Idudi Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 At avstandsforhold aldri vil fungere, som enkelte her har hevdet, er vel en rimelig grov generalisering. Selvfølgelig er dette helt individuelt! Dessuten, avstandsforhold er en vanesak. Det er ikke gøy i begynnelsen, men som alt annet blir man på en eller annen merkelig måte vant til det. Personlig liker jeg heller ikke tanken på at noe som avstand skal ødelegge, spesielt ikke når man ikke har valgt situasjonen selv. Men dette kommer jo igjen ann på hvor mye man lar tilfeldighetene styre, altså helt individuelt. Lenke til kommentar
Feh Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 At avstandsforhold aldri vil fungere, som enkelte her har hevdet, er vel en rimelig grov generalisering. Selvfølgelig er dette helt individuelt! Dessuten, avstandsforhold er en vanesak. Det er ikke gøy i begynnelsen, men som alt annet blir man på en eller annen merkelig måte vant til det. Personlig liker jeg heller ikke tanken på at noe som avstand skal ødelegge, spesielt ikke når man ikke har valgt situasjonen selv. Men dette kommer jo igjen ann på hvor mye man lar tilfeldighetene styre, altså helt individuelt. 5945320[/snapback] Enig i det. Hvis man er motivert for å få det til å fungere på en eller annen måte, så pleier man som regel å få det til. Og det er som du sier helt individuelt, og kommer helt an på situasjonen man er i/situasjonen rundt forholdet. Det som egentlig værre er, er når man bor 10 min unna med bil, og fortsatt føler at det er et avstandsforhold... Lenke til kommentar
Skilpadde Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 Da pappa var liten, så farmor farfar bare en gang i halvåret, fordi han var ute på sjøen. Han var ikke engang der da onklene mine ble født, og de overlevde fint. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 Elsker man noen høyt nok så vil ikke litt avstand ødelegge, da får man det til uansett. Går bare mer på hvor mye du gidder å stresse med å få det til, hvor mye du gidder å "ofre" for den andre. Er det verdt det er vel det du må tenke.. Lenke til kommentar
Loeve Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 Så du mener at to personer som elsker hverandre ikke elsker hverandre nok fordi de ikke kan/vil ta buss/tog/fly whatever I timesvis hver gang de vil se kjæresten sin? Aldri hørt makan til idioti. Å ha en kjæreste er tross alt en praktisk ting. Man vil ha omsorg, trøst, kos, latter og glede osv. og det er svært vanskelig å opprettholde noe sånt over såpass lang avstand at man må sette av flere dager for å kunne møtes. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 (endret) Så du mener at to personer som elsker hverandre ikke elsker hverandre nok fordi de ikke kan/vil ta buss/tog/fly whatever I timesvis hver gang de vil se kjæresten sin? Aldri hørt makan til idioti. Å ha en kjæreste er tross alt en praktisk ting. Man vil ha omsorg, trøst, kos, latter og glede osv. og det er svært vanskelig å opprettholde noe sånt over såpass lang avstand at man må sette av flere dager for å kunne møtes. 5945636[/snapback] Min mening er : Elsker du noen høyt nok får du det til å funke... Tolk det som du vil Ha en fin dag Endret 18. april 2006 av CrazyKimmi=) Lenke til kommentar
Loeve Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 Det er jo bare piss, og det fatter jeg ikke at du ikke kan forstå? Det er alltid faktorer som står i veien (skole, jobb, pengetrøbbel, foreldre uten bil) for at et forhold over lang avstand skal kunne fungere godt. Og jo mer man er borte fra den andre parten, jo større blir savnet, og jo svakere blir følelsene til slutt. Fungerer et avstandsforhold, har det sannsynligvis med stabiliteten å gjøre. Man vet hvor lenge man er i militæret, man vet hvor lenge man er på folkehøyskole und so weiter. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 Det er jo bare piss, og det fatter jeg ikke at du ikke kan forstå? Det er alltid faktorer som står i veien (skole, jobb, pengetrøbbel, foreldre uten bil) for at et forhold over lang avstand skal kunne fungere godt. Og jo mer man er borte fra den andre parten, jo større blir savnet, og jo svakere blir følelsene til slutt. Fungerer et avstandsforhold, har det sannsynligvis med stabiliteten å gjøre. Man vet hvor lenge man er i militæret, man vet hvor lenge man er på folkehøyskole und so weiter. 5945692[/snapback] Seff kan det være et tonn av ting som går i veien for det forholdet. Min mening er bare at elsker du noen høyt nok, så får du det til uansett om alle disse forskjellige tingene gjør det vanskelig... Du kan syntes det er bull, det er din mening... Lenke til kommentar
SnittLeif Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 La lille gutten leve i sin egen tro. Jeg forstår hva du mener, CrazyKimmi=) Elsker man noen høyt nok er det intet problem med litt avstand Lenke til kommentar
Loeve Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 Greit. Da antar jeg at alle de avstandsforholdene som har blitt brutt, så har det bare skyldtes at personene ikke elsket hverandre nok. Yeah. Lenke til kommentar
SnittLeif Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 Du overkompliserer tankegangen din. Mange ting kan komme i veien for et avstandsforhold, men om kjærligheten mellom to mennesker er stor nok bør det ikke være noe grunn til at de skal det. Mitt er sagt. Sove nå Lenke til kommentar
Juleniss1 Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 Du må jo forstå Loeve, at hvis man elsker hverandre høyt nok er alle problemer borte. Man trenger egentlig ikke se hverandre mer en gang bare man elsker hverandre høyt nok - likevel forblir alt bra. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 La lille gutten leve i sin egen tro. Jeg forstår hva du mener, CrazyKimmi=) Elsker man noen høyt nok er det intet problem med litt avstand 5945873[/snapback] Bra noen skjønner hva jeg vil fram til her.. Det kan godt være jeg lever i en slags "illusjon". Det vil jo jeg kanskje finne ut en dag.. Men du må skjønne at jeg snakker om ekte, jeg-vil-ofre-alt-for-deg-kjærlighet... Når man elsker noen av hele sitt hjerte så får man det til på en eller annen måte. Det tror jeg helt oppriktig.. Lenke til kommentar
Loeve Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 Jeg har ingen problemer med å ofre det aller meste for kjærligheten, men jeg synes fortsatt det virker nærmest dumdristig å tro at så lenge man elsker den andre parten nok så kan man komme over alle hindringer. Jeg er allikevel ikke interessert i å krangle, med tanke på denne trådens natur, og konkluderer med at vi alle er forskjellige Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 Jeg har ingen problemer med å ofre det aller meste for kjærligheten, men jeg synes fortsatt det virker nærmest dumdristig å tro at så lenge man elsker den andre parten nok så kan man komme over alle hindringer. Jeg er allikevel ikke interessert i å krangle, med tanke på denne trådens natur, og konkluderer med at vi alle er forskjellige 5945928[/snapback] Jeg respekterer din mening fult ut, å skjønner at her mener vi bare to helt ulike ting. og det går fint.. Ikke noe problem i det Lenke til kommentar
Feh Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 I det siste har jeg vel hatt det litt sånn som Loeve vil ha det til. Det er liksom ikke den fysiske avstanden som gjør det, men ting som står i veien. Men for meg så gjør ikke det at jeg mister følelsene, snarere tverrt imot. Det blir bare enda mer digg hver gang vi møtes. Nå er det jo ikke snakk om uker her, men det kan innimellom gå 2 uker mellom hver gang, men jeg skulle vitterlig klart å holde ut ganske lenge for henne. Men en annen ting som man kanskje kan tenke litt på er jo at selv om man har avstanden, så har man alltids noe som heter telefon, sms og msn. Det hjelper utrolig mye. Hadde det ikke vært noen form for daglig kommunikasjon gjennom det, så hadde det nok vært værre Lenke til kommentar
nr.4 Skrevet 18. april 2006 Del Skrevet 18. april 2006 Mens jeg ser dere er inne på avstandsforhold. Blir nok antageligvis det for meg til høsten også.Kjæresten skal visst gå på skole. Sandvik folkehøyskole. som jeg tror er rundt Mosjøen-traktene. Også blir jeg igjen her i hamar .. kos det. 5941656[/snapback] Meh. Kjæresten min skal være et år i Orlando (Florida), mens jeg havner opp ensom et eller annet sted i vårt kjære fedreland. Lenke til kommentar
Idudi Skrevet 19. april 2006 Del Skrevet 19. april 2006 (endret) Det er jo bare piss, og det fatter jeg ikke at du ikke kan forstå? Det er alltid faktorer som står i veien (skole, jobb, pengetrøbbel, foreldre uten bil) for at et forhold over lang avstand skal kunne fungere godt. Og jo mer man er borte fra den andre parten, jo større blir savnet, og jo svakere blir følelsene til slutt. Fungerer et avstandsforhold, har det sannsynligvis med stabiliteten å gjøre. Man vet hvor lenge man er i militæret, man vet hvor lenge man er på folkehøyskole und so weiter. 5945692[/snapback] Jo større blir savnet og jo svakere blir følelsene? Har du egentlig hatt et avstandsforhold? For mange fungerer det ikke slik du beskriver. Savnet blir ikke nødvendigvis større og større, i hvertfall ikke hvis man har innstilt seg på at "sånn her skal det være en stund". Man kommer kanskje til et punkt der man godtar situasjonen, selvfølgelig er savnet der enda, men mer konstant. Forøvrig er det ganske ulogisk det du sier også, at savnet blir større og følelsene svakere til slutt. Dersom savnet blir større og større, vil jo absolutt ikke følelsene bli svakere. Det hadde vel heller vært hvis man absolutt ikke savna den andre at følelsene ikke var så sterke... Det kan være vanskelig å bare sette seg inn i en sånn situasjon hvis man ikke har hatt et avstandsforhold over tid (og da mener jeg ikke at man bor 1 time unna hverandre). Endret 19. april 2006 av Idudi Lenke til kommentar
ttd Skrevet 19. april 2006 Del Skrevet 19. april 2006 Angående besteforeldre som har holdt sammen, så kan ikke det trekkes inn i situasjonen. Det er stor forskjell på å holde sammen for 50 år siden kontra nå. Rett og slett fordi madammen stort sett var avhengig økonomisk av mannebeinet sitt. Dessuten var det stor skam å bryte opp i forhold til i dag, hvor det gjøres like enkelt som å dra et Visa-kort. Og distanseforhold går ad undas før eller senere, uansett. Hvor lenge det varer kommer an på mange faktorer. Trikset er vel mer å gjøre det til et vanlig forhold igjen før det går for lang tid. Lenke til kommentar
smeboe Skrevet 19. april 2006 Del Skrevet 19. april 2006 Jeg er delvis enig med Loeve her. Det er stor sjanse for at forholdet ikke vil fungere, her er noen eksempler: 1. Kommunikasjon. Enkelte par klarer ikke å kommunisere godt nok via telefon, sms, msn e.l, og dette kan rive i stykker et forhold på no time. 2. Følelsene blekner. Dette kan utmerket godt skje selv om savnet vanligvis forsterker seg. Man føler rett og slett ikke det samme når man ikke møter hverandre hver dag. 3. Man "vokser fra hverandre". Man lever i forskjellige miljøer, har forskjellige venner, og får etterhvert forskjellige interresser som står i konflikt til hverandre, som kan bryte opp forholdet. 4. En eller begge får følelser for andre de møter oftere. 5. En eller begge blir frustrert når de føler den andre ikke ofrer nok for at forholdet skal holde. 6. Dystre fremtidsutsikter får en eller begge til å gi opp forholdet. 7. Rykter, baksnakking. Når man ikke snakker sammen hver dag og sees hver dag, blir det vanskeligere å stole på sin kjære. Finnes sikkert tusen andre grunner. Personlig har jeg lett for å forelske meg, og jeg tviler på at jeg hadde klart å holde fast ved følelsene for en person jeg ikke treffer daglig. Det eneste som holder forholdet sammen, er kjærligheten. Men er den sterk nok? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg