smetho Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Mitt råd er å ikke flytte etter en dame. Du blir bare dumpa og må flytte hjem igjen.... Ok, for å være seriøs (var egentlig seriøs, kommer ikke til å gjøre det igjen med det første): Det er vel nesten noe en må se an. Det er jo fortsatt en god stund til og mye kan skje. Litt tidlig å snakke (seriøst) om flytting allerede nå. Men forstår frustrasjonen. Er selv betatt av ei jente fra andre siden av landet (som heldigvis ikke er helt fremmed for tanken om å flytte til Stavanger). Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Hvordan kan en folkehøgskole være en drøm? Er det snakk om ett år av ditt liv? 6772710[/snapback] Norges beste skole for teaterbasert sceneteknikk. Jeg har drevet med teater i 13 år nå, og det har jeg tenkt til å fortsette med. Lenke til kommentar
TLZ Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Må bare si følgende i hvertfall: langdistanse-forhold kan funke. Sier ikke at det er lett, men jeg kjenner folk som har klart seg igjennom fhs. der en andre var på andre siden av landet(dvs. hun bodde helt på sørlandet og han var på FHS helt i nordnorge..) Lenke til kommentar
Dorian Gray Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 1. Du gir opp drømmen og drar opp til Trondheim for kjæresten. 2. Du utsetter drømmen et år eller to, tar psykologi eller et jobbeår og finner ut av ting. 3. Du dropper damen for skole. Å flytte til Trondheim er ikke slutten på drømmen, det er mye man kan gjøre på et år (jobbe, ta fri, studere psykologi, ta et teaterfag). Innimellom må man ta sjansen på jenten hvis man virkelig føler at hun er for deg. Det fungerer ikke bestandig, men ikke la henne bli "the one that got away". Lenke til kommentar
ssswopp Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 jeg hadde reist til trondheim for dama si skyld, om du liker hun GODT.. f.eks, jeg ville reist til uganda, og aldri sett en motorsykkel (noe jeg liker ganske godt) for dama ass.. kjæresten kommer før alt! Lenke til kommentar
SnittLeif Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 1. Du gir opp drømmen og drar opp til Trondheim for kjæresten.2. Du utsetter drømmen et år eller to, tar psykologi eller et jobbeår og finner ut av ting. 3. Du dropper damen for skole. Å flytte til Trondheim er ikke slutten på drømmen, det er mye man kan gjøre på et år (jobbe, ta fri, studere psykologi, ta et teaterfag). Innimellom må man ta sjansen på jenten hvis man virkelig føler at hun er for deg. Det fungerer ikke bestandig, men ikke la henne bli "the one that got away". 6773023[/snapback] Ingen som tenker på den idéen at det går ann å ha et avstandsforhold? Det har jeg med kjæresten min.. Lenke til kommentar
Dorian Gray Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Dårlige erfaringer gjør at jeg ikke anbefaler det. Vil ikke ha det på samvittigheten, det er mye heartache involvert i et sånt forhold, og krever enormt mye av begge to. Lenke til kommentar
SnittLeif Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Dårlige erfaringer gjør at jeg ikke anbefaler det. Vil ikke ha det på samvittigheten, det er mye heartache involvert i et sånt forhold, og krever enormt mye av begge to. 6773194[/snapback] Er kjærlighet virkelig så mye forlangt? Lenke til kommentar
ssswopp Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 skole dagen idag var nokk et helvette.. jeg hadde jo planer og få litt mer kontakt med dama, men neida, hun er for opptatt av kompisen min.. jeg hadde jo håpet å drømt at en ting jeg helst ikke vil nevne skulle skje, men meg.. men hvem skjer det med? ..kompisen min! og det skjer 2 ganger!! hater livet mitt ass!! er på gråten bare jeg tenker på det!! alt det negative skjer meg, og alt det positive skjer kompisene mine, og verre blir det når jeg står og ser på! skjønner ikke hva jeg gjør galt Lenke til kommentar
Siomir Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Har et tips til alle som har problemer i kjærligheten....jeg fulgte dette rådet av en kamerat...og det var ikke lett å fullføre...men det var å gjøre bare en singel ting: Gi Faen, drit i det rett og slett....bare finn på noe annet....kjærligheten har en veldig dårlig nedtur som kalles "selv destruktiv"...denne bare tærer og ødelegger deg følses messig... hvis du blir knekt på et stadie som følses jævlig.....gi faen i de som er innvolvert i saken....ikke ignorer dem...men hver gang de vil inn på det som har skjedd...bare be dem om å holde kjeft og stikk ut for å ha det gøy.....sinne lar du gå utover en bokse sekk etc....jeg gjorde dette...og jeg overkommer kjærlighets knekker lett som bare det nå.....jeg ser ingen grunn til å sitte å sløse bort min på surving...selv om det er det jeg vil mest av alt etter en knekk.....one more thing though..når du er i en kjip situasjon så tenk bare "at personen ikke var vært det"(obviously) "Det er personen som taper på det og ikke du"...call me crazy but these things worked for me. Lenke til kommentar
Sidious Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Jeg har også et avstandsforhold...:/ Dama bor 4 timer unna (med buss). Det går rimelig ok, men savner henne innmari mye. Lenke til kommentar
Siomir Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Jeg har også et avstandsforhold...:/ Dama bor 4 timer unna (med buss). Det går rimelig ok, men savner henne innmari mye. 6773394[/snapback] Avstandsforhold kan styrke forholdet eller svekke det...kommer ann på viljen:) BRA at du savner henne..desto bedre å møte henne...da tar det kanskje lengre tid før man blir lei:) savn er sunt for forholdet^^ Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Dårlige erfaringer gjør at jeg ikke anbefaler det. Vil ikke ha det på samvittigheten, det er mye heartache involvert i et sånt forhold, og krever enormt mye av begge to. 6773194[/snapback] I second that statement. Jeg har hatt langdistanseforhold før. De har gått til helvete hver eneste gang. Så, aldri igjen. Om jeg tar fagbrev som mediegrafiker eller fotograf i Trondheim så blir jeg vel for gammel for folkehøgskole, gjør jeg ikke? Lenke til kommentar
Sidious Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Jo, stemmer vel det. Det var verre i fjor, da var hun utvekslingsstudent i Japan fra midten av september til slutten av januar! Det var helt jævlig i begynnelsen. Klarte såvidt å gå ute uten å brase i gråt. Jeg var heldig dog, hadde litt ekstra penger, så jeg dro til Japan den desemberen og feiret jul med henne der. Det var innmari koselig! Lenke til kommentar
Bytex Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 (endret) Er ikke smart å gi opp drømmen din for ei enkelt dame. Du vet ikke engang om det kommer til å funke, dere er nyforelsket men mye skjer over tid. Ingen parforhold er stormforelsket i flere år. Ei venninne av meg i Brasil brøt opp hele livet sitt og flyttet til Tyskland for å bo med en tysker hun traff på en metal-festival. Hun forberedte seg i over ett år, ble uvenner med nesten hele familien sin (som syns det var uansvarlig og tåpelig), solgte bilen, sa opp jobben. Det varte i nøyaktig 1,5 år så splitta de, og hun dro hjem til Brasil igjen, uten jobb og nesten 30 år gammel. Da er jobbmarkedet temmelig begrenset, de fleste får seg jobb før de er 25 der borte, og blir i jobben resten av livet. Jeg råder deg til å gå på høyskolen, klarer ikke forholdet å vente, finner du andre å være med etterhvert. Kanskje ei kjempeflott jente på teaterhøyskolen som har akkurat samme teaterinteressen som deg selv? Ikke ofre halve livet og karrieren din for et (kanskje) kortvarig forhold. Endret 30. august 2006 av Bitex Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Er ikke smart å gi opp drømmen din for ei enkelt dame. Du vet ikke engang om det kommer til å funke, dere er nyforelsket men mye skjer over tid. Ingen parforhold er stormforelsket i flere år. Ei venninne av meg i Brasil brøt opp hele livet sitt og flyttet til Tyskland for å bo med en tysker hun traff på en metal-festival. Hun forberedte seg i over ett år, ble uvenner med nesten hele familien sin (som syns det var uansvarlig og tåpelig), solgte bilen, sa opp jobben. Det varte i nøyaktig 1,5 år så splitta de, og hun dro hjem til Brasil igjen, uten jobb og nesten 30 år gammel. Da er jobbmarkedet temmelig begrenset, de fleste får seg jobb før de er 25 der borte, og blir i jobben resten av livet. Jeg råder deg til å gå på høyskolen, klarer ikke forholdet å vente, finner du andre å være med etterhvert. Kanskje ei kjempeflott jente på teaterhøyskolen som har akkurat samme teaterinteressen som deg selv? Ikke ofre halve livet og karrieren din for et (kanskje) kortvarig forhold. 6773460[/snapback] Det er akkurat dette jeg tenker og. Jeg er glad i henne, men ikke så glad at jeg vil bo med henne, dessverre. Jeg vet ikke hvorfor, men hun føles ikke riktig å gå til det steget med. Lenke til kommentar
Sidious Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Marley: Ta tida til hjelp! Lenke til kommentar
chris Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Ahhh... denne høsten blir så digg, jeg føler det på kroppen Lenke til kommentar
smetho Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Da tror jeg du svarte deg selv Marley. Er forskjell på et relativt nytt forhold og et langvarig og stabilt forhold. Det er mye som potensielt kan skjære seg de første månedene: man bør ikke ofre drømmene sine med jenter man ikke er sikre på. At det derimot er situasjoner der en bør ofre litt for dem er allikevel klar. For meg virker ikke din situasjon som en slik.... Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 30. august 2006 Del Skrevet 30. august 2006 Marley: Ta tida til hjelp! 6773486[/snapback] Det skal jeg. Håper bare at jeg får holdt tankene unna henne. Jeg vil ikke miste henne... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg