Selvmord - Noen "erfaringer"?

[osse-mon waits for alice]

Jeg forsøkte å ta selvmord rundt 4. klasse på barneskolen.. Gikk så langt som at jeg faktisk kuttet meg opp.

 

Jeg stoppet da jeg plutselig innså at det var mamma som kom til å finne meg på kjøkenet, og at hun ikke fortjente det.

Det ble til at jeg tok et oppgjør med meg selv, og innså at jeg kunne overvinne grunnene til dødsønsket.

 

Om noen lurer, så var det en voldsom spykisk og fysisk mobbing som førte til forsøket. Jeg ser tilbake på den tiden nå som viktig, fordi den formet hvem jeg er nå. Alt i alt vil jeg si at jeg sitter igjen med mye fra den tiden, jeg er blitt sterkere, og jeg har mer empati med andre. Begynner på pykologutdannelse neste år, etter noen år i arbeidslivet nå.

 

Jeg slapp forøverig ut av millitæret på grunn av dette, og arret har jeg til den dagen jeg dør. Jeg setter pris på det arret, det minner meg på hvorfor jeg er den jeg er...

[pessimisten]

Jeg tror en del mennesker i dag ikke lenger ser meningen med livet

 

det gjør jeg mye.........

begynte på tirsdag å skrive ned det jeg tenker når jeg ikke får sove........har skrevet 8 sider nå. og det er mye for en som hater å skrive stiler osv.

Jah...jeg prøvde det også. Du har helt rett i at det blir for mye..og kanskje det ikke er så bra å huske alt man har tenkt...og hva om noen andre får tak i notatene??

er ingen som kjenner meg som vet at jeg skriver de................ er mest ment for at jeg ikke skal glemme det jeg tenker og for å få det ut av huet......

[veos]

Leste ikke hele posten, så beklager om det er nevnt før.

Tirsdag forrige uke tok en femten år gammel gutt livet av seg her i Ålesund.

Ingen vet hvorfor. Han hadde godt med venner, passe populær og en familie som var glad i han.

Moren meldte han savnet i 12 tiden når hun ikke fant han sovende på rommet, og et brev lå på sengen, så hun viste noe hadde skjedd.

 

Poltiet fant han i en skog ut på morgenkvisten tirsdag forrige uke.

 

Utrolig, utrolig trist når slikt skjer.

Har aldri prøvd å ta selvmord, men det begynner å bli en del jeg kjente som har prøvd, og enkelte har klart det.

 

Som sagt før i posten; Gi deg selv tid å vent, det blir bedre med tiden. Som regel, hvertfall.

[MrLeftfield]

Tjaa.... hadde ingen reele forsøk, men prøvde å stoppe å puste med vilje, noe som ikke funket siden naturlige instinkter slo inn og jeg begynte å puste igjen. Hadde flere seriøse planlegginger og vurderinger. Veien snudde brått etter at jeg har bestemt meg for noe, og ombestemte meg. Det var litt mye "fram og tilbake" på den fronten, men nå velger jeg å ikke gjøre det.

[Coke lovin chick]

Som sagt før i posten; Gi deg selv tid å vent, det blir bedre med tiden. Som regel, hvertfall.

vente, vente, vente !

 

Hva er det med all den ventingen egentlig? det er jo derfor folk blir deppa og ikke har lyst å leve lengre..du venter på at noen som forstår skal dukke opp, venter på hjelp, venter på et lite håp..et eller annet!

 

venting sucks..

[pessimisten]

Som sagt før i posten; Gi deg selv tid å vent, det blir bedre med tiden. Som regel, hvertfall.

vente, vente, vente !

 

Hva er det med all den ventingen egentlig? det er jo derfor folk blir deppa og ikke har lyst å leve lengre..du venter på at noen som forstår skal dukke opp, venter på hjelp, venter på et lite håp..et eller annet!

 

venting sucks..

mm enig der

[smeboe]

Som sagt før i posten; Gi deg selv tid å vent, det blir bedre med tiden. Som regel, hvertfall.

vente, vente, vente !

 

Hva er det med all den ventingen egentlig? det er jo derfor folk blir deppa og ikke har lyst å leve lengre..du venter på at noen som forstår skal dukke opp, venter på hjelp, venter på et lite håp..et eller annet!

 

venting sucks..

Sant nok, du bør ikke vente, du bør prøve å ta skjeen i egen hånd! Oppsøke hjelp, prøve å finne lyspunkter o.l. Du kan ikke forvente å kunne rusle gjennom livet uten å løfte en finger for egen lykke.

[AssKicR]

Etter å ha blitt mobbet hele barneskolen var jeg ganske lei av alt og hadde faktisk tenk å henge meg selv. Hadde løkke og alt klart.

Mens jeg sto klar med hue i løkka, kom jeg til å tenke på familie og venner. hvordan de ville føle seg hvis jeg forsvant. Hvordan det endte er jo åpenbart

 

Tror at det var mer et rop om hjelp enn et selvmordsforsøk.

[MrLeftfield]

Etter å ha blitt mobbet hele barneskolen var jeg ganske lei av alt og hadde faktisk tenk å henge meg selv. Hadde løkke og alt klart.

Mens jeg sto klar med hue i løkka, kom jeg til å tenke på familie og venner. hvordan de ville føle seg hvis jeg forsvant. Hvordan det endte er jo åpenbart

 

Tror at det var mer et rop om hjelp enn et selvmordsforsøk.

Det meste er egentlig ett rop om hjelp. Saken er at oftest er det slik at ingen gidder å bry seg, mange tenker slik "eyh. Dette her har jeg ikke krefter til, jeg orker bare ikke andres problemer, jeg velger å leve i min egen boble. eod" Og bare går videre. Mens personen som faktisk trenger hjelp, får det ikke. Resultatet er oftest selvmord.

 

Men for all del, folkens, de som faktisk er keene på å ta selvmord( bl.a. meg), gi faen i å gjøre det. Tenk VIRKELIG hardt og prøv å se det store bilde. Det er latterlig å ta selvmord. Du er bare FOR mye verdt til å gi gleden til verden at du dreper deg selv. Please. Selvmord blir for tåpelig, fant jeg ut. Derfor velger jeg å kjempe imot hverdagslige ting og drive med ting jeg faktisk liker, og ikke drive med ting ANDRE får meg til å like og gjøre.

 

"Nei, poker er ikke "kult"." Ikke Crazy Frog heller.

[Coke lovin chick]

E så utrolig enig med deg