Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Jon's tråd om kjærligheten


Anbefalte innlegg

Nei, det er ikke sånn det er. Det var aldri gutter fra selve bygda. Men karer som kom fra nærliggende byen på fjortisfester (det var MYE skjult fjortisfyll på 80/90-tallet) og erobret de pene jentene i klassen vår. Det var vel mye mere spennende for de å bli kjørt rundt omkring enn å bruke tid på oss umodne karene. Det er mere moralen til disse gutta jeg sette spørsmålstegn ved. Klart det er kult for ei 14-15 år gammel jente å bli oppvartet av en 20-åring. Men hva skal de snakke om, når hun fortsatt tegner hester på penalet og har Joey i New kids on the Block (første boybandet) på romveggen, liksom?

Endret av Bitex
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

"Asså, igår kjøpte jeg meg ny bukse, er den ikke fiiiin? Å gud han Joey i NKOTB er sååååå sexy altså. Det største ønsket i livet mitt er å få en ponni!

Kan du ikke skrive i Topp skoledagboka mi? (Etter 1,5 øl på fest) Å guuuud nå er jeg bare såååå drita!"

 

osv :p

Endret av Bitex
Lenke til kommentar

hahaha.. dagens Bitex :!:

 

--

 

for dere som ikke har fått det med dere så har jeg blitt forelsket i ei i klassen min..

hun virker så mye bedre enn meg osv..

hun er en del eldre.. 2 år.. så jeg tenkte "fuck, jeg har nok ikke sjans"..

 

men etter som skoledagene har gått, har vi forvekslet en del blikkontakt..

 

så idag, etter skolen, kommer hun bort til meg og begynner og snakke med meg..

faen for en deilig følelse!! :love:

 

håper for all del dette er starten på noe godt!

jeg skal oppdatere dere etterhvert som ting skjer ;)

Lenke til kommentar
Syns det var skikkelig ekkelt når 20-åringer la seg etter fjortisjentene i klassen min i ungdomsskolen. Alle jentene som hadde fått litt pupper hadde "kjæreste" i byen med bil som dro de med på fester.

 

Hva feiler det sånne karer? Det er da ikke mye status nå å ha en 14 år gammel kjæreste når man selv er 20-21? Bare ekkelt. Det er vel et bygdefenomen, men like fullt er det der.

6757558[/snapback]

Et forhold der ene er 50% eldre enn den andre, er ikke noe jeg ville ha vært involvert i, i hvert fall. Da blir den relative aldersforskjellen for stor. Det blir som eksempelet med bestefaren på 60 og samboeren på 40. Og der er aldersforskjellen så stor at hun faktisk kunne ha vært dattera, selv om den relative aldersforskjellen er den samme.

Lenke til kommentar
Om en på 60 er sammen med en på 40 ser jeg ikke på som et stort problem. Problemet er stort når det er i yngre alder, altså 25åringer som er sammen med 14åringer. Den mentale og fysiske utviklingen er på totalt forskjellige steder, og interessene er ofte forskjellige.

6761460[/snapback]

Veldig sant.

 

Jenter utvikler seg raskere enn gutter, men ikke like raskt som de selv tror. "Jeg har fått mensen, ergo jeg må pule" er en farlig tankegang.

Lenke til kommentar

Ok, får vel bidra litt her jeg å, selv om jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne, eller hvordan jeg skal forklare det.

 

I alle fall, jeg og kjæresten min har vel vært sammen i omtrentlig 3 mnd'er. Det meste går stort sett greit, vi er mye sammen, krangler aldri og har det fint sammen. Jeg er akkurat blitt 19 og hun har akkurat blitt 18.

 

Tingen er at hun er mye lei seg/deprimert. Dette er vel stort sett på grunn av ting som har skjedd tidligere. 2 av hennes tidligere forhold som ikke har vært så veldig bra. Hun har gått til psykolog, men det ble en pause sånn rett føre sommerferien, og hun skulle komme tilbake etter sommerferien hvis det var nødvendig.

Det som er problemet er at jeg føler meg så hjelpesløs. Vet liksom ikke helt hva jeg skal si eller gjøre. Når hun ligger å gråter i armene mine. :cry: Når jeg spør om hvorfor hun er lei seg, sier hun at hun ikke vet. Hun er ærlig, er ganske sikker på det. Hun sier at hun bare ikke egentlig vil tenkte så mye på grunnen, blir det bare værre. Jeg er vel også litt redd for å vise at jeg er lei meg å, for blir jo det når hun er lei seg. For det kan jo hende hun syns det er ille at jeg blir lei mg på grunn av at ho er det, og lukker seg mer inne. Prøver så godt jeg kan å muntre ho opp, men er ikke så veldig lett.

 

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan takle dette? Vil så gjerne at hun skal ha det bra.

Lenke til kommentar
Ok, får vel bidra litt her jeg å, selv om jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne, eller hvordan jeg skal forklare det.

 

I alle fall, jeg og kjæresten min har vel vært sammen i omtrentlig 3 mnd'er. Det meste går stort sett greit, vi er mye sammen, krangler aldri og har det fint sammen. Jeg er akkurat blitt 19 og hun har akkurat blitt 18.

 

Tingen er at hun er mye lei seg/deprimert. Dette er vel stort sett på grunn av ting som har skjedd tidligere. 2 av hennes tidligere forhold som ikke har vært så veldig bra. Hun har gått til psykolog, men det ble en pause sånn rett føre sommerferien, og hun skulle komme tilbake etter sommerferien hvis det var nødvendig.

Det som er problemet er at jeg føler meg så hjelpesløs. Vet liksom ikke helt hva jeg skal si eller gjøre. Når hun ligger å gråter i armene mine.  :cry: Når jeg spør om hvorfor hun er lei seg, sier hun at hun ikke vet. Hun er ærlig, er ganske sikker på det. Hun sier at hun bare ikke egentlig vil tenkte så mye på grunnen, blir det bare værre. Jeg er vel også litt redd for å vise at jeg er lei meg å, for blir jo det når hun er lei seg. For det kan jo hende hun syns det er ille at jeg blir lei mg på grunn av at ho er det, og lukker seg mer inne. Prøver så godt jeg kan å muntre ho opp, men er ikke så veldig lett.

 

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan takle dette? Vil så gjerne at hun skal ha det bra.

6762081[/snapback]

 

viktig er å oppmuntre ho, å sei fine ting til ho, støtte ho, vise at du bryr deg og at du er der for ho. evt spør om du kan vere med (ho seier garantert nei, og ho får inntrykk at du skikkelig bryr deg) er viktig å spør litt trur eg..etter kver time... min erfaring med dama til psykolog vertfall..

Lenke til kommentar
viktig er å oppmuntre ho, å sei fine ting til ho, støtte ho, vise at du bryr deg og at du er der for ho. evt spør om du kan vere med (ho seier garantert nei, og ho får inntrykk at du skikkelig bryr deg) er viktig å spør litt trur eg..etter kver time... min erfaring med dama til psykolog vertfall..

6762092[/snapback]

 

Ja, er vel stort sett flink til å gi komplemanger og muntre ho opp. Prøver i alle fall så godt jeg kan, og mener alt jeg sier.

Nå vet jeg ikke om hun skal fortsette å gå til psykolog igjen, men det virker kanskje som hun trenger det. Får snakke med ho om saken. Hadde nok vært nyttig å vært med, men vet ikke om det lar seg gjøre. Å hun sier nok nei uansett ja.

 

EDIT:

Tok bort min quote.

Endret av ElBarto
Lenke til kommentar
viktig er å oppmuntre ho, å sei fine ting til ho, støtte ho, vise at du bryr deg og at du er der for ho. evt spør om du kan vere med (ho seier garantert nei, og ho får inntrykk at du skikkelig bryr deg) er viktig å spør litt trur eg..etter kver time... min erfaring med dama til psykolog vertfall..

6762092[/snapback]

 

Ja, er vel stort sett flink til å gi komplemanger og muntre ho opp. Prøver i alle fall så godt jeg kan, og mener alt jeg sier.

Nå vet jeg ikke om hun skal fortsette å gå til psykolog igjen, men det virker kanskje som hun trenger det. Får snakke med ho om saken. Hadde nok vært nyttig å vært med, men vet ikke om det lar seg gjøre. Å hun sier nok nei uansett ja.

 

EDIT:

Tok bort min quote.

6762115[/snapback]

 

det er bra....når ho har hatt endel problemer, så er ikkje alltid kjæresten nok, og ho trenger et syn fra en anna person som er utenforståande. da er vel psykologen bra.

så du trenger vel berre å fortsette å bry deg og ta hensyn, og gi ho tid, så ordner alt seg =) tid leger dei aller fleste sår =)

Lenke til kommentar

Du har mest sannsynlig ikke noe utbytte av å være med henne til psykologen, ikke hun heller for den del. Det eneste du kan gjøre er å være tilgjengelig, lytte når hun vil prate og prøve å forstå hva hun sliter med.

 

Men vær klar over at det kan bli både tungt og slitsomt for deg å være i et forhold med henne, litt avhengig av hva hun sliter med selvsagt. Hvis du ikke tror du makter et slikt forhold så kom deg ut så tidlig som mulig, jo lengre du venter jo værre blir det å avslutte det.

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Du har mest sannsynlig ikke noe utbytte av å være med henne til psykologen, ikke hun heller for den del. Det eneste du kan gjøre er å være tilgjengelig, lytte når hun vil prate og prøve å forstå hva hun sliter med.

 

Men vær klar over at det kan bli både tungt og slitsomt for deg å være i et forhold med henne, litt avhengig av hva hun sliter med selvsagt. Hvis du ikke tror du makter et slikt forhold så kom deg ut så tidlig som mulig, jo lengre du venter jo værre blir det å avslutte det.

 

Lykke til!

6762147[/snapback]

Vise ord. Takk.

 

Jeg er blitt altfor glad i henne til å gå fra ho. Er klar over at det kan bli tungt, men jeg håper at det kommer til å bli bedre etterhvert. Jeg skal bare klare det, uansett hvor tungt det blir. Være der å støtte henne, og lytte når hun har noe å si. Eneste som er dumt med det, er at jeg som oftest ikke har noe fornuftig å si tilbake, men lytte klarer jeg.

Lenke til kommentar
Hun siste eller har det vært noen etter det ? :p Går for fort for meg :p

6757511[/snapback]

 

hehe..fortsatt ho siste..men er enda ei til no..egentlig 2..heh..huff

6761477[/snapback]

Luksusproblem :D

6761495[/snapback]

 

 

det eg håpte IKKJE skulle skje idag, var å gikk i sentrum å vasa med ei av dei, små flørta og litt sånt, hehe..begge 2 gliser, og så av ALLE personer som skulle komme da, var ho som kalte meg heartbreaker, drittsekk, og litt sånn forskjellig. ho vart knallrød i tryne...eg sa no hei på en fin måte som vanlig, og spurte kor det gikk etc:P vart en kort samtale for å sei det sånn..

 

og litt seinare, så satt eg og ho eg var med på en benk, fortsatt småflørta, og gjett kem som kjem forbi IGJEN.. huff..ho fekk seg en dårlig dag hu stakkaren... :ermm::thumbdown:

Lenke til kommentar

Ja, hadde jeg bare hatt noe posetivt å si da? hmmmm

 

Kjærligheten gjør en blind? nei det var ikke posetivt...eller kanskje litt...man glemmer masse drit som skjer rundt en hvis man har en å være gla i^^

 

men...dessverre så gjør en kjærste også negative ting..som etter 1mnd eller 2 da begynner a å stikke av med kreditt korta og bil nøkla dine når det er stor salg på cubus.....kanskje ejg drar alle under en kam nå...ikke alle er sånn.

 

store :love: Klemz fra <3Sk8on<3

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...