Liverpool F.C - Home of Klopptimus Prime

[Jefe]

Noen som har kjøpt drakt hos KopShop i nyere tid? Er det ekte stoff PL trykk på draktene eller er det av den glatte typen?

[.AN.XVIII.IV:.]

Du tenker på de trekanta patchene som de har på armene?

Endret 9. januar 2013 av Ally1987

[Jefe]

Trykket som er bakpå drakten. Altså navn og nummer. PL patchene kan da umulig være annet enn orginale?

[Hugol]

Tviler på det. Kjøpte fra Official store og fikk ikke PL trykk

[.AN.XVIII.IV:.]

Trykket som er bakpå drakten. Altså navn og nummer. PL patchene kan da umulig være annet enn orginale?

 

Ahh...

 

Men KopShop bruker PL-nummer og navn, de tykke orginale. De gjorde i hvert fall det da jeg bestilte min svarte 12/13 bortedrakt med Gerrard-trykk bakpå.

Endret 9. januar 2013 av Ally1987

[Jefe]

Da kjører importerer de nok fra offical store. Hvis de ikke har en egen trykke maskin. Sikkert enklest for dem det.

[Leo_Khenir]

Tror de trykker selv, men at det du får av kit og annen klubbmerchandise er rimelig offisielle greier. Kjekt for oss som bor i Norge å slippe å betale moms/toll på gode, ekte varer. Draktene koster jo £60 i klubbsjappa, og så smekker man på moms og toll på det, så blir det fort over tusingen.

[Jefe]

Sendte en mail og spurte:

 

Hei!

Vi benytter oss bare av de offisielle premier league bokstavene og de offisielle PL patchene.

Så alt er autentisk og ikke plast trykk som du får kjøpt hos mange andre.

[Varmo]

Hvem blir det på ryggen?

[JR Ewing]

Skuffa om du ikke går for Downing, Jefe.

[Jefe]

Venter til etter United kampen...

[Jotun]

Hvem blir det på ryggen?

blir nok nabojenta tenker eg!

[toreae]

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Jeg har egentlig ikke så lyst til å fortsette med denne siteringa fra andra fora (i særdeleshet KopForum), og jeg skulle helst ha skrevet et så godt innlegg selv, men jeg håper dere kan ta dere tid til å lese dette:

 

Noen tanker om hysteriet i kjølvannet av helgens runde i FA Cupen. Det beste hadde vært å la det ligge, men det måtte bare ut:

 

Moralisme, maktmisbruk og gråsoner

 

FA Cupen er i gang. For noen er det helligdag, for andre er det mer som et avbrudd mens man venter på neste Premier League runde. Enkelte hevder at turneringen mistet sin verdi når Manchester United trakk seg fra turneringen i 1999/00 sesongen, mens andre fremdeles kjenner kriblingen når grasrota får sin sjanse til å skape historie og klå et av storlagene.

 

 

Skal man tro deler av engelsk media, tok eventyret slutt søndag. På en sliten bane i Nottinghamshire som fikk tankene tilbake til tippekampene på 80-tallet og mitt første møte med engelsk fotball; på en stadion som uttrykte alt det engelsk fotball symboliserer, i en praktfull ramme mellom David og Goliat. Storfavoritten tok tidlig ledelsen og så komfortabel ut, nesten litt for komfortabel. Man ante at dette kunne bli et voldsomt antiklimaks for hjemmelagets spillere og supportere, og at eventyret til lille Mansfield skulle være over før man hadde spilt tretti minutter.

 

 

Det ble likevel med det ene målet før pause, men man satt likevel med følelsen av at Liverpool ville heve seg tilstrekkelig til å avgjøre relativt tidlig i andre omgang. Så skulle dog ikke skje. Mansfield gjorde det alle unntatt Liverpoolfansen håpte: De la igjen respekten i garderoben og gikk i tennene på alt som var rødt. Det var taklinger og innsatsvilje; lange og høye pasninger; enda lengre innkast; høyere og hissigere press. Det var rett og slett noe veldig engelsk over det. Og det virket. Liverpool var rystet, og så særdeles ukomfortable ut med å få straffefeltet bombardert samt liten tid til å trille ball.

 

 

Hjemmelaget var nære utligning både to og tre ganger: Joe Allen reddet på streken, Brad Jones måtte i aksjon ubehagelig ofte, og de kunne lett fått et straffespark da Jamie Carragher gikk ned og blokkerte et skudd som spratt videre opp i hånden hans. Det hadde vært strengt, men en annen dommer kunne lett blåst. Selv om Liverpool også var frempå og hadde sine sjanser ante man at årets bombe kunne bli detonert på gamle Field Mill, og at laget med Englands desidert sprekeste Chief Executive skulle få det de sannsynligvis drømte om: Omkamp på Anfield. Trolig det desiderte høydepunktet i mange av spillernes karriere, og naturligvis et sårt tiltrengt bankinnskudd. Alt det den stolte og tradisjonsrike turneringen symboliserer var i ferd med å kunne bli en realitet. FA Cupen var likevel ikke død.

 

 

Helt til Luis Suarez bestemte seg for å gjøre sitt fornødne på alt som er godt og engelsk her i verden. "I'm afraid that is the act of a cheat!", utbasunerte en indignert Jon Champion, som om hele hans verdisystem og forståelse av egen identitet ble røsket ut av ham og satt i gapestokk. Hvordan kunne denne oppkomlingen av en seriejukser våge å trampe på det engelske eventyret på denne måten...

 

 

Det jeg ikke klarer å akseptere i det påfølgende mediesirkuset er denne skrudde tanken om å kategorisere "juks" basert på hvilken type forseelse det er, og ikke minst hvem som står for forseelsen. Den første kan jeg dog med velvilje forstå. Engelskmenn flest har vokst opp med en type fotball som aksepterer - og til dels forherliger - harde taklinger, mens de fleste andre regelbrudd ikke blir aksepterte. Alt er akseptert så lenge du er 'fair'. Dette kommer tydelig frem både i engelsk media og blant fotballfans. Forståelig, fordi det er kulturelt betinget. Nesten beundringsverdig naivt - eller romantisk om du vil.

 

 

Jeg kan derimot ikke akseptere det som gjemmer seg bak dør nummer to: Forskjellsbehandlingen. Det er her den kvalmende dobbelmoralen kommer til syne og media viser seg fra sin sanne side.

 

 

Peter Crouch handset (to ganger) og satte ballen i mål mot Manchester City. Alle så det, unntatt dommeren. Media gikk fullstendig av skaftet og korsfestet spissen for å ikke si fra til dommeren at han burde annullere målet. Eller, vent litt... Nei, det stemmer: det var jo bare gode, gamle Crouchie. Kjernekar. Familiemann, som Harry Redknapp ville sagt. The Daily Mail og The Guardian nevnte den åpenbare handsen i en parentes. Ikke mye snakk om juks der.

 

 

Snaue fire måneder senere: Luis Suarez handser og setter ballen i mål foran bortefansen på Field Mill. Pantomimeskurken til engelsk media har slått til igjen. Mannen de elsker å hate har gitt dem et nytt påskudd til å sette på seg sine hykleriske briller og rope "cheat!". Artiklene florerer, ekspertkommentatorer fordømmer ham. For sikkerhets skyld , om noen under en fuktig stein fremdeles ikke har fått med seg hvor forferdelig denne mannen er, passer man på å ta et bilde av ham i det han ser ut til å ignorere en gutt som spør etter en autograf når Suarez er på vei fra spillerbussen til garderoben.

 

 

Finn fram de råtne grønnsakene, før ham ut i gatene mot skafottet. Gi oss det vi vil ha. Led oss tilbake til pre 1800-tallet og den offentlige avstraffelse av kroppen.

 

 

Jeg mener at dette er regelrett maktmisbruk. Fotball og media lever som kjent i en symbiose - du gnir meg og omvendt - og man skulle tro at det eksisterer en slags gjensidig respekt. I hvert fall at man behandler spillere og managere likt, uavhengig av nasjonalitet eller historie. En handling er vel en handling, uavhengig av hvem som utfører den? Media har en voldsom påvirkningskraft i form av å ha muligheten til å påvirke vår persepsjon av andre mennesker, og dermed har de også et tilsvarende ansvar.

 

 

Objektivitet er kanskje for mye å forlange, men en balansert fremstilling uten en tydelig agenda må da være et minstekrav. I Norge, og sikkert mange andre steder, har man denne balansen; spillere og trenere kan bli utsatt for krass kritikk i FotballXtra eller aviser, men så vidt meg bekjent er det aldri snakk om åpenbar forskjellsbehandling, personforfølgelse og en gjennomført, tydelig agenda. I hvert fall ikke på langt nær i samme grad.

 

 

Uansett, objektivitet eller ei så er spørsmålet mitt: Hvor går grensen for akseptable og uakseptable regelbrudd i fotballen? Er det snakk om en svart/hvitt inndeling, eller skal man forholde seg til de subjektive gråsoner? Hva er definisjonen på 'fair'? Om en forsvarsspiller feller en motspiller innenfor straffefeltet og dommeren ikke får det med seg, skal man da forvente at mannen som "jukser" holder opp hendene og prøver å få dommeren til å dømme straffespark mot ham? Om en spiss vet han er offside og mannen med flagget ikke får det med seg, skal han da stoppe opp og rulle ballen pent inn til keeper? Hva med trøyeholding på dødball; er det bare en form for kynisme som er akseptert fordi alle gjør det?

 

 

Hva så med våre små handlinger i hverdagen?

 

 

Gordon Strachan sa det vel best: Om du parkerer ulovlig i tjue minutter uten å bli oppdaget, går du da til politiet og insisterer på å betale staten pengene du skylder dem? Jeg tviler på at de mest ivrige i hylekoret mot Luis Suarez gjør det.

 

 

Og, det viktigste av alt:

 

 

Om jeg får tilbake femti kroner for mye neste gang jeg handler mat, vil Jon Champion vente på meg ved utgangen?

[knipsolini]

Veldig bra skrevet! Håper Latias og andre som korsfestet Suarez på søndag leser denne.

[.AN.XVIII.IV:.]

Wow, feit tatovering, ass!

[NyttVisningsnavn]

Tror de fleste som korsfestet Suarez i kamptråden, og i denne tråden, er såpass oppegående at de har innsett at de dreit seg ut.

[knipsolini]

Noen som så familien Schou på Sporten? Haha, for en stakkarslig gjeng.

[Jefe]

Nei?

 

 

 

http://blogg.tv2.no/arildstavrum/2013/01/03/er-liverpool-pa-vei-tilbake/

Endret 10. januar 2013 av Jefe

[Colin.]

Hadde en fæl drøm i natt, at Chelsea hentet Xabi Alonso.