjønner hva de driver med. I dag måtte jeg forlate kantina fordi jeg ikke klarte å være der lenger pga. dette. Det er utrolig flaut, og gjør meg vondt at slikt skjer. Hun er klar over dette hun også, og jeg føler at jeg liksom setter en dempe på hyggen deres ved at jeg føler sånn.... Men jeg kan jo ikke noe for det :cry:

 

Så har det seg slik at hun har utrolig mye å gjøre om dagen, mens jeg ikke klarer å gjøre noe om dagen. Dette er veldig frustrerende. Føler at jeg hele tiden blir skyvd vekk, men jeg vet at hun sliter med å få tiden til å strekke til.

 

Jeg sliter også med å stole på henne. Er så glad i henne, og hun betyr så mye for meg, at hun har veldig stor makt over meg. Derfor så er jeg så vanvittig redd for at hun skal si eller gjøre noe i den hensikt at hun prøver å blidgjøre meg ovenfor det å fortelle meg sannheten. Har tatt dette opp med henne, og hun sier at hun har vært så ærlig hun bare kan. Og jeg stoler på henne. Men enda så dukker det opp stygge tanker i hodet mitt, som jeg nesten blir flau over å tenke. Jeg blir veldig usikker selv bare et par dager etter at hun har fortalt meg at hun har følelser for meg, og er glad i meg. Jeg må spørre henne om dette flere ganger i uka, delvis fordi jeg tror det er for godt til å være sant, sammtidig som det er en veldig god demper på tanke-kjøret. Men har en følelse av at hun ikke er så veldig glad i å snakke om det. Kanskje hun er litt flau over å føle slik når hun allerede har en kjæreste?

 

Jaja, det var deilig å få det ut... Gratulerer til den som har giddi å lest alt dette!

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...