Jon's tråd om kjærligheten

[Thewiz]

Nå som skolen er ferdig må jeg selv ta initiativet (leif) til å møte noen jenter.

Før møtes vi ofte på skolen etc.

 

 

Hvordan skal jeg møte jenter nå? Jeg kjenner ingen som har ''lokalfester'' o.l så trenger noen råd. Ingen spesiell i sikte. Bor i Trondheim btw.

 

 

mvh.

[haarod]

Regner med at du har noen venner, eller bekjente som du kan være med. Så det er jo ikke vanskeligere enn å bli med dem ut i helgene, i stedet for å sitte hjemme. Ser i profilen din at du er født i -90. Skal du ikke gå på vgs?

[christer-R]

Nå som skolen er ferdig må jeg selv ta initiativet (leif) til å møte noen jenter.

Før møtes vi ofte på skolen etc.

 

 

Hvordan skal jeg møte jenter nå? Jeg kjenner ingen som har ''lokalfester'' o.l så trenger noen råd. Ingen spesiell i sikte. Bor i Trondheim btw.

 

 

mvh.

6369080[/snapback]

 

Mange merkelige øyeblikk kan oppstå på stranda, faktisk noe så merkelig som at man treffer ei jente, veksler ord, veksler msn, kanskje et par uker senere, så veksler man kyss.

Endret 23. juni 2006 av christer-R

[Thewiz]

Regner med at du har noen venner, eller bekjente som du kan være med. Så det er jo ikke vanskeligere enn å bli med dem ut i helgene, i stedet for å sitte hjemme. Ser i profilen din at du er født i -90. Skal du ikke gå på vgs?

6369311[/snapback]

 

 

Stemmer det! Men sommerferie først og blir vel ikke kjent med så mange med en gang jeg begynner.

[=-Evensen-=]

Thewiz, hvis det får deg til å føle deg bedre, så fikk jeg ikke dame før etter det første året på vgs. så... Gi det litt tid.

[Flua_i_suppa]

Jeg lurte på om noen kunne hjelpe meg med et lite problem.

 

Jeg er forlova, med ei jente jeg elsker. Burde vel også si at jeg er 17 år. Jeg har lyst til å leve resten av mitt liv med denne jenta. Og hu vil leve resten av livet sitt med meg.

Problemet mitt er da som følger. Jeg har kun opplevd seksuelle ting med denne jenta. Alt etter kyssing for å si det på den måten.

Jeg har lyst til å være "ungdom" for å si det på den måten før jeg "setter meg til ro"

 

Men jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal få til det. Jeg har allerede slått opp med hu 1 gang før, og kom krypende tilbake 4 dager etterpå. Hu tok meg tilbake "obviously", men har sagt klart ifra at hvis jeg gjør det igjen. Tar hun meg ikke tilbake. Hva skal jeg gjøre? Kommer jeg til å komme over det, eller kommer jeg til å tenke på det resten av mitt liv? Hjelpe meg please.

 

Takk på forskudd!

 

EDIT: Matias, hvis du ser dette før dagen det skal skje, gjør det på denne måten, jævlig bra tipps jeg fikk av ei venninne, Gå 90% og la hu gå de resterende 10%

bare gå de %ene og da kommer hun til deg lykke til!

6365398[/snapback]

 

 

er du villig til å slå opp med henne for å ha sex me andre så elsker du henne ikke lille deg.

jeg blir opprørt over å lese dette. jeg har også vert forlovet i en alder av 17. jeg var forelsket i forelskelsen, det var han også men det syntes som å være kjærlighet.

kjærlighet er når du er villig til å ofre din lykke fremfor den persjonen. det er noe av det letteste å si til en persjon men det er ca 5% som er villige til å gjøre det. om du har lyst til å risikere forholde deres ve å slenge me snoppen så er ikke det å ofre din egen lykke.....

[haarod]

Regner med at du har noen venner, eller bekjente som du kan være med. Så det er jo ikke vanskeligere enn å bli med dem ut i helgene, i stedet for å sitte hjemme. Ser i profilen din at du er født i -90. Skal du ikke gå på vgs?

6369311[/snapback]

 

 

Stemmer det! Men sommerferie først og blir vel ikke kjent med så mange med en gang jeg begynner.

6369376[/snapback]

 

Og du har venner fra ungdomsskolen? Dra ut, på fester og andre events (alt fra konserter, åpninger av kjøpesentre, festivaler etc.). Det kan være ganske kjedelig selve tingen, men folk drar dit og du treffer folk.

[Flua_i_suppa]

Takk for mange svar, akkurat idiot greiene likte jeg ikke, men takk de som støtta meg der. Nyhus, jeg håpa egentlig at du ikke skulle sjekke denne posten da.

 

Du vet jeg elsker jenta mi nyhus, men du kan vel skjønne at jeg er nysgjerrig? Du kjenner meg nyhus, jeg er en nysgjerrig person.

 

Men ihvertfall, jeg har faktisk snakka med dama om dette, men vi har vel egentlig ikke fullført sammtalen. Hu klarer å komme seg vekk på en eller anna måte 

 

Jeg vil leve resten av mitt liv med henne, men jeg hører så mye om folk som sier: Jeg elsker å være singel ass, det er så jævlig digg" så begynner du å tenke.

Og som darkness| sa, det er forskjellig mellom å slå seg ut med dama og med å være singel og oppleve forskjellige ting før jeg slår meg til ro.

 

Og hvis jeg ikke får gjort det, kommer jeg til å tenke hvordan det kan være resten av mitt liv? eller går det bare vekk?

6367827[/snapback]

 

 

sorry svarte før jeg leste det her. bare glemm det jeg sa.

[=-Evensen-=]

Kan ikke akkurat glemme det, men kan svare deg litt bedre. Jeg har lyst til å leve resten av mitt liv med henne, jeg har ikke lyst til å være utro og har ikke lyst til å slå opp heller. Tingen er bare at jeg lurer på hva jeg burde gjøre for å få tankene vekk. For å si det på den måten.

[applemania]

Å, jeg er SÅ glad for at jeg dro opp og møtte han selv om han ikke ville. Jeg bare sto der og ventet til han kom ut av t-banen og spurte om jeg kunne få fem minutter med han. Og nå er jeg veldig, veldig lettet og glad inne i meg.

[TOO TRILL]

Jeg har sikkert gått glipp av noe, så hva handlet det om?

[Arne_F]

Thea, så du fikk ordnet opp i de eventuelle problemene som dere hadde?

 

Skal spørre ei utrolig jente om hun blir med å ta en kaffe, nå snart. Vi gikk i parallelklassen til hverandre i 3 år, og vi fikk ikke pratet skikkelig før den "uoffisielle klassefesten". Jeg følte at vi fikk skikkelig god kontakt, og jeg har pratet smått med henne siden.

Alt jeg klarer å tenke på (for øyeblikket) var hvor god kontakt vi fikk, og hvor morsomt det ville vært om det ville fungere mellom oss.

Nå til spørsmålet: Blir det for upersonlig å be henne ut, via MSN?

Jeg personlig ville syntes at det var litt creepy om ei jente som jeg ikke hadde hatt så særlig god kontakt med, hadde fått nummeret mitt av noen andre, og så bedt meg ut.

Hva synes dere?

 

Vet at dette var utrolig dårlig formulert, og dermed var "tungt" å lese.

Endret 23. juni 2006 av Rune_F

[TOO TRILL]

det beste er å ringe henne personlig, det er så fjortis å ta det over msn eller sende en sms. tror hun vil sette pris på at du har skaffet nummeret hennes, det viser at du er litt interresert(?) i henne.

[Arne_F]

Matias, en del av meg er helt enig i det du sier. Men hvis jeg ringer henne, kan det vel kanskje virke litt for forpliktende?

Igjen, jeg har ikke nummeret hennes fra før av, og det vet hun. Tror du virkelig at hun ville sette pris på, om jeg hadde spurt venninnene hennes om jeg kunne få nummeret hennes? Kan kanskje ikke det virke litt "småsprøtt"/fortiss ut?

Jeg burde vel egentlig ha spurt henne selv om jeg kunne få nummeret, men det er for sent nå.

 

Jeg mener overhode ikke å være kritisk til ditt forslag, men jeg prøver bare å se det fra forskjellige vinkler.

Endret 23. juni 2006 av Rune_F

[Dorian Gray]

Spesifisér hvor du har fått nummeret i første melding. Det er mindre creepy enn at det plutselig dukker opp "Hei, husker du meg?".

[TOO TRILL]

Matias, en del av meg er helt enig i det du sier. Men hvis jeg ringer henne, kan det vel kanskje virke litt for forpliktende?

Igjen, jeg har ikke nummeret hennes fra før av, og det vet hun. Tror du virkelig at hun ville sette pris på, om jeg hadde spurt venninnene hennes om jeg kunne få nummeret hennes? Kan kanskje ikke det virke litt "småsprøtt"/fortiss ut?

Jeg burde vel egentlig ha spurt henne selv om jeg kunne få nummeret, men det er for sent nå.

 

Jeg mener overhode ikke å være kritisk til ditt forslag, men jeg prøver bare å se det fra forskjellige vinkler.

6370938[/snapback]

 

Kanskje hun tror det er søtt at du har gjort det. Det blir vel flere fester nå i sommer og da kan dere møtes der. Eller så kan du banke på døra henne og spørre om hun skal være med ut å leke

Endret 23. juni 2006 av St.Matias

[applemania]

Jeg har sikkert gått glipp av noe, så hva handlet det om?

6370850[/snapback]

Var det spørsmålet siktet til meg?

 

Isåfall:

I en veldig lang periode har jeg vært ganske kald og ufølsom mot kjæresten min og såret han på ganske mange punkter, men ikke skjerpet meg fordi han alltid var god og snill uansett. For noen dager knakk han helt sammen, ble først sinna og skjelte meg ut og deretter kjempelei seg fordi han følte seg verdiløs fordi jeg ikke viser han at jeg bryr meg eller er glad i han. De siste dagene har han lagt på når jeg har ringt, avlyst ferieturen vår og generelt gjort alt for å kutte kontakten med meg, han har skrevet at han ikke orker mer og vurderer å gjøre det slutt. Jeg hadde egentlig planlagt å gå ut med venninner både i går, i dag og i morgen, men har ikke klart for jeg sitter her med verdens dårligste samvittighet og har vært så redd for at nå har jeg virkelig gjort for mye som han ikke klarer å tilgi. Jeg ringte han etter jobb i kveld og spurte om vi kunne møtes for å prate (har ikke sett han eller snakket med han på rundt en uke), hvor han nektet. Jeg tenkte at hvis jeg virkelig vil ha han, så måtte jeg prøve å gjøre noe, så jeg dro opp til t-banestasjonen og ventet til banen hans kom.

 

Først var han kald og sa "hva gjør du her? Jeg har sagt jeg ikke vil se deg, kan vi ikke bare gjøre det slutt så blir det lettere for oss begge?". Jeg frosset helt og klarte ikke å få frem et ord, og da sa han "hvis ikke du har noe å si, så går jeg". Så fortalte jeg han alt hva jeg har følt i det siste og at jeg aldri har ment å få han til å føle seg verdiløs og at jeg absolutt ikke elsker han mindre enn han elsker meg og at det er han jeg vil ha, ingen andre (folk har sagt til han at jeg er utro mot han igjen). Til slutt knakk jeg sammen helt og gråt, jeg sa at han kunne gå fordi jeg visste hvor dumt og patetisk det måtte virke, men han bare satte seg ned og holdt rundt meg veldig lenge og satil slutt: "kom, bli med meg". Han ville at jeg skulle være med på festen han skulle på, men det hadde ikke jeg særlig lyst til, var veldig kald og sulten så han fulgte meg hjem. Så sa han "vi trenger ikke å snakke om alt nå, det som er viktig er at du gjorde noe for å ordne opp, denne gangen var det ikke meg. Tenk, på 2 år er dette første gangen du gidder å løfte en finger for å ordne opp. Gå hjem og spis og sov og ikke gråt mer. Vi tar en dag alene i morgen der bare vi to er sammen og prater ut".

 

Puh. Det ble VELDIG langt, men jeg har en så ro inne i meg nå, tror det kommer til å ordne seg med oss.

[TOO TRILL]

Jeg har sikkert gått glipp av noe, så hva handlet det om?

6370850[/snapback]

Var det spørsmålet siktet til meg?

 

Isåfall:

I en veldig lang periode har jeg vært ganske kald og ufølsom mot kjæresten min og såret han på ganske mange punkter, men ikke skjerpet meg fordi han alltid var god og snill uansett. For noen dager knakk han helt sammen, ble først sinna og skjelte meg ut og deretter kjempelei seg fordi han følte seg verdiløs fordi jeg ikke viser han at jeg bryr meg eller er glad i han. De siste dagene har han lagt på når jeg har ringt, avlyst ferieturen vår og generelt gjort alt for å kutte kontakten med meg, han har skrevet at han ikke orker mer og vurderer å gjøre det slutt. Jeg hadde egentlig planlagt å gå ut med venninner både i går, i dag og i morgen, men har ikke klart for jeg sitter her med verdens dårligste samvittighet og har vært så redd for at nå har jeg virkelig gjort for mye som han ikke klarer å tilgi. Jeg ringte han etter jobb i kveld og spurte om vi kunne møtes for å prate (har ikke sett han eller snakket med han på rundt en uke), hvor han nektet. Jeg tenkte at hvis jeg virkelig vil ha han, så måtte jeg prøve å gjøre noe, så jeg dro opp til t-banestasjonen og ventet til banen hans kom.

 

Først var han kald og sa "hva gjør du her? Jeg har sagt jeg ikke vil se deg, kan vi ikke bare gjøre det slutt så blir det lettere for oss begge?". Jeg frosset helt og klarte ikke å få frem et ord, og da sa han "hvis ikke du har noe å si, så går jeg". Så fortalte jeg han alt hva jeg har følt i det siste og at jeg aldri har ment å få han til å føle seg verdiløs og at jeg absolutt ikke elsker han mindre enn han elsker meg og at det er han jeg vil ha, ingen andre (folk har sagt til han at jeg er utro mot han igjen). Til slutt knakk jeg sammen helt og gråt, jeg sa at han kunne gå fordi jeg visste hvor dumt og patetisk det måtte virke, men han bare satte seg ned og holdt rundt meg veldig lenge og satil slutt: "kom, bli med meg". Han ville at jeg skulle være med på festen han skulle på, men det hadde ikke jeg særlig lyst til, var veldig kald og sulten så han fulgte meg hjem. Så sa han "vi trenger ikke å snakke om alt nå, det som er viktig er at du gjorde noe for å ordne opp, denne gangen var det ikke meg. Tenk, på 2 år er dette første gangen du gidder å løfte en finger for å ordne opp. Gå hjem og spis og sov og ikke gråt mer. Vi tar en dag alene i morgen der bare vi to er sammen og prater ut".

 

Puh. Det ble VELDIG langt, men jeg har en så ro inne i meg nå, tror det kommer til å ordne seg med oss.

6370983[/snapback]

 

Siktet til deg ja. Jeg ble litt rørt når jeg leste historien din, jeg håper på det beste

[Arne_F]

Spesifisér hvor du har fått nummeret i første melding. Det er mindre creepy enn at det plutselig dukker opp "Hei, husker du meg?".

6370943[/snapback]

Så jeg bør først sende noen meldinger, og ringe etter mange nok meldinger har blitt utvekslet?

 

Har tilnærmet ingen erfaring i å be med jenter ut. De har alltid spurt meg, som har ført til at jeg bare har fått "middelmådige" jenter (og vel så det).

 

 

Så bra at det er i ferd med å ordne seg, Thea!

[smeboe]

Så jeg bør først sende noen meldinger, og ringe etter mange nok meldinger har blitt utvekslet?

 

Har tilnærmet ingen erfaring i å be med jenter ut. De har alltid spurt meg, som har ført til at jeg bare har fått "middelmådige" jenter (og vel så det).

 

 

Så bra at det er i ferd med å ordne seg, Thea!

6371046[/snapback]

Jeg er glad i meldinger. Men hvis du vil ringe, er det bare å si det, og presentere deg på en skikkelig måte. No stress.

 

AnAnAs, typen din virker som en kjernekar, bra dere fikk ordnet opp.