"Innvandrere øverst på trygdetoppen"

[JBlack]

Hvis man ansetter en person fra en fremmed kultur, så er sansynligheten større for at det skal oppstå konflikter.

Er dette noe du kan dokumentere eller er det et opplest og vedtatt postulat, en fordom i seg selv som er med på å underbygge hva Mephisto påpeker?

Det trengs ikke å dokumenteres fordi det er en selvfølgelighet som følger av definisjonen av kultur.

 

kultur holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker, i en organisasjon, en etat e l

 

Når folk har ulike holdninger, verdier og normer, så øker sansynligheten for at det oppstår uenigheter som igjen kan føre til konflikter.

 

Og dette har ingen ting med fordommer å gjøre.

 

Enig?

[Haraldson]

Jeg tror jeg hadde samarbeidet bedre med en person fra en fremmed kultur enn deg, JBlack, rett og slett fordi vi er så forskjellige politisk sett. Så nei, kan ikke si meg enig der.

 

Edit: Uansett er ikke dette et holdbart argument, det er for eksempel mange som har et utenlandsk navn som har vokst opp hos norske foreldre og har samme forutsetninger kulturelt sett. At man kan se hvem som er «skikket» ut fra navnet er derfor bare bullshit.

Endret 5. september 2005 av Mr.Berg

[Feynman]

Når folk har ulike holdninger, verdier og normer, så øker sansynligheten for at det oppstår uenigheter som igjen kan føre til konflikter.

 

Og dette har ingen ting med fordommer å gjøre.

Kunne vært enig med dette om det kunne gjaldt det faktum at innvandrere ikke får jobb. Men det trådstarter påpeker er at innvandrere ikke engang blir innkalt til intervju, og ikke engang et skikkelig svar dersom søknaden blir avslått.

[T.F.T]

At man kan se hvem som er «skikket» ut fra navnet er derfor bare bullshit.

Enig, men det kommer ann på hva man definèrer som "skikket".

Endret 5. september 2005 av T.F.T

[Haraldson]

Åh? Hvorfor har navnet noe å si i det hele tatt?

[RagnarDanneskjold]

Åh? Hvorfor har navnet noe å si i det hele tatt?

Dersom vedkommende har et muslimsk navn er det overveiende sannsynlig at vedkommende er muslim. Dersom han er muslim må han sannsynligvis faste under ramadan. Når noen faster blir de mindre konsentrerte og yter dermed mindre. Derfor kan det være uklokt å ansette en muslim som revisor da årsoppgjøret ofte er sammenfallende med ramadan.

Den logiske tankerekken går da slik:

Muslimsk navn->Muslim->faste->yte mindre->lavere produktvitet.

 

edit; Tilfeldig at jeg velger eksempelet muslim, men da dette ofte er det mest aktuelle er det et greit eksempel.

Endret 5. september 2005 av RagnarDanneskjold

[Zethyr]

Jeg tror jeg hadde samarbeidet bedre med en person fra en fremmed kultur enn deg, JBlack, rett og slett fordi vi er så forskjellige politisk sett.

Det er mange jeg samarbeider godt med som jeg synes er på helt feil jorde når det gjelder politikk. Jeg ser ikke hvordan dette kan stå i veien. Det gjelder ofte også innvandrere, men jeg har erfart flere kulturkonflikter mellom muslim/kristen eller ateist, enn jeg har mellom rød/blå hvis man tar det som skjer på arbeidsplassen i betraktning. (merk; dette er ingen fasit, det er hva jeg har erfart)

[JBlack]

Jeg tror jeg hadde samarbeidet bedre med en person fra en fremmed kultur enn deg, JBlack, rett og slett fordi vi er så forskjellige politisk sett. Så nei, kan ikke si meg enig der.

 

Edit: Uansett er ikke dette et holdbart argument, det er for eksempel mange som har et utenlandsk navn som har vokst opp hos norske foreldre og har samme forutsetninger kulturelt sett. At man kan se hvem som er «skikket» ut fra navnet er derfor bare bullshit.

Du må skille mellom grupper og enkeltpersoner.

 

Når man sier at risikoen for en gruppe er høyere, for eksempel at risikoen for å dø av kreft er høyere for røykere, så betyr ikke det at en gitt røyker vil dø av kreft, eller at en gitt ikke-røyker ikke vil dø av kreft.

 

Når du tar sjansen på en innvandrer, så er risikoen større enn når du tar sjansen på en nordmann. Men det sier ingen ting om den enkelte person.

 

Men siden man ikke kjenner enkeltpersonene på forhånd, så kan man ikke forholde seg til den enkelte, men må forholde seg til gruppen.

 

Men, som nevnt tidligere i tråden, dersom kostnadene ved ansettelser, og risikoen ved å ansette feil person, bli minimalisert, så ville risikoen ved å satse på en fremmedkulturell bli mindre.

[JBlack]

Når folk har ulike holdninger, verdier og normer, så øker sansynligheten for at det oppstår uenigheter som igjen kan føre til konflikter.

 

Og dette har ingen ting med fordommer å gjøre.

Kunne vært enig med dette om det kunne gjaldt det faktum at innvandrere ikke får jobb. Men det trådstarter påpeker er at innvandrere ikke engang blir innkalt til intervju, og ikke engang et skikkelig svar dersom søknaden blir avslått.

I en idéell ansettelsesprosess så kostet ansettelsesprosessen og intervjuer ingen ting, man fant ut alt vesentlig om vedkommende man skulle ansette på et intervju, og om man ansatte feil person så var det fort gjort å fikse.

 

Men i virkeligheten så bruker man masse resurser på alt dette, og sitter man igjen med feil person så er det vanskelig å si opp vedkommende. Og om man får sagt opp personen, så kan man bli beskyldt for å gjøre det på feil og rasistisk grunnlag. Også må man på'n på nytt med ny ansettelsesprosess. Og det tar lengre tid før man får en produktiv ansatt i rette posisjon.

 

Mange bedrifter har ikke råd til dette, naturlig nok. Og da bortprioriterer man, naturlig nok, personer som tilhører en gruppe der sansynligheten er større for at det skal kunne bli skjæringer.

 

Og som sagt, når noen kommer fra en annen kultur, definert ved andre holdninger, verdier og normer, så sier det seg selv at risikoen for at det blir skjæring eller konflikter er større.

 

 

Det at man må sende 20 søknader før man får respons, det er ikke bare noe utlendinger går gjennom. Mange nordmenn opplever akkurat det samme.

 

Hvis jeg skal spekulere så tror jeg flere av dere rett og slett ønsker å skylle på rasisme, og at dere derfor lukker dere for at dette er helt grunnleggende fornuft ut ifra en kostnad og risikovurdering.

[Feynman]

Og som sagt, når noen kommer fra en annen kultur, definert ved andre holdninger, verdier og normer, så sier det seg selv at risikoen for at det blir skjæring eller konflikter er større.

Og navnet sier alt om dette?

Hvis jeg skal spekulere så tror jeg flere av dere rett og slett ønsker å skylle på rasisme, og at dere derfor lukker dere for at dette er helt grunnleggende fornuft ut ifra en kostnad og risikovurdering.

Ja, vi er alle hjernedøde anti-rasister

Hva med kostnadstapet forbundet med å forkaste en god søknad?

[Decline]

Legg merke til hvordan JBlack vurderer alt sett utifra bedriftseierens ydmyke ståsted. Er det ikke påfallende?

 

Dette er bare enda et eksempel på hvordan bedriftseierne misbruker sin makt over arbeiderne. Det er arbeideren selv som skal telle, ikke navnet, fødselsdato, religion, politisk ståsted, eller føflekker på enkelte områder på armene. Det er utdanning, erfaring - kvalitetene til arbeideren. Bedriftseierne driter seg skikkelig på leggen når de velger å risikere å få en dårligere bedrift på grunn av at de har fordommer mot folk med andre kulturer.

[Haraldson]

Jeg tror jeg hadde samarbeidet bedre med en person fra en fremmed kultur enn deg, JBlack, rett og slett fordi vi er så forskjellige politisk sett. Så nei, kan ikke si meg enig der.

 

Edit: Uansett er ikke dette et holdbart argument, det er for eksempel mange som har et utenlandsk navn som har vokst opp hos norske foreldre og har samme forutsetninger kulturelt sett. At man kan se hvem som er «skikket» ut fra navnet er derfor bare bullshit.

Du må skille mellom grupper og enkeltpersoner.

Det var bare ment som et eksempel, egentlig. Poenget er at jeg kan få like store problemer med å samarbeide med en hvilken som helst nordmann som jeg kan få om jeg må samarbeide med en fra en annen (og skummel, hoho!) kultur.

 

Men siden man ikke kjenner enkeltpersonene på forhånd, så kan man ikke forholde seg til den enkelte, men må forholde seg til gruppen.

Men om man ikke kjenner en nordmann på forhånd kan arbeidsgiver like greit ansette denne person uten engang å ha pratet med vedkommende. Da er det liksom greit. Nei - i eksempelet du kommer med her bør faktisk aarbeidsgiver sjekke ut vedkommende og kanskje også bli litt kjent med personen, og ikke avfeie denne fordi «han må forholde seg til gruppa, og ikke enkeltpersonen». Ser du ikke at dette blir feil? Endret 5. september 2005 av Mr.Berg

[Fat_ASS]

I en idéell ansettelsesprosess så kostet ansettelsesprosessen og intervjuer ingen ting, man fant ut alt vesentlig om vedkommende man skulle ansette på et intervju, og om man ansatte feil person så var det fort gjort å fikse.

 

Men i virkeligheten så bruker man masse resurser på alt dette, og sitter man igjen med feil person så er det vanskelig å si opp vedkommende. Og om man får sagt opp personen, så kan man bli beskyldt for å gjøre det på feil og rasistisk grunnlag. Også må man på'n på nytt med ny ansettelsesprosess. Og det tar lengre tid før man får en produktiv ansatt i rette posisjon.

 

Mange bedrifter har ikke råd til dette, naturlig nok. Og da bortprioriterer man, naturlig nok, personer som tilhører en gruppe der sansynligheten er større for at det skal kunne bli skjæringer.

 

Og som sagt, når noen kommer fra en annen kultur, definert ved andre holdninger, verdier og normer, så sier det seg selv at risikoen for at det blir skjæring eller konflikter er større.

 

 

Det at man må sende 20 søknader før man får respons, det er ikke bare noe utlendinger går gjennom. Mange nordmenn opplever akkurat det samme.

 

Hvis jeg skal spekulere så tror jeg flere av dere rett og slett ønsker å skylle på rasisme, og at dere derfor lukker dere for at dette er helt grunnleggende fornuft ut ifra en kostnad og risikovurdering.

 

 

Jeg er helt enig JBlack!

 

Har flere ganger sendt inn utallige søknader uten å i det hele tatt fått svar...

 

Er også enig i tanke gangen din når det gjelder alt det andre du skrev...

[Sjefern]

Syntes det er helt jævlig dårlig at media omtaler dette som at innvandrere frivillig snylter av staten... Tror dere helt ærlig at vi velger å sitte hjemme på ræva, istedet ifor å være ute i bedrifter og jobbe? Dette er ikke vårt valg! Dette er det bedrifts-norge som velger.

Nå var det du som spurte

 

Ja. Jeg tror det er mange innvandrere som kommer til norge og snylter på staten. Mulig flere bedrifter ser på navnet når du ansetter en i en høy stilling slik du beskrev, men hva med alle lavtlønnede jobber som ikke innebærer kundebehandling her i landet? Der kan jeg umulig tenke meg at bedrifter ser på navn som noe problem. Det er selvølgelig mulig at disse innvandrerne ikke vil ha en lavtlønnet jobb fordi de er vant til å ha en høy stilling, men en slik tankegang har jeg ikke mye til overs for......

Endret 5. september 2005 av Sjefern

[Thlom]

det er da vitterlig mange nordmenn som heller går på trygd enn å vaske rundt beina til kontorrotter.

[RagnarDanneskjold]

Dette med navn kommer nok veldig an på. F.eks tror jeg asiater og øst-europeere generelt har bedre rykte i arbeidslivet enn asiater og afrikanere.

Nordmenn (ungdom), stiller dårligere i kjedelige og krevende jobber som jordbærplukking, fordi de er for late og lite effektive. Turnarounden er større blandt norske ungdommer, fordi de har liten ståpåvilje og dårligere incentiv til å jobbe hardt enn f.eks polakker.

Ellers så har jeg inntrykk av at det er flere asiater og øst-europeere i jordbæråkeren enn arabere og afrikanere enn hva relativt folketall skulle tilsi. Mulig jeg tar feil.

 

det er da vitterlig mange nordmenn som heller går på trygd enn å vaske rundt beina til kontorrotter.

Nordmenn er ikke spesielt glad i å jobbe i serviceyrker, og alle yrker som går ut på å rydde/vaske etter andre og helse/omsorg står lavt i kurs. Jeg tror dette delvis har historiske årsaker, da nordmenn stort sett har vært selveiende bønder og det ikke har vært noen tradisjon for å jobbe for andre. Endret 5. september 2005 av RagnarDanneskjold

[JuGeun]

Det trengs ikke å dokumenteres fordi det er en selvfølgelighet som følger av definisjonen av kultur.

Ok. En forhåndsinntatt posisjon som ikke kan dokumenteres. Selve definisjonen på en fordom med andre ord. Gjelder dette for øvrig alle kulturer?

 

Når folk har ulike holdninger, verdier og normer, så øker sannsynligheten for at det oppstår uenigheter som igjen kan føre til konflikter.

 

Og dette har ingen ting med fordommer å gjøre.

 

Enig?

Klassisk postulat uten noen begrunnelse utover at dette skulle vært en naturlov eller noe gitt a priori. Og jeg er overhodet ikke enig, men det kan kanskje ha med at jeg har jobbet med mennesker fra ulike kulturer uten å ha sett et fnugg til at ditt postulat stemmer. Så ja, dette må du nesten dokumentere, men jeg er ikke overrasket om du ikke har slik dokumentasjon liggende.

 

Resten av din resonnering er basert på dette utgangspunktet, og faller sammen om dette premisset er oppkonstruert og falsk. Og se om ditt udokumenterte postulat skulle stemme, vil de individuelle forskjellene i alle tilfeller utveie evt. gruppeegenskaper.

[Feynman]

I en idéell ansettelsesprosess så kostet ansettelsesprosessen og intervjuer ingen ting, man fant ut alt vesentlig om vedkommende man skulle ansette på et intervju, og om man ansatte feil person så var det fort gjort å fikse.

Å finne ut det vesentlige om kandidateten er selve målet med et intervju. Det er under intervjuet man finner ut om vedkomne passer inn i jobben, og om kvalifikasjonene i søknaden stemmer. Man finner selvsagt ikke ut _alt_, men det gir som oftest et rimelig godt grunnlag for en ansettelse. Det er ingen grunn til å forkaste en god søknad fordi søkeren heter noe med Ali.

[JBlack]

Det trengs ikke å dokumenteres fordi det er en selvfølgelighet som følger av definisjonen av kultur.

Ok. En forhåndsinntatt posisjon som ikke kan dokumenteres. Selve definisjonen på en fordom med andre ord. Gjelder dette for øvrig alle kulturer?

 

Når folk har ulike holdninger, verdier og normer, så øker sannsynligheten for at det oppstår uenigheter som igjen kan føre til konflikter.

 

Og dette har ingen ting med fordommer å gjøre.

 

Enig?

Klassisk postulat uten noen begrunnelse utover at dette skulle vært en naturlov eller noe gitt a priori. Og jeg er overhodet ikke enig, men det kan kanskje ha med at jeg har jobbet med mennesker fra ulike kulturer uten å ha sett et fnugg til at ditt postulat stemmer. Så ja, dette må du nesten dokumentere, men jeg er ikke overrasket om du ikke har slik dokumentasjon liggende.

 

Resten av din resonnering er basert på dette utgangspunktet, og faller sammen om dette premisset er oppkonstruert og falsk. Og se om ditt udokumenterte postulat skulle stemme, vil de individuelle forskjellene i alle tilfeller utveie evt. gruppeegenskaper.

Det var da alvorlig til fornektelse av virkeligheten. Neida, når folk har forskjellige verdier og normer, så er selvsagt ikke det et potensiale for konflikter. Alle godtar hijab. Eller var det ingen som forlangte å gå med det? Alle aksepterer at det settes av bønnerom til muslimer. Eller var det slik at muslimer har sluttet å forlange dette? Det må i hvertfall være innbilning at slike problemer finnes? Og jeg er helt sikkert på at oppmøte av nazister på en sosialistisk ungdom arrangement ikke hadde medført noen kulturkollisjon heller. Og ordet kulturkonflikt beskriver selvsagt også bare et innbilt problem.

 

På spørsmålet "gjelder det alle kulturer" så er svaret like selvsagt. Det er slik når to forskjellige kulturer møtes. Og da gjelder det i utganspunktet alle.

 

Den politiske korrekte virkelighetsfornektelsen kjenner tydeligvis ingen grenser.

[JBlack]

I en idéell ansettelsesprosess så kostet ansettelsesprosessen og intervjuer ingen ting, man fant ut alt vesentlig om vedkommende man skulle ansette på et intervju, og om man ansatte feil person så var det fort gjort å fikse.

Å finne ut det vesentlige om kandidateten er selve målet med et intervju. Det er under intervjuet man finner ut om vedkomne passer inn i jobben, og om kvalifikasjonene i søknaden stemmer. Man finner selvsagt ikke ut _alt_, men det gir som oftest et rimelig godt grunnlag for en ansettelse. Det er ingen grunn til å forkaste en god søknad fordi søkeren heter noe med Ali.

Selvsagt er det formålet. Og i en ideell verden ville man avslørt alle potensiale grunner for konflikter i jobbintervjuet. I praksis vet sikkert du også at dette ikke er tilfelle.