Om du graver et hull gjennom Jorden

[Snillingen]

Nå er det ganske varmt inni der og ganske flytende. Jeg tror ikke det bare er å "grave" seg ned og opp. Den faste jordskorpa er jo tynn som et epleskall er i forhold til diameteren på et eple. Resten er flytende. (kanskje med unntak av kjernen)

 

Dessuten er det ikke bare bare å lage en sånn drakt. Den måtte i så fall motstått både temperaturer på et par tusen grader og samtidig et trykk som er mange hundre ganger høyere enn det de kraftigste dykkerklokkene klarer.  Dykkerklokkene vi har nå tåler ikke mye temperatur for å si det sånn, både metall og andre stoffer blir mykere/svakere jo varmere det blir. Men selv om vi ser bort i fra trykket blir temperaturen en utfordring. Ingen materialer som tåler 2000°C isolerer særlig godt i forhold til f.eks glava, så det trengs ikke bare litt tykt skall men trolig mange titalls meter med isolasjon før "farkosten" klarer å holde ut noen døgn på 2000°C. Fysisk sett er det ingen materialer som ser ut til å være noe merkbart bedre enn de vi allerede kjenner til så det skjer neppe så mye på den fronten i fremtiden.

 

Med andre ord: Det er og forblir en fantasi i overskuelig fremtid å ta seg gjennom jorda.

Nå må jeg desverre rett litt på deg og si at den indre kjernen er antatt å ha en temperatur på 6600 grader, og er fast. Bestående av Jern og nikkel... Den ytre kjernen er flytende og består av de samme og noen lettere mineraler. Mantelen, som kommer utenpå der igjen rekker helt opp til overflaten (jordskorpen) er fast. Men Mantelen er også delvis flytende på et stadie, fra 100km ned fra overflaten og til 300km)

Jeg skjønte ikke hva du retta på?

[War]

oj, ikke deg, men de 20 andre postene før, sorry glemte å quote

[notalive]

Hm, sett om man flytter all massen fra høyre siden av jorden over til venstre side av jorden, vil tyngdekraftens sterkeste punkt flytte seg? eller vil jorden gå ut av bane?

[ViVentis]

Har redigert innlegg.. Men retta på Simen1 pga han sa at resten utenom jordskorpa var flytende...

 

 

 

Er det noen som har litt kunnskap om tyngdekraften som funksjon av dybden og dermed kan regne ut hvor lang tid man ville brukt på "rørpost"-metoden med vakuum? Og hvor høyt trykk det ville blitt om man hadde hhv. vann og luft i hullet?

 

Hydrostatisk trykk = Densitet (p) * Dybde (h) * Tyngdens gravitasjon (g)

 

Densitet saltvann = ca 1,03kg/l

Dybde = 6400000m

Tyngdens grav = 9,81m/s2 (Gjøres om til 0,0981 for å få svar rett i bar, ikke pascal)

 

Gang dette sammen og få 646675.2 bar i jordens sentrum om du hadde en tett brønn med vann.

Endret 26. september 2005 av ViVentis

[Simen1]

ViVentis: Noe av problemet med regnestykket er at Grafitasjonskraften ikke er konstant innover. Den synker etter hvert som man nærmer seg sentrum, og når man er fremme der så er det null tyngdrkraft. Tyngdrkraften synker ikke lineært med dybden siden planeten vår varierer i densitet etter hvert som man beveger seg nedover så det kompliserer også regnestykket.

[ViVentis]

Legger meg flat for den, Simen1. Var rett og slett for rask i tankegangen. Ble straks et mye mer komplisert regnestykket. Men vet at regnestykket brukes offshore, når de feks borer et par tusen meter ned i havbunnen og regner ut densitet på boreslam og kompleteringsvæske for å stabilisere brønntrykket. Men et par tusen meter er jo bare en ganske så liten brøkdel av jordas radius.

[Simen1]

Jeg kom til å tenke på en ting til angående oljebrønn og trykk. Dvs. På innsiden av en loddrett brønn med vann så vil densiteten hele tiden gi et økende trykk etter ligninga du oppga, men på yttersiden av den samme brønnen så vil trykket øke raskere på grunn av større tetthet. Så jo dypere brønnen blir jo større blir missforholdet mellom statisk trykk på innsiden og yttersiden av brønnen. Hele bunnen vil dermed presse opp brønnen fra hullet omentrent som en klassisk tetthetsmåler* blir presset opp når det dyttes for langt ned i vann.

 

* Et sånt glassrør med en en blyklump i ene enden, luft inni røret og en skala langs den lette enden av røret.

Endret 26. september 2005 av Simen1

[ViVentis]

de første 50-150m av brønnen går igjennom bløte formasjoner, leire osv. Resten foregår i bergarter, Når et reservoar er nådd, er det nødvendig med en densitet på boreslamet som gjør at trykket i reservoaret ikke blåser ut. Men væske i brønnen er også for å hindre at foringsveggene ikke kollapser av trykket som påvirker utsiden av brønnen. Men på utsiden er det ikke snakk om hydrostatisk trykk lengre.

[SKAÐI]

jupp