Jon's tråd om kjærligheten

[Flua_i_suppa]

Kan ikke akkurat glemme det, men kan svare deg litt bedre. Jeg har lyst til å leve resten av mitt liv med henne, jeg har ikke lyst til å være utro og har ikke lyst til å slå opp heller. Tingen er bare at jeg lurer på hva jeg burde gjøre for å få tankene vekk. For å si det på den måten.

6370162[/snapback]

 

få litt tid til å savner hverdandre det setter tingene i pespektiv

[wewwen]

*snip*

6370983[/snapback]

 

til og med barsk meg ble rørt, var nesten på gråten:)

[Mirann]

Nå til spørsmålet: Blir det for upersonlig å be henne ut, via MSN?

Jeg personlig ville syntes at det var litt creepy om ei jente som jeg ikke hadde hatt så særlig god kontakt med, hadde fått nummeret mitt av noen andre, og så bedt meg ut.

Hva synes dere?

 

Vet at dette var utrolig dårlig formulert, og dermed var "tungt" å lese.

6370887[/snapback]

Jeg synes det er helt greit å be noen ut via msn og sms. Og jeg er 24

 

Ofte når en ringer så blir det bare knølete, man vet ikke helt hva man skal si og blir kanskje pinlige pauser. Bedre å bare sende en sms og få det gjort

[haarod]

Ja, takler det ikke over telefon. Enten face-to-face eller SMS her i huset, msn går greit det og

[Mirann]

Ja, takler det ikke over telefon. Enten face-to-face eller SMS her i huset, msn går greit det og

6373928[/snapback]

Enig!

 

Har i mange år lidd av telefon-fobi, men har blitt kurert de siste årene. Men når det kommer til sånn flørte/kjærlighets-greie, -da får jeg tilbakefall

Endret 24. juni 2006 av Mirann

[TLZ]

AnAnAs: Åh... fint at dere kom sammen igjen. Ble helt rørt....

 

PS: Jeg har aldri skrevet det. ^^

 

HKoN-/Mirann: Selv liker jeg best telefon, men er ikke nødvendigvis fjortiss med sms/msn. Det som heller er fjortiss er å henge seg så vanvittig oppi hva som vil funke best.

[Flua_i_suppa]

Jeg har sikkert gått glipp av noe, så hva handlet det om?

6370850[/snapback]

Var det spørsmålet siktet til meg?

 

Isåfall:

I en veldig lang periode har jeg vært ganske kald og ufølsom mot kjæresten min og såret han på ganske mange punkter, men ikke skjerpet meg fordi han alltid var god og snill uansett. For noen dager knakk han helt sammen, ble først sinna og skjelte meg ut og deretter kjempelei seg fordi han følte seg verdiløs fordi jeg ikke viser han at jeg bryr meg eller er glad i han. De siste dagene har han lagt på når jeg har ringt, avlyst ferieturen vår og generelt gjort alt for å kutte kontakten med meg, han har skrevet at han ikke orker mer og vurderer å gjøre det slutt. Jeg hadde egentlig planlagt å gå ut med venninner både i går, i dag og i morgen, men har ikke klart for jeg sitter her med verdens dårligste samvittighet og har vært så redd for at nå har jeg virkelig gjort for mye som han ikke klarer å tilgi. Jeg ringte han etter jobb i kveld og spurte om vi kunne møtes for å prate (har ikke sett han eller snakket med han på rundt en uke), hvor han nektet. Jeg tenkte at hvis jeg virkelig vil ha han, så måtte jeg prøve å gjøre noe, så jeg dro opp til t-banestasjonen og ventet til banen hans kom.

 

Først var han kald og sa "hva gjør du her? Jeg har sagt jeg ikke vil se deg, kan vi ikke bare gjøre det slutt så blir det lettere for oss begge?". Jeg frosset helt og klarte ikke å få frem et ord, og da sa han "hvis ikke du har noe å si, så går jeg". Så fortalte jeg han alt hva jeg har følt i det siste og at jeg aldri har ment å få han til å føle seg verdiløs og at jeg absolutt ikke elsker han mindre enn han elsker meg og at det er han jeg vil ha, ingen andre (folk har sagt til han at jeg er utro mot han igjen). Til slutt knakk jeg sammen helt og gråt, jeg sa at han kunne gå fordi jeg visste hvor dumt og patetisk det måtte virke, men han bare satte seg ned og holdt rundt meg veldig lenge og satil slutt: "kom, bli med meg". Han ville at jeg skulle være med på festen han skulle på, men det hadde ikke jeg særlig lyst til, var veldig kald og sulten så han fulgte meg hjem. Så sa han "vi trenger ikke å snakke om alt nå, det som er viktig er at du gjorde noe for å ordne opp, denne gangen var det ikke meg. Tenk, på 2 år er dette første gangen du gidder å løfte en finger for å ordne opp. Gå hjem og spis og sov og ikke gråt mer. Vi tar en dag alene i morgen der bare vi to er sammen og prater ut".

 

Puh. Det ble VELDIG langt, men jeg har en så ro inne i meg nå, tror det kommer til å ordne seg med oss.

6370983[/snapback]

 

 

(folk har sagt til han at jeg er utro mot han igjen.....

 

igjen??

[smeboe]

(folk har sagt til han at jeg er utro mot han igjen.....

 

igjen??

6374303[/snapback]

Lenge siden sist gang da, var det ikke?

[F.Mackey]

Lenge siden jeg drepte sist... nei den funker ikke.

[smeboe]

Lenge siden jeg drepte sist... nei den funker ikke.

6374620[/snapback]

Et menneske endrer seg hele tiden, vet du.

 

Og jo lenger tid som går, jo større er sjansen for at du ikke vil gjøre sånt igjen. Dessuten fikk hun en "lærepenge" da hun gjorde det første gang.

[smetho]

En gang utro, alltid utro.

[Heilage]

En gang utro, alltid utro.

6374760[/snapback]

 

Si ikke det.

 

Jeg var utro en gang for mange år siden, aldri vært det igjen, selv om sjangsen har bydd seg.

[SkyMarshall Arts]

En gang utro, alltid utro.

6374760[/snapback]

 

Si ikke det.

 

Jeg var utro en gang for mange år siden, aldri vært det igjen, selv om sjangsen har bydd seg.

6374765[/snapback]

Japp, støtter deg i det.

Det ble med den ene gangen for min del også!

[smetho]

Jeg mener at om noen tar steget ut og er utro så er sjansen mye større for at det skjer igjen. Jeg kunne aldri stolt igjen på et menneske som hadde vært utro.

 

Men nå har jeg et utrolig hat mot utroskap. Vet ikke alle er enig i "en gang utro, alltid utro", men det er mitt syn.

[Heilage]

Jeg mener at om noen tar steget ut og er utro så er sjansen mye større for at det skjer igjen. Jeg kunne aldri stolt igjen på et menneske som hadde vært utro.

 

Men nå har jeg et utrolig hat mot utroskap. Vet ikke alle er enig i "en gang utro, alltid utro", men det er mitt syn.

6374776[/snapback]

 

Det er umulig å være så generaliserende. Folk er forskjellige, og folk reagerer altså forskjellig på forskjellige situasjoner.

 

Noen så på det å være utro som et mareritt (deriblant meg) hvor en enorm skyldfølelse gjorde at jeg råtnet inni meg.

 

Noen elsket det, fordi det ga en dem en flukt fra noe de ville ut av.

 

Jeg snakker her ikke om den seksuelle nytelsesdelen, jeg snakker om det følelsesmessige.

[smeboe]

Helt enig med Marley. Men jeg tror de som blir lei seg, er i klart overtall. Kommer selvfølgelig an på hva slags person du er.

[Mirann]

Er enig med deg Marley.

 

Før tenkte jeg alltid "en gang utro, alltid utro", men det tror jeg ikke nå lenger.

Noen vil jo virkelig lære av den ene gangen og aldri noen sinne gjøre det samme igjen.

 

Og hva er egentlig utroskap? Kysse en annen? Ha sex med en annen? Ha følelser for en annen? Sende (grove) sms?

 

[Thlom]

Utroskap er det som trår over grensa. Det være seg den utroes grense eller partnerens grense. For noen er det kanskje heilt OK å kysse andre, for noen vil det være veldig sårende og vondt.

[SkyMarshall Arts]

Er enig med deg Marley.

 

Før tenkte jeg alltid "en gang utro, alltid utro", men det tror jeg ikke nå lenger.

Noen vil jo virkelig lære av den ene gangen og aldri noen sinne gjøre det samme igjen.

 

Og hva er egentlig utroskap? Kysse en annen? Ha sex med en annen? Ha følelser for en annen? Sende (grove) sms?

 

6374848[/snapback]

Og ikke respektere den andre personens følelser for deg, for derfor å såre han/henne ved å gjøre noe med en annen person. Samme hva egentlig. Hvor grensa går er induviduelt og opp til den som blir såret.

[Blåbær]

Utroskap er når en har noe å skjule.