Intel svarer AMD

[snorreh]

Man godtar ikke en bot/et forelegg for deretter prøve å ta saken til retten. Det er når man får forelegget man gjør vurderingen, - skal vi godta (selv om vi mener tolkningen er feil), eller skal vi nekte å godta forelegget. I siste tilfelle blir det en rettssak. Og dersom det ikke er svært prinsipielle spørsmål, vil nesten alltid økonomisk risikovurdering konkludere med at det er best å godta.

 

Men hvorfor kverulere på dette. Fakta er (og i dette tilfelle er det fakta), JFTC har gitt Intel K.K. en bot og satt visse vilkår utfra en forvaltningsavgjørelse om at Intel K.K. har brutt deler av japansk konkurranselovgivning. Intel K.K. har godtatt bot og vilkår, men eksplisitt uttalt at deres vurdering er at avgjørelsen til JFTC er tatt på feil grunnlag. Juridisk er Intel K.K. ikke dømt for noe som helst. Factum est.

Bøter er et en effektiv måte å avgjøre saker raskt på uten å belaste rettsvesenet, og ettersom Intel K.K. godtok boten så er det ensbetydende med at de tar på seg all skyld i denne saken og noe de ikke kommer seg bort ifra nå.

 

Ellers er det slik at det er advokatenes plikt overfor klienten å ivareta dennes interesser, om det så medfører at saken trekker ut. Derfor vil det være både Intel og AMD sine advokater sin plikt å søke å belyse saken så grundig som mulig (til fordel for sin klient), blant annet tolkning av både "fremlagte beviser" og gjeldende lover. I og med at forretningsjus som oftest har betydelige tolkningsrom, og ofte lite direkte rettspraksis, ja da tar en rettssak lang tid - svært lang tid. Ellers har sivilrettslige saker av denne type i svært liten grad "beviser" i tradisjonell forstand. Man bruker å si at det er påstand mot påstand. Og jeg tror de to advokatkorpsene vil bidra begge til at saken tar tid. Derfor tror jeg på forlik (også i Europa/Japan).

 

Og når det gjelder EU sine konkurransemyndigheter sin etterforskning av Intel, regner jeg med en ala Coca-Cola/Microsoft avgjørelse. Dette er vanlig, nemlig å prøve å forhandle seg fram til løsninger som er best mulig.

Vi får smøre oss med tålmodighet inntil saken kommer i gang. Jeg regner med at AMD har samlet en rekke håndfaste beviser mot Intel i årenes løp, spesielt ettersom AMD-ledelsen virker mer systematisk nå enn i Jerry Sanders tid. AMD har også bedre kontroll på økonomien idag så derfor har jeg liten tro på forlik, men alt kan jo skje dersom saken drøyer uforsvarlig lenge ut. Advokater representerer jo heller ikke bærekraftig utvikling økonomisk sett akkurat, iallefall ikke på lengre sikt (ref. Intel vs. Cyrix-saken).

 

Tenk deg at de fleste av de strategiske benchmark-programmene ble kompilert med Intel-kompilatorer (kanskje som følge av press?), f.eks. Sisoft Sandra, Sysmark, 3DMark, PCMark, Cinebench, Linpack, Spec, m.fl. som påståelig har vist at Intel-prosessorer yter bedre enn AMD-prosessorer. Når det nå i ettertid har vist seg at AMD-prosessorer yter opptil 10% dårligere på programmer som er kompilert med Intel-kompilatorer, så burde en rød lampe begynne å lyse hos flere regner jeg med. Da handler det faktisk om direkte sabotasje fra Intel sin side, en praksis med uante negative konsekvenser for AMD.

Finnes det strategiske benchmark-programmer. Fra spøk til revolver. Er dette tilfellet , er det ikke Intel sin compilator som skal skytes, men produsentene av Benchmark-programmer. Nemlig for manglende nøytralitet. Men igjen, dette er en påstand. Kalle det direkte sabotasje er nå i drøyeste laget. Særlig når du ikke kan si hvilken av disse som eventuelt er kompilert med Intel sin kompilator.

Hvis Intel har utøvd press mot de største OEM-produsentene, så ser jeg ikke bort ifra at de kan ha utøvd press mot de største programvareprodusentene også (inklusive produsentene av ledende benchmark-programmer) til å benytte deres kompilatorer. Bruk av Intel-kompilatorer kan også ha skjedd ubevisst selvsagt, selv om Intel hele tiden har vært vel vitende om CPUID-problematikken i sine kompilatorer. Såvidt jeg vet så er iallefall Lame (MP3), DivX og benchmark-programmene SiSoft Sandra, Sysmark, Cinebench og Spec kompilert med Intel-kompilatorer, men jeg ser ikke bort ifra at det finnes mange flere. Disse benchmark-programmene er blitt og blir fortsatt brukt i en rekke publikasjoner av allmenn interesse (bl.a. Hardware.no), og er sånn sett av strategisk betyning for både Intel og AMD. For mer om denne problematikken så se denne tidligere saken vedrørende Sysmark:

http://www.realworldtech.com/page.cfm?Arti...RWT101001162806

 

Å si at det har uante negative konsekvenser for AMD er etter min mening å skyte spurv med SS20. For 90 % av markedet betyr en ytelsesforskjell på inntil 10 % minimalt. Effekten av merkenavn etc er mye større.

Tja, opptil 10% ytelsesforskjell er faktisk ganske betydelig i denne bransjen. For salg alene så er nok kanskje merkenavn viktigere, men når disse merkenavnene er bygget opp basert på juks og fanteri (f.eks. positiv omtale basert på tvilsomme benchmarks) så blir det helt feil etter min mening. Det betyr at folk som har maskiner med AMD-prosessorer som benytter programvare kompilert med Intel-kompilatorer bare får utnyttet opptil 90% av ytelsepotensialet i maskinene sine, mens folk som har maskiner med Intel-prosessorer får utnyttet 100%. AMD skal likevel ha all honør for at de klarer å produsere prosessorer som er raskere enn Intel sine på tross av dette betydelige handikappet, men det har ikke alltid vært slik (ref. Athlon MP vs. Xeon) og det har utvilsomt hatt uante negative konsekvenser for AMD.

Endret 6. september 2005 av snorreh

[ATWindsor]

Det har skjedd mange ganger i USA med saker med vesentlig klarere bevis enn i denne saken.

Ikke vær beskjeden list gjerne opp alle bevisene som er ført.

Bevis i denne saken blir ikke lagt frem før den 15. februar 2006

Med andre ord du finner det fremdeles helt naturlig å komme med bastante og feilaktige påstander. Merkelig. Jeg trodde hw.no brukte å gi advarsel til de som regelmessig holdt på slik.

 

Kanskje det er rabbat for å varme ryggen til pg?

Hvilken bastante og feilaktig påstand?, for å ta sitatet en gang til "Det har skjedd mange ganger i USA med saker med vesentlig klarere bevis enn i denne saken." Sånn jeg leser det,m så mener snorreh generelle saker av liknende sort, som ikke har noe med hverken intel eller amd å gjøre, bare fordi bevis ikke er lagt fran i denne konkrete saken, så betyr ikke det at bevis ikke er lagt fram i andre liknende saker. Jeg forsto det ihvertfall mer som en kommentar til det amerikanske rettsvesnet, enn en kommentar om denne saken konkret.

 

AtW

[mar]

Det har skjedd mange ganger i USA med saker med vesentlig klarere bevis enn i denne saken.

 

 

Bevis i denne saken blir ikke lagt frem før den 15. februar 2006

 

ATWindsor: Ser du ikke bommerten Snorreh gjør med de to uttalesene der?

 

Hvordan kan han vite at dette har skjedd i saker med vesentlig klarere bevis, når han ikke vet hva bevisene er? Han sier jo selv at de ikke blir lagt frem før 15.02.2006.

[ATWindsor]

Det har skjedd mange ganger i USA med saker med vesentlig klarere bevis enn i denne saken.

 

 

Bevis i denne saken blir ikke lagt frem før den 15. februar 2006

 

ATWindsor: Ser du ikke bommerten Snorreh gjør med de to uttalesene der?

 

Hvordan kan han vite at dette har skjedd i saker med vesentlig klarere bevis, når han ikke vet hva bevisene er? Han sier jo selv at de ikke blir lagt frem før 15.02.2006.

Greit nok, han kan ikke vite at det har skjedd i saker med klarere bevis i ordet strengt logiske forstand, men de fleste vet vel sånn ca i hvilket leie bevisene vil ligge, etter tidligere utspill fra AMD og saker i andre land. Det er litt slurvete formulert, og hadde vært mer nøyaktig om han skrev "saker som etter all sannsynlighet hadde vesentlig klarere bevis".

 

Om man skal være like streng så er det like feil å si at det er en "bastant og feilaktig" påstand, iogmed at ingen vet 100% sikkert om påstanden er feilaktig.

 

AtW

[snorreh]

Det er litt slurvete formulert, og hadde vært mer nøyaktig om han skrev "saker som etter all sannsynlighet hadde vesentlig klarere bevis".

Ja, jeg ordla meg kanskje litt utydelig der (uselvstendig setning) og mente selvsagt ikke noe mer med det enn som du skrev over. Jeg har ikke sett bevisene og har heller ikke påstått noe annet, jeg har bare prøvd å tilbakevise noen av Intel sine påstander. Ellers uttaler jeg meg bare på generelt grunnlag selvsagt.

Endret 6. september 2005 av snorreh

[mar]

Problemer er ikke at du ordla deg litt utydelig. Du var veldig tydelig.

 

Så har vi denne:

Bøter er et en effektiv måte å avgjøre saker raskt på uten å belaste rettsvesenet, og ettersom Intel K.K. godtok boten så er det ensbetydende med at de tar på seg all skyld i denne saken og noe de ikke kommer seg bort ifra nå.

 

Feil igjen. Dette er nemmelig ensbetydene med at Intel finner det økonmisk uforsvarlig å ta saken videre. Om grunnen er at de vet at de har gjort noe galt, eller det faktum at de regner med å bruke for mye tid og penger på å sansynligjøre det motsatte er en annen sak.

 

Edit: Når vi her i landet godtar et forenkletforelegg for en litt for tung høyrefot, betyr det ikke noe mer enn at vi godtar det. Vi tilstår ingen verdens ting.

Endret 6. september 2005 av mar

[snorreh]

Problemer er ikke at du ordla deg litt utydelig. Du var veldig tydelig.

Nei, setningen var uselvstendig og ble fullstendig tatt ut av sammenhengen for jeg uttalte meg kun på generelt grunnlag om det amerikanske rettsvesenet og ikke denne saken spesifikt. For å unngå flere missforståelser har jeg nå rettet opp den setningen i min originale post.

 

Feil igjen. Dette er nemmelig ensbetydene med at Intel finner det økonmisk uforsvarlig å ta saken videre. Om grunnen er at de vet at de har gjort noe galt, eller det faktum at de regner med å bruke for mye tid og penger på å sansynligjøre det motsatte er en annen sak.

 

Edit: Når vi her i landet godtar et forenkletforelegg for en litt for tung høyrefot, betyr det ikke noe mer enn at vi godtar det. Vi tilstår ingen verdens ting.

Nei, man godtar en bot for å unngå å få en rettskraftig dom imot seg. Både Intel K.K. og folk som kjører for fort har anledning til å klage inn en bot og et forenklet forelegg for domstolene, men siden bevisene som JFTC og politiet har så vil det bli svært vanskelig i utgangspunktet og derfor er det klokest å heller akseptere og bli ferdig med saken. Ekstra vanskelig blir det dersom man i utgangspunktet først har akseptert boten eller det forenklede forelegget. Jeg har heller ingen tro på at det var av økonomiske hensyn som gjorde at Intel aksepterte boten, for kapital har de mer enn nok av. Intel har alt å tape på en eventuell rettsak, for med en rettskraftig dom imot seg så legger de seg klare for hugg.

Endret 6. september 2005 av snorreh

[Bolson]

Men hvorfor kverulere på dette. Fakta er (og i dette tilfelle er det fakta), JFTC har gitt Intel K.K. en bot og satt visse vilkår utfra en forvaltningsavgjørelse om at Intel K.K. har brutt deler av japansk konkurranselovgivning. Intel K.K. har godtatt bot og vilkår, men eksplisitt uttalt at deres vurdering er at avgjørelsen til JFTC er tatt på feil grunnlag. Juridisk er Intel K.K. ikke dømt for noe som helst. Factum est.

Bøter er et en effektiv måte å avgjøre saker raskt på uten å belaste rettsvesenet, og ettersom Intel K.K. godtok boten så er det ensbetydende med at de tar på seg all skyld i denne saken og noe de ikke kommer seg bort ifra nå.

Helt feil. Å godta en bot er ikke og vil aldri være det samme som å påta seg skyld i juridisk forstand. Derfor medfører vanligivis ikke bøter noe på rullebladet. Du kan heller ikke som du gjør i en annen post sammenligne en trafikkbot og JFTC beslutning overfor Intel.

 

Ved en trafikkforseelse er bevisførselen jevnt over relativt enkel. Politiet har et gyldig bevis, som i liten grad er tolkningsbart, men dersom du kan føre bevis for at du ikke kjørte for fort eller at sannsynligheten for feil i politiets måleutstyr er så stor at målingen ikke kan nyttes, ja da vinner du trolig saken (PS! Har faktisk skjedd undertegnede, men saken ble avklart før retten). I tilfellet JFTC kontra Intel, dersom det hadde blitt en rettsak, ville "bevisene" være tolkningsbare. F.eks. hvordan skal pkt 6.x i avtale mellom Intel og Sony forstås i lys av japansk konkurranselovgivning. JFTC ville trolig at en tolkning og Intel en annen skulle gjelde (og hvilken som er korrekt, ja det er et kinkig spørsmål). Samme problemstillingen ville kommet verdrørende Intel-ansatt X sitt utsagn til NEC-ansatt Y. I alle saker der "bevisene" har stort tolkningsrom (gjelder jevnt over alle avtaler, muntlige utsagn, partsinnlegg og der lovgrunnlaget har lite rettslig avklaring, dvs svært få rettskraftige dommer), kan det ikke i utgangspunktet konkluderes om hva rettskraftig dom vil bli. Men er sannsynligheten for at avgjørelsen vil gå i din disfavør ca 50 % (svært vanlig i slike saker), er å godta boten vanligvis den økonomisk mest fordelaktige avgjørelsen. Særlig når boten er relativ liten som i dette tilfellet. Klart at en dom som går i Intels disfavør har økonomiske konsekvenser.

 

Sitter faktisk selv med en sak for øyeblikket det en rettslig prosess vurderes. Her vurderes sannsynligheten for å tape til ca 20 %. Men konsekvensen av en avgjørelse i vår disfavør er så stor at man gjør alt man kan for å løse saken utenfor rettssystemet. Ja hva som er rett og galt, og hva loven egentlig sier eller hva som er ment i den avtalen, det er ikke så lett alltid.

 

Klart at AMD ikke har hatt noen fordel av en kompiler som gir fordel for konkurrenten. Men neppe uante konsekvenser. Merkevare har langt større betydning, sammen med AMDs klart feil strategiske valg opp gjennom historien. Som f.eks å ikke få seg en skikkelig mobil plattform før 2 år etter Intel. Tradisjonelt tar det 2 - 4 år (og ofte lengre) å gjøre noe vesentlig med merkevareeffekten på de store markedene. Min uargumenterte tipping er at kompilereffekten tilsvarer 2 - 4 % i markedsandel. Nå tviler jeg faktisk på hvor plattformnøytrale noen programmer innen dataverden er, men det kan andre bedre enn meg. Kan det være slik at enkelte spill som blir brukt mye i benchmarking i dag kan være kodet slik at de faktisk gir AMD en fordel. Påstår ikke, stiller bare spørsmålet.

Endret 6. september 2005 av Bolson

[Revox]

Nå koster det ganske mye å lage en ny platform. AMD har som kjent igjennom historien ikke akkurat tjent et lass med penger..

 

Arkitekturen til K7 reddet AMD. Hadde de ikke snekret sammen den og fått investorene med på det hadde AMD kun drevet med flash minne idag. Intel passet på å ha AMD akkurat der det passet dem. Først som en fabrikk for Intel til å dekke etterspørsel men når AMD frigjorde seg fra den avtalen og begynte med egne prosessorer ble de saksøkt i hytt & gevær for å bruke platform'ene til Intel.

 

AMD kan ikke trylle frem midler til å konkurrere mot intel rett uten videre. Et annet "bevis" som aldri ble bevist dessverre pga feige tredjeparts leverandører var når Intel truet med å kutte forsyninger av chipsett til hovedkort produsentene hvis de våget å lage hovedkort for første K7.

 

Hvis ikke det er konkurranse fiendtlig så vet ikke jeg. VIA ble også saksøkt sekundet de annonserte chipset for Athlon. Intel ville trekke tilbake lisensen til via som gir dem lov til å produsere chipset for intel platformer.

 

Beskytt Intel med nebb og klør om dere vil.. Like naive som firmaet selv.

[el_salvad]

Vet ikke om noen har postet dette her før men here it goes.

 

http://www.nytimes.com/2007/10/22/washingt...amp;oref=slogin

 

F.T.C. Chief Balks at Intel Inquiry

 

WASHINGTON, Oct. 21 — The head of the Federal Trade Commission has rejected requests by lawmakers, other commissioners and a small rival company to open a formal antitrust investigation of Intel, the world’s largest maker of computer microprocessors, for anticompetitive conduct, government officials and lawyers involved in the proceeding said.

 

...