Arbeiderpartiets skolepolitikk lurer velgerne?

[Zethyr]

Jens Stoltenberg blogger på VG. Her er lista over punkter som skal øke kunnskapen i den norske skolen.

1. Øke timetallet til minst 28 timer i uka i barneskolen.

2. Sikre at hver kontaktlærer i grunnskolen ikke skal ha ansvar for mer enn 15 elever.

3. Bedre rekrutteringen av lærere, videreføre karakterkrav ved opptak og styrke kvaliteten i lærerutdanningen. Vil bruke 2- 3 milliarder kroner til etter- og videreutdanning av lærere.

4. Stoppe frislippet av private skoler. Vil gå tilbake til den gamle privatskoleloven, som gir støtte til skoler basert på alternativ pedagogikk eller livssyn.

5. Ti milliarder kroner til oppussing av skolebygg i form av rentefrie lån de neste fire åra.

6. Innføre gratis lærebøker til alle elever i den videregående skolen.

7. Styrke realfagene.

8. Redusere frafallet i den videregående skolen ved å utvikle og forbedre yrkesfagene.

Her er lista, med et par setninger ekstra for å utdype noen punkter (DNA's hjemmesider)

 

Pkt. 2 vet jeg ikke hvor gjennomførbart er; kanskje noen vil bistå med litt informasjon? Det eneste jeg vet, er at dette krever mye penger. Jeg, riktignok på videregående, går i enkelte fag i en klasse med 32 elever, så skolen sparer penger. Det bryr ikke meg så mye, men det sier litt om budsjettet man opererer med.

 

Pkt. 4: Hvordan vil dette forbedre kvaliteten på den offentlige skolen? Det som virkelig hadde ført til en forbedring av skolen, hadde vært å likestille offentlig/privat, med et system hvor pengene følger eleven, og de går rett fra staten til skolen.

Konkurranse -> større krav

Likestilte alternativer + penger følger eleven -> Ingen rikmannsskoler, ingen urettferdig fordeling av ressurser

 

Pkt 5: Hvordan de tror dette skal få inn mer kunnskap i den norske skolen, tror jeg AP må opplyse meg om.

 

Pkt 6: Gratis sa du? Jeg velger å sitere et leserinnlegg i lokalavisa som behandler dette emnet:

I Hadeland den 23. august skriver Kaja om Høyres tragiske pennestrøk over AP's såkalte gratis skolebøker. Hun skriver at med en rød-grønn regjering vil vi få denne tilbake. Det som Kaja glemmer å nevne i sitt innlegg er at Bondevik-regjeringen og Høyre har gitt tre til fire ganger så mye til stipendordninger som Ap ga til utlånsordningen.Høyre mener at det er viktigere å gi støtte til kjøp av skolemateriell til de som virkelig trenger det, enn å låne ut brukte bøker til barn av millionærer så vel som barn av vanskeligstilte.

Det er viktig å påpeke løgnen som Smedbråten og AUF serverer velgerne. De hevder vi får gratis skolebøker med dem i regjering, mens det som virkelig er faktum er at det er en ordning med utlån av brukte og utgåtte bøker. Får du noe gratis kan du beholde det, mens dette blir mer som å gå på biblioteket.

Men hva sier dette oss? Jo, at AUF ikke er redd for å servere oss en løgn eller to for å få mere makt. AUF er rett og slett ikke pålitelige. Høyre har aldri lovet gratis skolebøker, fordi vi vet at dette kan vi mange elever falske forhåpninger. Det vi derimot har lovet er en god stipendordning for de som virkelig trenger. Det har vi fått til, og vi vil forbèdre ordningen. Sønnen til Rimi-Hagen trenger ikke gratis skolebøker eller stipend. Det gjør derimot lille Lise, som har en mor som er eneforsørger og ikke tjener så godt! Er du for pålitelige og gode ordninger i skolen? Stem Høyre! Er du for hasard-spill med skolens og elevens fremtid? Da bør du tenke deg om en gang til!

(Merk: se gjerne bort fra det som ikke direkte går på denne ordningen, for ikke å spore av topic.)

 

Resten av punktene støtter jeg mer eller mindre; hvis de blir gjennomført riktig vil de hvertfall gi et godt kunnskapsløft.

 

edit: en liten leif.

Endret 30. august 2005 av Zethyr

[RagnarDanneskjold]

Punkt 1,2,3,4,5,6,7 og 8 koster penger. Hvis AP ikke klarer å komme på forslag til forbedringer som ikke koster penger så er det bare trist på veiene av norske skattebetalere. Norge har verdens desidert dyreste skole.

 

Mitt tips er å legge ned den offentlige skolen, stopp misbruket av skattebetalernes penger.

Endret 30. august 2005 av RagnarDanneskjold

[Zethyr]

Punkt 1,2,3,4,5,6,7 og 8 koster penger. Hvis AP ikke klarer å komme på forslag til forbedringer som ikke koster penger så er det bare trist på veiene av norske skattebetalere. Norge har verdens desidert dyreste skole.

 

Mitt tips er å legge ned den offentlige skolen, stopp misbruket av skattebetalernes penger.

En likestilling av offentlige og private skoler, i et system hvor pengene følger eleven vil sette en stopper på dette problemet. Den private skolen vil i starten kunne tilby et mye bedre tilbud for like mye penger per elev enn det offentlig, noe som vil gjøre at det offentlige må herme etter det private eller godta at konkurransen er tapt.

[RagnarDanneskjold]

En likestilling av offentlige og private skoler, i et system hvor pengene følger eleven vil sette en stopper på dette problemet.

Det går fint ann å ha private skoler med offentlig grunnfinansiering. Private skoler vil alltid være bedre enn offentlige, fordi de behandler eleven som kunde/klient.

Det offentlige har tapt grundg, og å vente med å legge ned den offentlige skolen er en hån mot skattebetalerne og trist for elevene.

[Zethyr]

Målet er å gi det offentlige så hard konkurranse at de blir nødt til å begynne å herme etter det private; altså ved å behandle eleven som en kunde/klient. Det vil ta litt tid, men jeg tror det vil virke, hvertfall til en viss grad.

[kenneth11]

Heldigvis går jeg på privatskole, så punkt 1 burde ikke berøre meg (uansett så går jeg på skole 8:30 til 15:00 daglig, langt over det som er påbudt)

[Zethyr]

Privat barneskole fra 8.30 til 15.00 ?!

edit: hva har det forresten med saken å gjøre om dette punktet berører deg?

Endret 30. august 2005 av Zethyr

[Langbein]

Det går fint ann å ha private skoler med offentlig grunnfinansiering. Private skoler vil alltid være bedre enn offentlige, fordi de behandler eleven som kunde/klient.

Sålenge man har fritt skolevalg innad i det offentlige, må også offentlige skoler stå på for å holde på elevene i konkurransen (ikke bare mot private men også andre offentlige skoler). Jeg ser derfor ikke den store prinsipielle forskjellen som du tydeligvis gjør.

 

Mange privatskoler har også lurvete rykte fordi elevene kjøper gode karakterer. Elevene gjør seg selv en bjørnetjeneste, de tror kanskje skolen er bedre fordi de har sett flotte statistikker, men opplever at de får en dårligere utdanning totalt sett. Dette er forsåvidt ikke nye påstander, men jeg leste senest for noen dager siden om medisinstudenter på UiO, hvor de som hadde bakgrunn fra privatskoler hadde større problemer enn de fra offentlige skoler. Kan det være fordi mange privatskoler driver en type undervisning som best kan karaktiseres som eksamensdrilling? Bredden forsvinner, og elevene får ikke samme trening i å reflektere, mens blir satt til å pugge nøyaktig de temaene som blir spurt i på eksamensdagen

[Zethyr]

Langbein: Jeg tror og håper at det i en verden med likestilte private og offentlige skoler, og med et system hvor pengene følger eleven (begynner å bruke de ordene mye, gitt...) vil gå rykter om både hvor man lett kjøper seg karakterer samt hvor man virkelig lærer stoffet godt. På denne måten velger man det som er best, og hvis det offentlige er det beste, så vil det private måtte skjerpe seg for å overleve. (og vica versa)

[Feynman]

Pkt. 2 vet jeg ikke hvor gjennomførbart er; kanskje noen vil bistå med litt informasjon? Det eneste jeg vet, er at dette krever mye penger. Jeg, riktignok på videregående, går i enkelte fag i en klasse med 32 elever, så skolen sparer penger. Det bryr ikke meg så mye, men det sier litt om budsjettet man opererer med.

Selvsagt er det gjennomførbart (hva er vel ikke det). Spørsmålet er om gevinsten er verdt prisen. Å ha 30 elever per lærer i grunnskolen er for høyt. 15-20 er mer riktig. At det akkurat skal være 15 som skal være grensen får Ap svare for. Lærere og lærerstudenter jeg har snakket med har ikke så presise ønsker som dette. I videregående skole burde man forvente såpass mye av elevene at 30 elever per klasse ikke skulle vøre noe problem.

Pkt.  4: Hvordan vil dette forbedre kvaliteten på den offentlige skolen? Det som virkelig hadde ført til en forbedring av skolen, hadde vært å likestille offentlig/privat, med et system hvor pengene følger eleven, og de går rett fra staten til skolen.

Det vil blant annet føre til at skolene kan konsentrere seg om å undervise, og ikke drive butikk i tillegg.

Pkt 5: Hvordan de tror dette skal få inn mer kunnskap i den norske skolen, tror jeg AP må opplyse meg om.

Å drive skole handler ikke bare om å samle masse kunnskap, men å overføre den til elevene. Et godt læremiljø er derfor viktig. Jeg er forøvrig uenig med at dette er det mest kritiske problemet i den norske skolen.

[Jakob]

Jeg har selv gått på en barneskole hvor man hadde en prøveordning med 50 elever pr. klasse. Selv om det stortsett var 2 lærere til stede hele tida, hadde klassen STORE sosiale problemer og jeg var en av de som var uheldige. Heldigvis var jeg sterk faglig sett, men noen gode minner har jeg ikke fra den skolen. Jeg ble mobbet, og ingen tok ansvaret. Vet ikke engang hvor lærerne var hen.

 

Færre elever pr lærer er veldig viktig, jeg har ikke møtt lærere som klarer å ta like mye hensyn til alle elevene, spesielt når de har 25-30 elever hver.

 

Gode karakterer er ikke nødvendigvis synonymt med en god sosialisering i oppveksten! Jeg sliter med at jeg ikke er like "tøff" til å ta intiativet til å snakke med andre personer og delta i sosiale sammenhenger i forhold til mine nåværende klassekamerater.

 

Kunnskapsløft? Gjerne det. Sosialt løft? JA TAKK.

 

Edit: Kan forresten legge til at jeg har deltatt i 2 nasjonale prøver. Den siste boikottet jeg fordi jeg ikke fikk annen oppfølging etter den første prøven enn et skjema som sa at jeg er et mattegeni. Jeg fikk ingen oppfølging, feedback eller resultater på de andre prøvene, til tross for at jeg var veldig fornøyd med lærerne.

Endret 30. august 2005 av Jakob

[krister461]

Huff. Vet ikke om jeg orker å gi meg inn i enda en debatt. (Men siden det nærmer seg valg så må jeg vel stå på)

 

Siden trådstarter støtter fire av punktene skal jeg bare kort kommentere argumentene mot de fire andre:

 

Pkt. 2: Dette vil selvfølgelig koste penger, men jeg tror det er et viktig tiltak for å stimulere til læring. De fleste som har vært i en en klassesituasjon med stort antall unger vet hvor lett det er for en lærer å miste oversikten.

 

Pkt. 4: Offentlig vs. privat er vel en evig debatt. For å ikke bruke for mye tid og plass til det linker jeg heller til en artikkel som tar opp dette, med eksempler fra sverige: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=288582

Det kan godt være du ønsker det blir gjort på en annen måte en i sverige, men mitt prinsippielle standpunkt er at grunnskolen og vgs er såpass viktige at jeg ikke ønsker å la private skoler som enten vil tjene penger eller har andre pedagogiske årsaker (f.eks. fremme en religion) ha ansvaret. (Dette betyr ikke at jeg er enig i alt som blir gjort i den offentlige skolen idag, ei heller alt AP kjemper for i den offentlige skolen) Forøvrig går jeg på privat høgskole selv!

 

Pkt. 5: Et godt arbeidsmiljø stimulerer til læring.

 

Pkt. 6: Heh. Om Unge Høyre velger å kverullere over at "lånte skolebøker" er forskjellig fra gratis skolebøker får være deres sak. Men, det må da være en fordel for folk med trang økonomi at man kan låne skolebøkene istedenfor å måtte kjøpe nye. (Det er en selvfølge at bøkene skal være oppdaterte og ikke "utgåtte".)

 

[RagnarDanneskjold]

Færre elever pr lærer er veldig viktig

Færre mobbere, urokråker og tapere i barneskolen. Private spesialskoler med spanskrør er løsningen for disse.

Kunnskapsløft?

Ikke i statlig regi, takk.

Sosialt løft?

Det hørtes dyrt og altruistisk ut. Jeg takker nei.

Det vil blant annet føre til at skolene kan konsentrere seg om å undervise, og ikke drive butikk i tillegg.

En økonom er bedre skikket til å lede enn skole enn den rektoren vi kjenner idag, en feministisk raddis på 55 som får jobben fordi vedkommende er flink til å lire av seg festtaleord og være politisk korrekt. Lærere, inkludert rektor, bør være ressurssterke flinke ledere og autoritære personer, og ikke middelmådige kompiser uten ambisjoner bortsett fra å ha det hyggelig. Endret 30. august 2005 av RagnarDanneskjold

[Jakob]

Færre mobbere, urokråker og tapere i barneskolen. Private spesialskoler med spanskrør er løsningen for disse.

 

Nå håper jeg virkelig du ironiserte.

 

En økonom er bedre skikket til å lede enn skole enn den rektoren vi kjenner idag, en feministisk raddis på 55 som får jobben fordi vedkommende er flink til å lire av seg festtaleord og være politisk korrekt.

 

Grunnen til at jeg hadde 6 (eller var det 7) helvetes år på barneskolen var at rektor ville spare penger.

[Zethyr]

Siden trådstarter støtter fire av punktene

Merk; "mer eller mindre"

 

Kunnskapsløft?

Ikke i statlig regi, takk.

Hvorfor denne motviljen ovenfor det offentlige? Om det presterer like godt som det du ønsker av det private, så ser jeg ingen grunn til å mislike skolen av prinsipp. (Men allikevel, det har vist seg over lang tid at den offentlige skolen ikke klarer å prestere godt nok)

[RagnarDanneskjold]

Nå håper jeg virkelig du ironiserte.

Nei. Jeg har ingen interesse av å sende min barn på samme skole som taperunger som stjeler og sloss. Barn med dårlig holdninger (f.eks har sett på voldsfilmer fra fylte 3 år), har ikke mine barn noe behov for å omgåes. Ei føler jeg heller noen forpliktelse til å være med å finansiere tapere.

Grunnen til at jeg hadde 6 (eller var det 7) helvetes år på barneskolen var at rektor ville spare penger.

Det skal du få begunne. Så når norske skoler i snitt bruker 40% mer pr elev enn tyske vil det si at tyske skolebarn har et helvete hver dag? Endret 30. august 2005 av RagnarDanneskjold

[Zethyr]

Grunnen til at jeg hadde 6 (eller var det 7) helvetes år på barneskolen var at rektor ville spare penger.

En godt utdannet og årvåken økonom vil innse at elevene må trives for at det skal komme flere elever til skolen hans, så han kan få nok penger til å drive den videre (i et slikt system jeg har beskrevet før her.) Han vil også se at staten kommer til å stappe reguleringer inn i ørene på ham, så han blir nødt til å holde en viss standard, som forhåpentligvis ligger litt over det som gir barna noen "helvets år". Det er også et kriterie at staten gir nok penger, så man slipper å spinke og spare på bekostning av barnas læringsevne.

[JuGeun]

Kunnskapsløft?

Ikke i statlig regi, takk.

Så kunnskapsløft er en negativ ting? Så om det er mulig å oppnå kunnskapsløft for alle i det offentlige skal det unngås grunnet en ideologisk aversjon mot noe som skjer i statlig regi? Kunnskapsløft for alle må selvsagt være det overordnede mål, da kommer en ikke utenom det offentlige.

Sosialt løft?

Det hørtes dyrt og altruistisk ut. Jeg takker nei.

Ja tank noe så fælt. Tenk å prøve å få til at den viktigste sosialiseringsinstitusjonen i alderen fra 6 år og oppover får et sosialt løft! Fysjom!

En økonom er bedre skikket til å lede enn skole enn den rektoren vi kjenner idag, en feministisk raddis på 55 som får jobben fordi vedkommende er flink til å lire av seg festtaleord og være politisk korrekt. Lærere, inkludert rektor, bør være ressurssterke flinke ledere og autoritære personer, og ikke middelmådige kompiser uten ambisjoner bortsett fra å ha det hyggelig.

Jeg skal ikke be om noen kilder for dine håpløse påstander: jeg vet du ikke har noen. Derimot skulle det vært interessant å få vite hvorfor en uten noen pedagogisk erfaring og utdannelse skulle være bedre skikket til å lede en skole enn en som faktisk besitter disse kvalitetene. En skole ledes ikke med profitt som mål, den har helt andre formål enn hva et A/S har.

[Feynman]

Det vil blant annet føre til at skolene kan konsentrere seg om å undervise, og ikke drive butikk i tillegg.

En økonom er bedre skikket til å lede enn skole enn den rektoren vi kjenner idag, en feministisk raddis på 55 som får jobben fordi vedkommende er flink til å lire av seg festtaleord og være politisk korrekt. Lærere, inkludert rektor, bør være ressurssterke flinke ledere og autoritære personer, og ikke middelmådige kompiser uten ambisjoner bortsett fra å ha det hyggelig.

Ditt syn på hva slags mennesker som er rektorer i dagens skole forandrer ikke argumentet. Fokuset må være på læring, og ikke på hvordan man tiltrekker seg mest elever. (Det siste vil klart være prioritert dersom det er en konkurransesituasjon. Er situasjonen desperat nok vil ikke læringen være et raskt nok middel for å oppnå dette målet, og det vil gå ut over de elevene som uheldigvis går de siste årskullene.)

[krister461]

Grunnen til at jeg hadde 6 (eller var det 7) helvetes år på barneskolen var at rektor ville spare penger.

En godt utdannet og årvåken økonom vil innse at elevene må trives for at det skal komme flere elever til skolen hans, så han kan få nok penger til å drive den videre (i et slikt system jeg har beskrevet før her.) Han vil også se at staten kommer til å stappe reguleringer inn i ørene på ham, så han blir nødt til å holde en viss standard, som forhåpentligvis ligger litt over det som gir barna noen "helvets år". Det er også et kriterie at staten gir nok penger, så man slipper å spinke og spare på bekostning av barnas læringsevne.

Av en eller annen grunn får jeg et sterkt behov for å sitte alt på spissen:

 

-En økonom kan finne ut at det er mer lønnsomt å la mobbeoffrene slutte på skolen istedenfor å sette igang en handlingskampanje for å bli kvitt mobbing.

 

-En økonom kan finne ut at det er viktigere at studentene får gode karakterer enn at de lærer mye.

 

Osv...