Gå til innhold

Hva lover man Gud ved konfirmasjon?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten.

 

Kirkemøtet 1997 vedtok revidert Plan for konfirmasjonstiden. Her settes konfirmasjonstiden i sammenheng med kirkens dåpsopplæring. Konfirmasjonstiden defineres som avslutningen av kirkens dåpsopplæringsprogram.

Lenke til kommentar

Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten.

 

Kirkemøtet 1997 vedtok revidert Plan for konfirmasjonstiden. Her settes konfirmasjonstiden i sammenheng med kirkens dåpsopplæring. Konfirmasjonstiden defineres som avslutningen av kirkens dåpsopplæringsprogram.

Og det betyr? :ermm:

Lenke til kommentar
Selve konfirmasjonen i Den Norske Kirke(statskirken) er kun forbønn, du trenger dermed ikke bekjenne deg til Gud, (altså, du trenger ikke være kristen) for å bli konfirmert. Ergo lover du ikke Gud en dritt.

*****!!!

Der tapte jeg den diskusjonen... :p

Lenke til kommentar
Konfirmasjonen er å bekrefte det som du\dine foreldre og faddere lovte under dåpen.Altså du bekrefter dåpen.

Egentlig ikke. Men det er jo en måte å se det på.

Meningen slik KVTL framstiller det var almen oppfatning i alle år. Når jeg konfirmerte meg for en mannsalder siden var det slik vi sa det. Som det sies i Wikipedia:

 

Though beliefs about confirmation differ among traditions, it is commonly seen as a mature statement of faith of a person already baptised.

Men Olsen har egentlig rett. Det er kirken på Guds vegne som bekrefter at den konfirmerte har mottatt visdom som plasserer ham/henne blandt de troende. Riktig nok i den protestantiske tro rent symbolsk.

 

Confirmation is seen as granting the receiver an extra-natural source of wisdom, knowledge and courage, should the person desire it with an open heart. As such, Confirmation is the fulfillment of the words of Christ who said "And ye shall know the truth" (John 8:32). See also the New Testament Gospel of Saint John, chapter 14 where Christ discusses the topic with the Apostles.

At de ble oppfattet motsatt skyldes at den konfirmerte måtte bekrefte at han/hun var "tilliten verdig" gjennom å svare på prestens spørsmål og "bevise" at din tro var ren og reell. Men den norske kirke bestemte seg for å fire litt på kravene, og vedtok nye definisjoner for å sørge for at folk fortsatt konfirmerte seg...

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...