Jon's tråd om kjærligheten

[Dorian Gray]

Ernie: En smule forenklet, menneskelig atferd er ikke en lysbryter.

[Ernie]

Ernie: En smule forenklet, menneskelig atferd er ikke en lysbryter.

6085882[/snapback]

Jo?

 

Neimen seriøst: Jo, man kan i stor grad gjøre det. Selvsagt, du har switch osv., men det der er nå engang grunngreia. Enten er man dominant ellers så er man ikke det. Hvordan skulle en mellomting være? Dominant på en god dag, men ellers underdanig?

[TLZ]

Steffy: Dominanse/Underkastelse er mye mye mer enn seksualitet.

 

Ernie: Men.... det blir alt for enkelt bilde. En kan ta initativ uten å være spesielt dominant. Begge i et forhold kan være initativtakere. Det er uendelige mange kombinasjoner her, det er mange mange flere mennesketyper og partyper enn det du fremstiller. (Strengt tatt finnes det ikke bare forskjellige typer, men at alle ER forskjellige. Mennesker er forskjellige individer og forhold bllir forskjellige derav.)

 

Men er enig i at en skal være seg selv.

 

Ernie: En smule forenklet, menneskelig atferd er ikke en lysbryter.

6085882[/snapback]

Enten er man dominant ellers så er man ikke det. Hvordan skulle en mellomting være? Dominant på en god dag, men ellers underdanig?

6085924[/snapback]

Mennesker trenger da vitterlig meg ikke være enten eller, veldig mange er nok nøytrale eller har elementer av begge deler. Verken verden eller menneskene i den er svart/hvitt, selv om mennesker veldig ofte kommer med svart/hvitt-utalelser.

Endret 11. mai 2006 av TLZ

[Feh]

Uenig i forenklingen din Ernie. Det finnes en mellomting mellom ikke-dominant og dominant også. Hva man skal kalle den mellomtingen vet jeg ikke, men av de parene jeg kjenner, så er de som har det best sammen de som deler initiativet og ansvaret. De tar avgjørelser sammen. De parene der den ene dominerer (enten det er jenta eller gutten) er de forholdene som også virker som går dårligst, siden den ene alltid skal bestemme, og den andre pilter etter.

 

Av de jeg kjenner, hvor den ene parten er dominant og den andre ikke, så er det alltid, uten unntak, den ene som bestemmer nesten alt. Jenta/gutten får bare beskjed om hva som skal gjøres, og når. Og den ene parten er jo glad i den andre, så han/hun blir tøffel. Vi andre utenforstående lurer på hvorfor i helvete han/hun gidder å være med en sånn dominant jævel/bitch, og litt etter litt brytes parene. De parene som greier å splittes iblandt (altså finne på noe hver for seg), ta egne avgjørelser og bestemmelser, og sammen, og slikt er de som for meg ser ut til å fungere best.

 

Mulig jeg har mistforstått hva du mente med dominant og ikke, men likevel. Jeg mener at i et forhold bør ting avgjøres sammen og i hver situasjon se hva som er best for begge. Ikke at den ene skal ta initiativet hele tiden, og den andre sitte å se på.

[Dorian Gray]

Jeg er ikke dominant. Jeg er ikke ikke-dominant. Jeg tror ikke at det du enten tar initiativ hele tiden, eller aldri. Det finnes grader med alt. Innimellom bryr jeg meg hvor vi spiser, innimellom lar jeg henne velge. Jeg ser ikke poenget med å klassifisere meg selv som det ene eller det andre, da det blir feil uansett.

[TLZ]

Feh: ...tror ikke han mente at dominante var bitcher og underdanige var tøffler. Det er jo variasjoner av hvor dominante og hvor underdanige man er. Tror de færreste vil ha ei diktator av ei dame/type eller en slave av en dame/type.

 

(Vel, aldri si aldri... de finnes sikkert... men sånn generelt.)

Endret 11. mai 2006 av TLZ

[Feh]

Hehe. Nei det var kanskje litt for uspesifikt skrevet, mente ikke at den ene er slavedriver og den andre slave, men at den ene tar mesteparten av bestemmelsene og initiativet i forholdet.

 

Det jeg prøvde å få frem er at jeg syn (merk: jeg syns) at i et forhold så burde begge to ta initativet. De trenger ikke ta initativ på de samme tingene, men de må fylle ut hverandre. Hvis det bare skal være den ene som tar initiativ mener jeg det fort vil ende opp med at den ene blir lei av å ta initativ, eller den andre vil syns motparten er masete. Jeg vet hvertfall selv hvor jævelig kjedelig det er å være den som må ta initativet til alt hele tiden. Det er møkk kjedelig i lengden.

[Ernie]

Hmf! Okey, tror jeg må omformulere meg litt her. Det er ikke snakk om at noen dominerer totalt over andre. Det er heller ikke dermed sagt at en underdanig person aldri tar initiativ. Det jeg forsøker å komme frem til er at man har to grunntyper, de som liker å ta initiativ (dominante) og de som liker at andre tar initiativ (underdanig). Når jeg nå sier "tar initativ" så er det for all del ikke absolutt og sånn i det daglige, men mer i forholdet uten at jeg helt klarer å sette ord på hva

 

Æsj, nevermind, poenget er nå egentlig følgende: Du klarer ikke å gjøre om en underdanig person til en dominant en. Det blir som å tro at man kan gjøre om homofile til hetrofile.

[darkness|]

Hvor langt tid det går før man vet man elsker en person, er vel ganske indivinduelt. Personlig synes jeg 1 år er veldig lenge å gå. Har noen opplevd at man først elsker en person etter 1 år? For meg høres det ganske så unsannsynlig at man begynner å elske noen sånn helt plutselig etter så lang tid. Jeg visste det sikkert etter et par måneder sammen med min kjære.

[SnittLeif]

Hvor langt tid det går før man vet man elsker en person, er vel ganske indivinduelt. Personlig synes jeg 1 år er veldig lenge å gå. Har noen opplevd at man først elsker en person etter 1 år? For meg høres det ganske så unsannsynlig at man begynner å elske noen sånn helt plutselig etter så lang tid. Jeg visste det sikkert etter et par måneder sammen med min kjære.

6086537[/snapback]

Jeg sa det i alle fall først etter 2 måneder. Det er nok egentlig veldig individuelt.

[Deadringer]

Å elske noen er et ganske så sterkt uttrykk da. Dessverre er det mange som missbruker dette grovt, bare for å gjøre et bedre uttrykk på folk. Et eksempel er en kamerat av meg som sa han elsket kjæresten sin etter litt under en uke. Etter under en uke.. Det er umulig.. De hadde vært ute 2 ganger eller noe. Og å da si at en elsker noen etter så kort tid. Det stemmer bare ikke. Da kjenner du ikke personen skikkelig engang.

[darkness|]

Eksen min sa han elsket meg relativt tidlig. Senere viste det seg at han visstnok bare var forelsket. Det gjør faktisk vondt å tenke på det enda. Unner ingen å bli lurt på den måten.

[MyBigMouth]

Fikk nettopp spørsmål av ei jente om jeg ville slått om med noen, hvis de ikke ville ligge med meg...

 

Jeg svarte nei, men hvis det går lang tid(dvs nærmere 2 år...) så vil jeg ta det som om at hun ikke stoler på meg...Var dette feil?

[darkness|]

Feil? Det er jo opp til deg å avgjøre hva som er riktig for deg eller ikke.

 

Men jeg har mine tvil om at noen ville ventet i 2 år uten å få seg noe. I såfall må det jo være noe galt i forholdet.

[Deadringer]

Eksen min sa han elsket meg relativt tidlig. Senere viste det seg at han visstnok bare var forelsket. Det gjør faktisk vondt å tenke på det enda. Unner ingen å bli lurt på den måten.

6086623[/snapback]

Skjønner jeg godt. Å lyve om noe sånt er bare feil.

 

Fikk nettopp spørsmål av ei jente om jeg ville slått om med noen, hvis de ikke ville ligge med meg...

Vel, sånt er jo personlig fra menneske til menneske, men å være sammen med noen kun for sex synes jeg er litt feil. Et forhold skal være basert på følelsene de i forholdet har for hverandre, ikke sex.

[ttd]

Sex er lim i et forhold. Kan ikke tro jeg kunne vært sammen med ei jente som "nektet" sex lenge før det hadde blitt et stort problem. Like mye fordi det er tegn på at noe ikke er helt riktig (vonde minner, frykt, dårlig selvtillit, sånne ting).

[Deadringer]

Sex er lim i et forhold.

6086787[/snapback]

Sterkt uenig med deg der. Sex er okey nok det, men å kreve partneren å ha sex med deg for å gidde å opprettholde forholdet blir for dumt synes nå jeg.

[ttd]

...

 

 

At sex er lim i et forhold er vel så langt ifra det du beskriver som det går ann å komme. Kreve sex? Sex står jo for alt som har med lidenskap og følelser. Er en grunn til at i mange forhold med problemer avtar sexen kraftig. Uansett om man hater interessene til hverandre, ikke greier å diskutere ting går det an å samles om glede hverandre med sex. Mulig jeg maler et rosenrødt bilde nå, men dette er min erfaring. Null sex = hmm, noe er feil. Mye sex = lettere hverdag, bedre selvtillit, flere ting å smile av, flere ting å snakke om, overskudd til livet.

[Dorian Gray]

Sex er lim i et forhold.

6086787[/snapback]

Sterkt uenig med deg der. Sex er okey nok det, men å kreve partneren å ha sex med deg for å gidde å opprettholde forholdet blir for dumt synes nå jeg.

6087615[/snapback]

Formulert på den måten virker det verre enn det det faktisk er. Det handler ikke om krav, men at forhold har en tendens til å rakne uten sex. Mennesker har visse fysiske krav, og å gå lenge uten sex er frustrerende. Litt av det som skiller et venneforhold og et forhold er jo intimitet?

[Deadringer]

Litt av det som skiller et venneforhold og et forhold er jo intimitet?

6087742[/snapback]

Selvfølgelig.

Med sex regner jeg med at alle her tenker samleie. Det er da fult mulig å være intim på andre måter enn samleie. Bare et enkelt kyss på leppene er mer intimt enn det de fleste har det med venner. Å ligge å stryke på hverandre, ta litt på hverandre, rumpe, bryster, you name it, er lenger enn det normale venneforhold går. Men om det ikke blir noe av dette heller, da kan jeg forstå at det kan skape problemer.