Jon's tråd om kjærligheten

[smeboe]

Har lest så mange innlegg her hvor det virker ut som mange der ute tror at alt vil ordne seg med en gang man får en kjæreste. Er det så enkelt..?

 

Ofte sliter man med ting som man burde få ordnet opp lenge før man blir sammen med noen. Jeg tror man må ha det bra med seg selv, før man i det hele tatt burde tenke på å bli sammen med noen. Det er dessuten stor belasting og kan bli litt "mye" for dame/ typen om du helt i starten på et forhold depper hele dagen. Det er lett å tenke at alt vil ordne seg med en gang du får kjæreste, hva om du så får det og ting er like jævlig? Når du har ordnet opp i livet ditt og ting virker lysere kanskje den rette dukker opp. Kanksje det er slik du har det nå som ødelegger for at du ikke har funnet noen?

 

Kanksje jeg er spess når det gjelder dette, men slik var det for meg. Jeg skal ordne opp i mine egene "problemer" før jeg gidder bryet med en ny gutt i livet mitt. Vil ikke utsette noen for mine dårlige perioder. Ting blir plutselig 100 ganger verre når du har to å tenke på......

5065276[/snapback]

Husk at det her er kjærlighetstråden, ikke deppetråden. Og det er gjerne sånn at de som ikke har kjæreste, føler kjærlighet er viktigere enn de som har kjæreste gjør.

[cyberPanda]

Og at de ikke har hatt det tidligere, og må liksom bare oppleve det fordi de regner det som en selvfølge. =)

5065280[/snapback]

 

det å ha en avatar hentet fra Kimi ga Nozomu Eien(jeg kan ta feil) tyder på et tvilsomt kjærlighetsliv.

[SimDaDim]

Ok, nå tenkte jeg at jeg kunne legge ut om mitt kjærlighetsliv her spennende

 

Begynnte i ny klasse nå etter sommerferien, og der ble jeg kjent med en del nye folk. Ble bl.a. kjent med ei ny jente. Vi fant tonen ganske fort, og har hatt det kjempe morsomt på skolen nå i to måneder. Men så kom problemene; for en uke siden fortalte hun med noe veldig alvorlig om seg selv, og jeg følte meg veldig spessiell som fikk vite det. Bestemte meg fra da jeg hørte det til å bare være god venn og støtte henne. Men så begynnte det å balle seg på!

 

Om søndag så skjønte jeg det etterhvert selv, det er mer en bare vennskap fra min side. Jeg merker at jeg er vanvittig glad for å se, snakke eller msne med henne, kansjke litt mer en normalt. Når jeg ikke snakker eller er i nærheten av henne så blir jeg fort veldig tafat. Selv om jeg har masse lekser å gyve løs på, så blir det bare til at jeg sitter og venter på svar på mobilen eller liknende.

 

Jeg sa i fra til henne om mandag hva jeg følte. Problemet har hele tiden vært at hun har hatt type. Etter at jeg sa jeg var glad i henne mer enn som en venn, så fortalte hun meg at hun var litt lei av typen. Jeg føler meg litt inhabil til å tolke det svaret, og ble veldig usikker på om hun mente noe mer ved det.

 

Dagen etter på skolen, så var vi akkuratt like gode venner som om ingen ting skulle ha skjedd. Hun er så fantastisk blid og glad, og sprer så mye glede rundt seg at det er ikke til å tro.

 

Hadde nok en alvorlig samtale med henne på msn er om dagen. Jeg spurte henne veldig direkte om hvordan hun så på meg; som en venn eller no mer. Hun svarte veldig kryptisk, la ut link til en side der det sto at våre stjernetegn matchet, og div andre slike ting. Spurte henne direkte hva hun syntes om meg, og jeg fikk svar der det sto at jeg var morsom, sjarmerende, snill osv, og at hun hadde blitt veldig glad i meg. Videre i samtalen kom utsagn som dette:

 

Jeg ramser opp alle mine følelser for henne, og avslutter med at jeg fortsatt er glad i henne som venn, men at det er noe mer som har kommet til. Hun svarer da "jamen det er dte samme som jeg har med deg også egentlig.. men ting er jo så komplisert å sånt :/:p hehe"

 

Hun klager på at hun har vanskelig for å ordlegge seg...

 

Jeg spør henne direkte "Har jeg alltid bare vært en venn for deg?", og hun svarer "jeg vet ikke hva jeg ska si helt, men du var vel ikke alltid bare vært det "

 

Hun sender meg en link til et horoskop der det står at våre stjernetegn passer sammen. Jeg sier så "Ja, mitt stemmer ihvertfall gjør ditt", og hun svarer "Gjør det ikke det da?"

 

Jeg spør henne direkte "Hvor står vi i dag!?" og hun svarer "haha jeg veit jo det.. jamen serri jeg aner ikke.. hva tenker du da? " og det ender med et diffust svar.

 

Jeg spør henne veldig direkte hvordan hun ser på meg, og dette får jeg til svar "jammen serri jeg vet ikke enda, for jeg har veldig mye å susle rundt med. jeg må nesten vente litt med å svare på sånt hvis du skjønner.. blandende følelser,..."

 

Videre så kan jeg nevne at det ikke virker som at hun er så veldig glad i å snakke med meg over tlf, og heller ikke så veldig initsiativsrik når det gjelder meldinger. Men på msn og på skolen er hun veldig åpen og ei fantastisk jente.

 

Så mitt problem er altså at jeg egentelig ikke vil ha disse følelsene for henne når de bare ødelegger for meg. Er så glad for å ha henne som venn, men når jeg ikke er i nærheten av henne, så blir jeg så vanvittig tafat og tiltaksløs. Skjønner etter hvert at jeg har blitt mer og mer glad i henne. Og nå er jeg så veldig usikker på hvor hun står. Gir meg ikke noen klare svar Og er også veldig usikker på meg selv, hva skal jeg gjøre? Kommer dette til å gå over? Kan dette funke?

 

Hjelp!

Endret 27. oktober 2005 av SimDaDim

[wewwen]

siden dere har et så pass åpent forhold, kan du vel spørre hvorfor hun ungår spørsmålet.

[smeboe]

Jeg tror helt klart hun liker deg på DEN måten. Men hun vil at du skal si noe sånt først. Si at du er forelsket i henne, hvis du er det. Hvis hun mener det samme, er deres største problem typen hennes. Og det bør hun kunne ordne på en minnelig måte.

[Den Røde Tsar]

Jeg kan bare si en ting til det, SimDaDim:

[SimDaDim]

Takk for oppmuntrende svar. Er litt redd for å være innpåsliten ved å snakke om det hver gang vi snakker på tomanshånd. Prøve å vente litt, kanskje gi henne litt pusterom til å tenke selv

 

smeboe, hadde det bare vært så enkelt. Jeg har sagt at jeg er forelsket i henne, men problemet er jo at hun ikke helt vil gi noe klart svar på om hun er det i meg. Det med typen er det bare hun som kan fikse ja, men det ser ikke ut til at hun har gjort noe med det enda Idet det er slutt mellom de så vil jeg seff gripe enhver kjangse tror jeg.

Endret 27. oktober 2005 av SimDaDim

[Coke lovin chick]

Du fortjener jo å få et skikkelig svar ut av henne. Det er ikke riktig å ha deg på hold eller hva det nå enn er hun gjør. Sier ikke at du skal slenge ut et ultimatium, men du bør kanskje være enda klarere på at du vil ha et svar.

[SimDaDim]

Ja, jeg har det veldig vanskelig om dagen iom at jeg ikke vet hvor hun står.

[Gjakmarrja]

JO, på tide med "kabinett" spørsmålet...

 

Viss ikke så... fortsetter du å waste tid å hun til ingen nytte

[Den Røde Tsar]

Så mitt problem er altså at jeg egentelig ikke vil ha disse følelsene for henne når de bare ødelegger for meg. Er så glad for å ha henne som venn, men når jeg ikke er i nærheten av henne, så blir jeg så vanvittig tafat og tiltaksløs. Skjønner etter hvert at jeg har blitt mer og mer glad i henne. Og nå er jeg så veldig usikker på hvor hun står. Gir meg ikke noen klare svar  Og er også veldig usikker på meg selv, hva skal jeg gjøre? Kommer dette til å gå over? Kan dette funke?

 

Hvis du bare kan tafse litt på henne eller noe sånt så vil nok det føre til framgang. Action speaks louder than words.

[SimDaDim]

Eller det kan føre til ei sinna veninne

 

Dessuten så er det ikke tafsefaktoren som gjør at jeg er så glad i henne, er hvem hun er som gjør meg så glad!

 

 

*EDIT: Snakket med henne nå. Fikk et veldig direkte svar uten de store problemene. Det viser seg at hun er veldig usikker selv. Vet ikke helt hva hun vill.

Endret 27. oktober 2005 av SimDaDim

[ElBarto]

Ja, æsj ass, jenter å de difuse svara sine. Kan de ikke si ting direkte, selv om de ikke er HELT sikre på hva de føler, så vet de det vel sånn ca.

Sånne ting som det der har jeg opplevd å, det har ent med: "Jeg liker deg veldig godt, men bare som en venn" Skjedd, dem TRE sisste gangene. Begynner å gi litt opp nå ass. Men, det vil nok ikke skje med deg.

 

Du kan jo prøve å presse ho litt da, altså, jeg må ha et direkte svar, enten JA eller NEI, på om du liker meg som mer enn en venn.

Ikke noe, "Vet ikke" eller "kanskje". Det er det jeg måtte gjøre til slutt. Ble så oppgitt.

 

Men, uansett. Good Luck! Håper det ordner seg. Hold oss oppdatert.

[SimDaDim]

Jeg skal opptatere dere vettu

 

Gir henne litt pusterom tror jeg. Spør igjen litt senere om hun har kommet frem til noe.

 

Veit, HATER disse difuse svara, enda vi lovet hverandre å prøve å svare så direkte som mulig. Jeg sa det så direkte jeg bare kunne, og jeg tror hun ble veldig fornøyd med det...men sånne ting er vanskelig, så det er bare å gi henne litt tid tror jeg

 

Tror ikke jeg skal presse henne no mer. Føler at jeg har pumpet henne ganske hardt de siste dagene, og må være fornøyd med et "vet ikke" svar. Det er jo mye bedre en et negativt svar Det er altså håp i kjelleren.

 

Vet det er hardt det med "Kan vi ikke bare være venner?" pisspreiket. Problemet er at du selvfølgelig har lyst til å være sammen med henne som venn, men det går bare ikke! Følelser er følelser, de forsvinner ikke over natta. Ofte så er det enten eller som gjelder. Kjenner noen som har klart å bli venner, men man vet jo aldri hva den ene _egentelig_ tenker

 

Takk for all respons. Har hjulpet meg gjennom denne litt tunge dagen.

[MyBigMouth]

Der forsvant den dama som faktisk var forelska i meg og.....

[TLZ]

SimDaDim: Egentlig så forstår jeg henne, følelser kan være sinnsykt difuse greier og jeg har selv hatt store problemer med å forstå egne følelser...

[Snublefot]

Savner eksen nå helt enormt. Tror jeg aldri vil komme helt over han. Vet vi ikke passer sammen, men likevell så er det ikke noe gutt på jorda som betyr så mye for meg! Hva gjør man når den eneste som kan få deg til å stoppe å gråte er grunnen til at man gråter....?

[smeboe]

JO, på tide med "kabinett" spørsmålet...

 

Viss ikke så... fortsetter du å waste tid å hun til ingen nytte

5068877[/snapback]

Neineinei...

 

Hun blir redd og kryper tilbake i skallet sitt.. Det er det dummeste du gjør.

 

 

Hvis du bare kan tafse litt på henne eller noe sånt så vil nok det føre til framgang. Action speaks louder than words.

Grelland speaking?

 

EDIT: Rxj0n; UTDYP!

 

EDIT 2: *trøstemodus* Såså, Kimmi, du skal se det ordner seg... Du må bare bite tennene sammen i de vonde stundene og leve lenge på de gode stundene. Meningen med livet er at det skal være forjævlig.*trøstemodus*

Endret 27. oktober 2005 av smeboe

[TLZ]

Savner eksen nå helt enormt. Tror jeg aldri vil komme helt over han. Vet vi ikke passer sammen, men likevell så er det ikke noe gutt på jorda som betyr så mye for meg! Hva gjør man når den eneste som kan få deg til å stoppe å gråte er grunnen til at man gråter....? 

5069306[/snapback]

Ikke for å "slå deg" ned her, men jeg har en overbevisning om at når man virkelig faller for noen så er det for livet. Altså, man kommer over dem. Men aldri HELT. Altså, du vil nok aldri glemme vedkommende for å si det sånn.

 

Skal vare sagt at dette bare en en idê jeg har kommet på.

 

Uansett, å komme over noen tar tid. Sånn er det, desverre. Men tro meg, tid leger. Etterhvert så er du kommet såpass over'n at du ser etter andre.

[Cucum(r)]

SimDaDim: Egentlig så forstår jeg henne, følelser kan være sinnsykt difuse greier og jeg har selv hatt store problemer med å forstå egne følelser...

5069242[/snapback]

Eg frykter mine.