Gå til innhold

Militærtråden - for de som er i militæret


Kurt P

Anbefalte innlegg

Blir i mitt tilfelle et par år for mye da jeg ønsker å komme i gang med universitetet tidlig. Om jeg etter befalsskolen ser for meg en militær karriere, er en annen sak.

 

Å søke befalsskolen uten å ønske en militær karriere eller tjeneste i utenlandsoperasjoner er for så vidt en ærlig sak, men jeg kan nesten garantere deg at du ikke kommer inn på BS dersom du oppgir dette til opptaksrådet. Det er så mange søkere som kan tenke seg å bli med videre at du kommer til å trenge helt ekstraordinære resultater for at de skal "kaste bort" en plass til deg istedenfor å gi den til en som de kan bruke videre. Å utdanne en befalselev koster så mye at denne slett ikke er verdt pengene i løpet av pliktåret. Forsvaret ønsker seg selvsagt personell som ønsker å tjenestegjøre i Forsvaret, ikke folk som ønsker seg et fiffig papir å putte i CV-mappa si.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Blir i mitt tilfelle et par år for mye da jeg ønsker å komme i gang med universitetet tidlig. Om jeg etter befalsskolen ser for meg en militær karriere, er en annen sak.

 

Å søke befalsskolen uten å ønske en militær karriere eller tjeneste i utenlandsoperasjoner er for så vidt en ærlig sak, men jeg kan nesten garantere deg at du ikke kommer inn på BS dersom du oppgir dette til opptaksrådet. Det er så mange søkere som kan tenke seg å bli med videre at du kommer til å trenge helt ekstraordinære resultater for at de skal "kaste bort" en plass til deg istedenfor å gi den til en som de kan bruke videre. Å utdanne en befalselev koster så mye at denne slett ikke er verdt pengene i løpet av pliktåret. Forsvaret ønsker seg selvsagt personell som ønsker å tjenestegjøre i Forsvaret, ikke folk som ønsker seg et fiffig papir å putte i CV-mappa si.

 

 

Si ikke et, forsvaret utdanner vært år mye flere befal enn de har bruk for.

Lenke til kommentar
Blir i mitt tilfelle et par år for mye da jeg ønsker å komme i gang med universitetet tidlig. Om jeg etter befalsskolen ser for meg en militær karriere, er en annen sak.

 

Å søke befalsskolen uten å ønske en militær karriere eller tjeneste i utenlandsoperasjoner er for så vidt en ærlig sak, men jeg kan nesten garantere deg at du ikke kommer inn på BS dersom du oppgir dette til opptaksrådet. Det er så mange søkere som kan tenke seg å bli med videre at du kommer til å trenge helt ekstraordinære resultater for at de skal "kaste bort" en plass til deg istedenfor å gi den til en som de kan bruke videre. Å utdanne en befalselev koster så mye at denne slett ikke er verdt pengene i løpet av pliktåret. Forsvaret ønsker seg selvsagt personell som ønsker å tjenestegjøre i Forsvaret, ikke folk som ønsker seg et fiffig papir å putte i CV-mappa si.

Hvis du leser mine tidligere innlegg så ser du at jeg ønsker utenlandstjeneste, og dette oppga jeg også på sesjon. Det jeg ikke ønsker er å bruke 2 år ekstra før befalsskolen på å skaffe meg erfaring nok til å være befal i Afghanistan, da jeg føler det er for mye. Planen er å gå befalsskolen, gjøre min plikt i Afghanistan (hvis vi fortsatt er der), og så vurdere om jeg skal søke krigsskolen. Vil tro det er få som går befalsskolen kun for å få en bedre CV.

Lenke til kommentar
Blir i mitt tilfelle et par år for mye da jeg ønsker å komme i gang med universitetet tidlig. Om jeg etter befalsskolen ser for meg en militær karriere, er en annen sak.

 

Å søke befalsskolen uten å ønske en militær karriere eller tjeneste i utenlandsoperasjoner er for så vidt en ærlig sak, men jeg kan nesten garantere deg at du ikke kommer inn på BS dersom du oppgir dette til opptaksrådet. Det er så mange søkere som kan tenke seg å bli med videre at du kommer til å trenge helt ekstraordinære resultater for at de skal "kaste bort" en plass til deg istedenfor å gi den til en som de kan bruke videre. Å utdanne en befalselev koster så mye at denne slett ikke er verdt pengene i løpet av pliktåret. Forsvaret ønsker seg selvsagt personell som ønsker å tjenestegjøre i Forsvaret, ikke folk som ønsker seg et fiffig papir å putte i CV-mappa si.

Hvis du leser mine tidligere innlegg så ser du at jeg ønsker utenlandstjeneste, og dette oppga jeg også på sesjon. Det jeg ikke ønsker er å bruke 2 år ekstra før befalsskolen på å skaffe meg erfaring nok til å være befal i Afghanistan, da jeg føler det er for mye. Planen er å gå befalsskolen, gjøre min plikt i Afghanistan (hvis vi fortsatt er der), og så vurdere om jeg skal søke krigsskolen. Vil tro det er få som går befalsskolen kun for å få en bedre CV.

 

...mens jeg håper at du ikke kommer til A'stan som befal før du har minst tre-fire år på ræva. Hvem sier at du må bruke disse åra FØR befalsskolen? Det er vel mer fornuftig å bruke dem ETTER, så du skaffer deg erfaring som befal?

Lenke til kommentar
Blir i mitt tilfelle et par år for mye da jeg ønsker å komme i gang med universitetet tidlig. Om jeg etter befalsskolen ser for meg en militær karriere, er en annen sak.

 

Å søke befalsskolen uten å ønske en militær karriere eller tjeneste i utenlandsoperasjoner er for så vidt en ærlig sak, men jeg kan nesten garantere deg at du ikke kommer inn på BS dersom du oppgir dette til opptaksrådet. Det er så mange søkere som kan tenke seg å bli med videre at du kommer til å trenge helt ekstraordinære resultater for at de skal "kaste bort" en plass til deg istedenfor å gi den til en som de kan bruke videre. Å utdanne en befalselev koster så mye at denne slett ikke er verdt pengene i løpet av pliktåret. Forsvaret ønsker seg selvsagt personell som ønsker å tjenestegjøre i Forsvaret, ikke folk som ønsker seg et fiffig papir å putte i CV-mappa si.

Hvis du leser mine tidligere innlegg så ser du at jeg ønsker utenlandstjeneste, og dette oppga jeg også på sesjon. Det jeg ikke ønsker er å bruke 2 år ekstra før befalsskolen på å skaffe meg erfaring nok til å være befal i Afghanistan, da jeg føler det er for mye. Planen er å gå befalsskolen, gjøre min plikt i Afghanistan (hvis vi fortsatt er der), og så vurdere om jeg skal søke krigsskolen. Vil tro det er få som går befalsskolen kun for å få en bedre CV.

 

...mens jeg håper at du ikke kommer til A'stan som befal før du har minst tre-fire år på ræva. Hvem sier at du må bruke disse åra FØR befalsskolen? Det er vel mer fornuftig å bruke dem ETTER, så du skaffer deg erfaring som befal?

Hvorfor ikke? Veit om flere befal som dro til Afghanistan rett etter fullført pliktår. Tror Herr Brun snakket om å gå vanlig førstegangstjeneste og være grenader i et år for så å gå Befalsskolen. Er enig med deg i at det er bedre å bruke årene etter, og det kan jo være aktuelt. Det kan også føre til at jeg går glipp av sjansen til å tjenestegjøre der. Jeg vurderer en militær karriere og vil bruke årene på Befalsskolen for å se om militærlivet er noe for meg, noe sesjonskapteinen også mente var lurt.

Lenke til kommentar

Det er vel en uke med mestringsøvelse og et par uker/måneder med teorikurs. Ikke det samme som befalsskolen i det heletatt. Og man får bare midlertidige grader. er ihvertfall det jeg ble fortalt. Du skal være heldig viss du får høyere grad enn Sersjant viss du tar befalskurs.

Man kan vel være Grenader max 9 år? Så MÅ man ta befalskurset. Vet også at grenaderer tjener mye mer enn sersjanter og har mange flere gode ordninger og tilbud fra forsvaret.

Lenke til kommentar
Rettelse: Jeg snakket om å være grenader _en stund_. Hvor lang denne stunden bør være, varierer veldig. Og du kommer da sannsynligvis til å ta et befalskurs, og ikke befalsskole.

Ja, da skjønner jeg. Er et befalskurs på høyde med befalsskolen da?

Kort fortalt: Ja.

 

Det er vel en uke med mestringsøvelse og et par uker/måneder med teorikurs. Ikke det samme som befalsskolen i det heletatt. Og man får bare midlertidige grader. er ihvertfall det jeg ble fortalt. Du skal være heldig viss du får høyere grad enn Sersjant viss du tar befalskurs.

Man kan vel være Grenader max 9 år? Så MÅ man ta befalskurset. Vet også at grenaderer tjener mye mer enn sersjanter og har mange flere gode ordninger og tilbud fra forsvaret.

Ehh. Tull og vås og atter vås. GBK og GBU er likestilte. I alle fall i hæren og luftforsvaret. Grenaderer tjener heller ikke mye mer enn sersjanter. Satsene for feltdøgn osv. er like, mens grunnlønna er noe lavere for sersjant. Dog på ingen måte "mye" lavere.

 

Nå finnes for øvrig ikke graden grenader, lengre. mens vervede kan ha ganske mange grader.

Lenke til kommentar
Rettelse: Jeg snakket om å være grenader _en stund_. Hvor lang denne stunden bør være, varierer veldig. Og du kommer da sannsynligvis til å ta et befalskurs, og ikke befalsskole.

Ja, da skjønner jeg. Er et befalskurs på høyde med befalsskolen da?

Kort fortalt: Ja.

 

Det er vel en uke med mestringsøvelse og et par uker/måneder med teorikurs. Ikke det samme som befalsskolen i det heletatt. Og man får bare midlertidige grader. er ihvertfall det jeg ble fortalt. Du skal være heldig viss du får høyere grad enn Sersjant viss du tar befalskurs.

Man kan vel være Grenader max 9 år? Så MÅ man ta befalskurset. Vet også at grenaderer tjener mye mer enn sersjanter og har mange flere gode ordninger og tilbud fra forsvaret.

Ehh. Tull og vås og atter vås. GBK og GBU er likestilte. I alle fall i hæren og luftforsvaret. Grenaderer tjener heller ikke mye mer enn sersjanter. Satsene for feltdøgn osv. er like, mens grunnlønna er noe lavere for sersjant. Dog på ingen måte "mye" lavere.

 

Nå finnes for øvrig ikke graden grenader, lengre. mens vervede kan ha ganske mange grader.

 

Graden "grenader" har aldri eksistert. De har hatt en egen distinksjon for å vise at de er ansatt, men de har hele tiden hatt graden menig eller korporal. Nå har de fått et større gradsspenn med tilhørende distinksjoner.

 

Satsene for feltdøgn osv er ikke like, det avhenger av lønnstrinn. Det er ikke gitt at en grenader tjener mer eller mindre enn en sersjant, det avhenger av lønnsplassering (lønnstrinn) og ikke minst ansiennitet. Det sier seg selv at en som har vært grenader i f.eks. fem-seks år har høyere grunnlønn enn en pliktssersjant, men etter noen år vil det jevne seg ut. En som har vært sersjant i f.eks. tre år har normalt høyere grunnlønn enn en som har vært grenader i tre år. Befalet har av åpenbare årsaker høyere lønn enn grenaderene, men ansiennitet kan lage noen rare forskjeller i enkelte tilfeller.

Endret av Jurist
Lenke til kommentar
Ehh. Tull og vås og atter vås. GBK og GBU er likestilte. I alle fall i hæren og luftforsvaret. Grenaderer tjener heller ikke mye mer enn sersjanter. Satsene for feltdøgn osv. er like, mens grunnlønna er noe lavere for sersjant. Dog på ingen måte "mye" lavere.

 

Nå finnes for øvrig ikke graden grenader, lengre. mens vervede kan ha ganske mange grader.

En førsteårs vervet og en sersjant i sitt pliktår tjener ikke helt det samme, nei. Men det er sersjanten som tjener mest i året. Det er noen tusen kroner som skiller grunnlønnen. For noen år siden var det omvendt.

 

Satsene for tillegg er avhengig av hvilket lønnstrinn en ligger på. Stilling, grad og ansiennitet bestemmer hvilken grunnlønn man får og bestemmer da også hvor store tilleggene som følger med er.

 

Riktig som du sier med gradene. Grenader går ut og nye grader og distingsjoner kommer inn i gradsystemet mellom ledende menig og sersjant. På den måte innlemmes vervede i gradstigen i stedet for å være adskilt som tidligere.

Endret av Βlur
Lenke til kommentar
Jeg lurer også på hva Forsvaret legger til grunn for å innkalle en til befalsskoleopptak. Er karakterer og iq-test på sesjon viktig eller er det kun innsatsen og resultatene du viser på inntaket som har noe å si?

Jeg kan si det enkelt: Hvis du ikke gjør det bra nok på sesjon, så får du ikke engang muligheten til å møte på FOS BS. Du må selvsagt gjøre det bra på opptaket hvis du blir kalt inn dit.

Lenke til kommentar
mulig jeg ikke har fått med meg alt, men hva mener dere med at grenader graden aldri har eksistert?

 

"Grenader" har aldri vært en grad, det samme gjelder "matros". De har hatt egne distinksjoner som viste at de var ansatt (ikke inne til førstegangstjeneste), men graden deres var frem til nevnte endringer menig/korporal i Hæren og Luftforsvaret og utskrevet menig/utskrevet ledende menig i Sjøforsvaret. Hvis du har sett oversikter over de ulike distinksjonene og gradene i Forsvaret bør du ha lagt merke til at grenader/matros som regel står helt nederst på arket, nedenfor korporal og menig, under overskriften "vervede". Se her: http://www.mil.no/multimedia/archive/00125...jon_125938a.pdf

 

Det blir egentlig semantikk. Poenget er at grenaderer/matroser er vervede på enten menig- eller korporalnivå (og tilsvarende i Sjøforsvaret), de har ikke noe/matroser ofte behandlet mer som befal. Noen steder går også grenaderer/matroser som vakthavende befal, inspiserende befal osv.

Endret av Jurist
Lenke til kommentar
Graden "grenader" har aldri eksistert. De har hatt en egen distinksjon for å vise at de er ansatt, men de har hele tiden hatt graden menig eller korporal. Nå har de fått et større gradsspenn med tilhørende distinksjoner.

 

mulig jeg ikke har fått med meg alt, men hva mener dere med at grenader graden aldri har eksistert?

Jeg er også interessert i en liten utdyping av dette utsagnet, Jurist.

 

Jeg er fullstendig klar over at graden Grenader er sidestilt resten av de norske militære gradene, men graden eksisterer likevel. Praktisk sett faller vi mellom sersjant og korporal, men vi har i de fleste tilfeller tilnærmet samme rettigheter som en sersjant.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...