Valget: Udemokratisk demokrati?

[Jonki]

RagnarDanneskjold mener vel at stemmene skal vektlegges etter hvor stor inntekt man har? Tviler ikke

kapitalistisk sagt :!:

[RagnarDanneskjold]

RagnarDanneskjold mener vel at stemmene skal vektlegges etter hvor stor inntekt man har? Tviler ikke

Sålenge politikk handler om fordeling av penger - ja. Den dagen vi får et skille mellom politikk og økonomi, kan man gå tilbake til idealet - en man, en stemme.

[RagnarDanneskjold]

At en trygdet finnmarking sin stemme skal telle mer enn Olav Thon, som tross alt betaler mer skatt en halve finnmark tilsammen, er helt forkastelig. Dette må i høyeste grad karakteriseres som juks.

det har noe med mandatsfordelingen å gjøre. lev med det.

Jeg finner meg ikke i at en trygdet&subsidiert finnmarking i større grad enn meg skal kunne bestemme hvordan min inntekt skal forvaltes. Det er umoralsk og forkastelig. En god nok begrunnelse for å begå statskupp i mine øyne.

[Danko]

En god nok begrunnelse for å begå statskupp i mine øyne.

hm.. hvordan begår man egentlig et statskupp i noreg? Eller var det ev. det de rød-grønne nettopp har gjort?

[Decline]

RagnarDanneskjold er visst på lik linje med Vigrid -folk som mener man bare kan begå statskupp for å forandre Norge? Slik som Quisling, og andre historiske diktatorer har gjort i sin tid? Er dette et liberalistisk ideal?

[Luftbor]

En god nok begrunnelse for å begå statskupp i mine øyne.

Enough said....voldsdigger.

[Jonki]

At en trygdet finnmarking sin stemme skal telle mer enn Olav Thon, som tross alt betaler mer skatt en halve finnmark tilsammen, er helt forkastelig. Dette må i høyeste grad karakteriseres som juks.

det har noe med mandatsfordelingen å gjøre. lev med det.

Jeg finner meg ikke i at en trygdet&subsidiert finnmarking i større grad enn meg skal kunne bestemme hvordan min inntekt skal forvaltes. Det er umoralsk og forkastelig. En god nok begrunnelse for å begå statskupp i mine øyne.

jeg må si at du er en dårlig taper, ingen har jukset. selv om borgelige siden hadde mer stemmer, så har det hele med mandatsfordelingen og innbyggertall i distriktene å gjøre. sånn er det.

[RagnarDanneskjold]

En god nok begrunnelse for å begå statskupp i mine øyne.

Enough said....voldsdigger.

Frihetselsker.

[Luftbor]

Frihetselsker.

hahaha...morsomt...frihetselsker kun for din egen lille sekt.

 

må du være konsekvent her da.

[Decline]

Ah jeg trodde han sa det til Luftbor først... da hadde det ihvertfall gitt litt mer mening.

[Thlom]

Jeg slår meg til ro med at de borgerlige faktisk ikke fikk flere stemmer. kan de borgerlige da holde kjeft om urettferdigheten sin?

 

Og DLF fikk 303 stemmer :-)

[Nimzo]

Martin Engeset (H) : Gjennom dagens behandling av de foreliggende forslag om endringer i Grunnlovens bestemmelser om valgordningen vil sentrale prinsipper for vårt representative nasjonale demokrati, representert ved Stortingets sammensetning, bli fastsatt. Det er derfor en særdeles viktig sak, med et stort alvor og store konsekvenser, som vi i dag skal ta stilling til. Det er derfor trist at det ikke har blitt mer offentlig debatt om denne saken i forkant av behandlingen. Debatten ser ut til å starte opp for fullt først etter at saken i realiteten er avgjort. Det er det all grunn til å beklage.

 

      For Høyre har det gjennom behandlingen av denne saken vært et hovedhensyn, nemlig det grunnleggende demokratiske prinsipp om én velger - én stemme, én verdi. Høyres primære forslag har hele tiden vært en avvisning av å innføre en arealfaktor. Vi har arbeidet for en valgreform som gjør at hver enkelt stemme i større grad enn i dag skal veie like mye, uavhengig av hvor i landet man bor. Vi innser imidlertid at et valgsystem vanskelig kan legge 100 % matematisk representativitet i forhold til befolkningen til grunn.

 

      Det er legitimt å ta også andre hensyn. Det hensyn som vi fra Høyres side har ment er riktig å legge inn, er en sikkerhetsventil om at alle fylker skal ha en minimumsrepresentasjon på fire mandater på Stortinget. Dette synes vi er rimelig for å sikre at i det minste de to største partiene fra hvert fylke i de fleste tilfeller har en mulighet til å kunne bli representert. Derfor har vi også varslet det i merknader at vi senere hen i perioden vil komme tilbake med et grunnlovsendringsforslag som ivaretar dette på en god måte. Noe av utfordringen nå har jo vært at dette forslaget ikke ble fremmet i forrige periode, og det har selvfølgelig gjort den biten litt vanskeligere. Det skulle veldig gjerne ha vært på plass allerede nå, bare så det er sagt innledningsvis.

 

      Imidlertid må jeg si at jeg undres på om alle stortingsrepresentanter er fullt klar over og har tatt innover seg hvilket system flertallet nå er i ferd med å innføre, nemlig at det totale antallet stortingsrepresentanter skal fordeles på valgkretsene med bakgrunn i en fordelingsmetode som gir 1 poeng pr. innbygger og 1,8 poeng pr. km2. Med dette innføres faktisk et helt nytt element - jeg vil si et fremmedelement - i stortingsvalglovgivningen, hvor fylkenes areal institusjonaliseres som et meget viktig kriterium for fordelingen av stortingsrepresentantene. Noen later til å tro, eller velger å tro, at dette er noe vi alltid har hatt i Norge. Det er ikke korrekt. Riktignok har vi gjennom flere årtier hatt en mandatfordeling, innskrevet i Grunnloven, som har gitt distriktsfylkene en overrepresentasjon i forhold til befolkningen. Den fordelingen har for det første vært skjønnsmessig og ikke matematisk beregnet, og hensikten har vært å kompensere for avstand og ikke belønne geografisk størrelse. Det er noe annet å vedta en arealfaktor som skal gi 1,8 poeng pr. km2. Det har vi altså aldri tidligere hatt som en del av vår grunnlov eller valgordning.

 

      Jeg er i hvert fall overbevist om én ting: Dette er ikke et system som er bærekraftig. Dette er ikke et system som vil overleve på sikt. Jeg føler meg overbevist om at det folkelige presset for å endre på denne merkverdigheten når folk flest etter hvert oppdager hva Stortinget har vedtatt, blir så sterkt at endringer vil tvinge seg frem.

 

      Med det som ser ut til å bli dagens vedtak, går vi fra et demokrati til et arealdemokrati, eller kall det gjerne « geograti ». Når utgangspunktet for Valglovutvalgets arbeid var å fremme forslag til en mer rettferdig valgordning, med større samsvar mellom befolkning i hvert enkelt fylke og antall mandater på Stortinget, må jeg si at resultatet ser ut til å bli ganske originalt. At Finnmark, som i utgangspunktet er det mest overrepresenterte fylket, med i underkant av 10.000 velgere bak hver stortingsrepresentant, skal få et ekstra mandat, fra fire til fem, og gjennom det bli enda mer overrepresentert, er umulig å forklare. Jeg kan vanskelig se logikken i eller den demokratiske begrunnelsen for at et fylke som Aust-Agder med 40 % flere innbyggere enn Finnmark skal ha færre mandater og bli stående på fire. Forstå det, den som kan! Jeg unner Finnmarks befolkning og fylkets 48.637 km2 med fantastisk flott natur, alt godt, men jeg tror at vi gjør Finnmark en bjørnetjeneste ved å innføre et valgsystem som resten av landet vil reagere negativt på. Da kan det være grunn til å legge til at denne frustrasjonen og eventuell aggresjon burde rette seg mot stortingsflertallet og ikke mot Finnmark.

 

      Ut fra motargumentene som fremføres mot en mer rettferdig fordeling av stortingsmandatene, skulle en tro at det fortsatt var slik at det bare var mulig å nå det gamle Christiania med hest og kjerre. Det har faktisk skjedd betydelige fremskritt i Norge de siste hundre år. Dels har kommunikasjonene i form av veier, broer, tunneler, ferge- og flysamband vært gjenstand for en revolusjon i denne perioden, og dels har teknologiske nyvinninger, som telefon, telefaks, Internett og elektronisk post, gjort at begrunnelsen for den geografiske skjevfordelingen ikke lenger kan sies å være til stede.

 

      Det er dessuten ikke gitt at det er noen sammenheng mellom geografisk avstand og nærhet til det politiske maktsentrum. Avstanden til den politiske makten er et langt mer sammensatt spørsmål enn geografisk avstand alene. Ressurssterke grupper og interesser har stor gjennomslagskraft overfor sentrale maktorganer, helt uavhengig av geografisk plassering. Ofte kan en faktisk få inntrykk av at jo større avstanden er til Oslo, jo sterkere er gjennomslaget for særordninger. Det finnes derimot mange eksempler på at grupper med et svakt ressursgrunnlag ikke når frem, selv om de er geografisk bosatt i det sentrale østlandsområdet.

 

      Det skal ikke underslås at de endringer som etter alt å dømme blir vedtatt i dag, også på flere områder inneholder positive elementer. Det blir for flere fylkers vedkommende tatt skritt i riktig retning når det gjelder en mer rettferdig mandatfordeling, men skrittet er altfor lite etter Høyres oppfatning. Det er positivt at antall mandater for hvert enkelt fylke tas ut av Grunnloven. Det er også positivt at det innføres et dynamisk element ved at mandatfordelingen skal justeres før annethvert stortingsvalg, men helheten har dessverre gjennom den politiske behandlingen her i huset blitt slik at vi fra Høyres side ikke kan slutte opp om flertallsinnstillingen. Spesielt er jeg ulykkelig for at det ser ut til at det ikke oppnås noe flertall for å innføre et element av personvalg også ved stortingsvalg. Jeg skulle gjerne allerede i dag holdt et flammende innlegg om det, men det får vi en egen debatt om senere. Vi får spare det innlegget til da.

 

      Jeg vil derfor ut fra dette anbefale Høyres gruppe å stemme for forslag D alternativ 1, altså nei til arealfaktor, og jeg vil også anbefale Høyres gruppe å stemme mot forslag D alternativ 2 dersom vårt alternativ 1 faller.

 

 

Utdrag fra debatten i Stortinget. Det var forøvrig følgende personer som fremmet forslaget om endringen av valgloven: Gunnar Skaug, Carl I Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen, Kristin Halvorsen og Lars Sponheim.

[howzer]

Jeg trøster meg med at SV er marginalisert og tilnærmet tilsidesatt, og at RV er ute av spill. AP vil forhåpentligvis ikke gjøre så altfor mye skade.

[Cuneax]

Hvilke distrikter har "ekstra sterk" stemmerett, om man kan kalle det det?

[efikkan]

Hvilke distrikter har "ekstra sterk" stemmerett, om man kan kalle det det?

Det er vel de minst tettbygde delene av landet, med andre ord der de rød-grønne står sterkest.

[Cuneax]

Er det noen som mener at det er en konspirasjon?

 

Det er vel for at de tettest befolkede strøkene ikke skal overkjøre de lavbefolkede stedene i absolutt alle saker.

[tom waits for alice]

En god nok begrunnelse for å begå statskupp i mine øyne.

Enough said....voldsdigger.

Frihetselsker.

Slutt nå, folkens. Hold dere til sak, ellers forsvinner det innlegg snart.

 

Geir

[JuGeun]

Jeg trøster meg med at SV er marginalisert og tilnærmet tilsidesatt, og at RV er ute av spill. AP vil forhåpentligvis ikke gjøre så altfor mye skade.

Jeg vet ikke hvilke definisjoner du legger til grunn, men jeg vil ikke kalle regjeringsmakt for første gang i partiets historie tilsidesatt, men som sagt, sikkert bare definisjonsspørsmål.

[Luftbor]

Hvilke distrikter har "ekstra sterk" stemmerett, om man kan kalle det det?

Det er vel de minst tettbygde delene av landet, med andre ord der de rød-grønne står sterkest.

Tøv. I forskjellige deler av landet der det er tynt befolket har forskjellige partier størst oppslutning. I vest har høyre partier sterkest oppslutning, i nord og indre øst har Ap.

[howzer]

Jeg vet ikke hvilke definisjoner du legger til grunn, men jeg vil ikke kalle regjeringsmakt for første gang i partiets historie tilsidesatt, men som sagt, sikkert bare definisjonsspørsmål.

Kristin har svelget kameler som om det var sukkertøy gjennom hele valgkampen, og flere skal det bli. AP er det største partiet, og SP ligger vel faktisk til høyre for AP i enkelte saker. Med andre ord kan SP og SV risikere å "oppheve" hverandre