Har ikke følelser

[KristianF]

Er selv slik at jeg ikke blir noe trist e.l. når noen kjente dør.

Når bestemora mi (som var den personen jeg var mest glad i i hele livet mitt) døde, så ble jeg liksom ikke trist..

Men når jeg tenker på det nå til dags, tenker på at jeg aldri kommer til å se henne igjen, så kan det komme noen tårer..

 

 

Kan se på en død person som har hjernen liggende på siden av seg etter en ulykke uten å blunke..

Kan se på ekte bilder / filmer av døde folk uten å reagere..

 

Har vel litt med hvor store baller jeg har?

[Jihadinmymind]

Har vel litt med hvor store baller jeg har?

Har vel litt med hvor store baller du vil at andre skal tro du har...

[M-J]

tror det er en ting når gamle folk dør men om en av kameratene dine på 17 år hadde død hadde det vell kanksje vært noe annet. er bare en teori aldri opplevd og miste en kamerat, heldighvis

[B4stian]

Har vel litt med hvor store baller jeg har?

Har vel litt med hvor store baller du vil at andre skal tro du har...

De med størst baller viser følelser (de er ikke redde for sånt...)

[Chief_R-W]

Kommer som regel som et sjokk og sorg og tristhet kommer senere på mange.

[Sweet]

hmm.. nå har jeg et friskt eksempel på dette med ikke kjenne følelser... var det noen av dere som hørte om de gutta som kjørte utfor med traktor i melhus, trøndelag??

 

 

ja.. det var fetteren min det.. han brakk en haug med bein og hjernerystelse og sånt.. men jeg brydde meg ikke lissom :S kjente ikke noenting..

[Fl@meboy]

Jeg tipper det kommer med tiden etter hvert som du trenger den som dødde da kjenner du det skikkelig sånn tror jeg det er....akkurat som når en som passet mye på meg da jeg var liten 1-3år fikk kreft og døde. jeg fikk følelser når jeg var rundt 7-8år....da begynte jeg å forstå virkelig hva jeg hadde mistet

[Haraldson]

Som de andre sier, det kommer etter hvert... Slik var det til og med den gang vi måtte avlive en av hundene vi har hatt. Følte meg litt tom der og da, ikke mer. Flere dager senere sto jeg lenge i dusjen og gråt...

 

Gi det litt tid, det kommer når det kommer.

[Jan]

Besta døde for et par år siden. Hadde alzen. Var letta når jeg hørte at hun endelig fikk slippe.

 

Gikk på skolen. Drakk brus og hadde det igrunn ålreit. Fire-fem dager senere var det begravelse. Jeg knakk totalt sammen.

 

Poenget er at man er ikke klar over følelsene sine før faktisk noe har skjedd.

Endret 27. september 2005 av Jan-Erik

[smeboe]

Jeg er såpass heldig (hittil) at jeg bare har mistet en person som stod meg nær. Erfaringen jeg har fra det var at jeg personlig ikke var så veldig lei meg. Jeg tenkte mye på det og sånn, men det var ikke så veldig mye gråting. Det som gikk mest inn på meg var hvordan mine nærmeste plutselig tok til tårer. Det var sånn jeg klarte å bli lei meg også. Jeg forstod at denne personen hadde vært så veldig betydningsfull for så veldig mange.

[Kenny Bones]

For noen år siden mistet jeg bestemoren min og jeg felte ikke en tåre. Følte meg skikkelig dårlig og spesielt fordi da jeg fikk beskjed om at hun var død var jeg på fest og var ganske i kakken allerede. Kunne liksom ikke slutte å feste på en måte og da følte jeg meg veldig dårlig!

 

Sorgen kom i begravelsen og etterpå og da kom det veldig sterkt! Sånt må bare sige inn for man ser ikke alvoret i det på en måte med en gang. Faren min har en teori om at man ikke føler så mye med en gang er fordi man prøver å skåne seg selv. Mulig det er noe i det.

[Luchy]

Det er vel relativt normalt ja. Been there.

tanten min døde for 3 år siden. da var jeg 11 år, men var ikke lei meg eller noe

[Geir M]

Det er vel relativt normalt ja. Been there.

Been there ja.

[oppned]

Det er ikke uvanlig å ha det slik. Følelsene kommer sannsynligvis senere.

 

Men hva med de som er overfølsommme?

[The Norwegian]

Once you have began to the path to the dark side there is no turning back...

[Share the pain]

Det kommer ofte en smell senere.....

Skjedde senest i dag.. Ikke hyggelig.

[Vibeke S]

Jeg var skikkelig følelsesløs før, men nå gråter jeg av filmer. Jeg savner den gamle meg.

Me too. Bare at jeg kan få tårer i øynene av en reklame.

 

Jeg har også opplevd å få beskjed om at en slektning er død mens jeg er på fest. Men denne slektningen sto meg absolutt ikke nær, selv om han bodde 5 meter unna meg da jeg var liten. I det hele tatt en liten såpeseriehistorie den greia der.

Uansett, jeg fikk ikke dårlig samvittighet for å ikke bli trist, jeg tror, som mange andre her har nevnt, at det har med hvor nær du sto personen. Og hvor følsom du vanligvis er.

[Hw.no fan]

Har heldigvis ikkje mista nokon som står meg nær endå. Håper det blir lenge til!

Endret 4. oktober 2005 av Hw.no fan

[Coke lovin chick]

Må man nødvendigvis gråte så innmari mye da?

[P-in-P]

Det kommer ofte en smell senere.....

Skjedde senest i dag.. Ikke hyggelig.

Skjedde med meg også, fikk en skikkelig psykisk smell i dag! Knekte helt sammen og klarte ikke å holde tilbake... Første gangen på 8-10 år at jeg har vært slik...

 

Før håpe d blir likar i morra...