Jon's tråd om kjærligheten

[Neppe]

Det er frekt å ikke si noe Hater når folk gjør sånn. Det er faktisk mulig å snakke om det istedet for å utsette det hele jævla tiden. Som mange gjør.

[christer-R]

Jepp, da har jeg og dama hatt en ganske lang prat, og kommet fram til at vi setter forholdet på hylla til hun er tilbake fra thailand (skal være borte i 3 uker), og hverdagen har satt seg på plass. Dette blir det første året på 3 år at vi ikke går på samme skole, og begge får det ganske travelt med det, så tiden til hverandre blir ganske minimal, da både jeg og hun trener 3 - 4 dager i uken, og foreldrene hennes mener hun bør sette lekser foran alt.

[darkness|]

Hvor gammel er hun egentlig siden foreldrene bestemmer hvor mye lekser hun skal gjøre?

[Veronica]

Hvor gammel er hun egentlig siden foreldrene bestemmer hvor mye lekser hun skal gjøre?

6556488[/snapback]

Selv om de sier at leksene bør komme først, betyr vel ikke det at de bestemmer hvor mye hun skal gjøre.

[christer-R]

Hvor gammel er hun egentlig siden foreldrene bestemmer hvor mye lekser hun skal gjøre?

6556488[/snapback]

 

Hun er 16 år, og begynner første året på vgs. nå.

 

Foreldrene hennes er forøvrig veldig strenge når det kommer til alt som har med kjæreste å gjøre, så det forundrer meg ikke om det er de som kommer til å hindre oss til å få orden på forholdet igjen, etter sommerferien.

[Ohaio]

::OBS:: Lang post! Men håper noen gidder å lese den. Spesielt dere jenter her på forumet. TUSEN TAKK for alle svar. ::

 

Gah! Jeg er desperat, deprimert og forbanna! For første gang har jeg ordentlig

kjærlighetssorg! Faen, for en helt for jævlig psykisk tilstand! For noen dager siden ringte jeg min eks. og ba om at hun skulle ta meg tilbake. Resultatet ble jo selvfølgelig at hun ble rimelig irritert. Hun sa mange stygge og sårende ting.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg kan nærmest ikke fatte at vi aldri skal være sammen lenger. For to dager siden syklet jeg rundt i Oslo sentrum, midt på natta fordi jeg ikke fikk sove. Ellers har jeg gått ned 8 kilo etter å ha tatt en rekke joggeturer og treningsøkter for å få utløp for min frustrasjon. I går løp jeg rundt i leiligheten min, hørte på trist musikk og slo rundt meg. Jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal kontakte henne igjen. Men det er utrolig vanskelig når man savner en kvinne så ekstremt høyt!

 

Men nok syting. Det jeg egentlig skulle spørre om, er om dere mener at hun overreagerte. Denne helt spesielle jenta traff jeg for ett år siden. Hun er 18, og to år eldre enn meg. Ellers er hun er ekstremt vakker, ganske intelligent, utrolig sjarmerende og har en fantastisk humor. Hun ble min først ordentlige kjæreste, og lærte meg en hel del om alt mulig. Jeg var ganske sjenert, men hun hadde veldig god tålmodighet med meg. Vi ble sammen rundt juletider. Månedene etter det er de lykkeligste jeg har hatt i hele mitt liv!

Men mai i sluttet det brått. Hun hadde en øst europeisk ekskjæreste som hun fortsatt hadde god kontakt med. Han var kjekk, veltrent, sjarmerende og hyggelig. Jeg kunne ringe henne og hun var hjemme oss ham. En gang kunne vi ikke finne på noe fordi hun skulle møte faren til denne ekskjæresten. Jeg ble jo ganske sjalu, og konfronterte henne med det. Hun sa hun hadde forståelse for dette, og prøvde å bryte kontakten med ham litt. Hun garanterte også at hun ikke hadde noen følelser for ham lenger.

 

Så kom den skjebnesvangre skoledagen for et par måneder siden! Jeg angrer den dag i dag på hva jeg gjorde! Vi var fremme ved midttimen og skulle gå til kantina. Så oppdaget kjæresten min at eks’n hennes stod i en vindu på andre siden av skoleplassen. Hun sa hun måtte gå for å hente en ring han hadde hatt siden de gikk fra hverandre. Hun visste at jeg ikke likte å møte ham, så hun sa jeg kunne stå å vente på henne ved klasserommet.

Jeg gjorde jo da det. Men hun kom aldri opp, så jeg gikk ned. Og de var begge borte. Dere kan jo tenke dere at jeg ble litt, om ikke veldig sjalu.

Så jeg gikk til kantina. Der stod de begge. Jeg gikk til utgangen og bestemte meg for å vente på dem der. Jeg så bort et øyeblikk. Så hørte jeg noen høye lyder. Og plutselig så jeg en lærer holde politigrep rundt kjæresten min! Jeg skjønte ingen ting. Deretter gav ekskjæresten, hun en klem, og holdt henne i hånden. Så ble hun ført ut av rommet. Jeg samlet meg litt sammen. Veldig mye hadde hendt på kort tid. Jeg løp etter, og så kjæresten min forsvinne bak de lukkede dørene til miljøgruppa.

 

Utenfor døra stod nemmelig den nye bestevennen til min kjærestes tidligere bestevenn.

Min kjæreste var lenge overbevist om at disse to hadde dannet en allianse mot henne, at de baksnakket henne og hun likte ikke at jeg pratet med dem. Jeg respekterte dette, men jeg ble litt tvilende på hvorvidt det var så alvorlig da hun begynte å syte om at en av dem blant annet hadde stjålet hårfrisyren hennes. Men nå stod altså denne jenta der og jeg lurte på hva som hadde skjedd. Så jeg spurte henne. Hun svarte at min kjæreste og hennes venninne hadde startet et slagsmål i kantina! Det begynte med at den østeuropeiske ekskjæresten hadde hilst på en av disse jentene. Deretter hadde min kjæreste sagt noe stygt om at han ikke burde gjøre det, og så angrep den ene jenta min kjæreste! Jeg ble jo litt sjokkert og begynte å prate mer med denne jenta mens vi ventet på at de andre skulle komme ut. Hun fortalte meg alt mulig om fortiden disse tre jentene hadde hatt, hvordan hun angret på at de var slemme mot kjæresten min i begynnelsen . Og hvordan hun angret på at ting ble som de ble. Og hvordan begge parter overreagerte i dag. Jeg lyttet for det meste.

Da de tilsutt kom ut var den østeuropeiske ekskjæresten rask på banen. Han grep jenta mi i hånden og han ble dratt med inn. Deretter ba hun meg hente skolesakene hennes.

Hva i all verden tenkte jeg! Hvorfor skal han få prate med henne først? Mens jeg må hente skolesakene?? Greit nok at jeg går i klassen hennes, men likevel…

Jeg henter skolesakene. Deretter blir hun ført til helsesøster. Jeg og ekskjæresten får ikke bli med. Da de dro utnyttet jeg sjansen til å spørre ekskjæresten hva han egentlig ville. Han lovte meg at de bare skulle være venner, og at han ikke skulle stå i veien for oss. Selv om han fortsatt hadde følelser for henne (etter det ringte han henne ikke mer. så vidt jeg vet). Resten av dagen prøvde jeg å stille opp for henne. Jeg løp desperat rundt på skolen for å finne henne.. Da jeg trodde hun dro med den forrige bussen, stanset jeg en lastebil og de hjalp meg med å ta igjen bussen. Hun var ikke på den. Da jeg tilslutt fant ut at hun hadde tatt trikken, fikk jeg skolen til å rekvisere en taxi, slik at jeg kunne reise hjem til henne og trøste henne.

 

Jeg fant henne gråtende på sofaen. Hun var lei seg for at slike ting fortsatt skulle ramme henne. Hun var sur fordi saken ble behandlet som et slagsmål, da hun kun ble angrepet. Og hun var forbanna fordi jeg hadde pratet med denne vennen utenfor døra mens hun hørte på…Min kjæreste mente at det meste av det hun fortalte meg var løgn, og hun var sur fordi jeg bare hadde sittet der og lyttet, istedenfor å kjefte på henne. Jeg skjønte selvfølgelig at dette var en vanskelig situasjon. Jeg skjønte at det kunne oppleves som fælt fra min kjærestes side at jeg bare hadde sittet der, og tatt i mot det som visstnok bare var ’bullshit’ fra denne jenta. Og jeg unnskyldte. Jeg sa også at jeg ikke visste klart hva som foregikk på det tidspunktet, og at mange følelser virret rundt i kroppen min på det tidspunktet. Jeg lovte også at jeg skulle konfrontere jenta med disse ’løgnene’ hun hadde fortalt meg.

 

I ettertid turte jeg aldri å konfrontere denne jenta. Delvis fordi det føltes unødvendig da min kjærestes humør steg, delvis fordi jeg egentlig trodde begge sider løy litt og at det føltes galt å kjefte sånn på henne da det hele egentlig var en stor såpeopera, og delvis fordi jeg gikk og kjeftet på lærerne da de ønsket å sette ned min kjærestes ordenskarakter, istedenfor.

Men etter dette gikk forholdet vårt i vasken.. Jeg prøvde å gjøre alt for henne! Jeg kjeftet aldri på henne, kjøpte blomster og smykker til henne, stilte opp for henne hver gang hun trengte meg til noe, brukte konfirmasjonspengene mine slik at vi kunne ta en avslappende tur til Italia, overnattet ofte, og var generelt snill som et lam.

Men ofte uten grunn fikk hun utbrudd mot meg. Hun kunne gi meg masse kjeft for absolutt ingenting. Hun merket det selv og vi tok en pause.

Etter dette slo hun opp, selv om jeg var veldig motvillig..

 

Hun fortalte meg i ettertid at, etter det som skjedde sluttet hun å respektere meg. Hun så på det som at jeg aldri kom til å stille opp for henne. Hun sa at selv om hun sa ordene mange ganger, så elsket hun meg aldri.. Hun var bare forelsket frem til denne dagen. Hun mente at jeg var en dårlig kjæreste på grunn av det som skjedde. Og hun påstod at det minste hun krevde fra en mann var at han er trofast.

 

Jeg ble knust! Vi hadde det jo så flott sammen og så ble alt ødelagt på en dag! Hvordan kunne hun gå fra meg på grunn av den ene hendelsen?? Det var utrolig dumt av meg, og jeg angrer så ekstremt på at jeg i det hele tatt fulgte etter dem til kantina. Jeg angrer på at pratet med jenta. Og jeg angrer på at jeg ikke turte å konfrontere henne i dagene etter hendelsen.

Men dere jenter der ute? Ville dere gått fra meg på grunn av noe slikt? Var det riktig av henne å ta det så tungt? Er jeg en dårlig kjæreste?

 

Hilsen meget deprimert 17åring

Endret 26. juli 2006 av Ohaio

[Veronica]

Hun fortalte meg i ettertid at, etter det som skjedde sluttet hun å respektere meg. Hun så på det som at jeg aldri kom til å stille opp for henne. Hun sa at selv om hun sa ordene mange ganger, så elsket hun meg aldri.. Hun var bare forelsket frem til denne dagen. Hun mente at jeg var en dårlig kjæreste på grunn av det som skjedde. Og hun påstod at det minste hun krevde fra en mann var at han er trofast.

 

 

Men dere jenter der ute? Ville dere gått fra meg på grunn av noe slikt? Var det riktig av henne å ta det så tungt? Er jeg en dårlig kjæreste? 

 

6558034[/snapback]

Det er den dårligste unnskyldningen jeg har hørt dersom alt det du sier om at du stilte opp for henne i ettertid er sant. Du gjorde jo ikke noe galt, du ville bare vite hva som hadde skjedd.

 

Jeg ville i hvert fall ikke gått fra deg på grunn av dette. Det må ha vært noe annet som lå bak bruddet.

 

Et lite råd: Ikke kontakt henne mer. La hun kontakte deg, hvis hun vil det.

Prøv ikke å tenke på henne så mye, jeg VET det er vanskelig. Kom deg litt ut, vær med venner, det er sommer

[drugis]

stakkars deg. forelska i eit ondt menneske.

[Roberto]

Hilsen meget deprimert 17åring 

6558034[/snapback]

Trist.

 

Skal prøve å ikke være for hard, men din ekskjæreste (ikke kall henne kjæreste) er ikke god i hodet. Kom deg over henne fortest mulig, kom deg ut og treff venner - treff nye mennesker og bli kjent med nye jenter. Ut i fra det du skriver så er du en typisk "go' gutt" som overhodet ikke fortjener å bli kjeftet på av en tøs (igjen; unnskyld at jeg er "hard") på den måten.

 

Summa summarum er treff venner. Der er altfor enkelt å finne på dumme ting når du er alene.

 

Og nei, hun hadde ingen grunn til å slå opp (annet enn hennes egen ustabile hjerne).

[Ohaio]

Det må ha vært noe annet som lå bak bruddet.

 

Vel hun slo ikke opp med meg som en direkte konsekevens av den dagen, men fordi hun fikk utbrudd mot meg i månder etterpå, fordi hun sluttet å være forelsket, og fordi vi generelt ikke hadde det så bra sammen. Mye kjefting. Men jeg er like forelsket i dag som da vi møttes. Kanskje fordi hun er min først ordentlige kjærlighet! Og har lite lyst til å gi opp.

Endret 25. juli 2006 av Ohaio

[drugis]

sjikkeli stygt gjort av hun å si du var grunnen. som eg nemnte tidligere, hun er ond

 

EDIT : hun fikk deg til å bruke masse penger på deg å bruke komf pengene dine på italie tur med henne. jeg hadde mista besinnelsen

Endret 25. juli 2006 av drugis

[Sneakerholic]

Hør på Robbie, prøv så godt du kan å komme på andre tanker! Det høres ut for meg som om dama er en nut-job (sorry) og du fortjener bedre. Ikke klandre deg selv, og vil hun ikke være sammen med deg får det være hennes loss... Det finnes garantert bedre damer der ute!

Endret 25. juli 2006 av Sneakerholic

[Bone]

Må bare spørre.. Vet du hvor "ekskjæresten" holder til i alt dette? Eller er han helt ute av bildet.. ?

[Ohaio]

Så vidt jeg vet er han ute av bildet. Jeg tror jeg jeg hadde fått et fullstendig sammenbrudd om jeg så dem sammen nå. Tusen takk for feedbacken deres. En god trøst.

[Roberto]

Så vidt jeg vet er han ute av bildet. Jeg tror jeg jeg hadde fått et fullstendig sammenbrudd om jeg så dem sammen nå. Tusen takk for feedbacken deres. En god trøst.

6558196[/snapback]

Kanskje en enda bedre trøst: Kjenn hvordan det er å være forelsket - dette vil du garantert føle igjen! Selv om hun var din første er hun ikke den eneste!

[Bone]

Hun hadde i hvert fall en merkelig oppførsel! Det skal være sagt..

 

Desverre er noen litt gale, både jenter og gutter.. gale som i den ordrette betydningen..

 

Kjærlighetssorg er noe av det værste som finnes.. men, når tiden har gått så skal du se at det var godt å komme seg unna det forholdet...

 

Noen forhold er som natt og dag! Selv om det lyser som aldri før på solskinnsdagene, så er de møke nettene aldri å komme unna.. og de sliter på alle, og spesielt deg..

 

Det er tungt, men du kommer over det..

[Arinomi]

For å si det sånn, om hun slår opp på grunn av problemer hun skaffer selv, og gir deg skylden fordi du ikke aner hva som skjer, er hun ikke deg verdig.

[Svein_Jarle]

Heisann folkens!

 

Vil bare gjøre dere oppmerksomme på at jeg har laga en ny tråd som utelukkende skal handle om romantikk. Føler at man trenger den, da denne tråden fort har blitt en tråd hvor man diskuterer dameproblematikk etc.

 

Så om dere vil diskutere romantikk, ta turen innom den mest romantiske tråden på diskusjon.no

[Bone]

Går ikke Kjærlighet og Dameproblematikk hånd i hånd?

[Arinomi]

Jeg holder meg i denne. Mer enn nok med en kjærlighetstråd å forholde seg til.