Jon's tråd om kjærligheten

[FrankE88]

Hei! Jeg har et lite "problem" her. Det er ei jente jeg er interessert i, og har vært det lenge. Vi snakker ganske mye/mye på MSN hver dag, men jeg har vansker med å finne ut om det er gjensidig. Hun skriver på samme måte som meg, og jeg gir veldig lite uttrykk for hva jeg "føler" via MSN.

 

Vi bor også ikke på samme sted, og ettersom jeg i grunnen er lite sosial av meg, er det ikke noe selvfølge å komme seg mye ut, spesielt siden hun bor et godt stykke unna. (30 minutter, og jeg har ikke bil/moped, eller venner som har det).

 

Noen venner av meg hadde vært ute ei helg (de er gode venner, men vi har ikke mye til felles for å si det sånn, så det blir ikke til at jeg er så mye med dem utenom skolen), der hadde de møtt hun jeg liker og ei venninne ute, og visstnok hadde venninna hennes sagt til dem at hun jeg liker var forelska i meg. De hadde visstnok ikke vært helt edru, så jeg vet ikke helt hvor mye jeg kan legge i det, men dog ...

 

Så, har dere noen ideer til hva jeg kan gjøre? Spesielt med tanke på å finne ut om det er noe gjensidig?

 

På forhånd takk

[krizkriz]

...

5714623[/snapback]

Du har vel kollektiv transport? Buss og lignende?

Spør om dere skal finne på noe sammen en dag. Se film eller dra på kafé. Derifra kan det kanskje være litt lettere å finne ut om hun liker deg

[FrankE88]

Joda, har det, så sånn sett er det ikke noe problem, men er litt verre å komme seg dit i helgene. Går tross alt på skole der .

 

Mitt andre problem er at jeg er såpass sjenert at jeg ville helst funnet ut om det var noe før jeg ba henne ut.

[medlem-90636]

I morgen har jeg og typen vært sammen i 28 måneder 

 

Tusen takk for at du gjør livet godt å leve 

5711953[/snapback]

 

Bor dere sammen?

Planer om å gifte dere?

Ferdig med utdannelse begge to?

Barn?

5712528[/snapback]

 

Vi bor sammen, har gjort det i 1,5 år

Planer om å gifte oss.. vi snakker om at vi kommer til å gjøre det i fremtiden, men han frir nok ikke med det første

Jeg er ferdig med utdannelsen min om 5 mnd, da flytter vi til hjembyen etter å ha bodd bare oss to langt vekk

Ingen barn Jeg har valp da, det teller kanskje ?

 

EDIT: Smebo ; LOL

Endret 7. mars 2006 av Linn Christin

[SimDaDim]

Joda, har det, så sånn sett er det ikke noe problem, men er litt verre å komme seg dit i helgene. Går tross alt på skole der .

 

Mitt andre problem er at jeg er såpass sjenert at jeg ville helst funnet ut om det var noe før jeg ba henne ut.

5714754[/snapback]

Siden hun bor såppas langt unna, så ser dere vel ikke hverandre noe utenom når en tar kontakt da regner jeg med? Isåtillfelle har du jo INGEN ting å tape på å prøve å be med henne ut. Hvis du får et ja, så har du klart det, får du et nei, så står du akkuratt samme sted som nå

 

Prøv da vettu

[FrankE88]

Prøv da vettu

5715780[/snapback]

Jojo, har jo lyst til det, men jeg har i grunnen noe å tape på det, hun er jo blitt en god venn også.

[SimDaDim]

Ai, ai, ai... Venneproblemet ja... :S

[Mirann]

1981 er det beste året

 

Du er på dagen 5 måneder yngre enn meg Mirann

 

Selv har jeg ikke funnet livets partner..

5713754[/snapback]

1981

 

Er jeg? Kult!! Du har snart bursdag du da! Grattis

 

Du finner nok noen. Det er jeg sikker på. Jeg fant min da jeg minst forventet det

[Ustedalen]

Hei! Jeg har et lite "problem" her. Det er ei jente jeg er interessert i, og har vært det lenge. Vi snakker ganske mye/mye på MSN hver dag, men jeg har vansker med å finne ut om det er gjensidig. Hun skriver på samme måte som meg, og jeg gir veldig lite uttrykk for hva jeg "føler" via MSN.

 

Vi bor også ikke på samme sted, og ettersom jeg i grunnen er lite sosial av meg, er det ikke noe selvfølge å komme seg mye ut, spesielt siden hun bor et godt stykke unna. (30 minutter, og jeg har ikke bil/moped, eller venner som har det).

 

Noen venner av meg hadde vært ute ei helg (de er gode venner, men vi har ikke mye til felles for å si det sånn, så det blir ikke til at jeg er så mye med dem utenom skolen), der hadde de møtt  hun jeg liker og ei venninne ute, og visstnok hadde venninna hennes sagt til dem at hun jeg liker var forelska i meg. De hadde visstnok ikke vært helt edru, så jeg vet ikke helt hvor mye jeg kan legge i det, men dog ...

 

Så, har dere noen ideer til hva jeg kan gjøre? Spesielt med tanke på å finne ut om det er noe gjensidig?

 

På forhånd takk

5714623[/snapback]

 

Dette er nøyaktig det jeg selv har vært oppi.

Jeg vet ikke om jeg kan gi deg noen nøyaktige råd, men du må bare bli kjent med henne. Spør henne ut, om hun vil være med å finne på noe. Det er som SimDaDim sier at hvis du får nei, så er du nøyaktig der du står.

Får du et ja, dere går ut, og du finner ut at dette var koslig, så fortell henne at du vil gjenta det ved en senere anledning. Siden du går på skole der, er det ikke noe problem å komme seg nedover. Kanskje dere kan finne på noe etter skolen, ellers så har du kollektiv transport.

 

Men det ser ut som du har havnet i vennefellen, dessverre. Det er litt kjedelig, siden både du og henne er kanskje redd for å miste hverandre som den vennen dere er.

Men til tider kan også å bli venner først være en liten fordel. Ved f.eks at du lærer personen å kjenne. Det blir nok ikke rett på sak med en gang, men det blir kanskje et tryggere forhold gjennom lengere tid.

 

Sier ikke at det er sånn med alle. Det er nok mange som har ødelagt ett vennskap pga. av noe lignende, men jeg tror også at man kan få et mye tryggere forhold.

 

Jeg vil egentlig bare råde deg til å be henne ut, opptil flere ganger. Er hun posetiv til dette, ser hun deg i allefall som en posetiv gutt. Da må du ganske enkelt bare fortelle henne hva du føler for henne. Jeg vet at dette høres veldig skummelt ut, men er dette en skikkelig jente blir hun smigret og glad, selv om hun ikke har samme følelser for deg. Jeg har vært igjennom akkurat det samme (les et par sider bak), og vet hvor skummelt dette er. Men det ble så utrolig mye bedre med å si det, og tro meg, jeg er utrolig glad for at jeg sa det.

 

Så stå på

[Gjakmarrja]

Vi bor sammen, har gjort det i 1,5 år 

Planer om å gifte oss.. vi snakker om at vi kommer til å gjøre det i fremtiden, men han frir nok ikke med det første 

Jeg er ferdig med utdannelsen min om 5 mnd, da flytter vi til hjembyen etter å ha bodd bare oss to langt vekk

Ingen barn    Jeg har valp da, det teller kanskje ? 

5714827[/snapback]

 

Nååå så søtt

 

Dere har nok en vakker tid i vente sammen...

 

Og ja, en søt liten valp funker fett... men ikke i altfor mange år... må jo ha småtroll som kryper rundt på gulvet

 

(og folkens jeg hadde rett... de er jo kommet langt de. Blir sikkert sammen leeeeeeenge de to)

Endret 7. mars 2006 av chills

[Uin Viel]

Uhm.. Jeg er forelska i ei jente, jeg kjenner henne nesten ikke, men har på en eller en annen måte klart å bli forelsket i henne. Det er ganske rart, jeg tenker på henne hele tiden. Er egentlig en ganske utadvent person, har ikke problemer med å si til folk hva jeg mener osv. Men når det gjelder henne klarer jeg ikke si noe. Jeg klarer så vidt se på henne, jeg blir helt rar. Noen som har tips? Hvordan kan jeg snakke med henne uten at dette skjer? Er det i det hele tatt mulig?

 

Jeg skal være ett år Kina om to år, vet det er ganske lenge til, men hadde det vært galt av meg å gå inn i et forhold nå? Det er så vanskelig, kanskje jeg bare burde glemme alt.

[Ustedalen]

Uhm.. Jeg er forelska i ei jente, jeg kjenner henne nesten ikke, men har på en eller en annen måte klart å bli forelsket i henne. Det er ganske rart, jeg tenker på henne hele tiden. Er egentlig en ganske utadvent person, har ikke problemer med å si til folk hva jeg mener osv. Men når det gjelder henne klarer jeg ikke si noe. Jeg klarer så vidt se på henne, jeg blir helt rar. Noen som har tips? Hvordan kan jeg snakke med henne uten at dette skjer? Er det i det hele tatt mulig?

 

Jeg skal være ett år Kina om to år, vet det er ganske lenge til, men hadde det vært galt av meg å gå inn i et forhold nå? Det er så vanskelig, kanskje jeg bare burde glemme alt.

5717299[/snapback]

 

Forstår problemet. Det med at du er sjenert er faktisk mer utbrett enn man tror, selv de "store, tøffe" guttene er også sjenert rundt jenten de liker. Noen er bare mer sjenert enn andre. Jeg er også igrunn en gangske utadvent person, men når det kommer til kjærlighet så er jeg selv ganske sjenert. Men du må bare overvinne frykten din og ta kontakt med henne. Men du vil nok føle deg ganske rar når du er rundt henne, selv om du ikke snakker med henne. Du må bare leve med dette.

 

Det med at du skal til Kina om to år, er litt dumt. Men forelskelse er noe du ikke klarer å styre. De færreste klarer å la være et forhold med den personen de er forelsket i.

[smeboe]

He he.. Tror ikke akkurat Linn Christin er sammen med smebo. Se feks at han skriver de har fem barn og ett oldebarn

5713400[/snapback]

Smarting du!

 

EDIT: Forøvrig har Linn-Christin skrevet i en annen tråd hvem på forumet hun er sammen med, men det er ikke en som vanker mye her, såvidt jeg har sett, og jeg har glemt navnet... Var det noe med en W og et tosifret tall?

 

Jojo, har jo lyst til det, men jeg har i grunnen noe å tape på det, hun er jo blitt en god venn også.

Okey, dette kan jo være fakta, men still deg også spørsmålet: Bruker jeg denne bortforklaringen fordi vi ER venner og jeg egentlig ikke vil ha så mye mer, eller bruker jeg den for å unngå å ta det harde og tunge steget med å be henne ut e.l?

 

Jeg tror at i 9 av 10 tilfeller vil det siste være fasiten. Vi gjemmer oss, kanskje ubevisst, bak at vi er "venner". Og, noe jeg hittil ikke har påpekt om den mye omtalte "vennefellen": Kanskje er det ikke jenta som putter deg i "vennebåsen", kanskje er det du selv? Du har rett og slett grodd fast til vennetilværelsen og syns det blir rart å begynne å legge an på henne. I de fleste tilfeller tror jeg det er en blanding, men uansett er det viktigste at en del gir opp når de tror de har gått i "vennefellen". Det behøver jo absolutt ikke være noe hinder, det skjer langt oftere at venner blir sammen enn at man blir sammen med en man treffer på byen eller bare roter med på en fest e.l...

 

De fleste skikkelige forelskelser har man i de man kjenner både innsiden og utsiden til, det er få som går og gifter seg samme kveld som de møtes.

 

I ettertid har jeg funnet ut at dette var sånn jeg hadde det. Jeg ga på en måte litt opp fordi jeg trodde jeg var "venn".

 

Mads89: Kina om 2 år, sa du? hadde det vært i sommer, hadde jeg kanskje satt på bremsen, men 2 år er et hav av tid, nok til å bli sammen og slå opp 3-4 ganger med forskjellige jenter. Du kan rett og slett ikke vente at det skal holde livet ut med denne, uavhengig om du skal til Kina eller ikke.

Endret 8. mars 2006 av smeboe

[Feh]

Åh. Endelig begynner ting å komme på gli her. Var med hun jente i går. Dro til Oslo først for å finne billetter til noe greier jeg skal på til lørdagen, traska rundt i halvannen time før vi fant det (meg og retningssansen ) Så dro vi og spillte 8 runder bowling før vi tok en kjøretur og så hjem Til søndag har jeg skaffet gratisbilletter til verdenscupen i hopp i holmenkollen så da skal hun være med Sist torsdag var jeg hjemme hos henne og så film. Før har hun alltid vært utrolig tilbakeholden, men nå i forige uke så det plutselig ut til å løsne opp litt...

[MyBigMouth]

Skulle egentlig møtt ei jente i byen idag. Har egentlig ikke følelser for a. Samma faen. Jeg valgte sikkert riktig ved å ikke møte henne...

[Ohaio]

Noen sosiale vesner her på forumet som kan hjelpe meg med et lite problem?

Kvinner har aldri vært min sterke side for å si det mildt.

Jeg er en relativt sjenert person, men rundt skolestart merket jeg at det til en hvis grad begynnte å løsne for meg. Jeg hadde ingen store problemer med å få nye venner på min nye skole, og det virket som om et flertall i klassen så på meg som en grei kar.

Sånn cirka samtidig møtte jeg den nydligste kvinnen i universet!

Vi kom godt overens, og det virket som om hun likte meg også.

 

Uheldigvis led jeg et stort tilbakeslag da jeg ble forelsket. Turte ikke nærme meg henne lenger. Jeg bare rødmet og stammet. Samtidig som ting gikk dårligere med henne, orket jeg ikke være vennlig med noen andre heller. Innen jul hadde vi brutt all kontakt, i tillegg holdt jeg nå en mye lavere profil i klassen.

 

Heldigvis tok vi opp kontakten etter jul igjen. Chattet mye på MSN, jeg fikk nummeret hennes også. Per dags dato sender vi masse meldinger til hverandre. Noe jeg er veldig glad for! Men det er et rimlig stort problem som risikerer å ødelegge alt sammen..

Vi er begge blitt vannvittig redde for å prate sammen på skolen. Ja, jeg tør faktisk ikke nærme meg henne i det hele tatt. Og ifølge hennes meldinger sliter hun med det samme. Hun skrev at hun begynner å stamme og svette, og at hun tror hun er litt forelsket.

 

Her ville vel de fleste tenke: Det er jo opplagt at hun liker deg! Da er det jo ingenting å være redd for! En stund tenkte jeg dette selv. Jeg gikk på skolen fylt med optimisme! Det skulle ikke være noe problem å prate med henne nå. Men det snører seg liksom til hver gang. En annen ting som gjør meg usikker med denne kvinnen er at hun ikke er typen til å være sjenert på denne måten. Hun er veldig populær og løper alltid rundt og lekeslåss med guttene i klassen, mens hun har meg i øyekroken.

 

Vi har masse å prate om, men nå har vi ikke sagt noe til hverandre på så lenge at det er blitt en ond sirkel. Jeg har prøvd å gå på skolen med alle mulige holdninger. Men det snører seg opp hver gang likevel. Nå er jeg redd hun skal gå lei.

Kan dere redde meg nå, og gi meg noen gode råd til hvordan jeg skal bryte isen?

Endret 8. mars 2006 av Ohaio

[bortevekk]

Kan dere ikke møtes utenfor skolen da? Et sted dere begge føler dere trygge på. Der kan dere stamme og svette litt, så vil det sikkert gå seg til! Dere er jo begge klar over hva som er problemet!

Har dere prøvd å snakke på telefon?

[Feh]

Hehe. Skjønner godt hvilken situasjon du er i Ohaio. Det er bra at du snakker med henne på MSN/SMS. Så du har forklart henne det at du er sjenert og når du ser henne liksom i levende live, så blir du innesluttet?¨

 

Hun jeg er iteressert i nå er akkurat slik du beskriver din jente. Egentlig veldig utadvent, men samtidig utrolig sjenert. Men vi har snakket sammen kjempemasse om det på msn... Så når vi er sammen og finner på noe så kan det gå liksom en halvtime uten at vi sier noe som helst til hverandre... Men det blir liksom ikke sånn merkelig stillhet som oppstår noen ganger og man leiter etter noe å si så finner man bare på noe helt idiotisk å si Så vi har blitt enige om at hvis vi ikke finner på noe bra å si, så holder vi heller kjeft. Men som regel pleier vi å prate i timesvis, men noen ganger så er det helt stille

 

Mitt tips er bare å forklare til henne hvordan du føler deg når du møter henne. Finn ut sammen åssen dere skal forholde dere til hverandre. Det går fint an å være sammen med en person (finne på ett eller annet) uten å nødvendigvis måtte si noe hele tiden.. Tenk deg om hva hun liker, hva hun pleier å prate om på sms/msn... Finn noe å diskutere.

[Ernie]

Her ville vel de fleste tenke: Det er jo opplagt at hun liker deg! Da er det jo ingenting å være redd for! En stund tenkte jeg dette selv. Jeg gikk på skolen fylt med optimisme! Det skulle ikke være noe problem å prate med henne nå. Men det snører seg liksom til hver gang. En annen ting som gjør meg usikker med denne kvinnen er at hun ikke er typen til å være sjenert på denne måten. Hun er veldig populær og løper alltid rundt og lekeslåss med guttene i klassen, mens hun har meg i øyekroken.

 

Vi har masse å prate om, men nå har vi ikke sagt noe til hverandre på så lenge at det er blitt en ond sirkel. Jeg har prøvd å gå på skolen med alle mulige holdninger. Men det snører seg opp hver gang likevel. Nå er jeg redd hun skal gå lei.

Kan dere redde meg nå, og gi meg noen gode råd til hvordan jeg skal bryte isen?

5724284[/snapback]

Først og fremst, ikke gå rundt og lure deg selv ved å skape falske forhåpninger og forventninger. Er du sjenert så er du sjenert, og da nytter det ikke å tenke "Idag SKAL jeg snakke med nn". Da kan jeg garantere deg at det går rett i dass. Tenk heller "Idag møter jeg sannsynligvis nn. Jeg blir nok veldig nervøs, stammer og kommer til å rødme når jeg ser og er i nærheten av vedkommende. Kanskje jeg alikevel på tross av det klarer å få en vettug samtale i gang".

 

En annen ting er din sjenerthet. Er det plagsomt så gå til fastlegen og snakk ut. Da vil du sannsynligvis få hendvisning til psykolog så du kan ev. løse problemet. Man trenger ikke å være sjenert, og det optimale er at man skal kunne si det man vil. Selv er jeg diagnosert sosialfobi og har fått mye hjelp gjennom psykolog, og problemet er faktisk blitt drastisk mindre.

[Ohaio]

Joa, vi har snakket om det på MSN osv, og hun vet hvorfor jeg sliter.

Hun sa det ikke var så farlig, og at ting ville ordne seg med tiden så det var ingen grunn til å stresse. Før snakket vi også en hel del på telefon sammen. Ofte i flere timer. Men nå i det siste er det blitt nesten like vanskelig å ringe henne som det er å nærme seg henne. Samme gjelder å spørre om vi skal finne på noe etter skolen.

Samtidig bor hun veldig langt unna, og virker som en relativt opptatt person.

 

Men i morgen skal klassen på utflukt. Da skal jeg prøve å slå av en liten prat, uten at jeg skal legge noen detaljert slagplan for hva jeg skal si. Skal prøve å slappe av litt, og akseptere det faktum at jeg er litt sjenert.

Så håper jeg at ting vil ordne seg med tiden.

 

Takk for rådene i hvert fall