Høyre og Venstre adferd

[kag]

Dette er en godbit for oss som er dypt interessert i psykologi. Kom over dette på DC for litt over ett år tilbake. Hva synes dere? Listen tar for seg typiske høyre-, venstremennesker og hvordan de skiller seg fra hverandre. Det stemmer ganske godt, fordi det hender seg rimelig ofte at en ikke trenger å være spesielt lenge rundt en ny person før en kan anslå med temmelig sikkerhet hvilken side personen tilhører. Merke det selv mange ganger, at jeg finner meg selv i å kunne forutsi hvilken side folk er på etter bare noen minutter etter første møte.

 

Her er listen.

 

System fleksibilitet

 

Adferd til venstre; En person som ligger til venstre, har det best når han arbeider med oppgaver som løses på basis av en del regler, rammer og retningslinjer. Personen vil gjerne planlegge løsningsprosessen på forhånd i en konkret form. Personen er metodisk – arbeider best med en ting om gangen – liker ikke rot og ikke planlagte hendelser som påvirker oppgaveløsningen.

 

Adferd til høyre; Personen til høyre føler seg mest vel når han arbeider med oppgaver som løses på basis av meget vide rammer. Vedkommende føler ikke behov for å planlegge aktivitetene på forhånd. Orden og systematikk hemmer hans initiativ og kreativitet, og dermed får han ikke mulighet for å gjøre den han helst ønsker.

 

Detaljorientering

 

Adferd til venstre; Personen til venstre kan leve med at han mangler kunnskap om alle detaljene. Oppgavene angripes fra et overordnet, generelt synspunkt. Han ønsker at andre tar seg av detaljer og rutinepregede oppgaver. Han har heller ikke den store tålmodigheten når det kommer til gjentagelser og rutiner. Han vil ha avvekslende oppgaver.

 

Adferd til høyre; Personen til høyre føler det er viktig at han har fått med alle detaljene når han løser oppgavene og vil gjerne kontrollere alle enkelthetene. Han er villig til å arbeide med mer rutinepregede saker. Han liker seg ikke når bemerkninger om hans arbeid fremkommer.

 

Abstrakt tenkning

 

Adferd til venstre; Personen til venstre har en konkret fremgangsmåte i forhold til oppgavene han skal løse. Han arbeider best når han kan konkretisere elementene i fysiske størrelser. Abstrakte, teoretiske eller tenkte problemstillinger er ikke noe som opptar han. Ofte betrakter han dette som tidsspill.

 

Adferd til høyre; Personer til høyre til som regel ta utgangspunkt i abstrakte ideer, teorier eller modeller. Ofte oppfatter han seg selv som kreativ og synes sel at han er flink til å bringe nye perspektiver inn i diskusjonen. Han stiller ofte spørsmål til etablerte regler og systemer.

 

Risikovillighet

 

Adferd til venstre; Personen til venstre er sikkerhetsorientert og ønsker å vente med beslutningen til grunnlaget er nøye kalkulert og konsekvensene gjennomtenkt. Han er ikke den som tar raske beslutninger basert på følelser. Han er omhyggelig og forsøker som regel å gardere seg. Dersom det er tid ønsker han å sove på saken.

 

Adferd til høyre; Personen til høyre liker å ta raske beslutninger i løpet av prosessen, etter hvert som problemene oppstår. Han søker spenning, er villig til å løpe en viss risiko og er rask til å danne seg oppfatninger. Han har ikke lyst til – og føler heller ikke behov – å regne ut og sjekke av. Intuisjonen, følelsen av å gjøre det riktige er ofte nok for han.

 

Innflytelse

 

Adferd til venstre; Personen til venstre er ikke så opptatt av innflytelse, makt og posisjon. Han kan nok delta i beslutningsprosesser, men det er ikke den type prosesser han orienterer seg mot. Han kan nok ha sine meninger og ideer, men tenderer til å holde dem for seg selv inntil han blir oppfordrer til å komme på banen. Han liker ikke å gi andre ordre, men selv adlyder han gjerne ordrer fra andre. Han streber ikke etter en formell lederstilling med innflytelse og makt.

 

Adferd til høyre; Personen til høyre til kjempe for å få sine ideer akseptert og gjennomført. Han har ingen problemer med å gi andre ordre. Han ønsker også en ledende posisjon både formelt og uformelt. Han blander seg gjerne inn i beslutningsprosesser hvor han har en ide om hva som skal eller bør gjøres. Han kan gjerne diskutere med andre, men det skal gode og vektige argumenter til før han skifter mening.

 

Selvtillit

 

Adferd til venstre; Personen til venstre er noe beskjeden. I situasjoner som han kjenner har han en grunnleggende og god selvtillit. I mer ukjente situasjoner, med ukjente mennesker, er han forsiktig i troen på egne evner. Han er ikke så rask til å kaste seg ut i nye, ukjente og uprøvde situasjoner. Da stiller han mange spørsmål og vil bruke god tid på vurderingen av hvorvidt det er riktig å ta utfordringen eller ikke.

 

Adferd til høyre; Personen til høyre har godt selvtillit, også i ukjente situasjoner. Det skal mye til før han gir opp eller blir påvirket av negativ kritikk eller tilbakeslag. Han har sterk tro på seg selv, sin egen verdi og sine egne kunnskaper. Når utfordringen kommer, tar han en rask beslutning og kaster seg ut i det med det samme, uten betenkeligheter. Han er overbevist om at han klarer oppgaven – uansett utfordringens størrelse.

 

Frihetstrang

 

Adferd til venstre; Personen til venstre har lett for å innordne seg og har ikke noe i mot at andre blander seg inn i arbeidsoppgavene, selv om det skjer uten at han har bedt om det. Frihet og uavhengighet betyr ikke så mye for han. Han aksepterer å motta ordrer ovenfra. Han vil sjelden oppleves som en steil eller sta person.

 

Adferd til høyre; Personen til høyre har innbygget en sterk trang til å være fri og uavhengig. Han ønsker å gjøre tingene slik det best passer for han. Han har ikke så lett for å akseptere andres ordrer og slett ikke hvis disse ordrene går på tvers av hans egne ideer. Han kan også være relativt sta. Selvstendighetstrangen behøver ikke å ha sammenheng med trang til å oppnå innflytelse. Her dreier det seg utelukkende om å kunne bestemme over deg selv – være fri og uavhengig i forhold til andre.

 

Psykisk styrke

 

Adferd til venstre; Personen til venstre bruker en del krefter på å unngå nederlag, kritikk, irettesettelser osv. Personlig kritikk går inn på han rent følelsesmessig, og fører til at han lett mister motet. Han tar kritikken meget tungt. Dette bremser han opp og setter ned hans handlekraft i en periode. Det fører også ofte til at han bevisst unngår mennesker og situasjoner hvor han antar at han kan bli utsatt for ydmykelse eller nederlag.

 

Adferd til høyre; Personen til høyre har lett for å reise seg etter nederlag. Han tåler ydmykelser, kritikk og mer personlige fornærmelser uten å bli deprimert eller å gå i stå. Han mener motgang skal overvinnes og bruker dette som direkte igangsettelse for sin handling. Han svarer på kritikk og bli ikke lett stresset. Han tar nederlag og kritikk som en utfordring – en anledning til å komme tilbake.

 

Fysisk energi

 

Adferd til venstre; Personen til venstre bruker sin fysiske energi på samme måte som maratonløperen. Han ønsker å arbeide i ro og mak, uten de store temposkiftene. Etter hvert løp lader han opp. Han trives ikke så godt med mange baller i luften samtidig, men liker å holde seg til løsningen av en oppgave om gangen.

 

Adferd til høyre; Personen til høyre liker tempo, han liker å være i aktivitet hele tiden. Alt han foretar seg skal skje i høyt tempo. Han har vanskelig for å vente på at ting skal skje og sjonglerer derfor med flere baller i luften samtidig. Bruker sin energi mer som sprintløperen, 400 meter hekkeløperen. Små, hurtige instanser – en kort pause – og så i gang igjen. Han krever temposkifte og avveksling. Det er stort sett likegyldig om han befinner seg i en jobbsituasjon eller i en mer privat fritidssituasjon.

 

Oppbakking

 

Adferd til venstre; Personen til venstre er temmelig upåvirket av hva andre synes og mener om han selv og det han gjør. Er han overbevist om det han gjør er riktig setter han gjerne i gang ting uavhengig av hva andre mener.

 

Adferd til høyre; Personen til høyre liker ikke å stå alene. Han liker seg best når han vet at det han gjør er akseptert av verdsatt av andre. Denne holdningen vil prege måten han løser oppgaver på og føre til at han ikke setter i gang med oppgaver før han har sikret seg andres støtte og oppbakking. Ros og anerkjennelse er en alminnelig aksept av personen og hans adferd er motiverende for han.

 

Innlevelsesevne

 

Adferd til venstre; Personen til venstre tenker ikke så mye over hvorfor andre mennesker tenker, og handler som de gjør. Personen er ikke spesielt oppmerksom på andres adferd eller avvik fra deres vanlige adferd. Han mener dette får være deres egen sak. Han legger ikke særlig vekt på å forutse andres reaksjoner.

 

Adferd til høyre; Personen til høyre føler det betyr mye for han å være sammen med andre mennesker. Han har lett for å få kontakt med andre mennesker. Han liker ikke å være alene alt for lang tid om gangen. Han liker best å løse oppgaver sammen med andre, fordi han da kan drøfte oppgaven og snakke om alt mulig ellers. Samværet med andre mennesker behøver ikke være formålsbestemt.

 

Selvbeherskelse

 

Adferd til venstre; Personen til venstre legger vekt på å beherske seg. Han er flink til å bevare roen under press. Han forholder seg rolige i de fleste situasjoner, selv om han blir presset, kritisert eller motsagt av andre. Dette betyr ikke at han ikke kan bli sint eller føle seg irritert. Det betyr bare at han ikke lar sine følelser løpe fra seg.

 

Adferd til høyre; Personen til høyre er impulsiv og hisser seg lett opp, dersom han blir kritisert eller på annen måte føler seg tråkket på tærne. Han har det man kan kalle for kort lunte og viser umiddelbart sine følelser – sin tilfredshet eller utilfredshet. Han tenner raskt, men kommer for det meste raskt ned på jorden igjen.

 

Konkurranse

 

Adferd til venstre; Personen til venstre mener at konkurranse i forhold til andre kan hemme samarbeid og bli årsak til unødvendige konflikter. Vedkommende ser ikke noe attraktivt i å vøre blant de beste, fordi det å bli best ofte skjer på ulike vilkår. Han streber ikke etter å gjøre ting bedre og tar det ikke så tungt om han vinner eller taper.

 

Adferd til høyre; Personen til høyre har et høyt prestasjonsbehov og vil alltid bestrebe seg på å yte sitt beste, selv uten påtrykk. Både i forhold til tidligere prestasjoner og i forhold til resultater som andre oppnår, er konkurranse med seg selv et godt motivasjonsmiddel. Han kan ikke fordra å tape – i hvert fall dersom det er en aldri så liten vinnersjanse.

[JBlack]

NÅ har jeg aldri vært spesielt opptatt av å sette folk i bås, men etter å ha fort lest igjennom dette så mener jeg det er bare tull. Noe stemmer kanskje, men like mye har jeg inntrykk av at er helt feil. Det samme ser jeg når jeg sammenligner det med meg selv.

 

En annen ting er at lista motsier seg selv flere ganger. Den groveste selvmotsigelsen er kanskje denne:

Psykisk styrke

 

Adferd til venstre; Personen til venstre bruker en del krefter på å unngå nederlag, kritikk, irettesettelser osv. Personlig kritikk går inn på han rent følelsesmessig, og fører til at han lett mister motet. ....

.

.

.

Oppbakking

 

Adferd til venstre; Personen til venstre er temmelig upåvirket av hva andre synes og mener om han selv og det han gjør. ...

 

Så det å kunne plassere noen i bås på bakgrunn av dette, det tror jeg er omtrent som astrologi... man legger merke til det som passer, og fordi noe passer så tror man på det.

 

Her er forresten et par punkter fra meg:

Personer til venstre ...

... ønsker oftere å sette andre mennesker i båser, og søker å få bekreftet at båsen er den korrekte

... er mindre kritisk til det han leser og aksepterer ukritisk det meste som bekrefter det bildet av verden han allerede har

[Zethyr]

Noen ting her stemmer nok, men mange punkter har mer å gjøre med andre faktorer enn høyre/venstre. Dette ser jeg på som underholdning, og jeg håper ingen andre ser på det som noe annet.

[tom waits for alice]

Og da er statistikkdiskusjonen splittet ut og flyttet til Teknologi og Vitenskap: Link.

 

Tilbake til topic, folkens.

 

Geir

[kag]

NÅ har jeg aldri vært spesielt opptatt av å sette folk i bås, men etter å ha fort lest igjennom dette så mener jeg det er bare tull. Noe stemmer kanskje, men like mye har jeg inntrykk av at er helt feil. Det samme ser jeg når jeg sammenligner det med meg selv.

 

En annen ting er at lista motsier seg selv flere ganger. Den groveste selvmotsigelsen er kanskje denne:

Psykisk styrke

 

Adferd til venstre; Personen til venstre bruker en del krefter på å unngå nederlag, kritikk, irettesettelser osv. Personlig kritikk går inn på han rent følelsesmessig, og fører til at han lett mister motet. ....

.

... i saker eller situasjoner der han er usikker, kanskje?

.

Oppbakking

 

Adferd til venstre; Personen til venstre er temmelig upåvirket av hva andre synes og mener om han selv og det han gjør. ...

 

... i saker eller situasjoner der han er sikker, kanskje?

 

Så det å kunne plassere noen i bås på bakgrunn av dette, det tror jeg er omtrent som astrologi... man legger merke til det som passer, og fordi noe passer så tror man på det.

 

Det tenkes vel at trenden er større enn hos motparten.

 

Det en er nødt til å merke seg når det kommer til psykologi, er at feltet ikke kan levere noen absolutte sannheter. Hvis man tenker seg "temmelig upåvirket av hva andre synes om han selv eller det han gjør" i alle situasjoner, kommer man galt ut. Psykologi kan så å si bare levere snitt, generaliseringer, stereotyper, tendenser og trender når det snakkes om grupper av mennesker. Ser man nærmere på enkeltindivider bedrer dette seg straks, men også enkeltindivider forandrer seg, skifter mening og reagere forskjellig fra situasjon til situasjon.

 

Her er forresten et par punkter fra meg:

Personer til venstre ...

... ønsker oftere å sette andre mennesker i båser, og søker å få bekreftet at båsen er den korrekte

... er mindre kritisk til det han leser og aksepterer ukritisk det meste som bekrefter det bildet av verden han allerede har

 

Personen JBlack.

 

... hopper lett i forsvar.