sluffy Skrevet 26. august 2005 Del Skrevet 26. august 2005 teenage pregnacy for teh win! Hvorfor vente så lenge? Lenke til kommentar
Bruker-33331 Skrevet 26. august 2005 Del Skrevet 26. august 2005 (endret) Hater unger. Plagsomme gneldreunger Har du i det hele tatt søsken, og i så tilfelle, har det NOENSINNE hendt dem noe mer alvorlig? Hvis ikke veit ikke du hva du prater om...helt seriøst. Jeg har småsøsken som ikke lar meg snuse eller drikke cola. En 7 åring og en 5 åring. Hun 7 åringen klikker hvis jeg drikker cola. Hun heller det ut! EDIT: Og nå har jeg ikke søskne lengre Jeg skal ikke ha unger, kanskje når jeg er 30+. Vasektomi(kutter røra) er 21 år på? Endret 27. august 2005 av Bundy Lenke til kommentar
goliatmo Skrevet 26. august 2005 Del Skrevet 26. august 2005 Småsøsken er hvertfall noe dritt. Drit fett med storebrødre Lenke til kommentar
Millmax Skrevet 27. august 2005 Del Skrevet 27. august 2005 (endret) En ting er sikkert: ingenting blir som du tror det skal bli. Uansett hva du forestiller deg. Hadde aldri trodd det skulle gå an å bli så glad i noen. Gled dere Edit: Har litt sansen for Sparebank1 reklamen; Det blir mindre tid til *.*, men likevel er det det beste som har hendt deg. Endret 27. august 2005 av Millmax Lenke til kommentar
SvennAndre Skrevet 27. august 2005 Del Skrevet 27. august 2005 Småsøsken er hvertfall noe dritt. Drit fett med storebrødre Åja, spess når han er 13-14 år eldre en deg.. Slik som min.. Lar meg prøve tung MC, kjøre camaroen hans, besøke han i leil. og spille musikk _høyt_, kjøper drikke til deg, osv osv Lenke til kommentar
Killerquo Skrevet 28. august 2005 Del Skrevet 28. august 2005 Sånt er jo rått...Men greia er at mange har småsøsken fra fem til tolv år; ja jøss kan være jævlig plagsomme, men du er allikevel glad i dem. Du lar ikke andre enn deg selv banke opp lillebroren din gjør du? Da får mobbern bank sjæl Lenke til kommentar
Lock-Aze Skrevet 12. juli 2007 Del Skrevet 12. juli 2007 Er koselig med unger, jeg synes faktisk folk som har småsøsken skal la være å svare, da det ikke på langtnær er det samme som å ha unger. Jeg begynte ikke å like lillebroren min før jeg var 18-20år (vel jeg likte han, men jeg syntes fremdeles han var en plagsom drittunge) Har 2 søte små, en på 4 og ei på noen mnder, det er fantastisk. Du mister nattesøvnen, alle prosjektene dine tar dobbelt til tre ganger så lang tid fordi de skal "hjelpe til" men, herregud det er verdt det. Lenke til kommentar
King-Nothing Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Jeg har en sønn på 2år, og jeg trenger sikkert ikke si at det er det beste som har hendt meg. I begynnelsen er det veldig uvandt med barn. Fra å være "fri" til å kunne gjøre som man vil når man vil, må man nå ta ta en del hensyn. Bare det å dra til byen på kjøpesenteret må planlegges mye mer enn det måtte uten barn. Man må passe på å få med bleier, våtservietter, klut til evt gulp, sutt, ekstra klær osv osv. Det blir også en god del mindre søvn i begynnelsen. Noen unger sover hele natta fra dag èn, mens andre vil ha mat i løpet av natta. Sønnnen vår var opp ca kl 3 på natta og igjen ca kl 7 på morgenen. Så èn av oss gav mat kl 3 å gikk å la seg igjen, mens den andre sov hele natta for så å stå opp kl 7. Det er klart at det blir en del mindre søvn, men det blir man vandt til etterhvert. Det har alltid vært morro med Mathias, men jeg syntes det bare blir bedre å bedre. Nå har han jo blitt 2 år og nå er det full fart. Prater en god del og man kan (selvfølgelig til en viss grense) ha en samtale med han. Alle stadiene har hver sin sjarm og når de begynner å løpe rundt for å dra i duker osv, så skulle man ønske at de bare var noen mnd gamle igjen å lå rolig på teppet og lekte. På den andre siden så syntes man det tok aaaltfor lang tid den gangen man ventet på de første skrittene. Sånn er det hele veien. Men en gang de slutter med noe, så begynner de med noe annet. Håper det forklarte litt ihvertfall. Lenke til kommentar
Jarmo Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 (endret) Merker meg at tråden er gammel men siden saken er like aktuelt i dag så tråden får leve videre under min "beskyttelse" Endret 14. juli 2007 av Jarmo Lenke til kommentar
King-Nothing Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Oj. så det først nå. :!: Lenke til kommentar
Bruker-93156 Skrevet 14. juli 2007 Del Skrevet 14. juli 2007 Helt forjævlig til de er 6 år... da blir de verre... Lenke til kommentar
KeyanZa Skrevet 15. juli 2007 Del Skrevet 15. juli 2007 har en datter på 1 år, det er kjempe kos, se framgangen osv, beste som har skjedd Lenke til kommentar
medlem-130744 Skrevet 15. juli 2007 Del Skrevet 15. juli 2007 har en datter på 1 år, det er kjempe kos, se framgangen osv, beste som har skjedd 9076101[/snapback] jeg kan tenke meg det, gleder meg sånn til jeg selv skall bli pappa Unger er så herlige, de fleste av de vertfall.. Livsmotto; Det finnes noe godt i alle Lenke til kommentar
Dotten Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Ungene gir livet mening, jeg er stadig forundret over at folk velger så mye annet fremfor det å få barn. Men det er nå bare meg Men med barn får man også et liv full av bekymringer. De vil aldri ta slutt. Men det kommer naturlig av at ungene er viktigere enn alt annet her i livet. Mye annet må ofres men det er nå så absolutt verdt det. Lenke til kommentar
thomassit0 Skrevet 16. juli 2007 Del Skrevet 16. juli 2007 Er koselig med unger, jeg synes faktisk folk som har småsøsken skal la være å svare, da det ikke på langtnær er det samme som å ha unger. Jeg begynte ikke å like lillebroren min før jeg var 18-20år (vel jeg likte han, men jeg syntes fremdeles han var en plagsom drittunge) Har 2 søte små, en på 4 og ei på noen mnder, det er fantastisk. Du mister nattesøvnen, alle prosjektene dine tar dobbelt til tre ganger så lang tid fordi de skal "hjelpe til" men, herregud det er verdt det. 9057761[/snapback] Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg skal klare å fungere normalt når jeg (forhåpentligvis) får barn, jeg som sliter med å få nok søvn nå. Lenke til kommentar
EvenEleven Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Dere kan jo spørre BeFs snart.. Han er 16 og skal bli pappa 4737132[/snapback] Kunne ikke dy meg. Interesser: Data, gitar, musikk og alt med to bryster på to bein. Lenke til kommentar
tom waits for alice Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Denne kategorien dreier seg om familie og barn, ikke om kjendiser og barn, og denne tråden dreier seg om hvordan det er å ha egne barn, ikke å omgås andres barn på den ene eller andre måten. Noen brukere lykkes i å dreie tema over på om Michael Jackson er skyldig i overgrep eller ikke. De postene var off topic, selv om trådstarter tildels provoserte til det, og er slettet. Reaksjoner på moderering tas som vanlig på PM, ikke her i tråden. Geir Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Ungene gir livet mening, jeg er stadig forundret over at folk velger så mye annet fremfor det å få barn. Men det er nå bare meg Men med barn får man også et liv full av bekymringer. De vil aldri ta slutt. Men det kommer naturlig av at ungene er viktigere enn alt annet her i livet. Mye annet må ofres men det er nå så absolutt verdt det. 9086237[/snapback] Kunne ikke sagt det bedre selv. Veldig godt oppsummert der. Kort og konsist og 100% beskrivende. Lenke til kommentar
Wubbable Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 Ungene gir livet mening, jeg er stadig forundret over at folk velger så mye annet fremfor det å få barn. Men det er nå bare meg Men med barn får man også et liv full av bekymringer. De vil aldri ta slutt. Men det kommer naturlig av at ungene er viktigere enn alt annet her i livet. Mye annet må ofres men det er nå så absolutt verdt det. 9086237[/snapback] Kunne ikke sagt det bedre selv. Veldig godt oppsummert der. Kort og konsist og 100% beskrivende. 9088936[/snapback] Second that Lenke til kommentar
Marbash Skrevet 18. juli 2007 Del Skrevet 18. juli 2007 Det kommer egentlig ann på hva man driver med, og hvilken type personlighet man har spør du meg. Selv syns jeg at det til tider kan være veldig slitsomt, men det er også stunder hvor jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten. Det er viktig å prøve å finne en balanse gang, slik at foreldrene deler ansvaret like mellom seg, blir det for mye for den ene, er det veldig fort gjort å bli for sliten slik at man kan begynne å krangle om bittesmå bagateller. Når sant skal sies, så er det veldig mye kos med barn/babyer, men det er også til tider mye slit. Istedet for å kanskje slappe av foran TV'n eller liknende, må man kanskje holde på å leke med det vesle krapylet hele tiden, eller bytte bleier, lage mat osv. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg