Lån av ideer fra Nintendo

[Frederik]

Commodore > Atari

 

Amiga CD 32 forever

 

Amiga 500

 

Amiga 1200 + 20 meg harddisk

[Dipso]

også noen som hevder at playstation var først ute med optiske medier (cd), vell for det første var dette under utvikling allerede for nintendo 8bits... og sony playstaion er faktisk et direkte resultat av samarbeid mellom nintendo og sony for å få cdrom på supernintendoen. (det er ikke tilfeldig at psone kontrollerne var så like supernintendo kontrollern) forhandlinene falt fra hverandre på ett eller annet vis og sony bestemte seg for å lage egen konsol.

 

Så, ja mulig de var de første på "markedet" men ide'en er slettes ikke ny...

 

Dessuten var det vel sega som kom med den første konsollen med cd-rom... eller var amiga cd før? hm... her begynner mine historiekunskaper å svikte. Har fulgt med på utviklinga til nintendo siden jeg var liten gutt som plutselig ble gatas helt når han fikk NES.

 

Ser på den nye revolution med spenning.

Endret 19. september 2005 av Dipso

[Frederik]

" også noen som hevder at playstation var først ute med optiske medier (cd)"

 

 

Amiga CD32 - Commodore 1993

[Dipso]

mhm begynnte å spekulere i det ja..

[oerhört]

Nintendo var IKKJE først ute med analalog kontroller til ein av sine konsollar. Den første analoge kontrolleren for konsoll som eg kan finne kom i 1982, for Atari 5200. Trur imidlertid Nintendo var dei første til å bruke både d-pad og analog stikke på samme kontroller.

 

Ellers er eg litt overraska over at ingen har nemnt Atari, som har hatt svært mykje å seie for korleis konsollar, og til og med spelindustrien generelt ser ut i dag. Til dømes var det dei som laga både det første kommersielt vellukka videospelet, og den første kommersielt vellukka konsollen med spel på kassettar i staden for innebygd i konsollen.

 

Men eg skal vere einig i at Nintendo truleg har stått for mest nyskaping i seinare tid.

 

Kay

Sant, men i den sammenhengen jeg snakket om, altså som et tillegg til en ellers konvensjonell gamepad, var den analoge stikka en av Nintendos nyvinninger.

 

For øvrig interessante poenger sånn på tampen:

- Wavebird (trådløs kontroll til GC) ser nå ut til å bli ettefulgt på PS3 og Xbox 360. Igjen, selvsagt, fordi det er en god idé.

- Stemmer, Dreamcast hadde online før Xbox (og PS2). Den viste vel også at tidligst ikke alltid er best, med tanke på hvor kort tid den levde.

- Ah, the beauty of the CD32. Lansert i tiden da alt som kom på markedet var "supercomputere". Vel, nok en ting Sony ikke var først med, i hvert fall.

 

Poenget med tråden var for øvrig ikke å trumfe gjennom Nintendos fortreffelighet. De har bidratt med viktige biter av utviklingen de siste tyve årene, men samtidig har de fram til GC-ens dager operert innenfor rimelig lite spenstige områder - med glade, søte spill innenfor trygge, men beinsolide spillmekaniske rammer. Hva hadde de å vise til fra et kunstnerisk perspektiv før WarioWare, Pikmin, Animal Crossing, Electroplanckton og Wind Waker, egentlig? Heller lite så vidt jeg husker. Men det er kanskje en annen diskusjon.

[capy]

Om amiga kom ut med cd-rom i 1993, så var de ikke først. Sega Mega CD kom på det japanske markedet i 1991. Lanseringen tok tid, da fossil brennstoff ikke var oppfunnet enda (hehe), og konsollen ble lansert i USA 1992 og Europa i 1993.

 

Slenger med en link siden jeg ikke klarte å kopiere teksten fra siden:

http://www.consoledatabase.com/consoleinfo/segamegacd/

[SHDR]

Tja. Jeg er ikke hundre prosent enig i at Nintendo ikke har skapt noe interessant utover glade smil. Tenk så lett det hadde vært for Nintendo å bare duplisere Super Mario World istedet for å lage Yoshi's Island? Jada, Yoshi's Island var også søtt og trygt, men den røffe, håndtegnede stilen var uvanlig. Det så ganske enkelt ikke ut som pixelart. Det så ut som en dyktig, men gal, kar med fargestifter fikk digitalt lerret. Legg til den kanskje første spillopplevelsen som brukte hva vi i disse dager ville kalt "fysikk" til å bygge puzzles og kinetiske utfordringer.

 

NES-eraen hadde ikke så mye annet å stille opp med en veldig abstrakte og ikoniske spillverdener (Mario og Zelda, step up). SNES hadde ikke så mye dristig fra Nintendos side bortsett fra Yoshi's Island, egentlig. Super Metroid var veldig pent og distinkt, men å kalle det kunstnerisk er å ta meget mye i. Earthbound/Mother er litt mer interessant, siden det mest av alt så europeisk ut, og hadde veldig mye mer crazy og absurd humor enn det som var vanlig fra Nintendo. Likevel ikke helt dristig. La oss se, la oss se ...

 

Majora's Mask er et glimrende eksempel på innovasjon innen rammer, iallfall. Trusselen i historien har en direkte konsekvens ovenfor spilleren om vedkommende fucker opp. Månen kommer stadig nærmere, og til slutt treffer den. Verden går en ublid fremtid i møte om du feiler. Samtidig er verdenen en del mørkere enn den tradisjonelt har vært, med småskumle og ubehagelige bipersoner og en tung stemning. Spillteknisk er det stadig Ocarina, men den overhengende trusselen og den veldig definerte og ikke minst spillteknisk relevante tidssyklusen er gode saker. Ingen andre som har gjort det, iallfall.

 

Opp til Nintendo 64. Paper Mario er temmelig distinkte saker, med tungt stilisert 2D-grafikk i en tid der alle forventet full 3D eller prerenderte saker. Lek med 2D som medium innen 3D, enda en ting som veldig få andre har gjort, det eneste eksempelet jeg umiddelbart kommer på er Viewtiful Joe, og selv det er mindre dristig. Det er kanskje ingen revolusjon, men måten mediet (2D-grafikk) brukes som et aktivt element i et 3D-miljø er rimelig innovativt. Det er ting vi kan spore til dagens DS-spill. Det har hatt noe å si.

 

Super Mario 64 er en selvsagt innovasjon. Første skikkelig funksjonelle 3D-plattformer (selv om jeg mener det er en liten cop-out; de kunne godt ha funnet på en ny genre heller enn å tilpasse en 2D-idé til 3D-rom), Zelda likeså. PC-spill har gjort samme sak siden tidenes morgen, men å presentere en så vid og åpen verden innenfor en så bestemt modell er godt jobbet. Også en innovasjon med tanke på dynamiske HUD-elementer og en spillkontroll som både representeres på skjermen og kan endres etter behov, uten noengang å bli inkonsistent. Gode ideer som er blitt brukt mye siden.

 

Det er ikke store saker, og det er ikke akkurat kunst, men det er mer enn bare perfeksjonert spilldynamikk. Det er utvikling av rammene for mediet, og ideer som former sine respektive genre. Hvor mange Ultima-ripoffs er det på PC/konsoll-markedet om dagen, versus hvor mange Zelda-kloner det er? Du kan godt si at Ultima var den første verdenen som ble presentert for spillpublikummet, men det ville heller ikke være galt å si at Ocarina of Time (eller i noe mindre grad A Link to the Past) redefinerte måten man ville representere interaksjon og spillkontroll innen en spillverden.

 

Jeg mener at Nintendo har gjort mye dumt også, som for eksempel å ta babysteps fremover heller enn å virkelig gjøre noe stort, slik de viser at de egentlig er istand til med noen års mellomrom, men det handler vel om deres forretningsmodell. Om de revolusjonerte hvert år ville de sannsynligvis både mistet impact og tapt terreng til mer kommersielt smidige konkurrenter. De trenger å sjokkere med omtrent fire års mellomrom for å klare seg. Og det gjør de. Nesten alt vi tar for gitt i dagens spill kan på en eller annen måte spores tilbake til Nintendos utvikling av mediet på åtti- og nittitallet. Det har ikke vært like store steg på GC (med mindre du ser på Pikmins konsoll-style implementasjon av RTS-ideer, eller Wind Wakers interaktive tegnefilm-look som store steg, noe de absolutt er, men ikke like åpenbart), men jeg ville si de har tatt igjen det med Revolution. Ingenting blir det samme igjen så lenge den ikke Dreamcaster fullstendig. Og siden dette faktisk er Nintendo, og ikke et svekket Sega; for hvis Dreamcast var aller siste sjanse, så ser jeg ingen grunn til at det ikke blir store saker.

 

Så ... in conclusion. Spill ser ut og spiller som de gjør i dag mye på grunn av Nintendos innflytelse. Jeg ser mye å kritisere med dem, blant annet deres nogen konservative bruk av genre heller enn å utvikle noe nytt, men det er så enkelt som dette: Uten Nintendo ville vi hatt en helt annen spillbransje. De skaper trender hver gang de rører på seg, og selv om det ikke alltid er like tydelig, så ser du det etter en liten stund når alle konkurrentene plutselig gjør nesten det samme.

 

Bah. Ustrukturert. Håper det er noenlunde klar tale.

[Snorre]

Et langt, informativt, intelligent og seriøst innlegg. Jeg er ingen spillekspert, men det du sa virker egentlig ganske så sannsynlig å rimelig. Nintendo har dratt markedet videre, til dit hen det er gått idag. Folk kan gjerne nekte for det, men det gjør det ikke mindre virkelig. Og da tar vi et felles bukk for Nintendo, og takker dem pent for hva de har gjort for oss spillere.

[Fedorov]

Ser ikke det helt store i Mario 64. Syntes Tomb Raider på Playstation var mye bedre og mer banebrytende. Og det kom ut før Mario 64.

 

Ikke at jeg liker Tomb Raider serien idag, men det første spillet gjorde langt større inntrykk enn Mario 64 gjorde.

[TCi]

Ser ikke det helt store i Mario 64. Syntes Tomb Raider på Playstation var mye bedre og mer banebrytende. Og det kom ut før Mario 64.

Faktisk ikke

 

Super Mario 64 is a video game for the Nintendo 64. It debuted in Japan on June 23, 1996, in the U.S. on September 29, 1996 and in Europe on March 1, 1997.

Release date(s) October 21, 1996

Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Tomb_Raider

http://en.wikipedia.org/wiki/Super_Mario_64

[Fedorov]

Ser ikke det helt store i Mario 64. Syntes Tomb Raider på Playstation var mye bedre og mer banebrytende. Og det kom ut før Mario 64.

Faktisk ikke

 

Super Mario 64 is a video game for the Nintendo 64. It debuted in Japan on June 23, 1996, in the U.S. on September 29, 1996 and in Europe on March 1, 1997.

Release date(s) October 21, 1996

Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Tomb_Raider

http://en.wikipedia.org/wiki/Super_Mario_64

Joda, men vi bor jo ikke i japan. Så Tomb Raider kom ut her en stund før Mario.

Så vi har begge rett forsåvidt.

 

Jumping Flash var jo også et 3D platfform spill som kom før begge og var faktisk veldig bra det også. Synd ikke flere har tatt etter det konseptet.

[sedsberg]

 

Commodore CDTV kom også ut i 1991.

[TCi]

Joda, men vi bor jo ikke i japan. Så Tomb Raider kom ut her en stund før Mario.

Så vi har begge rett forsåvidt.

Eh... nei. Mario kom til verden før Tomb Raider, så enkelt er det.

[Gromle]

Joda, men vi bor jo ikke i japan. Så Tomb Raider kom ut her en stund før Mario.

Så vi har begge rett forsåvidt.

Eh... nei. Mario kom til verden før Tomb Raider, så enkelt er det.

Men hvem ble påbegynt først? Det er nå vel så viktig vil jeg påstå. En ting å er å gi det ut først, men en annen ting er å være først med ideen.

 

Men nå syntes jeg at mario 64 egentlig ikke var noe særlig, ikke tomb raider for den saks skyld.

[KayAU]

Amiga CDTV var tidleg ute med CDROM. ja. Det er òg ei av favoritt-maskinene mine sånn reint estetisk. Men det er ikkje ein spelkonsoll...

 

Kan ellers nemne at eg har både CD32 og CDTV.

 

Kay

[sedsberg]

Amiga CDTV var tidleg ute med CDROM. ja. Det er òg ei av favoritt-maskinene mine sånn reint estetisk. Men det er ikkje ein spelkonsoll...

Det er ikke en fullverdig datamaskin heller akkurat. Den ble jo ikke levert med tastatur, mus og floppystasjon som standard i begynnelsen. Det eneste man hadde var det leksikonet m/kart og... og.. uhm.. én ting til. Dårlig med software til den. Derfor den gikk i dass.

 

Edit: Har bare en überherpa A1200 jeg. Men den har i det minste en 50MHz-030+882 34MB RAM, CDROM, 6GB HD, 10Mb nettkort og VGA adapter.

Endret 20. september 2005 av sedsberg

[KayAU]

Ja, det stemmer, den vart jo ikkje marknadsført som ei datamaskin frå starten. Litt vanskeleg å sette CDTV i bås, den vart vel ei blanding av mange ting (datamaskin, cd-spelar, konsoll), men trur likevel eg landar på å kalle det ei datamaskin. Synd den ikkje lukkast, men det låg vel i korta slik Commodore styrte skuta den gongen. Den mangla programvare, som du seier. I tillegg var den dyr, og maskinvara var håplaust utdatert (tilnærma identisk med Amiga 500).

 

Sjølv har eg følgjande Amiga-maskiner:

Amiga 500, med 50 MB harddisk, utvida 1 MB minne til chipset-et og 4 MB "fast ram"

Amiga 1200, nedgradert frå PPC/PCI/Voodoo3 til AGA og 030. I tower-kasse med CDROM og harddisk.

Amiga CD32, standard

Amiga CDTV, med tastatur og diskettstasjon og ein matchande 14" svart TV

AmigaOne G4XE, 800MHz, 512MB RAM, Radeon 9100, etc.

 

Dersom du er interessert i Amiga-maskiner, anbefalar eg å stikke innom neste år's AmiTron.

 

Kay