Inc Skrevet 20. juli 2007 Del Skrevet 20. juli 2007 Jeg storkoser meg når vi (meg og minstemann på 2år) skal lese i bilbøker. Unger han en fantastisk måte å lære på. Spesielt når de holder på å utvikle språket og i det hele tatt være vitne til det. Fra kun å lage små gurgle lyder, til dadadada, til gavemasin aka gravemaskin og daffeldøkk aka gaffeltruck ^^ Unger!, du hater og elsker dem på samme tid. Ene øyeblikket vil du sende dem på hodet ut gjennom vinduet, hvor av det hele glemmes når tassen kommer tuslene med kos og smok, sier pappa og setter seg i armkroken (Snufs!) Da er man lykkelig Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 20. juli 2007 Del Skrevet 20. juli 2007 hah, gavemaskin Me wants ^^ Lenke til kommentar
Morphines Skrevet 11. august 2007 Del Skrevet 11. august 2007 Å ha små barn er forbanna slitsomt, får aldri sovet nok. Ofte ønsker jeg at jeg ikke hadde barn Lenke til kommentar
kbsb Skrevet 12. august 2007 Del Skrevet 12. august 2007 Ungene gir livet mening, jeg er stadig forundret over at folk velger så mye annet fremfor det å få barn. Men det er nå bare meg Men med barn får man også et liv full av bekymringer. De vil aldri ta slutt. Men det kommer naturlig av at ungene er viktigere enn alt annet her i livet. Mye annet må ofres men det er nå så absolutt verdt det. 9086237[/snapback] Kunne ikke sagt det bedre selv. Veldig godt oppsummert der. Kort og konsist og 100% beskrivende. 9088936[/snapback] Second that 9089520[/snapback] Må si meg fullstendig enig her. Det er mange bekymringer, problemer og selvfølgelig får man nå og da tanker om hvor deilig det hadde vært uten unger der og da, og man kunne sovet, reist, bare dratt på kino på ett øyeblikks varsel...etc... men når jeg da innser hva jeg måtte ha gitt opp, vidunderlige barn som man føler en enorm kjærlighet for. Sterkere enn noe annet som jeg noen gang skulle tro man kunne ha. Ville ikke byttet bort livet med barna mot noe som helst. Det er så mange små ting som fyller livet med stor glede da; hente barnet når det våkner opp, står i sengen og rekker armene tillitsfullt opp mot deg for å bli løftet opp, når det ligger i armene dine og sier "jeg er glad i deg pappa", hvordan de roper ut "pappa" og kommer smilende mot porten når du henter de i barnehagen, ser barna tegne eller tar frem lekeskrujernet og lekehammeren og etterligner deg når du har ordnet noe i huset. Nå er det selvsagt ikke at barn er det alle ønsker og vil ha. Vi er alle forskjellige og noen mennesker vil heller leve livet annerledes og prioritere andre ting. Noen vil heller ha en karriere, reise, ha bare katter....hva det nå enn er som gjør de lykkelige. For meg er ihvertfall kilden til lykke mine barn, de gleder, kjærlighet og opplevelser de gir meg Lenke til kommentar
Wipeout Skrevet 27. september 2007 Del Skrevet 27. september 2007 Livet blir helt snudd på hodet, det er helt sikkert. Er far til ei jente på 1 1/2 år og det er fryktelig slitsomt til tider, men som nenvt her er så er det de små tingene som gleder mitt hjerte hver eneste dag. Bare det å se henne smile til meg er nok til at jeg skjønner hvor mye hun egentlig betyr for meg. Lenke til kommentar
spiraltrollet_1 Skrevet 18. februar 2020 Del Skrevet 18. februar 2020 Jeg har to barn som vegrer seg mot å gå på skolen fordi de blir mobbet.. de blir mobbet av andre elever som følge av historier de andre elvene får høre av foreldrene sine , om faren til mine barn, meg.. Lenke til kommentar
Sexylubb1 Skrevet 18. februar 2020 Del Skrevet 18. februar 2020 tom waits for alice skrev (På 25.8.2005 den 22.42): Det er fantastisk og forferdelig om hverandre. (...) Slitet glemmer du fort, gleden er mer enn verd strevet. Geir Dette. Lenke til kommentar
spiraltrollet_1 Skrevet 18. februar 2020 Del Skrevet 18. februar 2020 før jeg fikk egne barn så fikk jeg en advarsel om det..en alenemor sa det til meg.." du er en fantastisk mann , en god farskikkelse, men jeg ønsker ikke at mine barn skal bli eksponert for mobbing pga folkesnakket om deg ".. ondsinna tunger har sagt at , " det burde du tenkt på før du fikk barn ".... osv foreldre er verdensmestre i å rettferdiggjøre mobbe-kultur som de påfører barna sine. Lenke til kommentar
Psykake Skrevet 18. februar 2020 Del Skrevet 18. februar 2020 Jeg husker bare de gode øyeblikkene når jeg tenker tilbake. Når man står i en utfordrende periode virker det som at det er aldri vil bli bedre, men så glir det inn i noe annet og små magiske hverdags øyeblikk tar brodden av det meste som er vanskelig. Noe jeg synes var vanskelig i starten var å akseptere at nå er det faktisk ikke så mye tid til overs til hobby og egentid. Nå skal det ikke lenges tenkes på hva man trenger til hobby, men i stedet skal man lese tester om bilseter, lære seg hva som er de beste vinterklærne osv. Dette krevde en del omprogrammering. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg