Den manglende IT-politikken. Hva er veien videre?

[olefiver]

I det siste har IT-politikken, eller mangelen på dette, til de forskjellige partiene blitt diskutert en del i tråden Den frie kaféen på Linux/Unix forumet. Men siden dette er en løpende fri tråd uten emnefokus syns jeg det er på sin plass å opprette en egen tråd for å diskutere de politiske partienes IT-politikk:

 

I det hele tatt har nesten alt jeg har lest eller hørt om partienes IT-politikk blitt postet i Den frie kaféen. Det har vært svært lite diskusjon, som jeg har fått med meg, om regjeringens og opposisjonens holdninger til en aktiv IT-politikk.

 

Nå har Arild Haraldsen skrevet en artikkel om denne trenden på digi.no:

Frykten for «det digitale jernverk»

Det har vært en øredøvende taushet i valgkampen om IT-politikk. Det skyldes både mangel på politikk, men også mangel på forståelse av hva en IT-politikk er – eller bør være. (...)

Det viktigste IT-tiltaket som gjennomføres for tiden, er moderniseringen av offentlig sektor ved hjelp av åpne standarder. Statsråd Morten Andreas Meyer skal ha stor ros for den kraft og vilje han legger bak gjennomføringen av dette. (...)

Men det er to innvendinger: Meyers tiltak har ingen referanse tilbake til Høyres partiprogram, og synes å leve sitt eget liv også innenfor Høyre. Samtidig er modernisering av offentlig sektor kanskje det minst viktige området for en verdiskapningspolitikk.

Videre mener Arild at regjeringens egentlige IT-minister, Børge Brende, har to utfordringer:

1. Avskaffe den politiske rammebetingelse: næringsnøytralitet

2. Støtte opp under kunnskapsbasert industri

 

Hva mener dere staten bør gjøre for å fremme den norske IT-industrien, og hva er egentlig god IT-politikk?

Endret 14. september 2005 av olefiver

[phun-ky]

Staten burde reformere både Nærings- og Utdanningsdepartementet sine mål for å finne fram en IT-politikk som gagner Norge. Men med tanke på IT-industrien burde det bli skapt et vekstmiljø i Norge som tillater en oppblomstring av nye IT-ressurser.

 

Jeg intervjuet Statsråd Morten Meyer på årets The Gathering (TG) på Hamar, og da la han stor vekt på det med vektsmiljø. Jeg kan linke opp artikkelen fra TG senere.

 

Det som egentlig bør være en god IT-politikk;

 

1. midler til utvikling av IT-ressurser i større grad enn det som forekommer pr. idag.

2. større offentlige organer som støtteapparat ved utvikling innen IT.

3. bedre oppfølging for bedrifter/personer som patenterer sine produkter.

4. kanskje en offentlig portal for næringsvirksomhet der hvor ideer kan utveksles og forbedres.

5. som olefiver sier: støtte opp under kunnskapsbasert industri.

 

Dette kan være noe av punktene til en god IT-politikk.

[olefiver]

Gode poenger fra phun-ky her. Håper du linker til intervjuet av Meyer, virker særs interessant.

Det vil være vesentlig for norsk IT-industri at de norske skolene forsyner landet med kompetente mennesker. Dog er det kanskje "billigere" å sette ut til India, eller det hotteste nå Kina, men hva kan vi bygge på det? Norge trenger folk hjemme; dermed må også utdanningssystemet legges til rette for det.

 

Det er en annen sak jeg kom til å tenke på i forbindelse med god IT-politikk. For det er et lite paradoks ute og går. En gang hadde Norge god IT-politikk, der politikse grep og statlig eierskap hadde et strålende samspill med forsknings og utdannings institusjonene, og selve IT-industrien, entrepenørvirksomheten og investorene.

 

Jeg snakker (selvfølgelig?) om Norsk Data (ND) og dens storhetstid på slutten av 70, starten av 80-åra. Norsk Data var faktisk det tredje mest lønnsomme databedriften i -86, kun slått av Cray og Microsoft.

 

Det virker for meg som en lur idé å ha en gjennomgående analyse av statens og regjeringens deltagelse, påvirkning og avgjørelser under ND-perioden av norsk IT-historie, slik at dagens ledere kan dra lærdom av gamle suksesser og nederlag.

 

Jeg skal skrive noe rundt ND og hva som kan ha vært suksessfaktorene i morgen ettermiddag.

Nå er det sent.

[ymerguer]

Hei,

 

vil takke for at det ble satt igang en spennende debatt om dette temaet, som dessverre altfor ofte blir satt i båsen "mindre interessant" av mange i IT-bransjen (og tilsynelatende også våre politikere).

 

Jeg er selv interessert i disse tingene, og setter derfor pris på alle innlegg i/omkring denne tråden.

 

Skal forsøke å få med meg noe av den debatten som har gått i de nevnte trådene.

 

I mellomtiden er det bare å fortsette denne interessante tråden!

[olefiver]

Jeg skal prøve å finne noen av de politiske grunnene til hvorfor Norsk Data ble slik en suksess (personene i ND har jo selvfølgelig hatt noen fingre med i spillet også); verdensledene i sitt felt, minimaskiner. Skapt i -67 (samme år som en annen stor norsk IT suksesshistorie ble verdenslangsert, SIMULA 67); produserte i -72 verdens første minimaskin med 32 bits arkitektur, fem år før noen andre; nådde toppen i 85-88 som verdens tredje mest lønnsomme databedrift og høyere markedsverdi enn Norsk Hydro.

 

Vi må helt tilbake til 40-åra. Etter 2. verdenskrig tok AP-regjeringen flere forskningspolitiske grep for å gjenoppbygge landet basert på næringslivsrettet forskning i nært samarbeid med staten og industrien selv. Norge skulle være teknologisk førende til gagn for næringslivet og samfunnet; den norske forskningen skulle kunne kommersialiseres over i norskbaserte bedrifter (databedrifter) med internasjonale muligheter.

 

Dette samspillet mellom offentlige myndigheter, forskningen og næringslivet har blitt kalt Den Strategiske Arena.

• Politiske valg og grep
  
• Forskning, utvikling og utdannelse
  
• Industrien
  

Hypotesen: samspillet i den politiske arena har betydd meget mye for norsk IT-historie, det har vært en styrke og en svakhet.

 

En kort, liten liste eksempler gjennom historien:

• 1950-60 åra. Statens engasjement for å bygge opp slagkraftige teknnologiorienterte forskningsinstitusjoner ved Kjeller (FFI & NTNF) og Gaustad (NR & SI). Staten tok også aktive grep i næringslivet, som lå nede med brukket rygg. Den strategiske arena besto fra WW2 til utpå 70-tallet av en sterk stat i en pådriverrolle; en tilrettelegger, organisator og finansiell støttespiller, med en aktiv og næringslivsrettet vektlegging på forskning.
  
• 1970 åra, markeres av etableringen av Statoil og staten går mer aktivt inn på eier og kundesiden (også i ND) i en styrer og etterspørrer rolle. Internasjonal konkurranse og betydningen av forbrukermarkedet svekker posisjonen til forskningen i den strategiske arena.
  
• 1980 åra, japppe tid. Staten trekker seg enda mer tilbake og mangler ambisjoner og visjoner for sin IT-politikk.
  

Hva skjedde på 80-tallet?

Arven fra 50, 60 og 70-tallet var et industrielt perspektiv på norsk IT-utvikling; IT var å produsere synlige produkter som maskinene f.eks. fra ND. Men i løpet av 80 åra flyttet verdiskapningen seg fra maskinvareprodusering til programvare. De ikke-synlige sidene ved IT i form av kunnskaps- og kompetanseprodukter ble vanskelige å forholde seg til. Programvare ble "usynlige" elementer som ikke så lett falt inn i politikernes begrepsverden.

Samtidig kom det også et grunnleggende skifte på 80-årene i synet på staten som pådriver, fødselshjelper og drivkraft, varslet av f.eks. Lied-utvalgets utredning om "Strukturproblemer og vekstmuligheter i norsk industri" av 1979. "Markedet" måtte selv bestemme.

 

Det er litt vanskelig å uttrykke seg konsist og lettfattelig om materiale som er nok til flere bøker, men "konklusjonen" syns å være at norsk IT-industris store suksess fra 1950 fram til 1990 (det var ikke bare ND som markerte seg, men det var de som inspirerte til dette innlegget) kan spores til etterkrigstidens store satsning på gjenoppbyggningen av landet gjennom storstilt satsning på forskning som skulle kunne brukes kommersielt og sterke teknologi bedrifter.

Videre kan en også si at den politiske forståelse og viljen til å tilrettelegge og stimmulere for IT-industrien ble kraftig tilbakesatt i overgangen fra industrisamfunn til informasjonssamfunn. Denne holdningen kan en også se generelt blant folk. En PC, og særlig programvaren, er det nærmeste en kommer magi i dagens samfunn; selv min surrete onkel kan skifte tennplugger og, med tid, bygge et hus, men hva pokker skjer egentlig inni en PC?

 

Kan en dra noen konklusjoner av "rabbelet" mitt? Jeg mener i hvert fall politikerene har mye å lære; om hva IT egentlig er og betyr i dagens samfunn, og om tidligere IT-politikkk og dens påvirkning på dagens situasjon. Norsk IT-industri har ikke brukket rygg, mye norsk brainpower i IT for shipping og offshore, men dagens politikk er ofte tam og intetsigende.

 

 

kilder: Arild Haraldsen og Knut Sogner. takk

Endret 8. september 2005 av olefiver

[olefiver]

Da er valget over og politikerne kan klappe seg selv på skuldra og gå tilbake til å jobbe med saker de egentlig er opptatte av. Jeg er kanskje kynisk nå, men det er på den måten det fungerer; det du er opptatt av jobber du bedre/mer med.

 

Det gjenstår da å se om IT og forholdene til dette bedrer seg med den nye regjeringa. Fra Den Frie Caféen har vi at både AP og SV (sier) at de ønsker å jobber sterkt mot åpne standarder og åpen kildekode (HER og HER). Om dette er en God Ting får leseren avgjøre selv.

 

Et lyspunkt kan være at bransjeorganisasjonen IKT Norge ønsker at IKT må være hovedtema i forskning.

For de av dere som leste mitt forrige innlegg, var forskning på IT en av årsakene til at IT-industrien i Norge fikk slik en voldsom oppsving på 70-tallet, med Norsk Data som lokomotiv.

 

Jeg syns IKT-Norge er inne på noe her. Derimot er min generelle holdning til IKT-Norge annerledes: Jeg stiller meg meget kritisk til IKT-Norge og selskapene de representerer. Mange av deres medlemer er Norske avdelinger av store multinasjonale selskaper, og selv om de skaffer mange nordmenn jobb, bidrar de ikke til utviklingen og oppbyggningen av den norske IT-industrien. Dette er jo selvfølgelig god foretningspraksis for disse selskapene; "hvorfor skal vi hjelpe potensielt konkurerrende IT-bedrifter i Norge?"

En god utredning av dette kan du lese her: IKT-Norge og/eller fri konkurranse?.

 

 

EDIT: la til noen linker

Endret 14. september 2005 av olefiver

[ymerguer]

Hei,

 

tok kontakt med Knut Yrvin, som (blant annet) sitter i Oslo Arbeiderpartis representantskap.

 

Han var på farten, men sendte følgende lenke til artikkel i IT-avisen: Kommentar: Arbeiderpartiet vil videreføre Meyers arbeid

 

Jeg skal forsøke å få noe mer konkret ut av dette etterhvert.

[olefiver]

Han var på farten, men sendte følgende lenke til artikkel i IT-avisen: Kommentar: Arbeiderpartiet vil videreføre Meyers arbeid

Se her ja. Virker som det er flere enn meg som er kritiske til IKT-Norges handlinger.

Abelia og IKT-Norge burde være mer opptatt av å få en aktiv næringspolitikk for å bygge kunnskapssamfunnet framfor å øke skatteletten for noen få av sine medlemmer som importerer programvare, eller maskiner.

 

Leste gjennom artikkelen til Yrvin og artikkelen i Dagsavisen han henviste til. Tankegangen presentert i begge tekstene rundt forskning og oppbyggningen av kunnskapssamfunnet minner sterkt om holdninga og strategiene til AP i etterkrigstiden, som jeg har skrevet om tidligere, med en fornuftig vridning mot informasjonssamfunnet kontra industrisamfunnet.

 

Jeg er veldig interessert i Yrvins tanker og idéer, og håper han kan påvirke, lede og utdanne sine partifeller på tinget og i regjeringen som kan komme til å ha innvirkning på IT-politikken fremover. Utifra det han skriver virker det som om han har "smuglest" i bøkene til Arild Haraldsen og Knut Sogner.

[stromloft]

Datafil.net har et artikkel om Sør-Koreas spenstige IT-satsing - dette er en strategi Norge burde følge opp!